Verdidebatt

Volden fra bosettere

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det bor rundt 500.000 israelere på det som internasjonalt betraktes som okkupert område som inkluderer Vestbredden, Øst-Jerusalem og Golan-høydene.

Bosettingene består av til dels store boligområder med egen infrastruktur. De er forbundet med hverandre og Israel med eget veinett. Veiene følger delvis separasjonsmuren og går over palestinsk land.

Bosettingene har foruten landerobring, også et uttalt militært formål som fremskutte forsvarsposter.

I tillegg bygges det egne bosettinger for ultraortodokse, som ikke ønsker å bo blant sekulære eller liberale jøder.

Israelske myndigheter skiller mellom det de mener er legale bosettinger og illegale bosettinger. De såkalte fjelltopp-bosettingene, eller utpostene, regnes i hovedsak som illegale og mange av dem er beordret fjernet, blant annet av israelsk høyestrett.

Hvem er bosetteren?

Tre typer bosettere:

De nasjonalreligiøse - som har et nasjonalistisk og ideologisk utgangspunkt. Disse bor i bosettingene på Vestbredden samt i økende mengde i Øst-Jerusalem. De anser det som en rett og plikt å bosette seg på land som tilkommer dem som Guds utvalgte folk.

Fjelltoppungdommene - unge som er vokst opp i bosettingene på Vestbredden. De har en sterk anti-arabistisk ideologi og regnes som harde og ytterliggående. De utgjør kun 10.000-20.000 av de 500.000 bosetterne.

De økonomiske bosetterne - som bor i rimelige boliger. Ikke ideologiske, de bor der av økonomiske grunner.

Hva gjør dem?

Volden fra bosettere

I løpet av september og oktober ble 118 episoder med bruk av vold fra jødiske bosettere mot palestinere registert av FN-organisasjonen OCHA.

Av 50 registrerte voldsepisoder i oktober, knyttes 32 av dem direkte til olivenhøsten.

22 palestinere ble skadet, blant dem seks barn.

I to episoder forårsaket av palestinere, kom to bosettere til skade.

Hittil i år har det totalt vært 377 hendelser med bruk av vold fra bosettere. Dette er en økning på 42 prosent sammenlignet med i fjor og 170 prosent sammenlignet med 2010

Kan et demokratisk land føre videre en politikk som innebærer en slik brutalitet?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt