Hvem skal forvalte døden?

Det er ikke lett å skjønne hvorfor Den norske kirke slåss for å beholde gravferdsforvaltning som en kirkelig oppgave. Kirken sliter tungt med sin komplekse organisering og burde takke ja til alle forslag som forenkler og gir en mer strømlinjeformet organisering.

Det er de kirkelige handlingene som trossamfunnene må ha full råderett over. De praktiske oppgavene på gravplassene må gjerne ivaretas av kommunene.

Striden om gravplassene kommer fordi regjeringen i juli ga en tilleggsoppgave til det statlige tros- og livssynsutvalget under ledelse av Sturla Stålsett. Kulturdepartementet ber utvalget vurdere hvilke organer som skal ha forvaltningsansvaret for kirkegårder og gravlunder. Oppgavene handler om bestilling av begravelser, bisettelser og kremasjon og stell og vedlikehold av gravplasser.

I dag er det de kirkelige fellesrådene som tar seg av dette, men det er kommunene som betaler. Human-Etisk Forbund mener det er galt at ikke-troende skal måtte gå til et definert kirkelig organ når noen skal begraves. Dette er en forståelig argumentasjon.

De kirkelige fellesrådene mener at de møter publikum på en god måte. Det har vi ingen grunn til å betvile, men kommunene vil vel ikke ha noen problemer med å vise respekt og opptre taktfullt når de møter mennesker i sorg.

Kristelig Folkeparti har engasjert seg og hevder at endring på dette området strider mot det store kirkeforliket som ble endelig vedtatt i år. Det må gå an å diskutere fornuftige løsninger på disse sakene uten at det blåses i de største basunene.