Ivar Bu Larssen

34

Er kristen bønn ”bedre” enn mindfullness?!

Publisert: 26. okt 2012

I et innlegg på verdidebatt beskriver Joachim Grün mindfullness som ”terapeutisk form for nesten sekularisert buddhisme” og advarer mot at det kan føre vil. Som et bedre alternativ trekker han frem kristen bønn. Dette har fått meg til å reflektere litt over mitt eget forhold til bønn og ”mindfullness.”

For to uker siden var jeg i Boston på MIT og hørte Brother David Steindl-Rast snakke om takknemlighet (gratefullness). Brother David Steindl-Rast er sammen med Father Thomas Keatingen av de ledende skikkelsene innenfor katolsk kontemplativ spiritualitet, han har skrevet flere bøker om bønn og takknemlighet og er en av initiativtakerne til ”gratefullness”-bevegelsen som har sin egen internettside gratefullness.org. Father Thomas Keating på sin side er grunnlegger av Centering Prayer bevegelsen, og begge lever et monastisk liv som benediktinermunker.

I sitt foredrag kom Brother David inn på begrepet ”mindfullness,” han sa at det i økende grad nå blir erstattet av begrepet ”gratefullness”, på grunn av at ”mindfullness” nettopp har blitt misforstått som en egoistisk søken etter indre harmoni, som lukker øynene for den ytre verden. Men poenget med ”mindfullness” er nettopp å åpne opp for den ytre verden, å være tilstede i øyeblikket og å ta imot livet som en gave, derfor er kanskje ”gratefullness” et mer egnet begrep. Diskusjonen om takknemlighet er en buddhistisk eller kristen praksis faller på sin egen urimelighet, det er et genuint menneskelig fenomen som krysser grensene mellom konfesjoner og religioner.

Dagen etter gav Brother David sammen med Father Thomas Keating respons på Dalai Lama sitt foredrag “Beyond Religion: Ethics, Values, and Wellbeing,” og deltok i en samtale om interreligiøs sameksistens. Brother David har i flere år levd i et zen-buddhistisk kloster der han deltok i zen-munkenes meditasjon og kontemplative liv, samtidig som han var katolsk benediktinermunk. I likhet med Thomas Merton står han som en av de fremste brobyggerne mellom kristen og buddhistisk spiritualitet.

Mitt enkle spørsmål til Joachim Grün, Espen Ottosen og andre som er skeptiske til mindfullness og buddhistisk spiritualitet, er hva de tenker om menn som Brother David, Father Thomas Keating og Thomas Merton, som har viet seg til et liv i kontemplasjon og bønn, som kjenner den kristne bønnetradisjon bedre enn de fleste, men som likevel lar seg berike og forme av buddhistisk spiritualitet og ”mindfullness”, er dette menn som er på ville veier?`

Finnes det ikke en fare i all spiritualitet, også i kristen bønn, for at den blir individualistisk og lukker istedenfor å åpne, ved å forholde seg til Gud som en himmelsk garantisk for vår jordiske lykke, en umoden spiritualitet som forholder seg til Gud som et overnaturlig vesen som vi retter våre mer eller mindre egoistiske bønner og ønsker imot?

Som prest i den norske kirke deltar jeg i kirkens liturgi og bønneliv, jeg lar meg forme og berike av fellesskapets bønn i gudstjenesten, og jeg søker til kirkens kontemplative tradisjon for inspirasjon og næring til mitt eget åndelige liv. Samtidig opplever jeg et behov for å legge fra meg alle ordene, å søke bønnens kjerne ved å hvile i Guds nærvær og la han fylle meg med sitt ord, istedenfor å ramse opp ord fra meg selv. For meg handler dette om ”mindfullness” å være fullt tilstede i øyeblikket ”det evige nå” og å ta imot livet som en gave for hvert åndedrett. Ut fra dette opplever jeg at et strengt skille mellom kristen bønn og ”mindfullness” blir kunstig. Jeg tror heller at meditasjon og ”mindfullness” kan være en hjelp og lede mennesker inn i bønnens landskap, et landskap som for mange mennesker er fremmed i dag.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Hva mener du med "landskap"?

Publisert rundt 8 år siden
Ivar Bu Larssen. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror heller at meditasjon og ”mindfullness” kan være en hjelp og lede mennesker inn i bønnens landskap, et landskap som for mange mennesker er fremmed i dag.

Snakker du da om den kommende verden, den øvre, den vi må ha veiledning for å komme til, altså en helhetlig integrert menneskehet?

Et sted som er fremmed for alle som enda ikke er i Himmelen?

Kommentar #2

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Ja, kristen bønn er bedre enn mindfullness

Publisert rundt 8 år siden

Mindfullness er for ikke kristne, og kristen bønn er for kristne.

Den hele og fulle sannheten finnes i Jesus Kristus, så vi trenger ikke å gå over bekken etter vann.

Kontemplativ bønn innebærer blant annet å hvile i Guds omsorg, noe som er godt både for ånd, sjel og kropp.

 I den stille hvilen kan også Gud komme til oss med sitt kall om etterfølgelse nettopp med utgangspunkt i det livet og den hverdagen vi lever i, ved å gi oss åpne øyne og bevisst tilstedeværelse i de nu som kommer til oss.

Kommentar #3

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.

Kontemplativ bønn innebærer blant annet å hvile i Guds omsorg, noe som er godt både for ånd, sjel og kropp.

nå er ikke kontemplasjon en kristen metode, like lite som mindfullness er, kilden for disse bønnetyper  nemlig den samme, østens mystik

Det som er viktig er å få med seg hva Jesus sier om bønn..

matt.6.7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. 8 Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.

siden både kontemplasjon og mindfullness  bygger på en innover orientert reise av panteistisk art så kan en selv tenke ut hva Jesus sier når han sier VÆR IKKE LIK DEM..

Kommentar #4

Anita Bårdsen

0 innlegg  1 kommentarer

Ikke redd for å lære!

Publisert rundt 8 år siden

tilknytning til begrepet “mindfullness”, tenker jeg på oppmerksom tilstedeværelse. Tenker på Gud som på spørsmål om hvem Han er svarer “Jeg er JEG ER”, Den Gud som ER. Væren. Tenker videre på barnet og “de fattige i ånden”, psykisk utviklingshemmede, som med hele seg kan være så totalt tilstede i øyeblikket, så totalt seg selv, så totalt oppslukt av en aktivitet og lek at de glemmer alt annet og er fullstendig Der og Da, ofte med stor glede. De kjenner ikke noe begrep på det, de bare ER, men er det ikke det som menes med “Mindfullness”? Og Er det ikke om slike Jesus har sagt “Guds Rike hører dem til”? Et for oss nytt begrep på noe som alt eksisterer, er ikke noe vi bør være redd for, heller noe vi som Ivar Bu bør reflektere over!

Kommentar #5

Hildegunn Tangeraas Doelitzsch

12 innlegg  788 kommentarer

Ja,de er på ville og farlige veier

Publisert rundt 8 år siden

disse som ønsker å være brobyggere mellom kristen og buddhistisk spiritualitet!!

Det står i 2 Kor. 6 v 14-15;

Gå ikke under fremmed åk sammen med slike som ikke tror! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva har lyset til felles med mørket? 15 Hvordan kan Kristus og Beliar bli samstemt? Hva har en troende felles med en vantro? 16 Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes? 

Ja, hvordan kan Kristus og Buddha bli samstemt? Hva har lyset til felles med mørket?

Forfatteren av dette innlegget, Ivar Bu Larssen, skriver, med rette, at Thomas Merton står som en av de fremste brobyggere mellom kristen og buddhistisk spiritualitet.T.Merton såg ingen motsettning mellom Buddhisme og Kristendom, og sa blant annet at han strevde etter å bli den beste Buddhist som han  bare greide......

Kontemplativ bønn bygger på et panenteistisk livssyn hvor Gud er i alt og alle.Dette er også hva Merton lærte.Men  dette er ikke hva Bibelen lærer oss! Synd skiller oss fra Gud. Den eneste måten å komme i rett forhold til Gud, er å vende om å tro på Jesus Kristus, Han som bar verdens synder og som er den ENESTE veien, sannheten og livet!

Man kan ikke elske og følge læren til både Buddha og Jesus. For i virkeligheten har man valget enten å stole på sin egen guddommelighet eller å stole på Jesus Kristus som Herre og Frelser!Den ene veien fører til fortapelsen og den andre veien fører til evig liv!

"For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin enbårne sønn, for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv" Joh.3v.16 


 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere