Svein Nyborg

86

Hva er et menneske?

Publisert: 12. okt 2012

Krig og annen krangel (alt med årsak i egoistiske behov), har krevd millioner av liv, men er det liv som er av virkelig verdi som har gått tapt, kanskje krigene bare er å sammenligne med høststormer som avdekker om våre ideologiske påfunn har verdi, de skaper rom for en ettertenksomhet som kan resultere i en funksjonell framtid? Kanskje krigene er en god ting, de kan lære oss å tenke, tenke langsiktig og produktivt ved å klatre over de murer vårt hat mot andre skaper mellom oss. Å ty til krig (og annen diskusjon) er en laverestående ubevisst reflekshandling hos udyr, et handlingsmønster hos skapninger som enda ikke har lært at en verden i balanse er betingelsen for skapningens overlevelse, de ser ikke sitt eget beste, kortsiktig vinning står i veien for utviklingen av mennesket.

 Et udyr er en intelligent og vakker skapning på to bein som kun lever for å mette sitt eget behov, det har behov for mat, sex, søvn, klær, hus, penger, kunnskap, makt og frelse -og attrår dette av hele sitt steinhjerte. Det tenker ikke, er ikke bevisst hva evig liv består ved, håper og tror men har ikke kjærlighet til sin neste, el. respekt for naturen slik som andre dyr har. De ofrer glatt andre (og hele kloden) for egen vinnings skyld, ja gjør anders offer og undergang til en nødvendig soning for egen frelses skyld, hva angår det dem om hele verden forgår bare de selv har det bra.
Deres hjerte tviholder på sin oppfatning, om det så er løgn, det har som oppgave å holde oss i gang og kan ikke overlate til andre organer å vurdere hva som er godt og ondt, derfor lytter det ikke til hverken magefølelse el visdom.

 Et menneske er en skapning som skaper, det gir livet for at livet skal overføres til neste generasjon, det forstår å tenke på framtiden, drar den ned ved å forme den i sine tanker med tidligere dysfunksjonelle handlinger som bakteppe. Mennesker evner og ydmykt lære av hverandre og historien. Et menneske er en skapning som er bevisst skaperen (det Er Skaperens fysiske speilbilde), det er i stand til å «gå på vannet».

 «Vannet» er vår tenkeevne, de fleste av oss mottar tanker som jord mottar dråper når det regner, de kommer styrt av lavtrykk og temperatur utenfor vår kontroll, vi forsøker å holde hodet over «vannet», men drukner som regel grunnet manglende diker, demninger og styring på den mentale flodbølgen. Mennesket derimot vet å skvise tankene inn i fast form, skape seg en framtid de kan gå på, «vannet» bærer dem inn i morgendagen mens vi egoister drukner som onde syndere utenfor Noas ark.

 Vi er ikke mennesker før vi har utviklet oss til et helhetlig vesen med altruistiske egenskaper der vi lever en for alle, alle for en, da først vil vi klart se hvem vi er -Skaperen, da først har vi en verdi som er verdt å overleve.

 Religioner står i veien for utviklingen av mennesket, hvor står du?
Ser du deg tilbake og spises opp av gamle tankebaner, eller lytter du til profeten i ditt hjerte, hun som forsøker å lokke deg ut av sarkofagen din og bli et menneske som lever av å spise informasjon om framtiden.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Mette Solveig Müller

55 innlegg  4939 kommentarer

Å være et menneske?

Publisert rundt 7 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

«Vannet» er vår tenkeevne, de fleste av oss mottar tanker som jord mottar dråper når det regner, de kommer styrt av lavtrykk og temperatur utenfor vår kontroll, vi forsøker å holde hodet over «vannet», men drukner som regel grunnet manglende diker, demninger og styring på den mentale flodbølgen.

Det burde være et meget sentralt tema, og tenke over hva det er som adskiller menneskene fra dyrene? Men i dag oppfatter mange at vi bare er en egen dyrerase fra skaperens hånd? 

Med rette egentlig, da mennesket enda ikke har bevist i verden hva det virkelig er i stand til å skape om det evner å samarbeide? Vi tror enda på forskjeller i vår menneskehet ut fra både farger, kultur, religion og raser. Klart vi ikke klarer å skape da, når vi ikke erkjenner den enhet vi har som mennesker ut fra våre åndsevner? - 

Vi er gitt en mulighet til å skape en verden som alle ønsker å tilhøre. Men vi oppfører oss som dyr, og ser ut til å like oss best som rovdyr på vår nestes bekostning,. Noe som egentlig er mennesket, med sine åndsevner, uverdig.

Men som det sies, virkelig kjærlighet er umulig om vi ikke vender oss til Gud av hele vårt hjerte og all vår sjel - i kjærlighet. I denne helheten får vi "evig liv", når vi finner vår egen lille cellefunksjon, uten å måtte spise naboceller for å stille vår sult. Denne Gud skiller ikke mellom religioner, raser eller andre skiller vi mennesker setter opp som grensesteiner mellom oss.

Du beskriver om vannet som vår tenkeevne. - Bildet av "vannet" kan sikkert brukes på mange måter. Men jeg tiltrekkes av paralellen til "forstervannet" vi ligger i før vår fysiske fødsel. Dette "ubevisste" (vannet) vi lever i  før "åndens fødsel". Jesus gikk på vannet, da han var et fullt utviklet åndsmenneske, trukket opp av vannet, til full bevissthet om sitt eget selv.Denne muligheten ligger der for oss alle. Da kan vi begynne å skape noe nytt sammen, som celler i det samme legemet - "Jesu legeme"?.

Han ba oss også om å bli menneskefiskere, hjelpe andre til større bevissthet om sitt eget iboende potensiale; - bli trukket opp fra "Vannet" - det åndelig ubevisste. I denne tilstand opplever vi helbredelser vi bare ellers kunne drømme om. Våre lidelser i den ubeviste tilstand, har til hensikt å lære oss større bevissthet.

Dette var noen tanker fra meg i dag på ditt tema - Et tre har ingen kunnskap om dyreriket. På samme måte: uansett hvor avansert dyret er så kan det ikke ha noen idé om det menneskelige plan, det kan ikke ha noen kunnskap om intellekt og ånd.

:-) mette

Kommentar #2

Bernt Christian Helén

1 innlegg  2439 kommentarer

Publisert rundt 7 år siden

Kjapt spørsmål; denne skaperen antar jeg er Yahweh, som inspirerte en ørkenstamme i avsidesliggende palestina for over 2000 år siden til å skrive bibelen?

Kommentar #3

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Takk Mette.

Publisert rundt 7 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Et tre har ingen kunnskap om dyreriket. På samme måte: uansett hvor avansert dyret er så kan det ikke ha noen idé om det menneskelige plan, det kan ikke ha noen kunnskap om intellekt og ånd.

Som egoistisk fokuserte skapninger har vi ingen ide om hva et menneske er, hvordan de lever og kommuniserer med naturen.

Kommentar #4

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

En begrenset religiøs oppfatning.

Publisert rundt 7 år siden
Bernt Christian Helén. Gå til den siterte teksten.

Kjapt spørsmål; denne skaperen antar jeg er Yahweh, som inspirerte en ørkenstamme i avsidesliggende palestina for over 2000 år siden til å skrive bibelen?

Når du tror Skaperen er begrenset til religion avdekker du din uforstand om hva evolusjon er.

Evolusjon:

"en trinnvis, jevn overgang fra enklere («lavere») til mer kompliserte («høyere») former"

-

(fra lat., av evolvere 'rulle ut, utvikle') utvikling (fra enkle til mer sammensatte former); jevn, gradvis forandring.

Når Abraham beskriver Skaperen så snakker han om Naturen, den kraft som i Big Bang har rullet ut, ruller ut og fortsatt vil rulle ut det potensial som er i en slik kraft.
Når utrullingen har nådd sin høyeste form vil alt trekke seg sammen igjen, dette er Skaperens puls; Minus trekker sammen, alt sammenrullet i et punkt eksploderer og Pluss avdekker ved å rulle seg ut hva som var presset sammen.

Ønsker du å oppnå menneskelig egenskap, forståelse av hvordan skapningen når sitt høyeste potensial -Menneske, så anbefales du å lytte til hva "ørkenmannen" fant.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere