Verdidebatt

Dagens kirkeordning

Alt er ved det gamle, skrev Vårt Lands journalist da han så statsbudsjettet. Nå ser han ingen svar på spørsmåle om framtidig kirkeordning. Kirkerådsdirektøren vil se til Sverige og Danmark. Hva om han ser seg om i vårt land?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er på lederplass at avisa er mest upresis. Der omtales kirkerådet som Den norske kirkes øverste organ. Galt på to måter. For det første er Stortinget lovgiver for kirken. For det andre er det kirkemøtet som velger kirkerådet, og må være høyere.

Det som er mest provoserende, sett utenfra, er at man strever med å finne veien til en ryddigere ordning av rådsstrukturen. Da synes jeg det er best å starte med det helt innlysende, nemlig at alle reformene så langt bygger på en modell for representasjon. Dernest bør en se at de er blitt innført med liten teologisk refleksjon. Samtidig har reformene hatt et tydelig formål: de skal gjøre Den norske kirke friere vis-a-vis staten.

Noen er skeptiske til å lære av Svenska kyrkan. Det kan det være gode grunner til, men det er litt underlig når det hevdes at lokalmenigheten er blitt for fri, når den har fått retten til å tilsette prester. I en lutehrsk kirke?! Luther skrev en hel liten bok for å begrunne nettopp det.

Er det tillatt å minne om at veien bort fra statens kirkestyre har norske lutheranere gått før? Det finnes faktisk teologisk begrunnelse for en representativ kirkeordning, satt ut i livet ved hjelp av økumeniske studier av presbyterianismen.

Det rareste å lese i kirkeordningsdebatten er angsten for lokale bispevalg. Det fryktes at Den norske kirke vil bli delt opp i bispedømmer. Er stiftets grenser mindre legitime for kirken enn de nasjonale grensene? Eller er det slik at en luthersk kirke i norge primært skal tjene nasjonale interesser?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt