Verdidebatt

Ord som mister sin mening

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er noen som mener følgende: 1. At vi mennesker ikke har noen frihet til å ta personlige valg. Alt er forutbestemt av fastlagte naturlover. 2. At det vi kaller kjærlighet, egentlig bare er noe vi viser for å få noe godt tilbake.

Er det noen av dem som står for dette som tar inn over seg hva det innebærer? Neppe særlig mange, vil jeg tro.

Ord som da mister sin mening er: kjærlighet, godhet, takk, ansvar, frihet, humanitet, moral, normer, valg.

En omfavnelse fra en du er glad i, er ikke lenger uttrykk for en fri kjærlighet. Det er bare beregnende egennytte. En gave fra en venn blir gitt utelukkende ut fra baktanker om å få noe tilbake. Takknemlighet blir redusert til å bety at jeg liker den boka jeg fikk - men jeg skjønner jo at du egentlig ga den for din egen skyld. Minneordene over mor og far mister sin glans. Kjærlighet og omtanke er kun et blindt spill av upersonlige krefter.

Å snakke om moral blir meningsløst når alt er forutbestemt og ingen personlige valg kan foretas. Vi vil nok fortsatt lære barna at de ikke skal stjele, men hvilken motivasjon får de når de oppdager at ingen egentlig kan bebreide dem for om de gjør det likevel? Hvordan skal vi lære barna å vise ansvar hvis vi ikke lenger tror at ordet har et innhold? Og hva vil skje mellom nasjonene i verden når det synker inn i alle mennesker at ingen dypest sett har noe personlig ansvar for det de gjør?

Her er ordene som blir igjen: egennytte og egoisme, ufrihet og bundethet. Og til sist kynisme og depresjon, antagelig.

Det blir stusselige perspektiver over livet, dette. Er det når man ikke lenger tror på Guds kjærlighet at slike tanker begynner å oppstå?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt