Bibelsitat III

Her er enda et bibelsitat jeg håper noen kristne kan hjelpe meg med. Den finner jeg i apostlenes gjerninger og lyder som følger:

27 Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. 28 For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: 'For vi er hans slekt.' 

Grunnen til at jeg vil til bunns i dette bibelsitatet er at jeg har inntrykk av at mange kristne ser Gud som noe utenfor den fysiske verden, og adskilt fra mennesket. Som noe eget, opphøyd over mennesket og som mennesket aldri kan nå.

Sitatet er interessant i relasjon til kristendommens noe pessimistiske menneskesyn; Gud er skaper av mennesket og mennesket er Guds skapelse. Mellom disse to finnes tilsynelatende en uovervinnelig avgrunn. Kanskje på grunn av det ovennevnte sitat så er det allikevel ingen grunn til et slikt pessismistisk syn på mennesket?

Hva tenker dere?