Hvem blir diskriminert?

Hvem blir diskriminert som følge av vår nye Felles ekteskapslov?

Vår "gamle" ekteskapslovgivning var fundert på en verdensvid ekteskapstradisjon, og var logisk ut fra biologi, alminnelig rettstenkning og internasjonale konvensjoner. Noe av det fundamentale var å sikre barnets rettigheter i det inngåtte ekteskapet.

Barn har behov for å kjenne og å få omsorg fra sine biologiske foreldre. De har også behov for å kjenne sin biologiske slekt for øvrig. Barn trenger biologiske, sosiale og juridiske foreldre. Dette har vi som nasjon godkjent, ved å ratifisere FNs Barnekonvensjon.

Ekteskap, slik det til alle tider og over hele verden er kjent som, er en inngått avtale (pakt) mellom to mennesker som kan få barn sammen.

Reformistene av våre ekteskapslovgivning skrek høyt om at homofile var diskriminert med sin partnerskapslov. De brukte krenkede og sårede følelser som argument i kampen for å "likestille" homofile med heterofile.

Men, for å bli diskriminert, må man i utgangspunktet være likestilte/ha like forutsetninger med dem man mener seg diskriminert av eller i forhold til.  

Et homofilt par kan ikke få barn sammen. Det er et biologisk faktum som verken konservative kristne eller andre har funnet på for å undertrykke dem med en annen seksuell legning enn den heterofile.

Et homofilt par kan danne sin form for samliv, men det vil ikke kunne inkludere et felles biologisk barn. Derfor blir det å likestille homofile og heterofile samliv feilaktig. Begrepet "Felles ekteskapslov" røper jo også at slik forholder det seg. Vi har fått en lov som dekker både heterofile og homofile samliv - med de biologiske forskjellene som ligger der.

Reformistene vant fram. De klarte å flytte fokus ved å framholde homofile som diskriminerte og ofre for krenkelse og undertrykking. Men hvem er det som virkelig blir diskriminert som følge av reformistenes konstruerte nye "ekteskap"? Hvem blir ofret på "likestillingens" alter?

Barnet har mistet retten til å kjenne og å få omsorg fra sin biologiske far. Det vil ikke kunne bli kjent med sin far og hans slekt i oppveksten, og om det blir sykt og får behov for en biologisk donor av blod el.a. på farssiden, hva da? Barnet har blitt fratatt sin far både biologisk, sosialt og juridisk. Det har mistet alle sine rettigheter i forhold til sin far. Det har ingen far og heller ingen farsslekt.

Barnet trues i framtiden også med å miste retten til å kjenne og å få omsorg fra sin mor. Som en logisk følge av vår nye "Felles ekteskapslov", vil kravet komme om at homofile menn kan få barn sammen ved hjelp fra en surrogatmor. (Noen gjør det allerede uten statens velsignelse.)

Vår nye ekteskapslovgivning er skreddersydd for å imøtekomme voksnes behov og ønsker. Seksuell orientering og samlivsform skal ikke hindre noen i å bli "foreldre". Da får heller staten trå til, med sæddonor, surrogatmor, og ved å definere det hele som et ekteskap - uansett hvor løgnaktig og dypt umoralskt det hele er.

For å avrunde det hele, og for å slippe at en evt debatt på denne tråden sporer av; jeg er prinsipielt også motstander av kunstig befruktning med anonym (fram til 18 år) sæddonor til heterofile par, med samme begrunnelse. Det samme gjelder selvfølgelig slik assistanse til heterofile single kvinner.

Å være ufrivillig barnløs(e) er en sorg for dem som opplever det. Men det gir oss ikke rett til å skape biologisk farløse eller morløse barn, og samtidig ta fra dem deres øvrige biologiske slekt.

Om homofile har vært diskriminert på andre livsområder, så retter vi ikke opp eller gjør bot på det ved å vedta en lov som aktivt diskriminerer BARNET.