Verdidebatt

Politisk religion - nazisme og kommunisme

I VL i dag. Om politisert religion - politisk religion - sekulær religion - islamisme og islam. Artikkel av Erling Rimhaug

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hitler prøvde å få nazi Tyskland til å fremstå som et alternativ til kristendommen.  Nazistene ville erstatte kristendommen med nazismen.  Skriver professor emeritus Juan J. Linz, ved Yale.

Det var de totalitære regimene til Stalin og Hitler som mest konsekvent utformet en politisk religion.  Politisk religion er av de vesentligste kjennetegnene på et totalitært system.

Politisk religion kan bare forekomme i samfunn som har gjennomlevd en sekulariseringsprosess.  De første eksemplene på politisk religion kom i kjølvannet av den franske revolusjon.

Emilio Gentile er professor i historie ved Universitet i Roma skriver at mange i samtiden oppfattet både kommunismen og fascismen som en religion.  Videre at mange som sluttet seg til dem gjorde det med den nyomvendtes glød og fanatisme.

Ingen av de totalitære bevegelsene greide å fullføre målene sine.

Eksprimentene endte med forferdelig konsekvenser - med massedrap - med ødelagte land - med forferdelige konskvenser for befolkningen.

Men hva om en tradisjonell religion utvikler seg til en politisk religion?

Islamismen er i ferd med å vokse fram som en poltisk religion.

Bassam Tibi er professor emeritus i statsvitenskasp ved Universitetet i Gøttingen.  Han skriver at jihadistisk islamisme er ideologien en transnasjonal  samtidsbevegelse som har tatt form som en ny totalitarisme.

Han betrakter islamismen som en ideologi av samme slag som nazisme og leninisme - en bevegelse som utgjør en trussel både for verdenfreden og for vestens sikkerhet.

Islamismen er en politisering av en tradisjonell religion.  Det er derfor helt avgjørende å skille mellom islam som tro og islamisme.

Prfessor Tibi blåser til alarm, mot islamismen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt