Rystende holdninger til jøder

Det er en rystende øvelse å studere kirkens holdninger og handlinger overfor jøder de siste 2.000 år. Det finnes heldigvis noen lyspunkter, men det helhetlige perspektivet er mørkt: Fra kirkens spede begynnelse og fram til moderne tid florerer antijudaisme, demonisering, triumfialisme, stereotypisering, diskriminering, vold og unnfallenhet. Kirken må dele skyld med fyrster, vitenskapsmenn og politikere. Men vi kommer ikke utenom kirkens eget teologisk forankrede bidrag til jødehatet: Parolen om at jødene drepte Jesus og teologien om at Gud forkastet jødene og erstattet dem med kirken.

Dehumanisering. I år er det 70 år siden norske jøder ble deportert til nazistenes drapsleirer av tyske soldater og norske politimenn. Dette maner til kirkelig ettertanke og selverkjennelse. Professor emeritus Torleiv Austad skal ha ros for sitt viktige bidrag i boken Dømmekraft i krise. Der avdekker han en kirke som ikke evnet å være klar nok i å advare mot dehumaniseringen av og volden mot jødene forut for krigen og i de to første krigsårene. Han beskriver en kirke som blant annet ikke våget å protestere tydelig nok, av strategiske grunner, mot Quislings gjeninnføring av Grunnlovens paragraf om å stenge jøder ute fra riket.

Bispemøtet i Den norske kirke beklaget nylig kirkens unnfallenhet overfor jødene under krigen. Kirken må ta sin del av ansvaret for folkemordet på norske jøder. Dette er en tung, men nødvendig, erkjennelse. Den er viktig for kirkens selvforståelse og for vår relasjon til norske jøder i dag.

Det lumske. Forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, sier at antisemittisme ikke er jødenes problem, men samfunnets – som jøder dør av. Antisemittisme er noe vi må bekjempe i fellesskap. Ferske rapporter fra OSSE og HL-senteret avdekker at antisemittismen ikke forsvant etter krigen, men fremdeles er et samfunnsproblem i Norge. Noe av det lumske ved antisemittismen er at den stadig opptrer i nye forkledninger og tilsynelatende uskyldige former.

Øyvind Kopperud fra HL-senteret har et viktig poeng når han (Vårt Land 24.10.) understreker nødvendigheten av mer kunnskap om og fokus på jødisk religion, historie, identitet og filosofi. Dette er avgjørende viktig om vi skal kunne avdekke antisemittisme og øke forståelsen for jødenes situasjon i det norske samfunnet i dag. Både skole og kirke har hatt en tendens til å forholde seg til jødedommen som forhistorie, et forspill til kristendommen. Nå trenger vi mer kunnskap om dagens jødedom for å løse dagens og morgendagens utfordringer.

Nøre opp. Begge rapportene peker også på den vanskelige grenseoppgangen mellom legitim kritikk av Israel og antisemittisme. Mellomkirkelig råd har som kjent et sterkt engasjement for fred og forsoning i Israel-Palestina-konflikten, og vi har en rekke ganger kritisert israelsk okkupasjonspolitikk. Vi mener vår kritikk av både israelske og palestinske folkeretts- og menneskerettighetsbrudd er fullt forsvarlig. Men vi må samtidig være vare for hva kritikken kan være med på å nøre opp under og hva slags teologisk eller politisk kontekst den fremføres i. Å drøfte vårt Midtøsten-engasjement i den bilaterale dialogen med Det mosaiske trossamfunn har derfor vært viktig for Mellomkirkelig råd.

Mellomkirkelig råd ser sitt ansvar og vil bidra til å motvirke antisemittisme. Sammen med Kirkelig Dialogsenter i Oslo utarbeider vi nå ressursmateriell for konfirmanter og ungdommer i Den norske kirke. Det er stort behov for trosopplæringsmateriale som tar for seg antisemittisme og diskriminering av ulike grupper i vårt flerkulturelle og religiøst pluralistiske samfunn. Vi trenger også en kirkelig samtale om hva slags bilder vi tegner av jødene i forkynnelsen av det kristne evangeliet.

Kirkelig jødehat. Mellomkirkelig råd vil også kjempe mot antisemittisme i de internasjonale foraene vi deltar i, både de økumeniske og de interreligiøse. Det er ikke bare i den muslimske verden man finner åpenbar antisemittisme i dag. Det dukker dessverre også opp i kirkelige sammenhenger – og i enkelte kirker høyt opp i hierarkiene.

2014 og grunnlovsmarkeringen vil være en egnet anledning for det norske samfunnet og Den norske kirke til å ta et oppgjør med jødeparagrafen. En måte å ta et slikt oppgjør på, er å spørre om hvem som blir stengt ute fra det norske samfunnet i dag. Slik kan vi avdekke og motarbeide både antisemittisme og andre former for rasisme og fremmedfrykt der dette måtte komme til uttrykk i dag.