Arbeiderpartiets forakt for yrkesfagene

Trond Giske leder gruppen som skal utforme Arbeiderpartiets nye skolepolitikk. Et sentralt forslag er å gi yrkesfagelever studiekompetanse, uten å måtte gjennomgå et påbyggingsår. Forlaget begrunnes med at mange faller fra både yrkesfagene og påbyggingsåret. Dette argumentet er særdeles svakt. Skal man sikre at flere tar utdanning gjennom å senke kravene?

Dette kan umiddelbart virke som en oppvurdering av yrkesfagene. Men det er det ikke. Dette viser en forakt for yrkesfagene og deres egenart. Arbeiderpartiets elite, med sin solide universitetsbakgrunn, sender med dette forslaget signaler om at yrkesfag ikke er bra nok, at universitet og høyskole er det man egentlig skal strebe mot. De ser ned på yrkesfaglig utdanning fordi de ikke gir den kompetansen som trengs for høyere studier. Sannheten er at yrkesfagene har en verdi i seg selv, de gir oss fagfolk vi sårt trenger.

Er det noe vi ikke trenger, så er det flere sosiologer eller – gud forby – sosialantropologer og litteraturvitere.

Selvsagt er enkelte elever i stand til å gå rett fra fagbrev til studier, men den store massen er ikke det. Jeg er selv lærer, og har de siste åtte årene hatt mange elever på påbygging. Og gudene skal vite at de trengte det. Flesteparten av elevene har vært glade for den studieforberedelsen de har fått under påbyggingsåret. Dette gjelder også voksne elever, som har vært lenge i yrkeslivet.

For å ta noen eksempler på matnytten i to av mine fag: I norskfaget på studiespesialisering oppøves en helt annen evne til refleksjon og argumenterende skriving enn den man får i yrkesfagene (jeg vet, for jeg underviser også i norsk for yrkesfag). Man får også en mye grundigere tekstanalytisk kompetanse. I historiefaget gis eleven et uvurderlig redskap til å forstå verden av i dag, i tillegg til den kildekritiske kompetansen som er en forutsetning for de fleste høyere studier. Historiefaget finnes ikke på yrkesfag.

Er ikke denne kompetansen nødvendig for å studere, Giske? Hvis svaret er nei, er vi rett og slett uenige.

Hvis svaret er jo, hvordan skal det i så fall løses? Skal yrkesfagene teoretiseres i filler – og nærme seg studiespesialiseringen ytterligere? Er det ikke ille nok fra før? Eller skal man kanskje overlate til lærerne på universiteter og høyskole å gi dem studiekompetanse?

Her er et annet forslag til Arbeiderpartiet, et forslag som kanskje vil føre til lavere frafall: Hva med å virkelig yrkesrette fellesfagene (og ikke bare legge opp til at den enkelte lærer gjetter seg til hva begrepet innebærer) og styrke programfagene? Dyrke flinke fagfolk? Husk at en elektroelev ikke først og fremst er interessert i norrønt språk, retorisk analyse og USAs historiske undertrykkelse av indianerne (emner man faktisk studerer på yrkesfag).

Blir han interessert i slikt – og får lyst til å gjøre noe annet, kan han ta påbyggingsåret. Hvis dette er uoverkommelig for ham – og han dropper ut - så vil han heller ikke klare høyere studier.

En ting er sikkert: Frafall løses hverken ved å ødelegge yrkesfagene eller å senke kravene til studiekompetanse.