Trenger vi Far?

Et barn har alltid en far, anonym eller ikke.

Et barn har alltid en biologisk far og en ditto farsslekt, enten barnet kjenner sin far eller ikke, enten det vokser opp med ham eller ei.

Et barn har som regel en sosial og juridisk far, som det lærer å kjenne gjennom oppeksten.

Med ny felles ekteskapslov vil vi ta fra mange barn både sin biologiske, sosiale og juridiske far.

Et barn har ikke lenger rett til en far i livet sitt.

Det holder med to mødre..

Men far er der, som en skygge i bakgrunnen. Far, og hans slekt; barnets slekt.

Når barnet er 18 år har det mulighet til å finne ut hvem han er, og kanskje bli kjent med ham? Kanskje bli kjent med sine besteforeldre og andre slektninger også? Hva vil det voksne "barnet" tenke om oss, som samfunn og enkeltindivid - når det ser tilbake på sin far-løse barndom og oppvekst?

Et barn har ikke lenger rett til en far i oppveksten sin.

Betyr det at barnet ikke lenger har behov for en far?

Hvilken forskning og menneskelig erfaring kan underbygge at vi med viten og vilje utsetter barn for et slikt sosialt eksperiment; å velge bort far fra deres liv?

Det vil si, helt eliminere ham kan vi ikke. Han finnes der, som en skygge, som en lengsel, som et savn.

Far er i barnets bevissthet, anonym eller ikke.

Trenger vi Far?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Trenger vi Far?

Et barn har alltid en far, anonym eller ikke.

Vårt Land anbefaler

1

Ho gravla sin eksmann og nære venn Tommy Karlsen Sandum: – Blytungt og meiningsfullt

1

Står fram med fortelling om overgrep fra sjelesørger Einar Lundby

1

– Folk kan spørre: «Er du virkelig gift med den idioten?»

1

Var kjæreste med omstridt Oase-taler: – Jeg ble manipulert

Les dagens papirutgave

Mer fra: Verdidebatt