Erling Grape

57

Ytringsfrihetens grenser

Sånn i etterkant av debatten omkring YouTube-filmen om Muhammed og debatten omkring blasfemi og retten til å komme med religionskrenkelser.

Publisert: 27. sep 2012

NRKs tidligere Afrika-korrenspondent Tomm Kristensen har flere ganger rapportert og analysert det som skjedde i Rwanda under folkemordet i 1994. Nylig hadde han en nyhetsanalyse på nrk.no, http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8335281

Nå er det ikke dette folkemordet jeg er ute etter å diskutere, heller ikke verken Muhammed eller Islam som sådan. Men sett i etterkant av debatten omkring ytringsfrihet kontra blasfemi/religionskrenkelser:

Hvilke grenser bør gjelde for bruk av ytringsfriheten?
Jeg kobler dette sammen med følgende melding som Tomm Kristensen refererer ble sendt over radioen under folkemordet: «Gravene er halvfulle, fyll dem opp»! Hatradioen, med redaksjon og antenner på toppen av et hotell, minner husmødrene om hva man gjør med en kakerlakk på kjøkkenet.

Et ekstremt eksempel, javel. Men ytingsfriheten har og bør ha grenser!
Hvor går de og hvor bør de gå?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Grense for...

Publisert nesten 8 år siden

Ja, det finnes grenser for ytringsfrihet. I Norge er for eksempel rasistiske ytringer og oppfordring til å begå kriminelle handlinger forbudt. Oppfordringen om å drepe tutsier er derfor og naturligvis et eksempel på en forbudt ytring.

I praksis finnes det ingen stater som har absolutt ytringsfrihet. Den begrenses, eksempelvis ved oppfordringer til å begå kriminalitet, rasisme, pornografi, ærekrenkelse og bevisst villedning. Men som sagt, dette varier noe fra land til land. Når det gjelder privatliv og ære har i noen grad personer i maktposisjoner et svakere vern enn andre.

I (de fleste, muligens alle) vestlige land er blasfemi ikke lenger en forbudt ytring, altså å harselere med religion og livssyn. Slik kan en si at det ikke er forbudt å krenke gruppers ære, mens den personlige æren er mer beskyttet.

Og så er det akseptert, slik jeg forstår det, at satire har noe mer tøyelige grenser. Slik som f.eks. karikaturtegninger og eventuelt dårlige filmer som publiseres på YouTube.

Hvis Grape i sitt innlegg mener å drøfte om grensen for ytring går ved krenkelse av muslimer som gruppe – eller kristne for den sakens skyld, så vil nok derfor mange være uenige i en slik grense ytringsfrihet. Det ville hensette oss til inkvisisjonen og andre fataliteter.

På den annen side. Dersom ytringsfriheten, etter en gitt definisjon overtredes, gir det ingen rett til selv å begå nye lovbrudd for å uttrykke sitt raseri. Muslimene har naturligvis rett til å føle seg krenket og å gi uttrykk for dette verbalt eller på andre lovlige måter, men altså ikke ved selv å begå kriminelle handlinger.

Derfor er den siste tidens hendeleser og mange muslimers reaksjoner utillatelige.

Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.

Oppfordringen om å drepe tutsier er derfor og naturligvis et eksempel på en forbudt ytring.

Det var ikke forbudt å yttre at vi skulle gå inn i Irak og drepe Irakere. Ikke en gang at en burde sende en atombombe og jevne Irak med jorden.

Kommentar #3

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Erling Grape. Gå til den siterte teksten.


Et ekstremt eksempel, javel. Men ytingsfriheten har og bør ha grenser!
Hvor går de og hvor bør de gå?

Ved bevist svindel. Når man selger eifeltårnet til tross for at en ikke eier det. Ellers ser jeg ikke at det skal være store restreksjoner. Hva man tror på og hva man mener bør være fritt.

Ellers bør man slå ned på trakasering og mobbing av individer, slik som de eksempler man ser hvor man mobber folk på facebook og hvor det kan ende med selvmord.

Kommentar #4

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Det jeg egentlig ville med denne kommentaren, er å vise at ytringsfrihetens grenser må settes i en kontekst, en sammenheng, hvor både form, innhold, tid og sted spiller en rolle.

De bølgene som denne omtalte filmen skapte, ville neppe ha funnet sted i det omfanget den fikk dersom ytringene i stedet hadde foregått i et tekstbasert format.

Den ytringen som denne omtalte hutu-radioen i Rwanda kom med, må sees i sammenheng med det pågående folkemordet som foregikk. En i og for seg grei påminning om hvordan husmødre behandler kakerlakker, må jo også sees i forbindelse med dette folkemordet og tolkes i denne sammenheng.

En politimann i Nord-Norge må i visse sammenhenger tåle å bli kalt "Din hestkuk!", men et slikt uttrykk vil i andre deler av landet bli belagt med tusener av kroner i bot.

Og går du bort til nærmeste politimann og slenger dette uttrykket rett i ansiktet hans uten annen foranledning, så vil det nok koste deg en del selv i Nord-Norge. Situasjonen er avgjørende.

Dermed blir det vanskelig - om  ikke umulig - å sette eksakte rammer for ytringsfrihetens grenser. Grenser kan tøyes. Tåleevnen kan tøyes. Men dette skjer ikke uten at slike grenser blir utfordret.

Kommentar #5

Hans-Petter Halvorsen

43 innlegg  11644 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Jeg mener grensen bør gå ved trusler rettet mot person eller oppfordringer til vold generelt, ikke minst fordi slike trusler og oppfordringer jo åpenbart begrenser den samme ytringsfriheten som dem som mener oppfodringer til vold burde være tillatt, påstår at de forsvarer.

Og å kalle noen "jævla hæstkuk!" bør definitivt være lov! :)

Kommentar #6

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Det var ikke forbudt å yttre at vi skulle gå inn i Irak og drepe Irakere. Ikke en gang at en burde sende en atombombe og jevne Irak med jorden.

Nettopp. Det er ingen grunn til at staten skal ha ytringsmonopol, og at alle vi andre skal nøye oss med "programmert" ytringsfrihet slik den stat vi tilfeldigvis er født inn og lever i definerer den. Ytringsfriheten er ytringsfrihet, eller også noe helt annet som ikke lenger kan kalles ytringsfrihet. Frihetsbegrepet har nemlig en temmelig kontant, kompromissløs betydning.

Kommentar #7

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Erling Grape. Gå til den siterte teksten.

Dermed blir det vanskelig - om

Vi må bygge videre på våre tradisjoner. I Norge er religionskritikk (blasfemi, satire) en del av vår tradisjon. På godt og vondt.

Vi kan ikke ta hensyn til kontekst, sammenheng, form, innhold, tid og sted i forhold til andre stater eller kulturer. For eksempel så har muslimer en helt annen forståelse av ytringsfrihet. Deres standard kan selvsagt ikke gjelde i Norge.  

Så er det opp til enhver å anmelde eventuelle brudd på ytringsfriheten som er regulert i straffeloven. (rasisme, vold, oppfordringer til vold etc) Den er udiskutabel og gjelder for alle borgerne.

Utover det gjelder vanlig folkeskikk. Her er det spesielt en innlysende regel: Du må behandle folk slik du selv ønsker å bli behandlet. Enkelt og greit men allikevel så vanskelig! Den er universell og vi finner den i alle religioner. (tror også den appelerer til ateister) Desverre er det mange mennesker som ikke har fått med seg det enkleste i livet.

Kristendommen

«Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.» (Matteus, 7:12)

Jødedommen

«Gjør ikke mot din neste noe du ville mislike dersom det ble gjort mot deg. .» (Talmud Shabbat, 31a)

Islam

«Handle ikke urettferdig, og dere skal ikke bli behandlet urettferdig.» (Koranen, 2:279)

Hinduismen

«Dette er pliktens sum: gjør aldri mot andre noe som ville volde smerte dersom det ble gjort mot deg.» (Mahabharata, 5:1517)

Buddhismen

«Sår ikke andre, for du ønsker ikke selv å bli såret.» (Udana Varga, 5:18)

Parser-religionen

«Bare det menneske er godt som avstår fra å gjøre noe mot andre som det ikke finner godt for seg selv.» (Zarathustra: Dadistan-i-dinik, 94:5)

Jainismen

«Et menneske bør vandre omkring og behandle alle vesener som det selv ville ha blitt behandlet.» (Sutrakritanga 1.11.33)

Konfusianismen

«Gjør ditt beste for å behandle andre slik du ville ønske å bli behandlet selv.» (Mencius VII. A.4)

Hanni

Kommentar #8

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Forbilder for våre ungdommer

Publisert nesten 8 år siden

Jeg mener grensen går der du ville ha satt grensen i et klasserom på ungdomsskolen.

Ytringsfrihet kan fort misbrukes og bli til mobbing.

Og vi voksne bør egentlig sette grensen for oss selv et godt stykke FØR grensen vi setter for våre ungdommer, for å gå foran som gode eksempler.

Når alt kommer til alt så er hele verden et klasserom. Vi burde kunne klare å leve side om side på våre pulter uten å rive hverandre i håret eller rope stygge ord til hun feite som sitter nederst i kroken.
For selv om det er sant at hun er feit, og man har ytringsfrihet til å si det man mener er sant, så er det noe som heter å vise respekt.

Og selv om denne overvektige jenta blir ropt stygge ord til, så kan hun jo uansett fortsatt være et godt forbilde og ikke rope stygge ting tilbake. Og heller ikke rope stygge ting til andre. Men kanskje heller trå imellom og si ifra dersom noen andre blir behandlet på samme ufine måten.

For ytringsfrihet kommer tross alt med et ansvar.
Et ganske stort ansvar. Det handler jo ikke om å bare lire av seg alt man tenker og tror, uansett liksom.
Som en ung mann som akkurat har blitt 18 og nå kan drikke alkohol....så da er det fritt frem og bare å pøse på til han ligger i grøfta og spyr. Selv om man har lov, så betyr ikke det at man ikke samtidig får all "frihet" her i verden med et ansvar for å forvalte denne friheten til et gode for deg selv og andre rundt deg.

Kommentar #9

Th0rm0d N0rd&hl

17 innlegg  776 kommentarer

Helt hypotetisk.

Publisert nesten 8 år siden

Hvis en påstand per se, strider mot lovens (Straffeloven Grunnloven) bokstav om ytringsfrihet kan "påstanderen" straffes. 

Hvordan stiller det seg dersom påstanden er sann?

Kommentar #10

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Lov og rett og ytring

Publisert nesten 8 år siden

Mine ærede meddebattanter her på dette forumet, Morten og Robin, har, etter mitt syn valgt en meget filosofisk vinkling på krig og fred og sånn – for å si det litt forsiktig. Det er vel ikke slik at en krigserklæring er en ytring i denne betydningen av ordet? (Norge har aldri erklært Irak krig, men la oss i denne sammenheng kalle det en krigserklæring)

Dersom staten Norge skulle erklærer krig mot en annen nasjon, berører naturligvis ikke dette ytringsfriheten. Hadde det enda vært så vel, så trivielt. Det inngår i statsretten og er, får vi håpe, et resultat av en omfattende prosess som ender i et vedtak som altså ikke er en ytring. Heller ikke bekjentgjøringen av vedtaket er en ytring – i denne betydningen a ordet.

Ytringsfrihet ivaretas i en egen lov, samt at det også inngår i grunnloven, menneskerettsloven, straffeloven, personopplysningsloven, arbeidsmiljøloven, kringkastingsloven, lov om redaksjonell frihet i media, offentlighetsloven, åndsverksloven, e-handelsloven, markedsføringsloven og domstolloven.

Forøvrig er jeg enig med Grape når han skriver:

"Dermed blir det vanskelig - om ikke umulig - å sette eksakte rammer for ytringsfrihetens grenser. Grenser kan tøyes. Tåleevnen kan tøyes. Men dette skjer ikke uten at slike grenser blir utfordret."

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere