Elin Ørjasæter

26

En uetisk bok om 22. juli

Onsdag kan boken «En norsk tragedie» vinne Brage-prisen. Boka som årsaksforklarer 22. juli med Anders Behring Breiviks vonde barndom.

Publisert: 27. nov 2012

Aage Storm Borchgrevink har skrevet en «pageturner» om terroristens liv og samtidig gitt nye, sterke tidsbilder. I fortellingen om innvandrergjenger og hvite i Oslo på 90-tallet, fullfører han litterært det Aslak Nore begynte på i boka Ekstremistan. I skildringen av World of Warcraft-spillingen og Breiviks ideologi-shopping beskriver han viktige tendenser på en måte jeg ikke har sett tidligere.

Deler av denne boka kan leses som selvstendige essay, for eksempel kapittelet om Eskil Pedersens flukt med båten Torbjørn. Her går Borchgrevink rett inn i en diskusjon som har vært ført langs to like håpløse akser, enten internett-fordømmelse av «feigingen Eskil Pedersen» eller avisenes vegring mot å berøre saken på annet enn Pedersens egne premisser. Borchgrevinks analyse er svært god, og fyller et vakuum fordi temaet har vært så vanskelig å berøre på anstendig vis. Dette tekststykket er i seg selv verdt prisen på boka. Og det er mange slike.

Den store feilen. Men bokas beste partier kan ikke bøte på den store feilen: At Borchgrevink på ramme alvor mener å ha funnet årsaken til at Behring Breivik ble terrorist. Og at forlaget markedsfører dette som «den definitive historien om 22. juli». Det er en bjørnetjeneste mot forfatteren.

Forfatteren årsaksforklarer 22. juli ved Behring Breiviks barndom, nærmere bestemt ved morens emosjonelle forvirring, også seksuelt i forhold til sønnen. Her lener han seg tungt på den psykodynamiske grenen innen psykologien. Disse teoriene, med psykoanalysen som det mest kjente verktøyet, gir unike metoder i samtaleterapi. Derfra til å årsaksforklare så spesielle avvik som hos Behring Breivik er det et langt stykke.

Psykologiprofessor Svenn Torgersen avviser Borchgrevinks årsaksforklaring nokså kontant i et intervju med VG. I hans bok Personlighet og personlighetsavvik hevder han at personlighet for en stor del er gitt gjennom genetisk arv, og i mindre grad enn vi tidligere trodde påvirkes av oppveksten. Og fortsatt er vi altså bare på individnivå, i å årsaksforklare noe så stort og tragisk som 22. juli.

Dramaturgi. Borchgrevink valgte de psykologiske teoriene som gav ham den beste dramaturgien. Ikke de teoriene om avvik som er mest sannsynlige, eller best dokumentert.

Aage Storm Borchgrevink er litteraturviter. Hans viktigste research har vært nærlesning av Behring Breiviks manifest, med psykodynamisk teori som veiviser. Problemet er ikke tolkningsrammen, som kan være interessant nok, men hva han bruker den til: En eksplisitt påstand om årsak - virkning. 

En av nestorene i psykodynamisk teori, professor Siri Erika Gullestad, er langt mer forsiktig i analysen av Behring Breivik i Nytt Norsk Tidsskrift nr 1/2012 enn det Borchgrevink er. Det går an, også som psykoanalytiker, å åpne opp for at vi aldri finner «sannheten» om 22. juli, bare fliker av den. Men det blir det jo ikke så spennende romaner av. 

Boka har fått mange strålende kritikker, men også møtt motstand: Teologen Eskil Skjeldal mener boka er spekulativ (Vårt Land 06.10.), og dessuten fritar Behring Breivik fra ansvar ved å psykologisere ham sønder og sammen. Forfatteren Kaj Skagen skriver i Dag og Tid at «det tynne faktagrunnlaget er feita opp med fiksjon». Og Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad mener moren utleveres på en måte som tabloidpressen har holdt seg for god til.

«Etisk feil». «Det finnes litteratur og film som er etisk feil, men som er drivende godt laget», sier Ivo de Figueiredo, en av Norges mest anerkjente biografer. Han refererte da til Knausgårds bøker, men jeg synes utsagnet passer enda bedre på En norsk tragedie.

Hvis Borchgrevink vinner Brageprisen onsdag, er det en fortjent belønning for en drivende god tekst. Men også et tegn på hvor dårlig det står til med vår vitenskapsteoretiske tenkning.

Og det er alvorlig. For en litt for god historie kan gjøre at vi lar være å lete etter andre årsaker enn denne.  Da blir En norsk tragedie ikke bare spekulativ, men også uetisk.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 27.11.2012

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Takk for innlegget ditt. Synes det var interessant.

Jeg er på ingen måte besmykket med titler fra akademia, levd liv og mange livserfaringer er det som får meg gjennom livets gjenvordigheter. Likevel slår det meg at det vil være like feil og muligens uestisk å se bort fra ABBs barndom, uavhengig av hva de forskjellige "titlene" måtte tro. Psykiatri er ingen eksakt vitenskap slik jeg har forstått det, og Borchgrevink synes å ha gjort en god innsats for å fylle ut det bildet som var så alt for snevert fra det offentlige Norge.

Hvorfor er det stort fokus på overgrep og omsorgssvikt dersom det ikke er relevant for et barns utvikling? Det er heller ikke et spørsmål, men en undring hos meg...Jeg tror ikke at trådstarter mener at det ikke er relevant, men det blir litt "gjemt" i teksten her.

Når jeg leser innlegget, er inntrykket  at trådstarter mener forlagets markedsføring av boken er det uetiske, samt at forfatteren bruker litt for store ord om sine funn. Det kan  godt stemme - skal lese boken og se hva jeg selv oppfatter er budskapet. Det kan vanskelig andre gjøre...

Kommentar #2

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Diagnostiseringens forbannelse

Publisert over 7 år siden
Elin Ørjasæter. Gå til den siterte teksten.

Og det er alvorlig. For en litt for god historie kan gjøre at vi lar være å lete etter andre årsaker enn denne.

Helt enig med Ørjasæter i dette resonnementet. 

At ABB har hatt en vanskelig og belastet oppvekst, hersker det vel liten tvil om.  Men å årsaksforklare tragedien 22.juli med dette er slik hun sier:  Ikke bare spekulativ, men også uetisk.

Uetisk - fordi boka synes å falle i samme grøfta som de første psykiatrisk sakkyndige gjorde under rettsaken:  Fradømme terroristen alt strafferettslig ansvar med et pennestrøk, på grunn av en angivelig diagnose og bakgrunnsforklaring.  Uten å gå dypere inn i den psykiatriske materien og beveggrunnene til dette, er det ganske åpenbart at begrepet "tilregnelighet" er helt sentralt. 

Spørsmålet blir:  Hadde ABB noe reelt valg - eller var 22.juli-massakren en uunngåelig konsekvens av hans forkvaklede psyke, forårsaket av indre og ytre påvirkningsfaktorer?  Er i det hele tatt mennesket prisgitt sine impulsive innfall, eller har vi alle faktisk et moralsk ansvar uavhengig av våre nedarvede tendenser og påståtte diagnoser?

Dette er ikke et forsøk på simplifisering av et meget komplisert tema og fagområde.  Men spørsmålet er legitimt:  Har etikken lenger noen "stemmerett" i vår vurdering av den uforståelige ondskap?  Eller skal alt heretter reduseres til moderne årsaksforklaringer som ikke inkluderer den enkeltes suverene vilje og valg?

I sakens anledning henviser jeg ellers til dette innlegg for et par år siden..

Kommentar #3

Th0rm0d N0rd&hl

17 innlegg  776 kommentarer

Tidligere i år ble jeg medlem i en fjesbok gruppe.

Publisert over 7 år siden

Det er ikke vanlig av meg.

Gruppa ble starte av ei dame i KrF, som er sammen med Hareide og premisset for gruppa er å ikke kjøpe aviser med ABB på forsiden. Håper det utvides til å gjelde bøker også.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere