Verdidebatt

Vekkelse, før og nå.

Vekkelse kan være så mangt. Noen prøver å vekke oss opp fra kristenlivets ”overtroiske sfærer”. Noen ønsker å vekke oss opp fra egenrettferdighetens søvn. Andre ønsker å vekke noen opp fra et liv borte fra Gud. Det er de to siste jeg tenker på.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I en tråd ble det nevnt svovelpredikanter som på femti- og sekstitallet ”raljerte og huserte”. Det fikk meg til å tenke på mine egne og min families møte med bedehusmiljø og husmøter på den tiden.

Mine foreldre ble omvendt, altså bekjennende kristne, i midten av 40-tallet. Av det de fortalte forsto jeg at det hadde vært noe å vende seg bort fra, og noe nytt som fikk betydning for resten av livet. Mine foreldres bønner og vitnesbyrd skapte tro hos meg.

Men hvordan var forkynnelsen egentlig på den tiden? Eller hvis vi går tilbake til slutten på 1800-tallet da det også var store vekkelser over landet? Hvordan var forkynnelsen da?

Mange som er med i misjonsarbeid, søndagsskole og annet barne- og ungdomsarbeid, menighetsråd og annet kristent arbeid er slike som ble troende på 50 tallet, og deres etterkommere.

Jeg husker ingen svovelpredikanter, men det var alltid snakk om både synd, nåde og omvendelse. Ikke alle predikanter var like flinke til å formidle budskapet, eller kanskje var det jeg som bare tok til meg det som jeg følte hadde med meg å gjøre? Jeg vet i alle fall at jeg sorterte litt, og tenkte at ”det er vel noen som behøver å høre dette også”.

Jeg slet en del med det jeg følte var et krav om omvendelse, en bestemt dag, et bestemt bibelsted som løste meg osv. Mange vitnet om det, og jeg følte meg ofte som den sjalu sønnen som var heime. Måtte jeg virkelig ut å leve et syndig liv, vende om, og komme tilbake for å bli regnet med?

Det var en trøst at den sønnen som var hos Far ikke ble jaget heimefra, men ble ønsket velkommen inn til festen. Altså behøvde jeg den forkynnelsen som gikk ut på å leve i nært fellesskap med min Herre og Frelser, og avstå fra slikt som førte meg bort.

Mitt valg ble altså å holde meg heime og glede meg over de som stadig vendte heim. Det gjør jeg fortsatt, men lurer på hva som skal til i dag.

Hvilken forkynnelse skal til for at mennesker skal ”komme til seg selv”, vende om, og gå heimover til Far?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt