Verdidebatt

Trykk i vei!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I min spalte på Morgenbladet skrev jeg for noen uker siden om Muhammed-karikaturene. Jeg kopierer innlegget over her,som for øvrig også kan leses her:

Kom gjerne med synspunkter.

Vær så god, trykk i vei

Publiser Muhammed-karikaturene, vis dem på Dagsrevyen og heng dem opp på gaten. Muslimer bør reagere med et skuldertrekk.


En amerikaner og en kanadier ble nylig arrestert, mistenkt for å ha planlagt å angripe Danmark. Målet var angivelig den danske avisen Jyllands-Posten, som har trykket de såkalte Muhammed-karikaturene. Historien har lært meg å ta slike sensasjonspregede oppslag med en klype salt, for politiet både i utlandet og her til lands har tatt feil i lignende terrorsaker før. Imidlertid kan man ikke legge skjul på at disse bildene har vakt sterke reaksjoner blant noen, og resultert i brenning av ambassader og blomstrende hat mot nasjonen Danmark. Tusenvis har gått i demonstrasjoner for å uttrykke sin avsky. Jeg var blant dem som reagerte, jeg var krenket, kunne jeg fortelle, såret. I ettertid undres jeg over hva vi egentlig reagerte på. Selv om vi har noen beskrivelser av hans utseende, er det på grunn av bildeforbudet i islam ingen portretter av ham. Ingen vet dermed hvordan han ser ut. Kanskje er det bare jeg som ikke ser hva som er så fælt med disse karikaturene, jeg forstår tross alt ikke «kunstverk», men en ting er sikkert: smakløst er det. Hjelp, jeg lider av mangel på «krenkelseskapital».

Morgenbladets samfunnsredaktør Frank Rossavik har tydeligvis habitusen som skal til for å forstå krenkelsene i disse bildene. Som en reaksjon på arrestasjonen byttet han nemlig ut sitt profilbilde på Twitter med en av karikaturene, den mest omstridte og etter min mening den mest tåpelige av dem alle: der den sinte, skjeggete mannen som tegneren har valgt å kalle Muhammed har på seg en bombeturban med den islamske trosbekjennelsen skrevet på tvers. Hensikten var kanskje å gjenopplive karikaturdebatten og provosere. Han og andre mener at store norske aviser bør kunne trykke tegningene, og anser unnfallenheten i forhold til å gjøre dette som feighet. Jeg er enig med dem, publiser bildene, vis dem på Dagsrevyen og heng dem opp på gaten. Muslimer bør reagere med et skuldertrekk. Få det ut av systemet og vis oss bildene av den sinte mannen som en fyr i Danmark kaller Muhammed. So what? Å skippe frokosten er mer dristig. Så kan vi undre, hvordan ville «hovedpersonen» selv ha reagert på at hans trofaste etterfølgere går amok på grunn av dette? Vel, vi kan la hans handlinger tale for seg. Da profeten forkynte sin tro, var det en kvinne som kastet søppel på ham hver gang han gikk forbi huset hennes. Men en dag da profeten skulle gå forbi, sto hun ikke der. Profeten pustet ikke lettet ut, tvert imot ble han bekymret og oppsøkte kvinnen for å spørre om hun var syk. Det ligger mye lærdom i dette. Noen muslimer går bananas av et par streker tegnet i en avis. Egentlig bør vi kanskje bekymre oss når slike meningsløse provokasjoner uteblir?

Selv om publiseringen av karikaturene i de store norske avisene kan forsvares, er det imidlertid essensielt at enhver redaktør tar sitt samfunnsansvar på alvor. For dersom trykking av bildene vil føre til massiv motstand og voldelige reaksjoner, bør man kanskje revurdere å gjøre det. Antagelig vil en eventuell reaksjon ha underliggende årsaker, for man kan ikke legge skjul på at noen muslimer føler seg angrepet av Vesten, med meningsløse kriger ført blant annet i Afghanistan, Irak og Midtøsten. Muligens vil en ny provokasjon helle mer salt i såret, og gi grobunn for en mer polarisert verden som ingen er tjent med. Ytringsfrihet skal selvsagt vernes om. For min del kan dere trykke i vei, men som det er blitt sagt så mange ganger før: En rett til å krenke er ikke det samme som en plikt til å krenke.
Ilham Hassan er jusstudent og tidligere leder for Somalisk studentforening.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt