Verdidebatt

Thomas Hylland Eriksen — forskar eller redaktør?

Thomas Hylland Eriksen vil ikkje lenger kjennast ved Culcom-intervjuet der han sa at Culcom skulle «omdefinere Norge» og «dekonstruere majoriteten {…} slik at den aldri kan kalles majoritet lenger»: Per 1.12.2012 er intervjuet fjerna frå www.uio.no.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Document.no har gått inn i kontroversen kring det veldig gode innlegget «Våre antirasistiske helter» av Lily Bandehy. I vedkomande Aftenposten-innlegg er Bandehy ufin imot Thomas Hylland Eriksen. Ho seier mellom anna:

  • «Men hvem skapte størst rasistisk reaksjon? Det er Thomas Hylland Eriksen: Han skrev om å dekonstruere demokratiet, noe som fikk dråpen til å flyte over hos massemorderen Anders Behring Breivik. Thomas Hylland Eriksen ble ikke bebreidet for noe, men vi innvandrere og samfunnet betaler prisen for en uttalelse som Thomas Hylland Eriksen var stolt av.»

Document.no meiner at Eriksen i svaret sitt leikar med hattane sine — i eine augneblenken er han forskar — i hin er han aktør og debattant. Karakteristisk er det iallfall at han meiner Bandehy lid av «misforståelser». Ho har ikkje skjøna kva Eriksen driv med.

Kva er det so Thomas Hylland Eriksen har drive med?

Jau, det som er temaet er kva Eriksen sa 18. juni 2008 i eit intervju med tittelen «Håper på fem nye Culcom-år». Intervjuet står — orsak: stod (sjå nedanfor) — på dei offentlege sidene til Culcom-prosjektet. I intervjuet snakka han om å dekonstruera den norske majoriteten so han aldri meir kan kallast majoritet. Desse orda var mellom anna Fjordman raskt ute med å festa seg ved — og å omtala på engelsk. Ja, omtala på engelsk gjekk greitt avdi Universitetet i Oslo sjølv la det ut både på engelsk og norsk.

Fordi Fjordman sa det … kom Eriksen-utsegna òg med i Ander Behring Breiviks «Parafraseover ein Fjordmann»  (manifestet).

Og før Eriksen etter planen skulle vitna i 22. juli-rettssaka, vart sitatet tema i Bergens Tidende. ABB mangla utdanning og hadde difor — og fordi han var lat («Hadde Breivik giddet å lese resten av intervjuet …») — mistolka, sa Eriksen. Og so sa han det som absolutt kunne te seg som skrøyt: «Dette enkeltsitatet er noe som har gått på rundgang i alle høyreekstreme miljøer i Europa».

23. mai 2012 — fire år etter publiseringa — vart det lagt ut eit tillegg, både i den engelske og den norske utgåva, der Eriksen forklårar at han meiner seg mistolka når det gjeld uttrykket «å "dekonstruere majoriteten"».

No i haust kom so boka «Rødt, hvit og blått» av Asle Tooji — orsak — Alse Toje. Og i dette samband kom han i innlegget «Finnes Thomas Hylland Eriksen?»  (12. november) inn på dekonstruksjons-sitatet,  som «Eriksen i ettertid har forsøkt å løpe fra». Eriksen svara då Toje i ein kommentar, i same stil som om ABB i BT etc: Toje har ikkje lese, ikkje forstått etc.

23. november kom so Bandehy med sitt innlegg og si tilvising til innlegget. Og i svaret klagar Eriksen atter ein gong på at han er mistolka. Og denne gongen er det ekstra fælt, for han har — skriv han — hatt ei utveksling med Bandehy der han har sendt henne tekster og annat. Men i staden for å forstå — på privaten — skriv ho altso lesarinnlegg. Høyrd slikt!

Dette var tydelegvis nok for Eriksen, som til sist skriv — om dekonstruksjonssitatet: «Denne setningen har vært misforstått så mange ganger de siste årene at jeg er sterkt fristet til å slutte helt med forskningsformidling.»

Tenk det! Dersom Thomas Hylland Eriksen hadde sagt det same den 23. juli, so hadde heile verda tykt synd i honom. Men det er ikkje ABB, men Bandehy som fær bekaret til å renna over for honom.

Kor bokstavleg Thomas Hylland Eriksen meiner dette med å slutta med forskingsformidling, kjem fram dersom ein freistar å finna Culcom-intervjuet med den famøse dekonstruksjonsutsegna: Både den norske og den engelske utgåva av intervjuet er no dregne attende. Vitjar ein desse sidene no i dag, støyter ein berre på ei tekst der det står at «Dette dokumentet er ikke publisert». (Ein kan rett nok finna både den norske og den engelske utgåva mellomlagra i Google.)

Men intervjuet er ikkje skrive av Thomas Hylland Eriksen. Det er ikkje hans tekst. Teksta var skriven av Lorenz Khazaleh, som ifylgje UiO.no er journalist.

Intervjuet som Lorenz Khazale hadde med Thomas Hylland Eriksen, var ein del av Culcom-netstaden. På framsida av Culcom-netstaden står det: «Culcom er formelt avsluttet men vil fortsette å leve videre på nettsidene.»

Utsegna gjeld tydelegvis ikkje intervjuet med Thomas Hylland Eriksen.

Morgenbladet tek i ein leiar 29. november 2012 avstand frå Bandehy. Men, som Hans Rustad peikar på, gjorde dei det utan å nemna namn. (Velmeinande! Kanskje Morgenbladet òg meiner ho ho har misforstått?)

Ifylgje Morgenblad-leiaren er det få som har «større kunnskap om [«hva nasjonale fellesskap er] og knapt noen [som] evner å forklare det bedre enn professor i sosialantropologi Hylland Eriksen». Morgenbladet kjem difor venteleg til å vera veldig leie seg for at Eriksen no har byrja å kontakta journalistar for å få dei til å sletta tekster der han har uttala seg om dette temaet.

Kva meiner so eg?

Den 29. april 2012 skreiv eg her på Verdebatt: «Men når muslimar kan kjenna på skuldkjensle etter 22. juli, burde ikkje òg sosialantropologar kjenna etter?»

Muslimen med skuldkjensle var VG-journalisten Shazia Sarwar. Innlegget hennar førde til glede og åtgaum hjå Document.no-redaktør Hans Rustad. Noko som i sin tur fekk Shazia Sarwar sjølv til å uttrykkja glede på Twitter.

Dette hadde vore gledeleg dersom Thomas Hylland Eriksen slutta med misforståinga si og istaden tok opp tråden. Det er ikkje truverd når han gøymer seg bak forskingshatten og skuldingar om mistolking og misforståing.

Ein samfunnsforskar som vil «omdefinere» og «dekonstruere» — men berre innanfor faget sitt? Diverre. Thomas Hylland Eriksen kan og veit betre. Han bør stå for sine ord. Og iallfall ikkje søkja å etterredigera seg sjølv.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt