Håp for vår jord

Stor takk til fader Olav Larseth, Den Ortodokse Kirke i Norge, for innlegg i VL 29.10 om at askese og faste er like viktig som bønn for kristne. Larseth får godt fram at menneskets frelse og naturens frelse er to sider av samme sak. Det gjør inntrykk når han skriver: ”Mennesket har fått et spesielt ansvar for skaperverket og er avhengig av vår anger og vilje til forandring for å nå sitt mål. Samtidig er vår frelse umulig uten at skaperverket blir helbredet.” Dette er ord å grunne på for oss halvsekulariserte vestlige kristne.

Larseths innlegg bygger på boka til patriark Bartolomeus, Møtet med mysteriet – et håp for jorden. I en tid da det rike, sekulære mennesket ødelegger vår jord – et slags kollektivt selvmord i følge patriarken – er det nødvendig at alle teologisk interesserte leser boka. Det handler om hvordan vi kan finne håp for vår jord og våre etterkommere ved å leve våre liv i tilbedelse og nøysomhet (askese).

Som lekmann har jeg lenge lett etter en teologi der troen på den treenige Gud også omfatter vern av jorda, som Gud har gitt oss som en vakker gave. Bruddstykker har jeg funnet, også i Den norske kirke, men først hos Bartolomeus finner jeg en teologi der vern av vår jord inngår som en helt nødvendig del av kristnes liv. Det gjelder med Guds hjelp å redde vår jord. Vi trenger en vekkelse for å omsette bokas teologi – tuftet på Guds ord og den ortodokse kirkes tradisjon tilbake til kirkefedrene - til sanne liv for vår Gud og for den jord han har gitt oss ansvaret for.

Bartolomeus går ikke i detalj om hva ”det kollektive selvmordet” går ut på, han nevner ulike miljøødeleggelser og mennskeskapte klimaendringer. Det er nok klimaendringene som tydeligst viser hvordan de rike i verden ødelegger vår jord. I dag øker klimautslippene fra år til år, tiltak som monner er ikke satt inn for å redusere utslippene. Stadig flere klimaforskere ser på togradersmålet som umulig. Fossilindustrien har fem ganger så mye i sine kjente kilder som det verden kan tillate seg å brenne av for å nå målet. Og det letes etter nye kilder som aldri før. Med dagens utvikling, der vi etter hvert vil svi av alle kildene, kan en klimakatastrofe ikke unngås. Havet vil trolig stige flere titalls meter, tørke og flom vil bli uutholdelig. Livet på jorda kan trues.

I denne situasjonen skriver Bartolomeus: ”Det er ikke for sent. Guds verden har en ufattelig evne til å lege seg selv. Innenfor et tidsrom av bare én eneste generasjon kan vi styre jorden mot en bedre framtid for våre barn. La oss med Guds hjelp og velsignelse være den generasjonen.” Han har rett, men vitenskapen svarer at tiden til rådighet for å stabilisere klimaendringene holder på å renne ut.