Hva Midtøsten-konflikten egentlig handler om

Den 22. november viste NRK1 et debattprogram der temaet nok en gang var konflikten mellom Israel og palestinerne. Slike debatter har vanligvis høy temperatur og tøff språkbruk. Denne gangen var imidlertid påstandene fra Palestinakomiteen, partiet Rødt og besserwisseren Kåre Willoch så horrible at jeg føler behov for å kommentere dem i etterkant.

Det hele startet med at flere i panelet kritiserte utenriksminister Espen Barth Eide. Han ble anklaget for å ha uttalt at Israel har rett til å forsvare eget territorium og egen befolkning når landet blir utsatt for missilangrep. Smak litt på den kritikken, kjære leser: Palestinakomiteen og partiet Rødt mener faktisk at israelerne ikke har rett til å forsvare seg når rakettene fra Gaza regner ned over boligblokker og barnehager i deres eget land! Til orientering har det i gjennomsnitt slått ned ca 1000 raketter hvert år i Israel de siste 12 årene. Disse missilene er skutt opp fra Gazastripen og Sør-Libanon av islamistiske grupper som Hamas og Hizbollah.

Et utsagn om at man ikke skal kunne forsvare seg mot slik aggresjon, er i utgangspunktet oppsiktsvekkende. Noe mer forståelig blir det likevel hvis man går inn på nettsidene til Palestinakomiteen. Øverst pranger organisasjonens logo, med et kart over Palestina. Ingen grenser markerer Gaza og Vestbredden på denne logoen. Den underforståtte betydningen blir dermed tydelig: I likhet med sine islamistiske venner i Hamas ser det ut til at Palestinakomiteen ønsker en situasjon der staten Israel er radert vekk fra verdenskartet. Målsettingen er riktig nok pakket inn i ulne formuleringer i Palestinakomiteens arbeidsprogram, men logoen deres taler sitt tydelige språk.

Dermed melder det seg et uunngåelig spørsmål: Hva er det Midtøsten-konflikten dypest sett handler om, når noen i fullt alvor hevder at en stat må opphøre å eksistere? Svaret på dette spørsmålet ser ut til å være et av de største politiske tabuer i vår tid.

Denne konflikten startet ikke med seksdagerskrigen i 1967, da israelerene okkuperte det som da var jordansk territorium på Vestbredden og egyptisk territorium på Gazastripen. Konflikten startet heller ikke i 1948 da staten Israel ble grunnlagt. Den var like het under 2. verdenskrig, da stormuftien av Jerusalem pleide intim kontakt med Hitlers nazi-regime og bidro aktivt til å etablere SS-regimenter av bosniske muslimer. Denne konflikten går som en rød tråd gjennom verdenshistorien helt fra 600-tallet og fram til dag. Den ubehagelige sannheten er at konflikten i Midtøsten springer direkte ut av et irrasjonelt og rødglødende jødehat som er en innkorporert del av religionen Islam.

Utgangspunktet var konfliktene som oppsto mellom profeten Muhammed og jødiske minoriteter i de områdene han etter hvert la under seg. Jødene nektet å akseptere hans lære, og Muhanmmed ble til dels latterliggjort på grunn av hans påståtte misopfatning av tekster i Det gamle testamente. Dette problemet løste profeten på en enkel, men effektiv måte: Ved ustrakt bruk av vold og terror rettet mot jødene.

Profetens handlinger, slik de er beskrevet i Hadith-skriftene, er er ennå i dag en rettesnor for livsførsel og rettsoppfatning innen konservative retninger av Islam. Derfor er selve eksistensen av staten Israel en utålelig vederstyggelighet for radikale islamister. For dem handler ikke dette om politikk. Det handler om religion, der jøder tilsmusser jorden de går på ved sin blotte og bare eksistens i området der profeten Muhammed i følge Islam ble tatt opp til himmelen.

Norske venstreradikale aktivister later ikke til å ha skjønt dette. De tolker konflikten inn i en politisk kontekst, med en okkupant og en undertrykt okkupert minoritet. Jeg vil understreke at jeg også opplever israelsk bosettingspolitikk og mangel på forhandlingsvilje som problematisk. Likevel er min sympati hos Israel, fordi de står overfor fiender som i mange tilfeller baserer sine voldshandlinger på renspikket rasisme. Denne rasismen er dobbelt farlig, fordi den begrunnes ut fra religiøse dogmer. Hvis konflikten mellom Israel og palestinerne skal finne en konstruktiv løsning, må ytterliggående islamistiske organisasjoner marginaliseres og avvæpnes. Den som ikke skjønner dette, har heller ikke skjønt hva Midtøsten-konflikten dypest sett handler om.