Helene Ommundsen

13

Et naivt spørsmål

Publisert: 9. okt 2012

Jeg har veldig lenge undret meg over hvordan man skal kunne ha en lykksalig tilværelse i et paradis hvis man vet at mennesker man elsker befinner seg i den svarteste pine, for bestandig.

Jeg har fått forklart at man som frelst sjel i saligheten ikke vil oppleve det slik, idet alt jordisk er glemt og kristensjelen ikke vet av noe annet enn salighet. Minnet om det og dem som var, er slettet for godt.

Da undrer jeg meg over hvordan tilhengerne av kristendommen lever godt med seg selv i dette livet, idet alt det jordiske sannsynligvis ikke er glemt og de sannsynligvis vet om annet enn salighet.

De må jo her og nå leve med at de ikke har noen mulighet til å frelse/omvende mange av sine medmennesker - verken avdøde foreldre eller potensielle barn.

Vil ikke tilværelsen da måtte oppleves som alt annet enn salig? Hvis man elsker sine medmennesker, altså. 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

så om vi glemmer alt

Publisert over 7 år siden
Helene Ommundsen. Gå til den siterte teksten.

Jeg har fått forklart at man som frelst sjel i saligheten ikke vil oppleve det slik, idet alt jordisk er glemt og kristensjelen ikke vet av noe annet enn salighet. Minnet om det og dem som var, er slettet for godt.

hvem ville da i evigheten kunne sutre over at alle kommer til himmelen?

Kommentar #2

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Helene Ommundsen. Gå til den siterte teksten.

Da undrer jeg meg over hvordan tilhengerne av kristendommen lever godt med seg selv i dette livet

Jeg tror at det er veldig mange kristne som ikke lever spesielt godt med kunnskapen om dette, i livene sine, her og nå. Faktisk tror jeg kunnskapen om dette at deres kjære kanskje vil gå fortapt, gnager på enkelte, dag og natt og er til stor sorg. Jeg har hørt mennesker uttale: mitt eneste håp er at Gud vet det jeg selv ikke vet... Altså bærer man nok på et håp om at ens kjære og Gud skal forsones - før det er for sent.

Jeg har tenkt endel på dette. Og spurt meg om i hvilken grad dette hemmer livsglede og kvalitet her i dette jordiske livet. Det kan bare hver og en svare for seg selv på, men jeg tror personlig at det må legge en ganske stor demper. Og derfor blir det neste livet noe som enkelte lever for i såpass stor grad at de nesten synes å glemme livet her og nå.

Kommentar #3

Helene Ommundsen

13 innlegg  624 kommentarer

Aha!

Publisert over 7 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

em ville da i evigheten kunne sutre over at alle kommer til himmelen?

Du mener at salighetstilværelsen også innebærer en glemsel om at man egentlig er kristen, samt en tåkelegging av det retthaverske prinsippet?

Kommentar #4

Helene Ommundsen

13 innlegg  624 kommentarer

Takk, Sissel,

Publisert over 7 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

eg tror at det er veldig mange kristne som ikke lever spesielt godt med kunnskapen om dette, i livene sine, her og nå. Faktisk tror jeg kunnskapen om dette at deres kjære kanskje vil gå fortapt, gnager på enkelte, dag og natt og er til stor sorg. Jeg har hørt mennesker uttale: mitt eneste håp er at Gud vet det jeg selv ikke vet... Altså bærer man nok på et håp om at ens kjære og Gud skal forsones - før det er for sent.

Jeg har tenkt endel på dette. Og spurt meg om i hvilken grad dette hemmer livsglede og kvalitet her i dette jordiske livet. Det kan bare hver og en svare for seg selv på, men jeg tror personlig at det må legge en ganske stor demper. Og derfor blir det neste livet noe som enkelte lever for i såpass stor grad at de nesten synes å glemme livet her og nå.

for et reflektert svar.

Kommentar #5

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

småligheten

Publisert over 7 år siden
Helene Ommundsen. Gå til den siterte teksten.

Du mener at salighetstilværelsen også innebærer en glemsel om at man egentlig er kristen, samt en tåkelegging av det retthaverske prinsippet?

i dette liv vil vel neppe fortsette.i en himmel fylt av engler,vil det være plass for å krangle om hvem som har de hviteste vingene?

Kommentar #6

Th0rm0d N0rd&hl

17 innlegg  776 kommentarer

Jammen -

Publisert over 7 år siden
Helene Ommundsen. Gå til den siterte teksten.

Minnet om det og dem som var, er slettet for godt.

er det ikke slik at kristne gleder seg til å se sine kjære igjen i himmelen? Hvis det du skrev stemmer - så møter de bare fremmede der oppe.

Kommentar #7

Olav Nerland Sæbø

16 innlegg  242 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Interessant problemstilling, Helene Ommundsen. Kan komme med noen tanker bare. Jeg tror vi kan trekke en parallell: Kan et menneske leve lykkelig, når en vet om alt svineriet som skjer i verden? At selv barn blir misshandlet osv. Ja, mener jeg. F.eks, om en har kjempet hardt og gjort en god eksamen, skal en da tenke: "Det er mange som lider i verden..." Eller en har fått kjærest, og tenker: "Det er mange som lider i verden".. Nei, en skal få glede seg over gode ting en opplever her i livet, MEN OGSÅ bidra til at andre får det bedre. Delta i friviilig arbeid, gi penger til gode formål etc.

Likedan, skal en kristen få glede seg over at en selv får komme til Himmelen, og samtidig jobbe for å få med flere dit. 

Lignelse: Jeg står på kaia, og der er 100 personer i vannet, som holder på å drukne. Jeg kan tenke at: "Jeg får aldri reddet alle disse." og bli nedafor og gi opp. Eller, jeg kan se personen som jeg når, og hjelpe han opp. For han betyr det alt! Og kanskje jeg når enda en, osv. OG: Når jeg er i gang med dette arbeidet, ser jeg ikke samtidig alle de som jeg ikke har en sjanse til å nå. Det er ute av min fokus.

Har aldri forstått bibelen slik at de i familien som ikke er kristne, skal en bare miste håpet for. Nei, de ber en for, og de håper en for.

Hilsen Olav

Kommentar #8

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Helene Ommundsen. Gå til den siterte teksten.

Jeg har fått forklart at man som frelst sjel i saligheten ikke vil oppleve det slik, idet alt jordisk er glemt og kristensjelen ikke vet av noe annet enn salighet. Minnet om det og dem som var, er slettet for godt.

Det har jeg også fått meg forklart.

Og da stiller jeg spørsmålet:  Dersom jeg kommer til himmelen, men alt jordisk er glemt, er det da meg som kommer til himmelen?

Kommentar #9

Asbjörn Alma@s

1 innlegg  1939 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Dersom jeg kommer til himmelen, men alt jordisk er glemt, er det da meg som kommer til himmelen?

Bra spørsmål!

Kommentar #10

Oddbjørn Johannessen

191 innlegg  13478 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Og da stiller jeg spørsmålet:

Godt poeng!

Kommentar #11

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Og hva med Gud?

Publisert over 7 år siden

Selv om man tenker seg at menneskene i himmelriket glemmer alle dem de elsker fra sitt jordeliv, så kan vel ikke også Gud glemme alle sine høyt elskede barn?

Når foreldre på jorden mister et barn, oppleves det som kanskje den aller største sorgen et menneske kan oppleve. Mange kommer aldri rikig over det, men lever resten av sitt liv med sorgen over det tapte barnet.

Om vi tenker oss at Gud elsker alle sine skapninger like høyt som en jordisk far eller mor, hvordan i all verden skal Gud kunne klare å leve med den uendelig dype sorgen over å miste millioner på millioner av sine barn til evig lidelse og fortapelse?

Gud må jo være tynget ned av sorg og bebreidelser mot seg selv over at Han ikke sørget bedre for sine barn, men lot dem gå fortapt?

Jeg ser kun en eneste løsning: Gud må i sin allmakt ha midler til å sørge for at alle mennesker har del i det evige liv.

Ellers ville evighetslivet fortone seg som en uendelig lang sorgfull lidelse for Gud.

Mvh Sverre

 

Kommentar #12

Kjersti Aspheim

66 innlegg  895 kommentarer

Et betimelig spørsmål

Publisert over 7 år siden
Helene Ommundsen. Gå til den siterte teksten.

Vil ikke tilværelsen da måtte oppleves som alt annet enn salig?

Ut fra min kjennskap til mange kristnes livsverden er det en stor sorg og uro som preger mange. Spesielt mange gamle foreldre er nærmest deprimerte over at etterkomerne ikke deltar i generasjonspakten om å møtes på den andre siden (dvs himmelen). Eventuelt at de selv ikke tror nok/riktig og alle disse andre kravene som må leves opp til for å entre himmelstigen på verdig vis... 

Slik sorg og uro ødelegger manges siste år, og det er en tragedie. Troen på helvete er overtro av værste sort, og har skremt folk i over 2000 år. 

Det store spørsmålet er selvfølgelig hvordan i alle dager skal man kunne hjelpe folk med denne angsten? 

Kommentar #13

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Olav Nerland Sæbø. Gå til den siterte teksten.

Lignelse: Jeg står på kaia, og der er 100 personer i vannet, som holder på å drukne. Jeg kan tenke at: "Jeg får aldri reddet alle disse." og bli nedafor og gi opp. Eller, jeg kan se personen som jeg når, og hjelpe han opp. For han betyr det alt! Og kanskje jeg når enda en, osv. OG: Når jeg er i gang med dette arbeidet, ser jeg ikke samtidig alle de som jeg ikke har en sjanse til å nå. Det er ute av min fokus.

Men når dette er over, så kan jeg garantere deg at det kommer en reaksjon i ettertid.
Og mange tanker rundt dem som druknet.

Samt et "arr" for livet gjerne, som alltid vil være der.
For en slik opplevelse er traumatisk, helt uavhengig av om man klarer å holde hodet kaldt eller ikke akkurat når det skjer.

Vi mennesker har en iboende evne til å handle uten å tenke når ulykken først er ute. Det ligger vel i oss fra den gangen vi måtte rømme fra rovdyr og andre farer. Og fortsatt så trenger vi jo av og til denne "evnen".
Men man skal jo leve i etterkant av slike hendelser også. Mesteparten av livet handler jo om før og etter slike hendelser.

Jeg tenker også at dersom en "sjef" forskjellsbehandlet folk på en slik måte, så er han ingen god sjef. Og når en "sjef" befaler og kommer med "lover og regler" som innebærer at man ikke selv har lov til å tenke utenfor dette eller velge andre alternativer uten å bli "straffet", så er det noe riv ruskende galt fatt.
Det minner rett og slett veldig på en god gammeldags definisjon på en psykopat.
Bare første budet sier jo seg selv....."Du skal ikke ha andre guder enn meg". Allerede der kommer det inn at "fra nå av bestemmer jeg over livet ditt".

For hadde alle kristne vært genuint enige med sin gud, så ville de aldri ha syndet. Verken syndet med overlegg eller syndet uten å egentlig ha tenkt over det.
Samvittigheten er ofte det som automatisk styrer hva man gjør og ikke gjør her i livet. Og dersom den ikke stemmer "overens" med guden man tror på sin "samvittighet", så vil man av og til handle på tvers av hva "guden forlanger".
Noe jo alle gjør.
Og en gud som krever at man skal overkjøre sin egen samvittighet bare for å tekkes han, er ingen god gud tenker jeg.
Sier kjæresten din at du skal kutte ei venninne fordi han ikke liker henne, og samvittigheten din og dine erfaringer med hvordan hun er som venn sier noe annet, så vil kjæresten din forstå deg dersom han har empati. Overkjører han deg, så er det fare for at han kan være en psykopat som forsøker å "isolere" deg inn i hans "lover og regler" for hvordan du skal leve livet ditt.

Enten det er en kjæreste, foreldre, gud, eller sjefen på jobben, så skal og bør man stille kritiske spørsmål dersom samvittigheten får kvaler mht det man blir bedt om å utføre eller leve etter. Kan man ikke det, OG la samvittigheten seire med god samvittighet, så bør man kutte med "overmakten", eller gi klar beskjed om at nok er nok tenker jeg.
Vi blir aldri bedre mennesker av å overkjøre samvittigheten vår.

Og gnager det i tanken på at ens kjære og nære vil havne et helt annet og mye verre sted enn en selv den dagen man dør, så er det fare på ferde i samvittigheten. For den går ikke overens med hva man er pålagt eller selv velger å påføre seg å tro på.

Kommentar #14

Olav Nerland Sæbø

16 innlegg  242 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Jeg tenker også at dersom en "sjef" forskjellsbehandlet folk på en slik måte

På hvilken måte?

Ellers skjønte jeg ikke hvor du ville med resten du skreiv, om det med en psykopat-lignende Gud. (Men, vil prøve å forstå, om du forklarer. 

Situasjonen med 100 i sjøen, tenker jeg blir en lignelse på livet vårt. At der er ufattelig mange mennesker vi aldri får hjulpet, men noen få vi kan hjelpe. Enten det er livskvalitet her på jorda, eller om en er kristen og tenker himmel/helvete. Og, når en er i gang med å hjelpe de en kan hjelpe, så får en et annet fokus enn å tenke på alle en ikke kan hjelpe. At jeg tror ikke standarden at kristne går og tenker på de som kommer til helvete. Men, alle kristne er nok innom tanken til tider.

Kommentar #15

Kjellrun Marie Sonefeldt

232 innlegg  1504 kommentarer

Våre jødiske røtter.

Publisert over 7 år siden

Jeg har tidligere her på vd.sitert rabbi David Simonsen i Jødiske eventyr og legender. Borgen Billigbøker 54.  Efterskrift s.176: "Men jeg har allerede tidligere bemærket ,at de almindelige forestillinger om et helvede,aldeles ikke falder sammen med den jødiske opfattelse av Gehinnom som straffested. Allerede det,at straffen helt hviler på den syvende dag og højst varer i 12 måneder,viser forskjellen."

Utsagnet minner om den katolske skjærsilden,men den er tydeligvis blitt utbrodert til det ugjenkjennelige og forferdelige opp gjennom tiden. Var det ikke noe om at "når pengene i kisten klinger,sjelen ut av skjærsilden springer."

En kan få inntrykk av at noen har klusset med våre jødiske røtter opp gjennom århundrene.

Kommentar #16

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Eller for å spørre på følgende måte:

Dersom det ikke er jeg som kommer til himmelen, hvorfor skal jeg da ønske å reise til et sted der det ikke er jeg som kommer?

Kommentar #17

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Godt sagt :-)

Publisert over 7 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Og gnager det i tanken på at ens kjære og nære vil havne et helt annet og mye verre sted enn en selv den dagen man dør, så er det fare på ferde i samvittigheten. For den går ikke overens med hva man er pålagt eller selv velger å påføre seg å tro på.

Helt enig.

Mvh Sverre

Kommentar #18

Kjell G. Kristensen

93 innlegg  13843 kommentarer

En todelt løsning?

Publisert over 7 år siden
Helene Ommundsen. Gå til den siterte teksten.

Jeg har veldig lenge undret meg over hvordan man skal kunne ha en lykksalig tilværelse i et paradis hvis man vet at mennesker man elsker befinner seg i den svarteste pine, for bestandig

Interessant spørsmålsstilling. Slike spørsmål dukker forøvrig opp nesten daglig i andre debatter. Siden dette er et teologisk spørsmål bør jeg nesten prøve å besvare det.

Det første en bør se på, er at skriften forteller om to ulike forhold som vi som lesere ofte går i fella og blander sammen, ofte fordi skriften selv ikke har lagt inn noen tydelig sperre eller skille mellom disse to forhold. Det gjør at de aller fleste blander det menneskelig sammen med det åndelige, og sier gjerne at menneskene er åndelige. Skriften forklarer disse to forhold som separate, ånd er ånd og kjøtt er kjøtt, og står i mot hverandre. Ånd er slik Gud er, usynlig og lever evig (uforgjengelig/ånd) mens kjøtt består av blod som overhode ikke er usynlig eller udødelig, men dødelig. I skriften forklart som menneske og døde for Gud, fordi det er forgjengelig. (Ting som forgår, råtner, tæres eller ruster eller på annen måte forsvinner.)

Dette var et forsøk på og skille mellom to adskilte verdener, den matrielle og den usynlige, den som forgår og den som er evig og tilhører Gud, så da kan jeg kanskje fortelle hvordan skrifen skiller mellom to dommer, den menneskelige og den guddommelige?

Paradis er i seg selv en av betegnelsene på Guds rike, den andre delen er ofte betegnet med enten helvete eller dødsriket, som er den jordiske delen. Det er ofte ment som i krigssammenhenger hvor masseutryddelser skjer (som i gaskammer, ildovner etc., i moderne tid har også atovåpen fått en enda større effekt.) Dette er skille mellom en jordisk dom og en himmelsk dom, dødsriket og paradis.

De fleste må til dødsriket først for å kunne komme til Paradis, for det er to utganger. Det er også derfor at det er stor forskjell mellom Menneskesønnen og Jesus, for menneskesønnen kan dømme fordi han er menneskesønn. (Han er jordisk som oss, og dødelig) Men Jesus er av Guds ånd, han var menneskesønnen, men etter og ha bekjempet døden og overvunnet den (dødsriket) ble han ånd og kan dømme bare på åndelig vis, og han sier at jeg dømmer ingen, og heller ikke min Far dømmer. Altså har vi først en dom som handler om at alle går til helvete - det er dødsriket. Noen påstår at det også er evig, i så måte er det da også jordisk, siden det ikke finnes noe dødsrike i himmelen, for der er jo Paradis?

Nå er det ganske sannsynlig at de som hevder at noen blir igjen i dødsriket til evig tid, tar feil, for i oppstandelsen fra de døde er alle med. Det finnes to oppstandelser, en for de utvalgte (lammet og de 144000) og etter tusen år står alle de andre opp fra... ja, akkurat, fra dødsriket, og havet gav fra seg sine døde og dødsriket (helvete) sine. Og selve dødsriket ble kastet i ildsjøen (etter å ha levert fra seg sine døde). Så hva er egentlig problemet? Det finnes kun to oppstandelser og de er jo felles?

Kommentar #19

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

reinkarnasjon

Publisert over 7 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.

Og da stiller jeg spørsmålet:

tenker jeg på her.jeg tror på karma i dette livet.men når egoet mitt dør,vil ikke jeg fornemme den tilstand jeg muligens kommer i.

Kommentar #20

Th0rm0d N0rd&hl

17 innlegg  776 kommentarer

Jeg skjønner ingen ting Kjell - som vanlig.

Publisert over 7 år siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.

og han sier at jeg dømmer ingen, og heller ikke min Far dømmer.

Etter himmelspretten satte Jesus seg ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, og derfra skal han komme ned igjen for å dømme levende og døde.
Dette er hva kristne tror og bekrefter hver uke. Det kan ikke være tatt ut av løse luften?

Til og med Martins forklaring bekrefter det: " På den ytterste dag skal han vekke opp meg og alle døde, og gi meg og alle som tror på Kristus, evig liv. "

Så det er klart at det bare er de kristne som får evig liv".

Hva som skjer med oss andre kan jeg bare spekulere i, men det er nærliggende å tro at vi går tilbake til å være døde - altså i dødsriket - som havner i ildsjøen.

Jeg ser fem alternativer:

1. Trosbekjennelsen er feil.

2. Bibelen er feil.

3. Jesus er en grusom dommer og dømmer uskyldige til ildsjøen. Dette ser/opplever de kristne (alt skjer jo på en dag) og kan umulig unnlate å legge merke til at noen av deres kjære står igjen. (Det der med å glemme noe sånt - kan vel ikke engang kristne tro på.)

4. Både trosbekjennelsen og Bibelen er feil, (Jeg holder en knapp på denne).

5. Jeg skjønner ingen ting.

Kommentar #21

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Th0rm0d N0rd&hl. Gå til den siterte teksten.

5. Jeg skjønner ingen ting.

Satser på den:)

Kommentar #22

Pål Eggen

2 innlegg  2627 kommentarer

Publisert over 7 år siden
Olav Nerland Sæbø. Gå til den siterte teksten.

Lignelse: Jeg står på kaia, og der er 100 personer i vannet, som holder på å drukne. Jeg kan tenke at:

Men da bør du vel konsentrere deg om de som roper på hjelp, og ikke på de som plasker bekymringsløst rundt i vannet siden de har lært å svømme. 

Tenker jeg.

Kommentar #23

Kjell G. Kristensen

93 innlegg  13843 kommentarer

Skjønner - :-)

Publisert over 7 år siden
Th0rm0d N0rd&hl. Gå til den siterte teksten.

Jeg skjønner ingen ting.

Hvilken himmelsprett snakker du om? Sa ikke Jesus at hans tid enda ikke var kommet da det led mot høytiden? Joh.7.6: Jesus sa til dem: «Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid rett tid. 7 Verden kan ikke hate dere, men meg hater den fordi jeg vitner om at verdens gjerninger er onde. 8 Dere kan dra opp til høytiden. Jeg drar ikke, for min tid er ennå ikke inne.» 9 Dette sa han til dem og ble selv igjen i Galilea.

Men det er snakk om en høytid til i Bibelen, nemlig påske (og sikkert også pinse) ved den ”fastsatt tid” (2.Mos.9.5) Den fastsatte tid er nevnt hos Dan.11.35 som enden; enda dryger det med enden til den fastsatte tid kommer… skjønner? Historien om Jesu liv for 2000 år siden er jo oppspinn, og det står ikke en bokstav om at dette skjedde for 2000 år siden. Alle lar seg villig føre bak lyset fordi de ikke kan lese hva bibelteksten faktisk sier.

Bibelen er ikke feil, men de som tolker Bibelen har feil, den tolker seg selv. Men det er riktig at alle hendelser i Bibelen har hendt før (Pred.1.9-11), men det var i en verdensalder før den vi lever i, og alt vil gjenta seg på nytt. (Pred.3.15) Det som står i skriften er for vår del fremtid. Sånn er det bare.

Men du forstår vel at Jesus er en utvikling? (vei) Menneskesønnen først, han er vanlig menneske og spiser og drikker sammen med tollere og syndere, han ble tatt for en storeter...hans komme var likt med Noas komme... og han kan dømme mennesker fordi han er en menneskesønn... mennesker har jo lett for å dømme hverandre? Jesus som ikke er av denne verden (ikke menneske, men ånd) sier: Dere dømmer slik mennesker dømmer, jeg dømmer ingen. Heller ikke min Far dømmer...

Altså forstår kristne bare det de selv tror på og ikke hele Bibelen fortalt som sant materiale, de klarer ikke se forskjell på en menneskesønn og Jesus... som er en som alle forkaster, men folk skjønner ikke hva eller hvem de forkaster, de tror på et navn de mener er en menneskeskikkelse, bibeltekstene sier at Jesus er en ætt. (Gal.3.16, 29, Åp.22.16)

 

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
21 dager siden / 2129 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
18 dager siden / 1774 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
7 måneder siden / 1768 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 1270 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
11 dager siden / 1102 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
21 dager siden / 1034 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
26 dager siden / 989 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
15 dager siden / 907 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere