Gjensidig garanti mellom oss og alt annet.

Gud er programmet som skaper og styrer det skapte, det er godt siden det fungerer uavhengig av det skapte, uendelig og i alle deler upåvirkelig av skapningens oppfatning av sin tilstand under systemet og uttrykksform i nuet. Programmets funksjon kan ikke manipuleres siden det er bundet av minus og pluss i likeverdig balanse, av og på i gjensidig påvirkning, det tikker og går som et urverk hvor kraften i motsetningene som en pendel holder hjulene i gang. Programmet livnærer alle små, større og store enheter, fra den minste grunndel i materien til det store systemet materien er en liten del av ved at elementer gjensidig garanterer for hverandre.

«Programmet» kalles i Bibelen både:

Skaperen, Elohiym -flertallsform som beskriver samhandlingen mellom programmets og dets enkeltdeler, og dets uttrykksformer som kommer til syne som materie.

og

Naturen, Taba - en global og helhetlig enhet, et altomsluttende energifelt. Den deler seg ikke opp i ulike deler, slik vi er vant til å dele den inn i biologi, zoologi, botanikk, geografi og så videre. Naturen (skaperen) er et felt (lik elektromagnetisk- el morfologisk-felt som mennesket ikke direkte kan sanse), som både holder levende veseners form, men også er med å styre vekst og forandring i forhold til omgivelsene, det er også levende vesener uavhengig, det eksisterer ut av eksistens. Skapningen «svømmer» i dette altomsluttende som fisk svømmer i vann uten å ha bevisst kjennskap til «vannet».

Gud er programmet som vet å uttrykke kraften i energi. Energi i sin grunnleggende form er Lys. Programmet reduserer Lyset som i sin reneste form er hvitt, usynlig og alt i ett, ved å senke lysets kraft uttrykker programmet lys på en for mottakeren funksjonell måte. Mottakeren eksisterer i fravær av eksistens, han mottar redusert lys og i sitt fravær av lys oppfatter han det som om han lever for seg selv.
Hvor godt programmet utnyttes av brukeren viser seg i vår verden, brukerens egenskaper trer fram som gjengivelse på en skjerm, skjermen er menneskets evne til å oppfatte hva programmet har potensiale til, det bildet du ser foran ansiktet (i hjernen din) er et resultat av dine sansers mottakerfunksjon -det er denne verden.

I programmet er Alt allerede til stede, alt er ferdig uttenkt og selvsagt realisert og vurdert funksjonelt, godt og sant, alle deler fungerer optimalt etter sin egenskap og kvalitet, det er utenfor tid og rom.

Tid er hendelser i rekkefølge, i programmet er alt en helhetlig kvalitet over rekkefølge og kvantitet.
Rom er stedet hvor programmet projiserer hva operatøren til enhver tid har iverksatt ved bruken av det, et program som inneholder alle hendelser på et «sted», dvs. en tilstand der alt Er.

Et menneske er en mann/kvinne som kjenner programmet og hvordan operere det.
En Profet er tydelige signal (for den som hører de), invitasjoner fra programmet om å gå inn i det, bli ett med det, lære det å kjenne i alle sine deler. Det menneske som ved hjelp av signalene som mottas lærer programmet å kjenne blir adam, et Menneske som har likhet i form med det omsluttende og skapende programmet.

Da først er Gud skapt, Han er ikke før Mennesket Er, før det er han en skjult fantasi i det skjulte.

Alle andre guder vi har lært å «kjenne» er fantasier hos skapningen som ikke kjenner det altomfattende programmet, å lage seg bilder av dette er et hinder i læringsprosessen.