Hvorfor på død og liv orgel?

Lykkelig må den være som gjennom orgelmusikken kan møte sin Gud – ikke et substitutt for Gud, men den sanne og levende Gud, hvis jeg forstår Aune rett. I følge ham trenger han velden og skinnet av dette orgelet for å minnes ”det hellige Jerusalem”.

Slik har ikke jeg det. Jeg setter riktignok pris på en god orgelkonsert, men det er andre musikkformer og -instrumenter som løfter meg og gir meg en følelse av gudsnærvær. Det handler nok om min erfaringsbakgrunn. Som barn var det nesten en lidelse å sitte i kirkebenken og måtte forholde seg til en musikkform og et kulturutrykk som var meg totalt fremmed. ”Redningen” ble bedehus- og frikirkemiljøer hvor det var rom for gospel, soul, pop og rock!

Så fikk jeg høre at jeg nok ville venne meg til liturgi, salmer og orgelmusikk bare jeg ble litt større. Det har jeg vel til en viss grad gjort, men fremdeles prioriterer jeg å gå i kirken når tensing eller tweensing deltar, eller når det en sjelden gang arrangeres en gospel- eller jazzmesse. Det er denne musikken og disse instrumentene som gjør at jeg får min opplevelse av Guds nærvær, slik Aune får det når han hører orgelmusikk.

Hvor lenge har vi hatt orgler i kirkene våre? Fra 1600-tallet? Jeg vet ikke sikkert, men i den store sammenhengen er det en relativt kort periode av kirkens historie. Kirken har tilpasset seg den rådende kultur. Evangeliet er pakket inn og presentert i stadig skiftende kulturuttrykk. Det er denne evnen til å omstille seg som bringer kirken nær til folket. Kanskje er vi ved et veiskille igjen der kirken bør gå opp noen nye spor når det gjelder musikk og kulturuttrykk?

For meg er det ikke først og fremst et spørsmål om pipeorgel eller elektronisk orgel. For meg er det et spørsmål om å gi rom for det folkelige kulturuttrykk i kirken. Det handler om at ”museumsvokterne” ikke skal få sette alle premisser. Det handler om at jeg og likesinnede også skal få være en del av kirken og få oppleve at vår musikk har en likeverdig plass der.

Aune skriver i en ny artikkel i Vårt Land onsdag 3.10 at en saklig innvending mot dyre pipeorgler kan være at vi om 100 år kanskje ikke bruker orgel i det hele tatt. Det tror han neppe på selv, og heller ikke jeg. Men la oss håpe at kirkens og gudstjenestens kulturuttrykk og instrumentbruk vil være noe mer variert enn i dag.

Vi kan begynne nå, for eksempel ved å kjøpe digitale orgler til noen av de moderne kirkene og bruke av de frigjorte millionene til å investere i gode lydanlegg og instrumenter for å tilrettelegge for en digital virkelighet og rytmisk musikk i det minste i noen av våre mange kirker.