Johannes Morken

Redaktør
442

Det banker et hjerte inni et ufødt barn

Les Karstens Isachsens bokkapittel «Det banker et hjerte inni et ufødt barn». Han skriver bl.a.: «Om 100 år er det kun ett navn som vil bli husket fra norsk kirkehistorie i vår tid, og det er Børre Knudsen.»

Publisert: 3. okt 2012

(Dette er et kapittel i Karsten Isachsen nye bok Underveis til Guds evige sommerdag, utgitt på Hermon Forlag september 2012.. Siden Karsten Isachsen ikke har egen profil , publiseres det her. Etter ønske fra forfatteren.)

«Hun er fastlege og trebarnsmor. Hun ble intervjuet og fortalte at antall tenåringer som søker abort er sterkt økende.

Hun sa:
«Når jeg sitter foran en meget ung kvinne som ønsker abort, da opplever jeg at jeg har to pasienter. En født, og en ufødt person. Jeg ønsker ikke å redde den ene ved å avlive den andre. Jeg gjør hva jeg kan for å berge begge.»

En annen lege fortalte meg om en ung tenåring som var fast bestemt på å ta abort, fordi et barn nå ikke passet på noen som helst måte, verken praktisk, økonomisk eller følelsesmessig.

Legen sa:
«Er du helt sikker på at du vil ta abort, for det er ingen angremulighet etterpå?»

Hun sa hun var helt sikker, med et helt stramt ansikt.

Da sa legen:

«Jeg har mulighet for ultralyd her, har du sett fosteret ditt?»

Det hadde hun ikke.

Legen sa: «Vil du se?»

Etter noen åndeløse sekunder sa hun et svakt «ja».

Legen ordnet det hele til, og jenta så fosteret i sitt eget liv på en skjerm.

Fosteret rørte på seg.

Da skjedde det en kolossal forandring med den unge jenta. Hun sa:

«Er det mitt kommende barn?» «Ja», sa legen.

Hun sa: «Det barnet skal komme, og leve.»

Dette er lenge siden, men fra da av har dette barnet vært det suverent vik-tigste i livet hennes, både i ventetiden før fødselen og i årene etterpå.

Hele hennes liv handler om dette barnet. Når du møter barnet, møter du et barn som stråler og en mor som stråler.

Hun fikk hjelp i ellevte time til ikke å gjøre sitt livs største feil.

På et forvernsenter laget de en gruppe med seks kvinner som alle hadde to ting felles:

De var ikke syke nok til å legges inn på sykehus. Men de var heller ikke friske nok til å fungere i jobbene sine.

De var halvfriske/halvsyke, slik mange mennesker opplever å være i vår tid.

De fikk en pensjonert psykiater til å ta to timer med denne gruppen én gang i uken de neste seks ukene.

På første møtet ble de litt kjent og pratet litt løst og fast. Alle visste like¬vel at de hadde tilmålt tid med legen sin, så en av dem skjærer igjennom, griper ordet og sier:

«Jeg velger å benytte denne anledningen til for første gang å snakke om mitt problem, som ingen vet om. Jeg føler meg trygg her og har behov for å snakke om dette.»

Så fortalte hun at hun i meget unge år hadde gjennomgått en abort. Hun sa: «Jeg ble aldri meg selv igjen etter det. Arbeiderpartiet har gjort det til en ryddig og real sak å ta abort. Man får god

behandling på sykehuset og møter forståelse og flinke folk. Det er slutt med skam og skitne strikkepinner og livsfare for både mor og barn. Det er jo flott.

Men å erklære abort for uproblematisk ble for meg galt. Jeg tenker på barnet jeg tapte hver dag. Det er ingen ting i livet jeg angrer mer på. Jeg har tjue forskjellige slags fugler på mitt fuglebrett nå om våren. Hele livet deres og all sangen deres handler om å finne en make, bygge rede, legge egg, føde barn og bruke sommeren til å pleie og fore de nyfødte til de selv kan fly. Dette instinktet er så totaldominerende at enkelte fugle¬slag har overlevd på jorden i millioner av år. Mennesker i min generasjon får ofte et tilfeldig barn etter en tilfeldig fest og en tilfeldig natt med en tilfeldig fremmed. Det viktigste i livet er at jeg har det godt, og for det lar jeg andre betale en ufattelig pris. Den eneste som kan beskytte barnet, få det frem og føde det, er meg. Når jeg svikter, er barnet fortapt – sjanseløst.

Det var utrolig godt å få satt ord på dette. Opplevelsen har tatt fra meg livsgleden og livslysten og selvrespekten.»

Hennes innlegg gjorde inntrykk. Det forløste en lavmælt, medlevende samtale hvor alle deltok.

Uken etter gjentok historien seg. Straks etter start sa en annen kvinne: «Nå vil jeg fortelle min historie.» Det gjorde hun, og den handlet også om en abort som skulle frigjøre

henne, men som bandt henne og trakk henne ned. I løpet av seks uker fortalte alle de seks kvinnene hver sin historie, alle handlet om at de hadde tatt en abort uten at noen fikk vite det. I stedet for å bære på et barn, bar de på en smertefull hemmelighet som stjal kreftene deres.

Den gruppen ble for dem et startsted og et trygghetssted for å finne tilbake til liv og hverdag. I gamle dager het abort fosterdrap. Det er et skånselsløst brutalt ord.

Det var en genistrek å fjerne ordet fosterdrap og erstatte det med et faglig, platt ord uten assosiasjoner, slik som ordet: abort.

Smerten i det kan imidlertid være like stor nå som før.

Det fortvilte med å ta opp spørsmålet om abort, også i en bok, er at jeg sender de to svakeste gruppene vi har mot hverandre på kollisjonskurs: Den unge kvinnen som har kommet i en vanskelig situasjon. Det ufødte barn, som har denne kvinnen som sin eneste beskytter. Jeg har tidligere aldri uttalt meg offentlig om dette problemet, fordi jeg ikke har opplevd abortproblemet i mitt eget liv og føler meg derved noe diskvalifisert fra å ha sterke meninger. Men jeg vil ikke tie lenger.

Det finnes unntak hvor abort er løsningen, ut fra en nøye faglig, medisinsk vurdering. Jeg så en artikkel i avisen at hver femte kvinne i Oslo mellom 18 og 24 år som blir gravid, velger abort fremfor å føde sitt barn. Det er et ufattelig høyt tall.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå ble det foretatt 15 353 antall aborter i Norge i 2011. Dette er det laveste tallet siden 1979. Det er i og for seg en gledelig utvikling, men årsaken er ikke fullt så gledelig: De som tar angrepillen, slipper abort slik vi kjenner det, men blir kvitt sitt barn. Og den løsningen velger svært mange. Den høres ufarlig ut, men i realiteten bruker man abort som prevensjon.

Jeg satt i et selskap for en stund siden og drøftet abortspørsmålet med de andre gjestene. Det ble snakk om angrepillen, og den store utbredelsen den har fått. En av gjestene sa:

«Men man må jo bruke den innen 36 timer.»

Sønnen i huset på 15 år satt i et hjørne med sin PC og hørte på oss med et halvt øre. Han grep ordet og fortalte oss at fristen er 72 timer, ikke 36. Dette hadde han god greie på.

Om 100 år er det kun ett navn som vil bli husket fra norsk kirkehistorie i vår tid, og det er Børre Knudsen.

Bortimot alene har han kjempet kampen for det ufødte liv. De fleste har ikke likt virkemidlene hans, som har inkludert blodige dukker. Men han kjempet den viktigste kampen av dem alle.

Vi kaller det selvbestemt abort, men det er det jo ikke. Det er ikke fosteret som bestemmer, det er mor. Så vi har altså en morsbestemt abort. Hvis det finnes en Gud i Himmelen, som er Far for alt som heter barn i Himmel og på jord, så er det ingen ting i vårt slektsledd som provoserer Ham mer enn at vi har alminneliggjort abort.»

ET UTDRAG AV DETTE KAPITLET BLR FØRST MED TILLATELSE TRYKKET I VÅRT LAND LØRDAG 29.09.2012.

LES OGSÅ BERNT T. OFTESTAD: «Børre Knudsen – 100 år etter?»

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Veldig bra

Publisert nesten 8 år siden

Min respekt for Karsten Isachsen steg mange hakk nå. Et rørende innlegg som bør få mange til å tenke.

Kommentar #2

Ole Petter Jenssen

0 innlegg  400 kommentarer

Veldig lettvint

Publisert nesten 8 år siden

Dette er en altfor enkel omgang med et vanskelig problem. Var aborttallene lavere da abort het fosterdrap og var forbudt? At Isachsen drar inn gud i likningen er bare latterlig. Er det den guden som har skapt parasittene og bakteriene som tar livet av tusenvis av barn HVER DAG han snakker om?

Og til Rune vil jeg bare si: Det banker et hjerte i den ulven du vil skyte også.

Kommentar #3

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Slik

Publisert nesten 8 år siden
Ole Petter Jenssen. Gå til den siterte teksten.

Og til Rune vil jeg bare si: Det banker et hjerte i den ulven du vil skyte også.

Snakker en som ikke ser forskjell på dyr og menneskers verdi.

Rent tullprat med andre ord. 

Kommentar #4

Are Karlsen

9 innlegg  4205 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Ole Petter Jenssen. Gå til den siterte teksten.

Dette er en altfor enkel omgang med et vanskelig problem. Var aborttallene lavere

Ja, det vil det være naturlig å tro. Har du statistikk som ikke er av "hjernevask"-kvalitet?

Kommentar #5

Ole Petter Jenssen

0 innlegg  400 kommentarer

Joda, Rune

Publisert nesten 8 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Snakker en som ikke ser forskjell på dyr og menneskers verdi.

Rent tullprat med andre ord.

Jeg ser forskjellen på menneskers og dyrs verdi, det var et forsøk på å gjøre deg oppmerksom på føleriet som ligger i utsagnet om at et bankende hjerte har noen verdi i seg selv. Selv om jeg mener at det er forskjell på dyr og mennesker, er det ikke slik at jeg ser på ulven som verdiløs. Noe du tydeligvis gjør. Hvem har skapt ulven og hvorfor?

Kommentar #6

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Velkommen til kvinneverdenen.

Publisert nesten 8 år siden

Jeg har aldri tatt abort selv og kunne heller aldri ha tatt abort. Jeg er vokst opp etter  en generasjon der 16-åringer ble mødre og bundet på hender og føtter uten utdanning eller andre goder. Abort var et drap. Kvinnehelsen var svært dårlig.

Prevensjon hadde man ikke. Mennene var som regel godt i overkant voksne. Sjelden 16 år i hvert fall.

Menn fortsatte livet sitt. Kvinner ble igjen inne, hjemme og nede.

 

Kommentar #7

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Fullstendig absurd

Publisert nesten 8 år siden
Ole Petter Jenssen. Gå til den siterte teksten.

Selv om jeg mener at det er forskjell på dyr og mennesker, er det ikke slik at jeg ser på ulven som verdiløs. Noe du tydeligvis gjør. Hvem har skapt ulven og hvorfor?

Å dra ulven inn i en debatt om ufødte barn er en syk avsporing og tegn på et kynisk syn på menneskeverdet.
Ulven er skapt til sin oppgave der det passer å la den oppholde seg.Den er et dyr på linje med et hvilket som helst annet dyr.
Mennesker derimot er i en helt annen dimensjon der stort sett alle er enige om at det er en fæl handling å drepe....
Dyr blir brukt som mat f.eks..Det sier seg sjøl at det er upassende å blande det sammen med drap av små mennesker. 

Kommentar #8

Helge Evjen

241 innlegg  1913 kommentarer

Melissa overlevde abort.

Publisert nesten 8 år siden

Saltvannslake ble sprøytet inn i livmoren. I denne brennende væsken lå Melissa i 5 døgn.  Da hun så kom ut, ble hun lagt sammen med annet «avfall».   Helt tilfeldig var det noen av helsepersonellet som hørte at hun laget lyder.  De fant ut at de ville forsøke å berge denne lille jenta. Og hun ble berget – og vaks opp hos gode fosterforeldre.

Fortellingen, vitnesbyrdet, fra unge Melissa gjør inntrykk på mange.  Nå har hun selv fått barn – og er med på å spre glede og kjærlighet til mange, mange. Hun sier at hun vil være en stemme for de stemmeløse – de ufødte barna som blir drept hver dag av abort og deres mødre som har kjent seg drevet til dette. 

All ære til Børre Knudsen i hans kamp for det ufødte liv. Han har sett noe som bl.a. Den Norske Kirke ikke finner å legge vekt på.

Du kan lese mer om Melissa på:   http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=21583

Kommentar #9

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

En kamerat overlevde på skyllerommet

Publisert nesten 8 år siden

For tidlig fødte ble tidligere lagt på skyllerommet. Der våknet en kamerat til liv etter en tid alene satt bort for å kastes som død.

Livet er kjært.

Mørkemenn er mørkemenn.

 

Kommentar #10

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Ja, etter ca tre uker banker det i celleklumpen som om litt skal bli et hjerte. Og visst er det psykisk vanskelig for mange kvinner å provosere frem en abort. Hormonene er jo straks i sving etter befruktningen og ender så i null. Borte.

Jeg stusser: ’Sønnen i huset på 15 år satt i et hjørne med sin PC og hørte på oss med et halvt øre. Han grep ordet og fortalte oss at fristen er 72 timer, ikke 36. Dette hadde han god greie på.’ Jeg spør om sønnen hadde greie på hvordan forhindre et svangerskap. Det hadde gutta før og gikk med kondom i jakkelommen. Mest for å skryte at de var parate. Nå stole gutta vel på at jenta bare kan ta abort og trenger ikke å ta ansvar lenger. De forsetter sitt liv som ingen ting har hendt mens kvinnen må ta alle belastninger. Hender ikke sjelden at hun faktisk til må trumfe igjennom eller hemmelig føde barnet.

Kommentar #11

Daniel Bentsen

4 innlegg  30 kommentarer

Et viktig, men følsomt tema!

Publisert nesten 8 år siden

Jeg vil gjerne dele noen tanker omkring abortproblematikken.

For det første tror jeg vi må møter kvinnene som har tat abort med respekt og varsomhet. Jeg tror ingenting på dagens regjerings holdning til abort som noe lettvint og enkelt for kvinnen. Dette må være en svært tung og vanskelig avgjørelse for enhver kvinne som måtte befinne seg i denne posisjonen. Disse trenger en ekstra stor dose omtanke,varsomhet og imøtekommenhet, samt hjelp til å bearbeide konsekvensene av valget de har tatt.

Det alt koker ned til er om hvorvidt:

1.Om det ufødte barnet skal regnes for å være et selvstendig individ, eller fullt og helt en del av kvinnens kropp?

2. Når begynner et liv å eksistere? Ved befruktelsen, eller ved en senere anledning?

3. Hva med fosterets bestemmelsesrett?

4. Hva er alternativet til abortloven?

1. Det som først skal sies er at fosteret på alle måter er avhengig og skapes av sin mor. I kraft av at det lille mennesket så totalt er innlemmet i mors liv kan friste til å sammenstille forsteret med resten av kvinnens kropp. Men hva så når denne "lille delen" av kvinnen gradvis utvikler seg til et eget selvstendig menneske? Med egne organer, gener, fysiske og psykiske forutsetninger? På hvilken måte kan dette så tydelig individuelle og særegne mennesket bli regnet som en del av kvinnens egen kropp? Det er klart det finnes inne i kvinnens kropp, men på hvilket grunnlag kan et annet menneske gjøre beslutninger på vegne av et totalt forskjellig menneske, som atpåtil ikke får muligheten til å dele sin egen mening?

2. Min mening er at liv skapes når befruktningen skjer. Jeg har vanskelig for å forstå noen annen definisjon på dette spørsmålet. Da med tanke på at dette er starten på hele prosessen i det å bli et menneske. Spørsmålet kan stilles tilbake; når skal livet ellers regnes for å begynne? Når hjernen utvikles? Hjertet? Bena? Intellektet? Og hvem skal egentlig bestemme dette? Min holdning på dette punktet underbygger mitt ovenstående punkt som krever beskyttelse for fosterets rett til å leve allerede fra befruktningen. Dette åpner opp for både bruken av p-piller og kondom, som begge hindrer befruktelsen i å skje, og dermed fjerner man ikke et liv siden det enda ikke har startet.

3.  Hovedparolen for abort er kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Noe jeg støtter på absolutt alle punkter når vi faktisk omtaler kvinnenes egen kropp, og ikke kroppen til et lite selvstendig menneskes spede begynnelse. Barnet befinenr seg inne i kvinnens kropp, og kvinnen har derfor krav på og rett til å få den beste mulige behandling og opplysning under svangerskapet, nettopp for denne lille krabaten utvikles inne i og påvirker kvinnens liv. Noe jeg ikke mener noen har rett til er å bestemme andre menneskers livsrett. Jeg vet at veldig mange jenter befinner seg i en svært vanskelig situasjon, der trenger de all den støtte den kan få fra alle hold! Men, vi kan ikke sette kvinnens følelser, behov og egen fremtidsutsikter foran retten til hvert menneskes rett til å leve. Abort er ikke selvbestemmelse over egen kropp, men direkte bestemmelse over et annet menneskes liv.

4. Alternativene til abortloven kan kanskje virke vanskelige. Jeg tror på utvidede støtteordninger og større fokus på fellesskap mellom foreldrene og mødrene. Hva med utvidet støtte til barnepass fra det offentlige? Evnt. subsidierte dagmammaer? En utvidet barnetrygd og kanskje strengere retningslinjer overfor tilrettelegging i arbeidslivet. På dette området strekker ikke min kunnskap til. Men det å sette seg ned og diskutere hva man kunne gjort for disse jentene/damene i utsatte og vanskelige situasjoner tror jeg hadde vært ønskelig. Hvordan kunne man gjort hverdagen lettere for disse kvinnene? Ved hjelp av støttegrupper? Offentlige støtteordninger? Til sist vil jeg si at selvfølgelig om et barns fødsel direkte truer morens liv, må man selvfølgelig gjøre et inngrep. Men dette mener jeg kyndige leger skal kunne vurdere og ta en beslutning på. Hver enkelts fastlege bør kunne ha kompetanse på dette området. 

Dette er et område som er svært sårbart og vanskelig for mange! Derfor er det viktigste å møte alle berørte med Jesu grensesprengende kjærlighet og omsorg! 

Kommentar #12

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Det er saa forjávligt at du kan bli tokig, sa

Publisert nesten 8 år siden

svensken. Dette var nettopp om abort og hvor forferdelig han syntes dette var. Han snakket om i vikingetiden da vikingene spiddet smaa fostre ved aa kaste de opp i luften og fange dem paa sverdspissen gjennomboret. Han synes ikke det var noen forskjell fra hvordan abort utfóres idag. Som han sa - det er saa forjávligt at man kan bli tokig. Ja, at man kan bli gal naar man gaar i dybden paa dette det er helt sikkert. Det er saa man roper til Jesus og be Han komme og ordne opp. Og Han kommer jo, men det dróyer, for er det en tid man kan rope til Gud er det virkelig idag hvor det er SAA mange ting som strider imot det naturlige Guds og menneskeliv.

Ellers var det en paa kristen-tv som hadde hatt aapenbaringer i en dróm hvor han fortalte at i helvetet fantes det ikke barn. Men i himmelen var det fullt opp av dem. Han hadde hatt et nattlig syn om begge dimensjoner. Men dette kan man jo ikke nevne for det moderne og rasjonelle menneske av idag.

Jeg kan ikke forstaa at man maa abortere naar saa mange mennesker ónsker aa adoptere. Jeg er sikker paa at det er hundrevis av par som har et inderlig ónske om aa stelle godt for et barn. Selv er jeg grand-tante, og selvom jeg er oppe i aarene er det aa passe den lille jenta mi en velsignelse for meg som jeg takker Jesus for i dypet av mitt indre. Den lille to-aaringen er til SAA stor lykke for meg at det kan ikke beskrives. Jeg og bestemoren er lykkelige mennesker som faar passe paa de smaa. Takk og lov Jesus Kristus og maa menneskene SE og SKJÖNNE at disse smaa englene er det vakreste paa denne jord. Gud velsigne de smaa barna. De hórer himmelen til, som det staar i Bibelen. Gud takk og lov i Jesu navn for det.

Kommentar #13

Robert Jensen

0 innlegg  350 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Det banker også et hjerte i det meste av liv på platenen, det gjør likevel ikke hjertet til mer enn ei blodpumpe.

Det var for ikke lenge siden en mann som fikk tatt ut hjertet og satt inn ei elektrisk pumpe isteden. Var like mye menneske fordet.

Kommentar #14

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Abortkampen

Publisert nesten 8 år siden

Her i Norge virker abortkampen å være tapt, i allefall barnas eneste forkjemper er folk som Børre Knudsen (eller meg selv). Jeg spør: Hvor er kvinnene i denne saken. Det er de som lider mest av dette. Så lenge de holder tyst, så kan det bare fortsette. Hva menn mener om saken er det få som bryr seg om. 

Kommentar #15

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Du tror det sikkert selv

Publisert nesten 8 år siden
Robert Jensen. Gå til den siterte teksten.

Det banker også et hjerte i det meste av liv på platenen, det gjør likevel ikke hjertet til mer enn ei blodpumpe.

Hva er du for en, om ikke en biologisk maskin? Har du noen sjel, noe som berettiger din eksistens? Du kan sikkert ikke føre noen gode argumenter for det. Hver da glad for at Jesus døde for din skyld, og satt en pris på deg - du har en verdi, han har betalt. 

Kommentar #16

Robert Jensen

0 innlegg  350 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.

Hva er du for en, om ikke en biologisk maskin? Har du noen sjel, noe som berettiger din eksistens? Du kan sikkert ikke føre noen gode argumenter for det. Hver da glad for at Jesus døde for din skyld, og satt en pris på deg - du har en verdi, han har betalt.

Satt en pris på meg? Er det satt en prislapp på ett menneskeliv også nå?

Jeg er ikke verdt mer enn hva de rundt meg og ellers i samfunnet setter pris på mitt tilstedeværelse (nytteverdi, emosjonell verdi eller hva nå enn det måtte være).

Hadde jeg bodd et isolert sted der jeg levde og døde uten at noen viste at jeg eksisterte så kan du godt si at jeg ikke hadde noen verdi.

Selv vil jeg si at jeg ikke har en sjel, men en personlighet som har kontrollpanel (kan sikkert beskrives bedre av andre her inne som har mer tid til å forklare) i hjernen. Hjernen er meg. Dør hjernen er jeg død. Hjernen er unik på samme måte som fingeravtrykk, ingen er like.

Hva er forresten en sjel? Hva skjer med sjelen når en person får en hodeskade og blir en helt annen person eller i verste fall ender opp som en grønnsak (eller død)?

Er sjelen unikt for mennesker eller har annet liv en sjel også?

Kommentar #17

Kjetil Stenvik

2 innlegg  48 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

I første omgang må jeg si at jeg synes dette er et vanskelig tema. Både fordi som Isachsen skriver, man setter to svake parter opp mot hverandre og fordi jeg føler jeg på mange måter er enig i konklusjonen (ikke argumentasjonen) til mennesker jeg misliker sterkt. Jeg har nemlig en sterk aversjon for det jeg opplever som fundamentalistisk religiøse, det være seg muslimer eller kristne. Desverre deler jeg denne gruppens motstand mot abort.

Når jeg sier jeg deler dette synet, er det ikke ut ifra religiøse argumenter. I motsetning til hva mange andre tilhengere av Peter Singers teorier ender opp med å mene, ble for meg abortmotstand en naturlig konsekvens av å ta Peter Singers teorier helt ut. Det blir nok litt for langt å forklare hele tankerekken her, men kort forklart mener jeg at dersom man tar konsekvensene av å mene at man kanskje ikke burde drepe spise reker, fordi man ikke kan si med sikkerhet at de ikke er selvbevisste, blir det helt absurd å mene at abort er uproblematisk. Et foster man med dagens lovgivning kan abortere, er nærmere et menneske med henhold til hjernekapasitet enn en reke.

Samtidig skal jeg innrømme at det rent konsekvensmessig ikke bør forbys per idag. Standardargumentasjonen om at det vil bli utført ulovlige og farlige aborter i hopetall, mener jeg holder til en viss grad. Det man derimot bør gjøre er å gjøre det enklere å beholde barnet. Det kan dreie seg om bedre støtteordninger til unge mødre som ikke har fullført skolegang og det kan dreie seg om å gjøre det enklere å adoptere bort barnet. Hovedpoenget burde i hvertfall være å få ned aborttallene så langt det er mulig uten å skade kvinnen fysisk eller psykisk.

Likevel skal jeg være ydmyk nok til å innrømme at det kan være vanskelig å finne gode ordninger. Mange av disse kvinnene er i en vanskelig nok situasjon og alt som kan gjøre at en ung kvinne som ender med å ta abort sliter med skamfølelser og kanskje psykiske problemer er problematisk.  Likevel vil jeg si at å ta for lett på abort vil være å gjøre disse kvinnen en bjørnetjeneste, da mange selvstendige og frigjorte kvinner i dagens samfunn fortsatt opplever det som problematisk å ta abort, rett og slett fordi de har mistet barnet sitt.

Det jeg vil kritisere Isachsen for er å blande sammen ting. Når aborttallene går ned, burde dette være til glede. Isteden problematiserer isachsen bruken av angrepillen. Dette er en feilslutning mange religiøse gjør. Angrepillen er nemlig ikke en abortpille. Angrepillen hindrer at eggløsning finner sted, men gjør ingen skade på et befruktet egg (se lenken under).

Denne feilslutningen håper jeg Isachsen får høre om og fjerner fra senere utgaver av boken. Bruken av angrepillen er nemlig en gave til alle som ønsker at barn i mors liv ikke skal bli abortert bort. Dersom man opplever at man ikke ønsker å bli gravid øker den nemlig sjansen for at man ikke blir det i første omgang.

http://nhi.no/foreldre-og-barn/foreldre/prevensjon/nodprevensjon-1412.html

Kommentar #18

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Slmonsen #14 ’Jeg spør: Hvor er kvinnene i denne saken?’ Jeg har gitt mitt syn til kjenne gang på gang som f.eks i denne aborttråden  – også her uten at en enste mann har grepet fatt i problemstillingen jeg reiser.

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1498 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
4 dager siden / 1218 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
15 dager siden / 1089 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
11 dager siden / 990 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 817 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 472 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
20 dager siden / 452 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere