Per Steinar Runde

211

Barneindoktrinering

Å lære barna den "rette" trua har vore viktig både i politiske og religiøse miljø. Få har likevel gått så langt som dei revolusjonære på 70-talet, som ville trene barna i terror. Men dagens opplæring i kollektiv sjølvforakt er heller ikkje så bra.

Publisert: 2. okt 2012

"Handbok i barneindoktrinering"
I bokhylla har eg ei lita bok på vel hundre sider med tittelen "Handbok i barneindoktrinering", skriven av svenske Frances Vestin. Boka kom ut midt under kulturrevolusjonen i Kina, då det var flust av etterplaprarar blant studentar og intellektuelle også i Vesten. Målet for desse politiske ekstremistane var stort og fagert og formulert slik på første side i boka: Eit samfunn der alle var mette, glade og hadde venner. Og middelet til å nå dette strålande målet var ved positiv barneindoktrinering å "skape eit nytt menneske", opplært til opprør mot det beståande og tilpassa det perfekte, kommunistiske samfunnet. Marxist-leninistane var dessutan fullstendig klar over at revolusjonen berre kunne gjennomførast ved bruk av vald, mot viljen til folkefleirtalet: "Så lenge vi ikke gir barna våre alternativ i annet enn ord, kommer denne sirkelen (nye generasjonar utan opprørstrang, mi presisering) til å fortsette. Den kommer til å sinke en radikal forandring. Den revolusjonære "elite" - de som har vært så heldige at de har klart å bryte ut - kommer til å bli et fåtall. Det kommer til å bli mer og mer uunngåelig å bruke vold." Som ei første opplæring i slik vald kunne små barn få "sabotere julereklamen, f.eks. ved å hive kinaputter (inn) i utstillingsvinduene i stormagasiner". 
Slik tenkte altså dei som dyrka revolusjonen for førti år sidan, slett ikkje så ulikt Breivik - "det var grusomt, men nødvendig", og sjølvsagt i tråd med leninistiske dogme om kadrar og "demokratisk sentralisme". Paradoksalt nok var det forlaget "Fred" (Pax) som gav ut boka med slik krigersk oppskrift. 

Frå studentliv til maktposisjonar
Til alt hell enda det ikkje med noko valdeleg opprør eller eit forsøk på statskupp. Dei revolusjonære innsåg truleg at dei var for få og hadde for lite fysisk makt å stille opp med. Etterkvart fekk folk også meir kunnskap om kulturrevolusjonen i Kina og folkemordet under Pol Pot-regimet i Kambodsja. Dette dempa kanskje det radikale frimodet ein smule og skapte iallfall ikkje særleg aksept for revolusjonær tankegang elles i samfunnet. Like viktig var det nok at dei politisk ytterleggåande vart uteksaminerte frå universitet og høgskular og olboga seg fram til lukrative stillingar innan media og akademiske institusjonar. Der kunne dei nyte det søte liv, både materielt, sosialt og intellektuelt. Framfor alt kunne dei der utan personleg risiko gå vidare med planar og tiltak for å omkalfatre samfunnet. Ved val og vinkling av forskinga og som portvaktarar i presse og kringkasting kunne dei skape ein debatt på sine eigne premissar. Dei som ville påverke meir direkte via politikk, måtte rett nok melde seg inn i SV eller Ap, men pytt-pytt, "Paris er ei messe verd".

Frå utopien om "det klasselause samfunn" til "det multikulturelle fellesskap"
Dei ekstreme var aldri i fleirtal blant studentane på 70-talet, spesielt ikkje blant ingeniørar, realistar, økonomar eller medisinarar, dvs dei som held hjula i gang. Men mellom samfunnsvitarane og journalistane og delvis på det historisk-filosofiske fakultet var den politiske radikalismen meir utbreidd. Og det var folk med slik utdanning som vart rekrutterte til stillingar innan administrasjon, media og politikk.
Derfor har nokre få tusen personar med meir eller mindre ekstrem tankegang fått svært stor innverknad på samfunnsutviklinga. For det er ikkje noko som tyder på at dei er kvitt kjærleiken til utopiar. Draumen om det klasselause samfunnet er berre bytt ut med "det fargerike fellesskap", "det store Vi" eller slagordet "alle skal med", uavhengig av bakgrunn, etnisitet, kultur eller religion. Ein i og for seg sympatisk tanke, viss den gjaldt overalt på jorda og kunne gjennomførast i praksis. Men slik er det ikkje. Det er nok å vise til vitnemåla frå Abid Raja og Ulrik Imtiaz Rolfsen om haldningane i pakistanske miljø. Og mange som fnyser av norsk nasjonalkjensle, gjer alt dei kan for å sikre sjølvstyre og eigne statar for andre folkeslag. Fjordman hevdar i Appendix C i boka "Selvmordsparadigmet" (av Ole Jørgen Anfindsen) at "hvit rasisme er standardsvaret på det meste som er galt i verden". Det er iallfall slik at medan alle ser at europeisk migrasjon og kolonialisme kunne skape problem, sjølv når utvandringa skjedde som resultat av overbefolkning, fattigdom og forfølging, så er det få som feller same dom over asiatar og afrikanarar når dei av same grunnar søkjer eit betre liv i vår verdsdel.

Teaterstykket "Hvit"
Eg har tidlegare ikkje våga å konkludere med at Peder Jensen har rett, at det ikkje lenger dreiar seg om klassehat, men om rasehat retta mot sine eigne, mot kvite, men ein artikkel i Sunnmørsposten 24. september fekk meg til å lure. Under overskrifta "Fortryllende om fremmedfrykt" vart Barneteatret Vårt (underavdeling av det offentleg finansierte fylkesteatret, Teatret Vårt, i Møre og Romsdal) si framføring av "Hvit" omtalt. Målgruppa er barn mellom to og fire år, som skal få sine tankar forma av denne scena: "I et hvitt lite telt, pynta som en prinsessekjole, våkner hvitkledde Bomull og Rynke til sitt faste morgenrituale. Her, omgitt av hvite fuglekasser i alle fasonger, holder de sin lille verden hvit og ren og ryddig, og passer omsorgsfullt på de hvite eggene som faller ned fra himmelen. Innimellom dukker det opp en ny og fremmed farge, som kjapt blir kasta i søppelbøtta. Så er verden rein og hvit og forutsigbar igjen. Krisa oppstår når det en dag faller ned et rødt egg. Og konsekvensene blir store når Bomull med det store hjertet sniker seg opp om natta for å redde det røde egget fra søppelbøtta. I stedet legger han det i en av fuglekassene. Det viser seg at det røde egget smitter dramatisk, og snart er Bomull og Rynkes verden full av farger. Men hvor farlig er egentlig det? Ikke så veldig, viser det seg. Og snart kommer Bomull og Rynke ut av skapet som glade i farger."

Eg er for inkludering og hadde seinast for fire dagar sidan besøk av fleire som er ein tanke mørkare enn nordmenn flest. Men slikt bør vere ei sjølvfølgje og ikkje kome som konsekvens av statleg indoktrinering frå barnsbein av. Det siste minner for mykje om "kondisjoneringa", indoktrineringa, i "Fagre, nye verden" av Aldous Huxley, dvs om eit totalitært regime.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Per Steinar Runde

211 innlegg  2476 kommentarer

Sluttreplikk

Publisert nesten 7 år siden

Eg vil berre gjenta at eg ser ingen grunn til å debattere med ein som er så grunnleggande uærleg i sin argumentasjon som Hogne Øian gong på gong har vist seg å vere. Det er berre å lese (min) kommentar #12 for å sjå det. Eg opplever dette like nyttelaust som det måtte vere for guten som i eventyret slost med trollet: For kvart hovud (feilaktig påstand) han hogg av (viste var feil), vaks det ut tre nye (kom det eit par nye påstandar og ein og annan gammal). Dei seinare innlegga til Øian inneheld eigentleg ikkje noko nytt, og i den grad påstandane er underbygde, er det med selektive sitat. 

Omtalen av "Hvit" i innlegget mitt var eit ordrett sitat frå meldinga av teaterstykket i Sunnmørsposten, med overskrifta "Fortryllende om fremmedfrykt". Eg tek til vitande at det forfattaren ville var å få fram det flotte ved fargar, reint estetisk. Sunnmørsposten sin teaterkritikar ("anmelder") hadde tolka stykket som eit innlegg i debatten om det "fargerike fellesskap". Truleg er ikkje vedkomande åleine om det, iallfall blant større barn og vaksne. Barn på 2-4 år er ikkje i stand til ein slik abstraksjon. Derfor høvde nok avisomtalen betre enn sjølve teaterstykket som eksempel på det eg ville peike på, nemleg propagandaen mot "rasisme og framandfrykt" og for "inkludering og fargerikt fellesskap". Som eg har skrive fleire gonger, også i denne tråden, er eg sjølv for inkludering, men fellesskapet av forskjellige er det vanskeleg å tru på. Seinast på Dagsrevyen i kveld var den etniske og kulturelle segregeringa i Oslo eitt av fleire tema. Der vart det sagt at både innvandrarar og nordmenn søkjer mot dei som står dei kulturelt nærast. Det passar godt med ordtaket "like barn leikar best". Etterkvart har det blitt så mange som "stemmer med føtene" at sjølv ikkje NRK kan neglisjere fakta. Ideologien bak antirasismen, multikulturalismen, masseinnvandringa og sjølv Europaunionen viser seg å vere falsk.

Gjennom fleire generasjonar har historikarar og forfattarar teke eit nødvendig oppgjer med kritikkverdige forhold i fortida (og dels i samtida) innan vår vestlege sivilisasjon. Men etterkvart har kritikken blitt så sterk, einsidig og uproporsjonal at det nærmar seg kulturelt sjølvhat. I staden har ein gjeve eit forskjønna bilde av andre sivilisasjonar; eit glansbilde som det ikkje er faktisk grunnlag for. Å dokumentere dette ville vere eit passande emne for ein doktorgrad, eller helst fleire, og er eit altfor stort tema for eit innlegg på Verdidebatt. Men nokre eksempel skal eg gjerne gi ved høve. Ein kronikk på Minervanett av professor emeritus i mellomalderhistorie, Ole Jørgen Benedictow, kan vere ein god plass å starte.

Kommentar #52

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Uærlig?

Publisert nesten 7 år siden

Her synes jeg Runde opptrer på en måte som ikke fortjener mye respekt. Først etablerer han en påstand om at det foregår en opplæring i kollektiv selvforakt, men uten å underbygge dette på noen måte  Deretter hevder han at denne angivelige opplæringen kanskje dreier seg om et såkalt rasehat rettet «mot sine eigne, mot kvite». Javel, det kan han gjerne påstå. Men han gjør ingenting for å gi påstanden innhold. Deretter bruker han disse ubegrunnede påstandene som grunnlag hevde at teaterstykket Hvit nettopp har til hensikt å fremme kollektiv selvforakt. Men han forklarer ikke hvordan dette skulle gå til, og reflekterer ikke over alternative forståelsesmåter, og hvordan de eventuelt kan utelukkes. Til slutt skriver han at teaterstykket minner «…for mykje om "kondisjoneringa", indoktrineringa, i "Fagre, nye verden" av Aldous Huxley, dvs om eit totalitært regime». Javel, men hvorfor minner det om dette? Det sier Runde ingenting om. Han viser oss ikke hvordan han mener han har grunnlag for hevde dette. Alt hviler egentlig på de ubegrunnede påstandene som ble framsatt innledningsvist. Derfor er dette en svært lite overbevisende måte å argumentere på.

I neste omgang hevder Runde at en disproporsjonal representasjon av fargede programledere på barne-tv skaper «… eit inntrykk av nedvurdering av eigen etnisitet, og forklaringa kan ikkje vere anna enn ei bevisst vilje til indoktrinering av norske barn. Å vere kvit er ikkje bra nok [min uth.].» Han sier ingenting substansielt om hvorfor han mener dette er tilfellet. Spesielt det siste er dessuten alvorlige beskyldninger, ikke minst fordi påstanden alene hviler på påstanden om at det foregår en opplæring i kollektiv selvforakt, som heller ikke er begrunnet.

Hvordan kan Runde mene at å påpeke dette er det samme som uærlig argumentasjon fra min side? Mener han ikke selv det han skriver? Er det uærlig argumentasjon å forlange en redegjørelse for påstandene Runde framsetter? Er det noen som er uærlige her, er det  Runde som  beskylder NRK for å en fordekt, men helt bevisst programpolitikk som er rasistisk. For å kunne fremme slike påstander på en måte det kan stå respekt av, må man ha skikkelige argumenter. Og det har Runde på ingen måte.

Kommentar #53

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Uærlig? nr.2

Publisert nesten 7 år siden

Jeg har tatt meg tid til å lese igjennom tråden. Så langt jeg kan se, har jeg hele tiden forholdt meg til hva Runde faktisk har skrevet. Jeg begriper derfor ikke hvordan an kan hevde at jeg har argumentert på en uærlig måte.

Det er min oppriktige oppfatning at dersom man mener en "overrepresentasjon" av mørkhudede på barne-tv av nødvendighet må forstås som en bevisst handling for å indoktrinere barn om at hvit hudfarge ikke er bra nok, må man være overdrevent opptatt av folks hudfarge. Hvorfor Runde er det, går egentlig ikke fram av hva han skriver. Derfor prøvde jeg i min lange kommentar tidligere i dag, på velvillig måte, å forstå bakgrunnen for Rundes påstander.

Jeg synes Runde burde redegjøre på en skikkelig måte for hvorfor han mener jeg har vært uærlig. Runde bør også vite at hans beskyldninger, framført i all offentlighet, har såret mange med ikke-hvit hudfarge. De programlederne han mener bare er brikker i en rasistisk programpolitikk fra NRKs side, har stor betydning, f.eks. for barn adoptert fra andre land som har en annen hudfarge. For dem er det en viktig bekreftelse på at man kan være norsk selv om hudfargen ikke er hvit. Jeg tror at dette er noe Runde forstår og har respekt for. Derimot mistenker jeg ham for at han ikke liker tanken på at barn med annen hudfarge som ikke er adoptert får de samme tankene. For det passer ikke med den etnonasjonalistiske ideologien han selv er en representant for. Som jeg skrev tidligere i dag, tror jeg dette er nøkkelen til å forstå Rundes utspill.

 

Kommentar #54

Oddbjørn Johannessen

187 innlegg  13478 kommentarer

Uærlig?

Publisert nesten 7 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

Jeg synes Runde burde redegjøre på en skikkelig måte for hvorfor han mener jeg har vært uærlig.

Ja, det synes jeg er en nokså uforståelig påstand fra Runde.  Uenig?  Ja.  Men uærlig?

Kommentar #55

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Felleskap av identiske?

Publisert nesten 7 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.

fellesskapet av forskjellige er det vanskeleg å tru

Dette er for for det første utenomsnakk i forhold til tema. Dessuten henger det ikke på greip. Dersom Runde mener at felleskap av forskjellige ikke er mulig, hvordan tenker han seg da at inkludering er mulig? Dersom fellesskap skulle være en sammenslutning av identiske,  kan han og jeg neppe være del av samme fellesskap. For jeg er ganske sikker på at det er svært mye som gjør oss to forskjellige. Når det gjelder interesser, holdninger og politiske standpunkter, har jeg sannsyligvis mer tilfelles med min jusstuderende, hijabkledde nabo, med opprinnelse i Afghanistan, enn med Runde.  

 

 

Kommentar #56

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.

1.) Takk for belæring :)) …. 2.) jeg registrerer at jeg må ha truffet spikeren på hodet.

1. De nada. ;) 2. Dette vet jeg visst intet om!

Kommentar #57

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

Men mener Haug med dette at et par

Det er det utvilsomt. Det er ikke tilfeldig at vi slik systematisk ser slike vedvarende endringer --- og som gjerne går utover det rent representative og kvoteringsmessige. Det er heller ikke tilfeldig at et slikt middelhavsseilersk teaterstykke går sin "seiersgang" verden rundt. Som at det heller ikke er tilfeldig at norske skoler gjerne går langt utover sitt egentlige mandat ved nå også å tillate bønnerom for muslimer (som, tilsvarende, når norske skoler slipper private datamaskinkorporasjoner inn i organisering og undervisning). Så omfattende er de systemiske effektene kommet at venstresidens politiske partier, også i Norge, ikke kan annet enn fremstå som orwellsk newspeak. 

Det gis riktig mange eksempler på slikt.

Jeg legger inn et ganske interessant artikkel fra en engelsk avis. Kanskje har den ikke direkte relevans, men man kan godt se de globaliseringssystemiske konturer! Slike finnes nær sagt hvorenn en snur seg, for informasjonsrikdommen er særdeles omfattende. ;)

http://www.dailymail.co.uk/debate/article-2210945/British-politicians-rarely-ridiculed-despised-worry-all.html

Kommentar #58

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.

Omtalen av "Hvit" i innlegget mitt var eit ordrett sitat frå meldinga av teaterstykket i Sunnmørsposten, med overskrifta "Fortryllende om fremmedfrykt". Eg tek til vitande at det forfattaren ville var å få fram det flotte ved fargar, reint estetisk. Sunnmørsposten sin teaterkritikar ("anmelder") hadde tolka stykket som eit innlegg i debatten om det "fargerike fellesskap". Truleg er ikkje vedkomande åleine om det, iallfall blant større barn og vaksne. Barn på 2-4 år er ikkje i stand til ein slik abstraksjon. Derfor høvde nok avisomtalen betre enn sjølve teaterstykket som eksempel på det eg ville peike på, nemleg propagandaen mot "rasisme og framandfrykt" og for "inkludering og fargerikt fellesskap".

Nei, barn også lengre opp i alder enn 2-4 år tolker det de ser helt konkret. Det er når voksne gir sin (overfor)tolkning, slik som anmelderen gjorde allerede i sin overskrift  "Fortryllende om fremmedfrykt”, at barn blir manipulerende influert. Eller når du formidler til dine barn at du har vansker med å tro på  fellesskapet av forskjellige.

Apropos: ’Som eg har skrive fleire gonger, også i denne tråden, er eg sjølv for inkludering, men fellesskapet av forskjellige er det vanskeleg å tru på.’, sier du. Dette utsagn fortoner seg noe ulogisk for meg: For inkludering – men mot felleskap. Det interessante er at dette minner meg sterkt om hvordan man tenkte på Østlandet om f.eks. nordlendinger da jeg kom til Norge i 1957. For ikke å snakke om samer (samehets eksisterer vel enda). I mellomkrigstiden var det jøder. De er etter krigen for meste tatt inn i varmen. Så, nå retter alt seg mot dem med annen hudfarge. Det ser ut til at mange mennesker trenger en ytre fiende. Hvorfor?

Kommentar #59

Arne Danielsen

324 innlegg  5691 kommentarer

Glada norrmänn

Publisert nesten 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Det finnes nok aldri et stort 'Vi,'

Svenskene aner ikke hva de snakker om. Det finnes jo ikke nordmenn – i den forstand, sånn egentlig. Ja, bortsett fra at folk som bor vest for Riksgränsen har like pass. Men det er i grunnen det hele. De har ingen felles trekk, som f.eks. at det skulle være noen grunn til å oppfatte dem som gruppe – og atpå til som er "glada".

Hvem er det som har bestemt at vi ikke har en felles kultur og felles identitet, kort sagt at vi ikke føler og opplever et til dels sterkt fellesskap som nordmenn? Hvilke bemyndigelse, autoritet, kompetanse og kriterier ligger til grunn for slik "forskning"? En ting er å spørre om kriteriene, men her kan det uansett virke som at det er målet og et gitt resultat er det viktigste. Med et slikt premiss er også resultatet verdiløst.

Den enkleste og beste måten å avdekke slike følelser, opplevelser og holdninger på er naturligvis ikke å sette seg ned på et fakultet å teoretisere, men å gå ut å spørre de det faktisk gjelder. For hvem er mer kompetent til å avgjøre om VI faktisk føler, opplever og lever i et ”VI” enn VI?

Da nytter det ikke å komme med et overbærende professoralt ”Det finnes nok aldri et ’VI’.” For de aller mest humørfylte er det kanskje mulige å se det komiske i det, men for de fleste av oss blir det en i beste fall en håpløs villfarelse og i verste fall en provoserende ytring med en underliggende agenda.

Av og til dukker det opp lignelser her på VD. Her kommer min:

En kar kommer ruslende opp bakken foran huset. Han bærer en sort professorsjakett og har lorgnetter på nesen. Han er blid og vennelig, men han har også en visse undersøkende distanse til omgivelsene. Merker man en nedlatenhet? Han spør hva familien heter. ”Vi heter Hansen” svarer mor Hansen – litt spørrende. ”Vel, mine venner, men da er det det eneste dere har til felles.” Hansens blir litt overrumplet. Ikke kjenner de mannen, og ikke har de bedt ham om å vurdere dem som familie. De protesterer. Først forsiktig. ”Så, så,” sier mannen. ”Selv om dere har felles økonomi, felles husholdning, feirer høytider sammen, reiser på ferie sammen, spiller musikk sammen og ler og gråter og sørger sammen, ja, til og med lager barn sammen, så regnes ikke det verken som felles verdier eller som et fellesskap.” Hansen, som ellers er en sindig og rolig kar, blir først spørrende, og han merker en irritasjon som raskt utvikler seg til sinne. ”Hva i helv… er det du sier!?” ”Vel, nu skal De høre… .” Hansen har fått nok. – Nede på veien, etter å ha børstet sand og støv av sjaketten og han har rettet på lorgnettene, hører Hansens den tilreisende kremte og at han fremsier et overbærende: ”Nu vel.”

Før jeg går videre, vil jeg understreke at dette temaet ikke har noen verdens ting med i denne sammenheng uvesentligheter som innvandring, multikultur, integrering og kebab å gjøre. Det provoserende er å bli tråkket på, underkjent og å bli fremstilt som en noksagt av nisse som ikke har skjønt hvordan man selv egentlig lever, føler og opplever sin identitet. Ja, i det hele tatt å bli frakjent sin egen identitet. Det gjør, dersom påstanden skulle være riktig, et menneske, eller et folk for den sakens skyld, usikker, forvirret og fattigere. Og slikt skal en ta på alvor.

Ser at Øian peker på at mange ikke lenger er å finne i skiløpene (de som formentlig går bortover og over skog hei), men har forflyttet seg til alpinbakkene. Dette er slett ikke oppsiktvekkende, men det er konklusjonen. Det viser at vi ikke lenger har noen felles kultur. – Dette er naturligvis like patetisk og hjelpløst som når Hylland Eriksen mener at det at noen spiser ribbe og andre pinnekjøtt på julaften er et utmerket bevis på at vi ikke har en felles kultur og felles identitet.

Her velger jeg å gjengi deler av et innlegg som jeg skrev her på VD 31. august:

Enkelte hevder at det ikke finnes noen norsk kultur. Og om vi har noen kultur, så er det noe vi har lånt utenfra, noe vi innbiller oss, vi enfoldige som takker vår Skaper for at vi har vår norske kultur og vår nasjonale identitet og fellesskap.

I Norge har vi én felles historie tilbake til vikingtiden og naturligvis enda lenger, vi har én felles konge og kongedømme, som til sammen har vært styreformen i fem seks hundre år, vi har hatt en kirke i mer tusen år, vi har felles språk, felles litteratur og annen kunst, vi har felles statsminister, felles politiske partier, felles utdanningssystem, felles nasjonale medier og felles idrettshelter.

Gjennom århundrene lærte vi sammen å utnytte landet, beherske havet og å utnytte fisket, rydde skog og bryte land. Vi fikk i felleskap en egen grunnlov i 1814. Vi var sammen under svenskene og sammen tilkjempet oss vår selvstedighet i 1905. Vi ble angrepet som én nasjon i 1940 og vi kjempet sammen mot okkupantene. Og sammen vant vi vår frihet. Sammen gjenreiste vi landet, vi bygget velferdsstaten, vi utviklet et godt helsevesen, veier, jernbane, postvesen og industrien. Sammen har vi bygget et land som av alle de andre landene i verden gjennom FN i de siste ti årene er kåret til verdens beste land å bo i.

Vi har ett felles flagg og felles nasjonalsang. Og så fikk vi i fjor terroren den 22. juli. Det var et angrep på oss alle og på våre viktigste verdier. Derfor sørget vi også sammen, vi gråt sammen og løftet i trass hver vår rose i protest mot terroren.

Når en i Tana og en annen i Lyngdal stemmer på partiet Venstre, så stemmer de på det samme partiet. Når Vegard Ulvang fra Kirkenes vant sine medaljer og når Thor Hushovd fra Grimstad ble verdensmester, så var de begge våre. Vi vant. Og når håndballjentene vant OL-gull og flagget gikk til topps og nasjonalsangen ble spilt, sang vi med og jublet, eller vi satt stille med klump i halsen– både på Senja og i Kragerø. Yezz! VI vant! Når kongen holder sin nyttårstale, eller gråter åpenlyst sammen med oss over det onde som rammer oss, så er han VÅR konge – enten vi bor i Snåsa eller i Aremark. Og når vi synger ”Du ska få en dag i mårrå,” skrevet av han som vokste opp ved Præstvegen i Hedmark, så stemmer vi alle i, både på Smøla og i Rana.

Alt dette har formet vår felles kultur og vår felles identitet. I tillegg kommer felles tradisjoner som mat, måten vi kler oss på, folkemusikk og en rekke andre tradisjonsbærere.

Dette er et massivt og et langt sterkere kulturfellesskap en noen annen kultur enten den er lokal, regional eller europeisk. Dette er det som gjør oss til nordmenn, som skaper så sterk tilhørighet og fellesskapsfølelse – blant mange også stolthet og takknemlighet, at vi er villige til å gå i krigen for og om så dø for landet vårt. Og slik er det i de fleste nasjoner. Folk føler tilhørighet og fellesskap.

I fredstid, når vi får holde på med vårt, feirer vi vår nasjonaldag som er typisk for oss og våre tradisjoner. Det samme gjør vi under Holmenkoll-søndagen, når det er landskamp i fotball og gjennom vår måte å feire jul og påske på.

Mulig at dette er enfoldig og navlebeskuende. Men trøsta får være at da er vi mange, ja, faktisk de aller fleste som bor i dette landet som lider av den samme uforstanden.

Det eneste vi ber om, er at ingen hverken fradømmer eller tar fra oss den kulturen og den identiteten som betyr så uendelig mye for svært mange av oss.

Kommentar #60

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

@ Danielsen

Publisert nesten 7 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Det eneste vi ber om, er at ingen hverken fradømmer eller tar fra oss den kulturen og den identiteten som betyr så uendelig mye for svært mange av oss.

Jeg er stort sett enig og inneforstått med alt hva du skriver her, Danielsen.

Når jeg skriver om "identitet basert på pass" er det med referanse til de såkalte "multikulturalistene." De retoriske øvelsene omkring å nedrive mottakerlandenes kulturelle resistanse dreier seg gjerne om påstander som nettopp summeres i påstander om at kulturidentitet ikke finnes og at passet er bevis for dette. De retoriske øvelsene tar også gjerne utgangspunkt i å motbevise noe som ingen egentlig har påstått: nemlig Det Store, Éne Vi'et. (Det er jo slik de "vinner diskusjonen," i en stadig kjappere medial bevissthet.)

Når jeg så, som du siterer meg på, selv sier at det nok ikke finnes noe stort VI (alle store bokstaver), tenker jeg på dette vi'et som noe altomfattende og substansielt, som noe restløst homogent. Det er vel ingen som tror et slikt VI finnes noe sted. Og det er helt trivielt å erkjenne dette. Saken ligger ikke der, og har aldri ligget der. Selv om jeg er enig i at nordmenn selvsagt har en kultur, så er den ikke omfattende og substansiell nok til at alle nasjonenes etnisk norske borgere ville kunne si "VI" i ett og alt. Den selv-uforskyldte humoristen Hylland Eriksen har altså et "poeng." (Det selv-uforskyldte aspektet gjør at Hylland Eriksen går på auto-karikering uten at han selv er klar over det.)

Konklusjon: Jeg mener nordmenn har en lang kultur (med noen variasjoner her og der, og derfor ikke Det Store VI), og jeg blir forbannet på de som reduserer slik kultur til ny-pakistaneren som akkurat har fått norsk pass.

Kommentar #61

Per Steinar Runde

211 innlegg  2476 kommentarer

"Trua" er her basert på observasjon

Publisert nesten 7 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.

Eller når du formidler til dine barn at du har vansker med å tro på

Vårt yngste barn fyller snart 35 år, så dei var vaksne og sjølvstendige lenge før eg tenkte at innvandringa kunne bli noko problem.

Når det gjeld vanskane mine med å tru på "fellesskapet av forskjellige", så har det lite med eigne haldningar å gjere, men i staden med observasjon av kva som faktisk skjer. Vennskap over alle skilje er flott, men dei fleste ser ut til å ønske mest kontakt med likesinna.

Kommentar #62

Arne Danielsen

324 innlegg  5691 kommentarer

Ulikhetene er en viktig del av den felles identiteten

Publisert nesten 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Konklusjon: Jeg mener nordmenn har en lang kultur (med noen variasjoner her og der, og derfor ikke Det Store VI), og jeg blir forbannet på de som reduserer slik kultur til ny-pakistaneren som akkurat har fått norsk pass.

Da er vi helt enige, Robin.

I denne konteksten forstår jeg (må innrømme ta jeg ikke har forstått dette før nå) at det er en del av strategien når anti-norsk-kultur-og-identiet-multikulturalistene peker på dette kjempe-VI'et og deretter hevder at det naturligvis ikke finnes.

Det er jo heller slik at på tross av at setesdølene går med skinn i brokji på bunaden og mange ikke kunne tenke seg å bruke bunad i det hele tatt, så har vi så mye til felles at vi definitivt har en klar og tydelig egen kultur og således en like klar og tydelig identitet som nordmenn. Slik svensker og dansker har det - og østerriker og sveitsere osv. Ja, faktisk så er det slik at våre sjarmerende ulikeheter er en viktig del av vår felles identitet.

Kommentar #63

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.

I denne konteksten forstår jeg (må innrømme ta jeg ikke har forstått dette før nå) at det er en del av strategien nå anti-norsk-kultur-og-identiet-multikulturalistene peker på dette kjempe-VI'et og deretter hevder at det naturligvis ikke finnes.

Ja, eksemplene med Hylland Eriksen er like så mange som de er gode. Han tillater seg selv altså å nekte norsk kultur ved å referere til at ikke Alle spiser lutefisk til jul.

Godt å få ryddet misforståelsen av banen.

Kommentar #64

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.

Vårt yngste barn fyller snart 35 år, så dei var vaksne og sjølvstendige lenge før eg tenkte at innvandringa kunne bli noko problem.

Jeg burde ha skjønt at det å anvende ”du” (eller ”jeg” for den saks skyld) kunne tas personlig. For meg er det kun en erstatning for ”man”, ”en” eller lignende. Jeg bruker det for å gjøre argumentene litt mer påtrengende – unngå å bli abstrakt. Ser jo på ditt profilbilde at du er over småbarnfarsalderen:))

Så til: ’ Når det gjeld vanskane mine med å tru på "fellesskapet av forskjellige", så har det lite med eigne haldningar å gjere, men i staden med observasjon av kva som faktisk skjer. Vennskap over alle skilje er flott, men dei fleste ser ut til å ønske mest kontakt med likesinna.

Men logikken må vel tilsi da at om det ikke er  ’eigne haldningar’ så bruker man (for å abstrahere) sine tanker og sin røst til å finne gode løsninger for hvordan leve sammen på en respektfull måte. Jeg opplever ikke det som et problem at jeg ønsker å ha nærkontakt mest med dem jeg føler meg likesinnet med – enten hvite mennesker eller mennesker med annen hudfarge og bakgrunn. Skulle da bare mangle.

Og jeg er utrolig stolt av å ha blitt nordkvinne i Norge. Jeg har fra mitt første besøk av og til den dag i dag vært betatt av naturen – fra helt i Sør, over Vest- til Midtnorge og frem til Alta. For noen forskjeller i natur i lynne, kultur. Jeg er stolt hver gang en norkvinne eller –mann vinner i idrett, at mine slektninger i Tyskland var betatt av VinterOl-åpningen. Jeg fryder meg når en norsk musikkutøver gjør det godt i utlandet … etc etc etc. Hva om andre innvandrer føler på samme måte?

 

Edith: Ikke putt meg i samme bøtte som Hylland Eriksen ....... :(

Nok en edit: Ser nå Danielsens fine overskrift:  "Ulikhetene er en viktig del av den felles identiteten". (

Kommentar #65

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

40 millioner til hjernevask av nordmenn ?

Publisert nesten 7 år siden

Om jeg ikke husker feil, så ble det for et par år siden bevilget den gode sum av 40 millioner til omskriving av den norske historien. Dette i forbindelse med 200 års jubileet for Norges første frigjøring.    Den utpekede, ansvarlige  revisjonist skal angivelig være  professor Knut Kjeldstadli, sentral mann på venstresiden i SV.  Søk på google viser også nærhet til en sosialantropolog ved navn Thomas Hylland-Eriksen.  Intensjonen med denne bevilling fra Kulturdepartementet var å jekke ned den norske nasjonalismen.  Norsk historie, slik vi kjente den, skal nok  ikke gjelde lenger. Det er nok mye som ikke passer inn i en angivelig multikulturell nasjon.

Når vi leser innleggene til Hogne Øyan og hans suppelanter,  får vi en forutanelse om hvordan tonen i verket vil lyde når det foreligger.  Imidlertid, hvis  vi beveger oss utenfor de heller innsnevrede akademiske og politiske  kretser, så finner vi heldigvis folk som Danielsen, Runde og Haug.  Med bakgrunn i  rimelig stor omgang med  vanlige folk, vet jeg de aller fleste   deler deres syn.  Men dette store flertall er naturligvis ikke så flinke med pennen, og er mindre synlige i debattene.  Imens venter vi  i spenning på revisjonistenes  40-milloners innsats.

Kommentar #66

Oddbjørn Johannessen

187 innlegg  13478 kommentarer

Omskriving av den norske historien?

Publisert nesten 7 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.

Om jeg ikke husker feil, så ble det for et par år siden bevilget den gode sum av 40 millioner til omskriving av den norske historien.

Hvor i all verden har du det fra, Nisi?  Er bevilgningen gitt til "omskriving av den norske historien"?  Hva er det i så fall som skal omskrives?  Har du noen eksempler?

Kommentar #67

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Der blir jeg svar skyldig

Publisert nesten 7 år siden

Johannesen, dersom jeg husker feil, og det aldri er bevilget 40 millioner til Knut Kjeldstadli i forbindelse med ny utgave av Norgeshistorien i forbindelse med 200 års jubileet, så er det  bare å legge seg flat.  Når det  gjelder eksempler, så har så mange bidratt. Om den massive innvandring  gjennom tidene eksempelvis, som gjør nordmenn og norsk kultur  til et utvannet begrep gjennom de siste 1000 år.

Men jeg husker ellers ganske godt, bortsett fra når kona sender meg til butikken............

Kommentar #68

Per Steinar Runde

211 innlegg  2476 kommentarer

Litt meir personleg

Publisert nesten 7 år siden

Solveig Albrecht Wahl skreiv: "Jeg er stolt hver gang en norkvinne eller –mann vinner i idrett, at mine slektninger i Tyskland var betatt av VinterOl-åpningen. Jeg fryder meg når en norsk musikkutøver gjør det godt i utlandet … etc etc etc. Hva om andre innvandrer føler på samme måte?"

Svar: Innan Norden (Sverike, Danmark, Finland, Island, Færøyane og Noreg) har vi hatt passfridom og felles arbeidsmarked sidan 1950-åra utan at dette har skapt det minste problem. Eg ser heller ikkje noko problematisk i at passfridom og arbeidsmarked no er utvida til land som Tyskland og Nederland. Vi har fått ei rekkje dyktige og godt utdanna innvandrarar frå desse landa. Det problematiske er masseinnvandring frå land med heilt annan kultur. Men ei avgrensa innvandring frå Thailand, Sri Lanka, Vietnam og Filippinane har også gått bra. Eg har kjenningar, naboar og venner både frå desse landa og frå fleire afrikanske land, ja, faktisk også frå islamske land.

Sidan du er fødd i Tyskland, får eg vel nemne at vi har hatt besøk i tre veker i august/september av eit tysk vennepar, som var her for fjerde gang. Vi har vore like mange gonger hos dei og elles feriert i lag i St. Petersburg og Istanbul. Den eine er jamvel politikar for "Die Grûnen", vald på fellesliste med "Die Linke" lokalt i Nordrhein-Westfalen! Vi har også andre tyske venner. Eg har tidlegare skrive ein artikkel i eit lokalhistorisk tidsskrift om ein tysk sersjant (Feldwebel), som under krigen var sjef for soldatane som var stasjonert på øya Runde under krigen. Det spesielle var at han hadde ei høg stjerne i lokalbefolkninga. Viss du er interessert, kan du lese om han på ein blogg eg skreiv tidlegare. Men eg har også skrive her på Vd om "Nordmenn eller innvandrar" , der eg kom inn på akkurat det du nemner over, og eg har m.a. skrive dette om tyske forhold:

"I Tyskland har det av historiske årsaker vore endå meir vanskeleg å opponere mot multikulturalismen enn i Noreg, sjølv om den respekterte eks-kanslaren Helmut Schmidt i mange år har åtvara mot den store innvandringa. No har han fått selskap av ein partifelle, Thilo Sarrazin, som her skrive boka ”Tyskland avskaffar seg sjølv. Korleis vi set landet vårt på spel” (”Deutschland schafft sich ab: Wie wir unser Land aufs Spiel setzen”). Den kjende Enzensberger-biografen Jörg Lau kallar han ”den modige tabu-brytaren” i ein artikkel i ”Die Zeit”, i følgje Nina Hjerpset-Østlie på document.no"

Kommentar #69

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Grav først, publiser siden

Publisert nesten 7 år siden

Jeg skulle selvfølgelig ha gravd først:

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3736930.ece

 

Kommentar #70

Oddbjørn Johannessen

187 innlegg  13478 kommentarer

Subjektiv meningsytring

Publisert nesten 7 år siden

Det du har lenket til her, er en subjektiv meningsytring - ingen prosjektbeskrivelse.

Kommentar #71

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Det er sant, men

Publisert nesten 7 år siden

 -  det henvises til en  artikkel i Aftenposten av 13 juli  ( som jeg ikke har klart å finne igjen ).  Jeg regner med at de forskjellige tall og indirekte sitater som forfatteren kommer med er sanne, og ikke tatt ut av lufta.  Og de synes jeg korresponderer ganske bra med innholdet i min kommentar #68. 

Det er skremmende at en mikrofløy på venstresiden av et miniparti på venstresiden  skal få penger til omskriving av historien i sitt bilde.  Utgaven vil ganske fort vil havne i barnas historiebøker.  Et kjøttbein, slengt til partiet, så storebror i regjeringen kan få fred i det som oppfattes som viktigere saker.

Kommentar #72

Oddbjørn Johannessen

187 innlegg  13478 kommentarer

Nei, nei, nei

Publisert nesten 7 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.

Det er skremmende at en mikrofløy på venstresiden av et miniparti på venstresiden

Nå er du voldsomt mistenksom, Nisi.  Men dersom du tror at oppdraget er å omskrive historien:  Hva slags revisjon er det du da ser for deg?  Er det historiske fakta du regner med blir endret?  Hendelser?  Kom gjerne med noen konkretiseringer, i stedet for kun løse mistanker.

Kommentar #73

Geir Wigdel

25 innlegg  2088 kommentarer

Når en leser

Publisert nesten 7 år siden

Nisi, Runde og likesinnede, slår det meg hvor gjennomsyret deres tankegang er av konspirasjonsteorier og forakt for formell kunnskap og dannele. Parallellen til debatten omkring utviklingslæra er slående. Der opplever en også at all vitenskap avvises som en sammensvergelse mellom ondsinnete vitenskapsmenn som bevisst fører befolkningen bak lyset for å svekke "det sanne lys åpenbaret i Bibelen". Dette voldsomme hatet overfor alle som forsøker en positiv tilnærming til den nye verdenssituasjonen, bærer kjennetegnet til samme type religiøs blindhet.

Det er da ingen grunn til å ta på veg overfor historisk forskning. Det er ikke slik at historisk sannhet er gitt en gang for alle. Nye funn rokker stadig ved selv veletablerte historiske "fakta". Da bør en forstå at det er enda større grunn til å vurdere tolkning av historien på nytt og på nytt.

Kommentar #74

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Ja, gjerne historisk forskning

Publisert nesten 7 år siden

Men når en leser hva Kjeldstadli angivelig har uttalt, så er det snakk om  forskning med politisk agenda.  Der fasit og hensikt er bestemt på forhånd.  Da blir forskningen lite troverdig.

http://www.aftenposten.no/aamaas/Nar-forskning-blir-til-politikk-6272608.html

 

Kommentar #75

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Sidekommentar

Publisert nesten 7 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.

Nye funn rokker stadig ved selv veletablerte historiske "fakta". Da bør en forstå at det er enda større grunn til å vurdere tolkning av historien på nytt og på nytt.

Ja historierevisjon er ofte nødvendig og godt.

Hva en må nekte innpass i den historiografiske forskningen, derimot, er historienegasjonisme --- hvor siktemålet er å retusjere (negére) historien.

(Jeg ser på gurglesøk at termen 'historierevisjonisme gir 7.3 millioner treff, mens 'historienegasjonisme' gir 3 treff, alle mine. Jeg forsøker altså en ørliten historierevisjonistisk vask av relevante historiografiske begreper! :))) )

Kommentar #76

Oddbjørn Johannessen

187 innlegg  13478 kommentarer

Finnes "nøytral" historieforskning?

Publisert nesten 7 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.

Men når en leser hva Kjeldstadli angivelig har uttalt, så er det snakk om

Du fortsetter overdrivelsene og mistenkeliggjøringen, Nisi - og det på et svært ullent og upresist grunnlag.  Ikke desto mindre tyr du til påstander som "forskning med politisk agenda", og at "fasit og hensikt er bestemt på forhånd".  Jeg etterlyser igjen et konkret grunnlag (gjerne med eksempler) for hvorfor du tror at det er bevilget 40 millioner statlige kroner til "hjernevask" av befolkningen - og helst også med eksempler på hva det er vi skal hjernevaskes med.

Selvsagt er ikke historieforskningen "nøytral", siden den alltid vil inneholde noen tolkningselementer.  Dette synes jeg Geir Wigdel formulerer på en god måte i kommentar #76, der han skriver:  "Det er ikke slik at historisk sannhet er gitt en gang for alle. Nye funn rokker stadig ved selv veletablerte historiske "fakta". Da bør en forstå at det er enda større grunn til å vurdere tolkning av historien på nytt og på nytt".

Den historieundervisningen du selv har fått, Nisi, er heller ikke nøytral.  Historiske hendelser tilhører forskningens fakta.  Navn og årstall likeså.  Årsakene til at det og det skjedde på den og den måten, er imidlertid et stykke på vei underlagt vurderinger og skjønn.  "Historiens skrift" er ikke en endelig tekst!

Når det gjelder din bekymring for historieforskningens utvikling, kan jeg jo anbefale et seminar som historikerne ved min egen arbeidsplass, Universitetet i Agder, avholder i slutten av denne uken.  Overskriften på seminaret er "Sørlandet og utlandet.  Transnasjonal kontakt, internasjonal påvirkning".  Innledningsforedraget blir holdt nettopp av Knut Kjelstadli og har tittelen "Over grenser.  Den norske transnasjonalhistorien".  Ellers kan jeg nevne at historikere med ulike faglige og politiske ståsteder skal belyse temaer som europeisk kulturpåvirkning på arkitekturen i Kristiansand, skipsfart og migrasjon i perioden 1500-1800, sørlandsk pietisme som et grenseoverskridende fenomen, kystturisme og kulturimport og globalt næringsliv på Sørlandet.

Et hovedperspektiv er, ifølge seminarbrosjyren, at:

"Agders historie er sterkt preget av kontakt over landegrensene.  Europeiske land og oversjøiske områder har på avgjørende vis vært med på å forme denne landsdelen - økonomisk, politisk, sosialt og kulturelt". 

Som eksempler på denne transnasjonale innflytelsen nevnes bl.a. at

"Alt på 1500-tallet var det livlig handel med Holland, og i de følgende århundrer fikk vi en omfattende utvandring dit. Mange av dem som dro ut, kom senere tilbake".

Og:"Da skipsfarten mot slutten av 1800-tallet gikk tilbake, skjøt utvandringen til Amerika fart. Også blant disse utvandrerne var det mange som flyttet tilbake". 

Dessuten:  "... i senere år har landsdelens historikere arbeidet med tema som overskrider nasjonale grenser.  Sentrale perspektiver har vært knyttet til kontakt over hav og grenseoverskridende kulturdiffusjon.  Regionen blir sett som en del av et internasjonalt økonomisk og kulturelt fellesskap".

Synes du dette høres skummelt og illevarslende ut, Nisi?

Kommentar #77

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Kjent stoff

Publisert nesten 7 år siden

Synes du dette høres skummelt og illevarslende ut, Nisi?

Nei, fordi at jeg visste det meste fra før !  Fellesnevneren i dine eksempel er utveksing av kultur og innvandring.  Og da vet vi hva som skal bevises.  Du har sikkert hørt min tese før: Grunnen til kystfolkets kreativitet og skaperevne ligger i folkets påfyll av nytt blod.

Jeg vil heller gå tilbake   15 - 20  år da SSB avviste med forakt Frp's  bekymring over utviklingen i Oslo-skolene, og politiske motstandere hånlo av folk som mente at Oslo øst innen kort tid ville bli dominert av fremmedkultur.  Fakta, slik de viser seg i dag enn er noe annet enn en nasjons normale utvikling som nevnt over.   100 år er lang tid.  Jeg husker  du reagerte på et tidligere innlegg der jeg forutsa visse bruksendringer i et av hovedstadens monumentalbygg.  Vi lever dessverre ikke lenge nok til å se hvem som får rett - igjen.

Kommentar #78

Oddbjørn Johannessen

187 innlegg  13478 kommentarer

Nettopp!

Publisert nesten 7 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.

Nei, fordi at jeg visste det meste fra før !

Ikke desto mindre er dette en del av historien som har vært underspilt i den tradisjonelle nasjonalhistorien.

Jeg registrerer at du stadig unngår å svare på spørsmålene mine, men heller vil snakke om noe annet.

Kommentar #79

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/En-grunnlov-verdt-a-feire-6801282.html  

***

Videre: på spørsmål om det bør forskes frem en ny nasjonalfølelse, svarer Kjledstadli:

Ja, idag har vi ikke et adekvat nasjonsbegrep som rommer den mangfoldige virkeligheten vi har nå. Detr er viktig at vi ikke bare knytter oss til den nasjonen som ble konstruert på 1800-tallet. Videre: 
Nasjonalstaten Norge er en størrelse som kommer til å bestå i alle fall en stund til. Dette er en sjanse til å stoppe oppp og se hva man ønsker å fylle den med, akkurat som man gjorde det i 1814, sier han. Er det tapping av brusflasker Kjeldstadli driver med?

Kommentar #80

Oddbjørn Johannessen

187 innlegg  13478 kommentarer

Merkelig spørsmål

Publisert nesten 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

på spørsmål om det bør forskes frem en ny nasjonalfølelse, svarer Kjledstadli:

Nasjonalfølelse er da ikke noe som kan "forskes frem".  Hvem stiller den slags spørsmål?

Kommentar #81

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Nasjonalfølelse er da ikke noe som kan "forskes frem".

Ja, jeg synes også formuleringen var merkelig. Formuleringen var journalistens, men professor Kjeldstadli synes å mene at vi bør få en "oppdatert" (mitt uttrykk) nasjon(al)følelse.

Selv synes jeg konstruksjonsiveren blir vel stor i disse forskningsmiljøene. Man bør kanskje heller ta utgangspunkt i hva folk mener som bor hvor de bor. I Sverige har man ved Södertörn Högskola et forskningsprosjekt ledet av filosof Ruin hvor man mer ønekser å tydeliggjøre hva historien betyr for folk. I det svenske forskningsprosjektet bekymres man over at vi mister vår viktige historiske bevissthet, samtidig som det påstås at det nettopp er den historiske bevisstheten som i stor grad former identiteten. I den sammenheng kan historiker Kjeldstadli --- paradoksalt kanskje --- synes merkelig forskjøvet i forhold til sin rolle som historiker. Jeg legger ved et foredrag Kjeldstadli holdt i København for drøye to år siden.

Kommentar #82

Oddbjørn Johannessen

187 innlegg  13478 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

I den sammenheng kan historiker Kjeldstadli --- paradoksalt kanskje --- synes merkelig forskjøvet i forhold til sin rolle som historiker. Jeg legger ved et

Jeg kjenner ikke Kjelstadlis forskning godt nok til å si noe om hvorvidt han er "forskjøvet" eller ei i forhold til historikerrollen.  Det vedlagte foredraget er jo holdt på en bibliotek-konferanse, og jeg antar at han da er blitt bedt om å komme med relevante tanker innenfor en slik kontekst.  Siste delen av foredraget har et for detaljert bibliotek-fokus til at det "fenger" meg, men jeg synes jo han kommer med en del interessante og balanserte resonnementer (pro & contra) rundt ulike forståelser av begrepet nasjon - uten at jeg ser noen låst oppfatning hos ham.  Det mest "negative" jeg umiddelbart kan komme på å ytre om foredraget hans, er at han i forhold til den "tredje vei" mht. hvordan en moderne, flerkulturell nasjon kan organiseres, virker overdrevent respektfull overfor diversiteten.  Selv er jeg jo svak for det han kaller den "franske" nasjonsforståelsen.

Kommentar #83

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Selv er jeg jo svak for det han kaller den "franske" nasjonsforståelsen.

Det er jeg nok selv også. Skjønt det er svært viktig at man slik ikke nekter mange menneskers mer kulturelle nasjonsforståelse. Jeg tror forskere skal holde seg til å beskrive. Når historikere som Kjeldstadli, som også har et profilert politisk standpunkt, kommer i tunge politiske kommitteer og blir valgt av tunge politiske aktører, har det gått galt.

Retorikken i norske forskningsmiljøer idag går i retning av at hva folk kaller norskhet uansett var en konstruksjon, en løgn, en illusjon, en maktoperasjon, og at vi av samme grunn kan foreslå en ny og bedre nasjonsselvforståelse. Med et øye på å konstruere en fortelling i vår egen samtid, konstruerer de en historie som hevdes også å bare ha vært en konstruksjon. 

Jeg tror Norge bør ta en opprydningsrunde mht. til slike kvasi-nepotistiske blandingsforhold mellom forskning og politikk. For der er enkelte tendenser innenfor så vel forskning som politikk som unektelig går i retning av å underminere befolkningens tillit til disse viktige samfunnsarenaer.

Kommentar #84

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Utopi som ideologi

Publisert nesten 7 år siden

Jeg legger ved denne linken, som viser at forsøk på å arbeide med ny  historisk forståelse til folkets beste, slett ikke er noe nytt.  Jeg sier ikke at politikken er den samme,  men et forskermiljø  med en sterke politiske  holdninger vil vanskelig kunne legge vekk den biten underveis til målet.  http://www.h-net.org/reviews/showrev.php?id=15818

Kommentar #85

Oddbjørn Johannessen

187 innlegg  13478 kommentarer

?

Publisert nesten 7 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.

Jeg sier ikke at politikken er den samme,

Hva er hensikten med å trekke den slags paralleller?

Kommentar #86

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

”God dag, Runde” … ”Økseskaft” …  

"I Tyskland har det av historiske årsaker vore endå meir vanskeleg å opponere mot multikulturalismen enn i Noreg". ...  Konklusjonen er: Tyskerne har bedre vett i pannen, enn Nordmenn. Tyskerne har lært.

Kommentar #87

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Tysklands særegne multikulturalisme

Publisert nesten 7 år siden
Solveig A. Wahl. Gå til den siterte teksten.

I Tyskland har det av historiske årsaker vore endå meir vanskeleg å opponere mot multikulturalismen enn i Noreg

Multikulturalisme kan ikke reduseres til et begrep som bare betegner innvandring fra ulike deler av verden. Skal begrepet ha mening må det vise til en bestemt form for politikk som håndterer denne innvandringen. Sannheten er vel at Tyskland alt for lenge har ført en egen multikulturalistisk politikk, nemlig "gjestearbeiderpolitikken". Arbeidsinnvandrerne fra Italia, Balkan, Hellas og ikke minst Tyrkia ble sett på som midlertidig, også etter at familiene hadde slått seg ned og de første ankommende hadde blitt besteforeldre. Lovgivningen gjorde det lenge umulig for folk med innvandrerbakgrunn å bli statsborgere og på den måten gis mulighet til å ta del i samfunnet fullt ut. I stedet for å føre en aktiv politikk for integrering, oppmuntret man   blant annet foreningsvirksomhet som dyrket forbindelsen til opprinnelseslandet. Det siste ble på ingen måte gjort ut fra de formålene som vi kan finne eksempler på i f.eks. Canada, der multikulturalisme er definert som integreringspolitikk. Tvert om var tanken at tyrkerne aldri skulle bli noen del av det tyske samfunnet. Med andre ord har den tyske politikken ovenfor innvandrere i mange viktige henseender fungert mer segregerende enn integrerende.

Kommentar #88

Solveig A. Wahl

21 innlegg  2668 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

Multikulturalisme kan ikke reduseres til et begrep som bare betegner innvandring fra ulike deler av verden. Skal begrepet ha mening må det vise til en bestemt form for politikk som håndterer denne innvandringen. Sannheten er vel at Tyskland

Takk for utdyping og klargjøring. Min kommentar er mer ment som fleip fordi jeg ristet på hodet over Rundes svar til meg og som ikke hadde noe som helst å gjøre med mine spørsmål til ham.

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 3517 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
17 dager siden / 2498 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
29 dager siden / 2477 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
rundt 1 måned siden / 2081 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1856 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
14 dager siden / 1690 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
2 dager siden / 1654 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
rundt 1 måned siden / 1525 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere