Bent Høie

22

Nye dilemmaer krever nye regler

Frykten for et sorteringssamfunn er mer enn hypotetisk, selv om det ikke er snakk om systematisk sortering. Nye dilemmaer nødvendiggjør en kontinuerlig diskusjon. Å diskutere et så etisk vanskelig og sensitivt tema som abort og abortlovgivning i en politisk sammenheng er alltid en utfordring. Det er et tema som berører mange som har tatt vanskelige valg og det er et tema som berører noe så grunnleggende som livets begynnelse og slutt. I forslaget til Høyres stortingsvalgprogram står det også denne gangen at Høyre vil fjerne eugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium.

Publisert: 18. okt 2012 / 2575 visninger.

I praksis handler dette om at vi har et lovverk i dag som har én grense for fri abort for alle, men en egen grense for fri abort om fosteret er funksjonshemmet. Vi ønsker et likestilt lovverk.

Høyres forslag berører ikke grensen for selvbestemt abort inntil uke 12.

I abortloven er det derimot en rekke forbehold som gir kvinnen mulighet til å få innvilget abort selv etter grensen for fri abort.

Det er fordi abort er så etisk vanskelig at man har blitt enige om et kompromiss: inntil en viss grense (12. uke) har vi fri abort, etter dette kan vi akseptere abort, men kun når visse kriterier er innfridd. Før 12 uke er det kvinnen selv som må foreta det vanskelige valget og veie forholdene opp mot hverandre. Etter 12 uke så er ikke dette overlatt til kvinnen selv, men skal behandles av nemnd. Etikken i dette kan diskuteres, for i denne debatten er det ikke svart hvitt, men et stort hav av ulike gråsoner.

Disse kriteriene er i dag fem i antallet, og er hjemlet i abortlovens andre paragraf. I følge loven er det kun ett av kriteriene som trenger å innfris. Det første kriteriet, §2-a, gir rett til abort utover 12. uke hvis svangerskapet kan lede til «urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse», og det andre, §2-b, hvis det «kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon».

§2-d og §2-e gjelder henholdsvis abort ved voldtekt og seksuelt misbruk, eller «hvis kvinnen er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.» Disse to kriteriene er på siden av den debatten vi nå er inne i.

Debatten her gjelder §2-c, som gir rett til utvidet abort dersom «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».

Sorteringssamfunnet er ikke hypotetisk

Det er et etisk dilemma at vi lever i et samfunn der stadig flere tilstander kan oppdages gjennom eugenisk indikasjon (som er en medisinsk fornuftig term, ikke et negativt ladet begrep). Teknologiske fremskritt, bedre radiologisk billedteknologi, fosterdiagnostiske metoder og oppdatert medisinsk kunnskap gjør at nye tilstander av et helt annet alvor for barnet, kan oppdages og falle under §2-c.

Det er her debatten om sorteringssamfunnet kommer inn. Jeg skjønner at enkelte som er skeptiske til Høyres forslag misliker ordet sorteringssamfunn, fordi de ikke vil ha det på seg å være for et sorteringssamfunn. Det har jeg respekt for, og det er heller ikke noe jeg vil anklage dem for å være.

Likevel er dette alt annet enn en hypotetisk problemstilling. Dette handler om en debatt om hvordan friheten skal balanseres mot samfunnsånden. Vi må være ærlige og si at vi er i et etisk dilemma, der to gode verdier står mot hverandre. Det faktum at kvinner selv velger å abortere fostre med Downs syndrom, for eksempel, skal vi respektere. Men om konsekvensen av å gi denne friheten helt ubetinget er at det knapt vil fødes fostre med Downs syndrom, hva sier det da om samfunnets toleranse for annerledeshet, og hvordan vil det påvirke vårt syn på utviklingshemmede?

I Danmark tar 99 pst. av kvinner som får påvist Downs syndrom hos fosteret abort, i følge Berlingske Tidende.

Det er ikke lenge siden NRK rapporterte om en kvinne som ble mobbet på sosiale medier fordi hennes utviklingshemmede barn, i følge mobberne, påførte samfunnet en økonomisk belastning. Dette er et ytterliggående eksempel, som ikke er representativt, men som likevel illustrerer en utfordring når vi som samfunn velger bort det store flertallet av en gruppe som har behov for hjelp fra samfunnet i hverdagen.

Men vi som er redde for et sorteringssamfunn, er nettopp redde for at vi ser en glidning mot lavere toleranse mangfold og annerledeshet. Ta for eksempel Turners syndrom. Dette er et syndrom som kun rammer kvinner. De er psykisk friske. Derimot blir de ikke høyere enn 1,47 cm, og kan ikke bli gravide. I Danmark rapporteres det nå om at kvinner i økende grad velger å abortere velfungerende barn, som fostre med Turners syndrom. Nesten 9 av 10 kvinner som bærer fostre med Turners syndrom, tar abort i Danmark.

Når jeg trekker frem Danmark og utviklingen der så er det nettopp fordi Danmark har en betydelig mer liberalt lovverk og praksis når det gjelder tidlig diagnostisering og undersøkelse av fosteret.

Vi må ta innover seg at vi ser stadig flere tilstander som kan oppdages, blir oppdaget og som velges bort. Lovverket er tilpasset og laget under enn annen medisinsk virkelighet.

Dramatiske utslag er feil

Helga Pedersen fra Ap påstod at Høyres forslag vil tvinge kvinner til å bære frem fostre uten hjerne (anacephali). Det er noe jeg allerede hadde avkreftet, og som ville blitt presisert i regelverk om Høyre fikk gjennomslag for det vi faktisk hadde foreslått. Tilstander som er uforenelig med liv og der fosteret vil dø under svangerskapet eller rett etter fødsel skal selvsagt være grunnlag for abort.

Spørsmålet vi derimot bør debattere er hvilke potensielle tilstander som kan avdekkes, som innfris §2-c, men ikke kan tas for gitt å innfri §2-a og §2-b. Da er vi kommet til situasjonen der det ofte ikke er snakk om dødelige sykdommer, men tilstander der det kan innebære handicap, utviklingshemninger og funksjonshemninger, men ikke av en alvorlighet som vil hindre fosteret å leve et fullverdig liv. Det gjelder tilstander som Downs syndrom, ryggmargsbrokk, Turners syndrom, med flere.

Kvinnen må være i sentrum

Men selv under disse tilstandene vil §2-c være der med Høyres forslag. Selvsagt skal de sykdommer og funksjons- og utviklingshemninger få være noe en gravid kvinne og hennes nærmeste skal få ta hensyn til. Når vi sier at eugenisk indikasjon ikke skal være et selvstendig abortkriterium, betyr ikke det at det skal fjernes. Det skal fortsatt være der, og kunne sees i sammenheng med kriteriene som gjelder kvinnens psyke og livssituasjon, og derfor også medføre at disse skal kunne sees på mildere enn vanlig, når §2-c også slår inn. Jo mer alvorlig tilstand det er snakk om, jo mindre viktige vil de to andre kriteriene være.

Høyres forslag handler i bunn og grunn om at funksjons- og utviklingshemmede ikke skal diskrimineres i lovteksten, og få sitt menneskeverd redusert gjennom en egen utvidet grense for fri abort. Høyres forslag er mer etisk ryddig enn dagens lovverk, fordi vi mener at når abort skal innvilges etter at grensen for fri abort, så er det ikke objektive egenskaper ved fosteret alene, men kvinnens behov, ønsker og situasjon som også skal vurderes.

Dette er selvsagt en innstramning man kan være uenig i, og jeg har stor respekt for denne uenigheten. Den lever også internt i Høyre.

Det er fremhevet i debatten som et usikkerhetsmoment at Høyre legger til grunn en ganske liberal praksis i abortnemdene. Men er dette så usikkert? SSB skriver dette: «I årene 1999-2003 behandlet nemndene i alt 1 740 begjæringer om svangerskapsavbrudd før utløpet av 16. uke av svangerskapet. Av disse ble 1 657 innvilget.» Som lege Preben Aavitsland skrev i Tidsskrift for den norske legeforening på bakgrunn av dette: «det er grunnlag for å si at valget om abort til en stor grad er selvbestemt også etter 12. uke». At kravene i abortlovens §2 i tekst kan synes relativt strenge, påvirker tydeligvis i begrenset grad praksis. Ikke minst fordi det legges så mye vekt på kvinnens rett til å være med på vurderingen. At praksis har variert geografisk og mellom nemnder gir selvsagt grunn til å titte på regelanvendelse, som bør være mest mulig lik.

Etter at Høyre reiste denne debatten igjen har jeg fått flere henvendelser fra mennesker som er i en situasjon der deres tilstand hadde gitt selvstendig grunnlag for abort. De er takknemlige. Vi som er lovgivere må ikke undervurdere hvilket signal lovverket også gir samfunnet om hva et godt liv er. Når en tilstand eller egenskap med et menneske blir det eneste som teller i samfunnets vurdering av dets verdi – så er det diskriminering. Vi ser ikke hele menneske, bare dets kjønn, alder, hudfarge, seksuelle legning eller funksjonshemming. Da er det unike individet redusert til en tilstand i en kollektiv gruppe.

Fostermedisiner og overlege Harm-Gerd Blaas synes ikke noe om Høyres forslag og sier til Dagbladet 11.10: ”Når det gjelder de med Downs syndrom, så er det heller ikke alle som fungerer slik vi ser på TV. Det finnes mange med denne kromosonfeilen som er alvorlig sjuke. Det samme gjelder ryggmargsbrokk. Du har hele fasetten. Med andre ord kan man ikke forutsi hvilke foster som vil bli ganske velfungerende seinere, og hvilke som blir veldig sjuke eller til og med dør tidlig.”

Ja, vi har hele fasetten i livet. Ingen kan forutsi hvilke barn som vil leve opp og hvordan livet vil gå. Det eneste som er sikkert er at livet vil gi de fleste av oss både den største glede og den dypeste sorg. Forstermedisinerens uttalelse styrker meg i troen over at disse spørsmålene reguleres best i lov forankret i demokratiske prosesser, og ikke er spørsmål som overlates til medisinerne alene. Men det krever at vi også åpent tør å ta de vanskelige debattene, og ikke opptrer som om eksiterende lov er hogget i stein – uavhengig av den medisinske utvikling.

 

 

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Markus Westermoen

0 innlegg  357 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Takk for et interessant innlegg.

Vil stor fare for alvorlige arvelige sykdomer som intreffer senere i livet kunne brukes som argument (§2c) for å ta abort på barn som sannsyligvis kan leve godt i mange år?  

Er det slik at med økene kunnskap om arvelige sykdomer kan §2c brukes for å uthule begrensningene og i praksis gi fri abort når som helst - kan mor f.eks. ta seg en fuktig kveld og så ta abort begrunnet med fare for alkoholskade?

For meg er det tydelig at vi uansett trenger en innstramming slik at både ufødte barn og allerede fødte barn med (eller uten) arvelige sykdomer vernes og gis verdige, om enn korte liv. 

Kommentar #2

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Hmm, kostet det så mye det var jeg ikke klar over

Publisert rundt 6 år siden

Jeg er alltid mer enn en smule skeptisk når politkere begynner med moraldiskusjoner som grunnlag for å styre befolkningen i en rettning de mener er den rette. Nå skal det sies at trådstarter er inne på at dette er et felt som er vanskelig for de som står i det.

Den medisinske utviklingen vil gå frem med stormskritt enten vi liker det eller ikke. Det vil i så måte være langt er viktig å diskutere hvorfor og med hvilken begrunnelse man ønsker å stoppe utviklingen eller la den gå sin gang.

Alt for ofte lar man være å gå inn på grunnene til at man ønsker slik eller slik for andre mennesker. Er det en selv man ønsker noe for eller ønsker selv å avstå er det forsåvidt ikke veldig interessant for andre om man har tenkt over saken eller ikke.

Engstelse for et sorteringssamfunn er egentlig så vanvittig som det kan tenkes. Vi lever og har alltid levet i sorteringssamfunn. Det forunderlige er at det ofte er de som er sortert ut som vinneren som oftest også vil ønske restriksjoner på det meste de ikke selv er berørt av men som de selv mener er etisk og moralskt viktig og riktig.

Skille mellom det naturlige og det menneskeassisterte viskes ut. En spontanabort grunnet kroppens avvisning av det befruktede egget eller det mer utviklede fosteret ser mange på som naturens gang. Men tukler mennesket med dette befruktede egget eller fosteret så blir det for mange feil. Men hvorfor går man da ikke inn for en langt tidligere kontroll og langt grundigere når et svangerskap er konstatert? For det er vel like galt å ikke gjøre noe som det er å gjøre noe, eller?

Hva kommer det av at et foster med hjertefeil blir opperert i mors mage. Er ikke dette også å tukle med naturens gang og hvorfor er dette riktig mens annet er feil? Det naturlige ville jo vært at dette barnet muligens ikke ville overleve.

I problemstillingen er det så mye snørr og barter at de flyter sammen. Begrunnelsene for eller mot og spriker i alle retninger og ikke minst politisk er mange villige til å gjøre som i Iran at religionene og de religiøse skal lyttes mer til enn de utfordringene berører.

Viktigst av alt er vel at man først bestemmer seg for hvem som skal ta regningen. For det er enkelt å si at sortering vil vi ikke ha men de som så blir født mot sine foresattes ønske bør vel for anstendighetens skyld vite at de ikke blir overlatt til seg selv i det øyeblikk barnet kommer til verden. Så langt vet vi jo at mange sliter og at særlig politikere kvier seg for å påta seg noe ansvar i så måte.

Kommentar #3

Siri Fuglem Berg

11 innlegg  226 kommentarer

Hva med sene senaborter?

Publisert rundt 6 år siden

Jeg syns du har skrevet et interessant innspill i debatten, Høie. I praksis vil det bli veldig vanskelig å sette grense for hva som skal kvalifisere til eugenisk indikasjon og hva som ikke skal være det, men det er uansett en viktig debatt.

Jeg vil ikke kommentere dette nærmere nå, men minne om at syndromet min datter hadde - trisomi 18 - kvalifiserer til abort helt fram til termin i dag. Dette fordi leger velger å betegne tilstanden som "dødelig", trass i at en god andel lever i flere år, og at de lever gode liv, trass i at det ikke er medisinsk konsensus om hva begrepet "dødelig" egentlig betyr, og trass i at ledende bioetikere anbefaler at man går bort fra slik verdiladet, uspesifikk ordbruk.

Er det på tide å revurdere kriteriene også for sene senaborter - altså de som utføres etter fosteret regnes som levedyktig (ca uke 23)?

Jeg har et innlegg i Bergens Tidende i dag, om egen historie. Der har det kommet inn en rekke kommentarer. Noen av dem vil vise at vi lever i et samfunn der vi allerede kritiseres for å sette våre syke barn til verden, en meget betenkelig utvikling:

Vi opplevde å måtte slåss og krangle for et minimum av tiltak for vår datter, hun ble nektet overvåk...

Kommentar #4

Frode Meland

83 innlegg  4916 kommentarer

Aktuelt!

Publisert rundt 6 år siden

Bent Høie reiser noen høyst aktuelle spørsmål i forbindelse med den stadig pågående vitenskapens spydspiss som gir oss stadig flere muligheter.  I dette tilfelle muligheter til å innhente informasjon om hva slags foster som ligger i magen.  Dette vil innebære et stadig større press fra befolkningen for å ta abort enten genene viser en alvorlig funksjonssvikt eller mindre alvorlige "tilfeller".  Og her er vi ved et nøkkelspørsmål: Hvilke "tilfeller" skal defineres som alvorlige og hvilke som ikke alvorlige?  Er det "alvorlig" dersom genene viser 62.3% sannsynlighet for tvangslidelse før fylte 30 år - bare for å ta ett eksempel?  Og hva med Turners syndrom, som Høie bruker som eksempel;  Hvor mange prosent av norske kvinner kommer til å bære fram fosteret om de har kunnskap om at Turner-genet er slått på?  Ja: Hvor mange velger egentlig å få et barn man med sikkerhet vet har en mer (eller mindre) alvorlig sykdom?

Snart vil en gravid kvinne kunne reise til en klinikk, få tatt en prøve, og så få i hendene et dokument som beskriver fosterets genetiske profil.  Med oversikt over bærende sykdomsgener, og med sannsynlighetsprofiler for en rekke kjente mer eller mindre alvorlige sykdommer og diagnoser.  Basert på denne profilen vil så kvinnen (og mannen) måtte leke Gud og ta stilling til spørsmålet: Har dette menneskefosteret livets rett?

Dette er ikke science-fiction, det skjer nå og det kommer til å skje masse framover.  Det betyr at vi må tenke over en del ting en gang til.

Takk til Høie for et tankevekkende innlegg.

Kommentar #5

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Vel der strides jo menneskene

Publisert rundt 6 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Basert på denne profilen vil så kvinnen (og mannen) måtte leke Gud og ta stilling til spørsmålet: Har dette menneskefosteret livets rett?

For noen tror at det er guder som legger premissene andre tror det er naturen og intet mer. Som kjent har mennesket tuklet med naturen veldig lenge. Hadde ikke urbefolkningen i søramerika tuklet med den giftige poteten og foredlet denne så den ble et spiselig produkt ville vi ikke kjent til denne knollen mange setter så pris på.

Jeg aksepterer at mange har gudene og gudslover i tanke når det kommer til det meste. Det jeg skulle ønske man kunne debattere er om gudslover kun bør gjelde for de som tror på guder og ikke påtvinges alle de som ikke tror på disse gudene.

Hva med å kalle en spade for en spade i slike debatter.

Kommentar #6

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Tekniske fremskritt kan være etiske tilbakesteg

Publisert rundt 6 år siden

Den som i utgangspunktet har tenkt å beholde det barnet som er i magen, bør kanskje takke nei til tilbud om fostervannsprøver og omfattende utredninger. Takker man nei, har man ryggen fri dersom barnet skulle ha et lyte som vil kreve noe av det samfunnet vi lever i.

Det er nemlig ikke bare barnet som er truet, mor er truet, eldre er truet, kronisk syke er truet, ja alle mennesker er igrunnen truet når sorteringstendensene brer om seg.

I sin ytterste konsekvens ser vi konturer av naziregimer de fleste av oss ikke vil vedkjenne oss.

Vi må tåle at vi er forskjellige. Av ulike årsaker vi vet lite om, så har hver enkelt en av oss en misjon. Ingen er feil, vi har bare standarder for vellykkethet som er illusoriske.

De svake og små som bryter med standardene, minner oss om hva vi har løpt ifra på veien opp og fram.

Dystre selvmords statistikker er kraftige signaler om at våre standarder er umenneskelige. Alle kroniske utmattelses lidelser likedan.

 

Kommentar #7

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

En farlig utvikling

Publisert rundt 6 år siden

Denne utviklingen er farlig, sorteringssamfunnet er en del av en zeith geist, den postmoderne drømmen om å skape " A4 mennesket". Stalin ønsket å skape "Sovjetmennesket" og utryddet klassefiendene, Hitler ville skape det ariske idealmennesket og utryddet "undermenneskene", de som ikke passet inn i nazistenes ideal om et homogent og "rent" samfunn. Det samme kan man finne i forlengelsen av frelsesreligionene, da i drømmen om religiøs homogenitet, allerede nedfelt i deres misjonsbefalinger. Men dette er ikke religiøse tanker, men perverterte tanker i teoretisk kontekster som i forskjellig form dyrker det idelle, eller det subjektivt idelle ut fra definisjonen ideal i forskjellig former for ismer. I vår tid er drømmen om det effektive og "regningssvarende" A4 mennesket, skapt av liberalismens, også en isme, syke tilbelsese av effektivitet og økomomisk nytteverdi. Trekker man et annet aspekt inn i den samme debatten, altså autanasi, eller dødshjelp, er utviklingen enda mer foruroligende. Og et av Høyres fremtidige sammarbeidspartier har vel et slikt forslag ? Men det ser man glatt bort fra i konteksten av tradisjonell politisk kynisme. Sorteringssamfunn og eutanasi briger tankene hen på nazistenes Tyskland i mellomkrigstiden, og nettopp deres autanasiprosjekt der såkalte "unyttige individer" ble myrdet med stalig sanksjon, ja det begyndte før de tok jødene. Nå vil de fleste avfeie dette med at Norge er et demokratisk samfunn, at autanasi er frivillig. Javel, men på sikt hva åpner det for ? Etikken tenderer til å flyte, det som i går var avskyelig kan i dag bli norm. Her ligger det skremmende, og har man først åpnet for en praksis med å sortere bort det "mindreverdige" og har man først åpnet for autanasi kan man ha brutt grenser som på sikt kan lede ut i en etisk katastrofe. La meg her også henvise til en bok av Per Johan Isdahl : Liv uten Livets Rett, HL-senteret 2012. Som tar for seg nazistenes massedrap på handicapede.

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 3 timer siden / 178 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 108 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 7 timer siden / 248 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 7 timer siden / 98 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 7 timer siden / 65 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 7 timer siden / 106 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 8 timer siden / 184 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 16 timer siden / 62 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77456 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43485 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34858 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27820 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22450 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22154 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20058 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19067 visninger

Lesetips

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 7 timer siden / 248 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 7 timer siden / 98 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 7 timer siden / 65 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 7 timer siden / 106 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
2 dager siden / 174 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
3 dager siden / 389 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
3 dager siden / 142 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
3 dager siden / 124 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 205 visninger
Les flere

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 3 timer siden / 178 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 108 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 7 timer siden / 248 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 7 timer siden / 98 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 7 timer siden / 65 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 7 timer siden / 106 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 8 timer siden / 184 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 16 timer siden / 62 visninger
Les flere