Verdidebatt

Hvem synger vi til ?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg leste med stor interesse innslaget om Per Kjetil Farstad i pinsebeveglsens ukeavis KS for kort tid siden. Det sto i artikkelen at han har kjøpt opp ”Klango-katalogen”fra Filadelfiaforlaget, det vil si mange innspillinger fra 60-årene og videre fram i tiden. Jeg tror bestemt at denne beskjedne, men dyktige professoren har gjort dette helt uten egeninteresse, men for å sikre materialet for framtida. Flott gjort Per Kjetil ! Det kommer videre fram noen synspunkter i artikkelen som jeg er spesielt optatt av. Det første er påstanden om at pinsebevegelsen ikke har hatt noen bevisst, reflektert strategi for utvikling og vedlikehold av sang og musikk. Akkurat dette sa også den fremragende musikeren Helge Aas (nå rektor på Hedmarktoppen folkehøyskole) i sin hovedoppgave ”pinsebevegelsens sang og musikktradisjon” UIO i 1997. Utviklingen har vært preget av mye tilfeldige impulser og trender. (i beste fall også i noen grad av det vi kaller åndens ledelse.)

Jeg spør: er dette OK ? Skal det forsette slik ? Har sang og musikk ofte vært tema på det som før hette predikantkonferansen, nå LED? Mitt inntrykk har vært at toppledernivået i pinsebevegelsen i liten grad har bidratt med strategisk tenkning om sang og musikken, - som opptar ca 50% av tid og oppmerksomhet i våre gudstjenester.

Det andre jeg la merke til var utsagnet: før sang vi om Gud, nå synger vi til Gud. Dette er veldig godt og veldig enkelt sagt. Vi mangler en stort sett en dimensjon i vår sangutøvelse i dag:  vi synger for lite til/for hverandre om Gud. Jeg har lest på faglig kirkemusikalsk hold at den kristne sangen skal ha 3 mål:

Den skal være:

1. Til Guds ære.

2. Til menighetens oppbyggelse.

3. Til omvendelse.

Slik jeg opplever pinsebevegelsens musikkliv har det vært styrt nesten utelukkende etter mål 1 de siste 20 årene.

Og, - det interessante er at de yngste er ”verst” (og best på det de kan). Kanskje ikke så rart ettersom de stort sett er født inn i og oppvokst med det vi med et litt upresist uttrykk kaller for lovsang.

Jeg ser for meg et enormt ubenyttet potensial her. Og de yngste må gå foran. Syng til oppbyggelse, ettertanke, til protest, til trøst og til omvendelse! Det ikke vanskelig å finne gode eksempler på dette, i ”Klango-katalogen”, hos Arnold Børud og Choralerna. Ikke for å kopier dem, for å se hvordan de bygger opp tekstene og kommuniserer. Og, - slutt glem nå ikke å synge til Guds ære!

Bjørn Aakre

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt