Guri Melby

8    8

Retten til egne valg

Politikerne trenger ikke legge unødige hindringer i veien for barnløse.

Publisert: 24. sep 2012 / 1498 visninger.

Hvem skal bestemme hva som er rett og galt? Etiske spørsmål kan være vanskelige, spesielt når de angår liv som ennå ikke er skapt. Respekt for menneskelivet og retten til å bestemme over egen kropp er viktige liberale prinsipper, og i et pluralistisk samfunn vil disse etiske grensene stadig være gjenstand for debatt. På samme måte som abortkampen var viktig for kvinners rett til å bestemme over egen kropp, stiller nå mulighetene til kunstig befruktning oss overfor nye etiske valg som oppleves som nære og personlige for dem det gjelder.

Den medisinske utviklingen har ført til at mange ufrivillige barnløse har fått hjelp til å få barn, men fortsatt har vi et regelverk som gjør at kvinner som er infertile ikke kan få hjelp innenfor landets grenser. Så lenge det ikke går på bekostning av andres liv og velferd, mener jeg den enkelte borger i størst mulig grad må få velge sin egen retning i etiske spørsmål. Politikerne må lage et rammeverk som hindrer utnyttelse av svake og sikrer alles rettigheter, men i et moderne samfunn kan ikke lovgiverne alltid trekke en tydelig grense mellom etisk rett og galt. 

Vil tillate eggdonasjon
Dette er bakgrunnen for at et flertall i Venstres programkomité nå har gått inn for endringer i lovverket som omhandler surrogati og eggdonasjon. Sæddonasjon har vært tillatt i lang tid, men i motsetning til i mange andre land er det ikke tillat med anonyme givere i Norge. Det støtter vi, fordi alle har en rett til å få informasjon om sitt biologiske opphav.

Samtidig ser vi ikke den prinsipielle forskjellen mellom eggdonasjon og sæddonasjon, og går derfor inn for å tillate donasjon også av egg. For oss virker det urimelig at det skal være mulig å få hjelp dersom det er mannen som har problemer med å unnfange, men ikke dersom det er kvinnen som har tilsvarende problemer.

Verken eggdonasjon eller sæddonasjon går ut over barnas beste. Her er det ingen motsetning mellom å hjelpe potensielle foreldre og å sikre barns rettigheter. Allerede i dag lever mange barn i familier der de nærmeste omsorgspersonene er noen andre enn barnets biologiske foreldre. 

Enkelte typer surrogati
Samtidig ønsker et flertall i Venstres programkomité å åpne for surrogati som er uegennyttig motivert, hvilket vil si at det ikke finner sted noen form for betaling til surrogatmoren. Vi ser ingen god grunn til at staten bør forby et familiemedlem eller en nær venn å være surrogatmor for kvinner som ikke kan få barn ved egen hjelp. Og vi slår også fast at dette ikke er en tjeneste som bør blir finansiert av det offentlige helsevesenet. For to år siden viste en undersøkelse at mer enn halvparten av det norske folk synes akkurat denne formen for surrogati er helt ok. Jeg tror tiden har kommet for å åpne opp for denne muligheten - for de parene og surrogatmødrene som måtte ønske det. 

Den største etiske betenkeligheten knyttet til surrogati, er når fattige kvinner utnyttes av mer velstående parter. Da blir surrogati en form for menneskehandel. Derfor ønsker en samstemt programkomité å få bukt med de betalte surrogatitjenestene i fattige land, og arbeide for et internasjonalt forbud mot kjøp og salg av surrogatitjenester. Dessuten er det viktig at vi får på plass et regelverk som sikrer rettighetene til barna som blir født av surrogatmødre. Barn er alltid uskyldige, uansett, og de har rettigheter helt uavhengig av hvordan de har kommet til denne verden.

Jeg ville nok aldri vært surrogatmor selv, ei heller bedt noen av mine venninner eller slektninger om å være det. Men mine personlige valg kan jo ikke være styrende for alle kvinner i Norge. Dette er valg hver og en av oss fortjener å ta selv. Derfor bør ikke politikerne legge hindringer i veien for de kvinner og menn som ønsker å ta nye metoder i bruk. 

Lever godt med debatten
Dette er etiske valg som mange opplever som vanskelige. Derfor er heller ikke Venstres programkomité enstemmig om alle disse spørsmålene. To ulike mindretallsdissenser ønsker å fjerne formuleringene om surrogati og eggdonasjon, og det gir oss muligheten til å løfte debatten ut av komitérommet og over i partiorganisasjonen, der lokallag over hele landet nå skal debattere og komme med endringsforslag til vårt førsteutkast.

Det er en debatt vi lever godt med i Venstre. Et liberalt parti må kunne ha en åpen diskusjon om krevende spørsmål, samtidig som vi kan være uenige om hvor grensene skal settes. For meg handler debatten først og fremst om hvem som skal ta de vanskelige avgjørelsene. Spørsmålet om hvordan man bringer sine egne barn til verden er så personlig og nært for de fleste av oss at jeg tror de etiske valgene må komme fra oss selv, ikke fra et politisk flertall på Stortinget. Da må lovverket gi oss rom. Og politikerne vise oss tillit.

Guri Melby
leder i Venstres programkomité

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Geir Wigdel

16 innlegg  2061 kommentarer

Det er neste utrolig

Publisert rundt 6 år siden

at Venstre ikke ser den prinsippielle forskjellen mellom eggdonasjon og surrogati. Venstre (og andre med samme mening) har selvsagt rett i at det prinsippielt ikke er forskjell på donering av sæd eller egg. I begge tilfeller dreier det seg om å bidra med halvparten av arvematerialet til det kommende barnet. Forskjellen er ikke prinsipiell, men praktisk siden det er langt mer komplisert å hente ut og oppbevare fertile egg.

Men selve aksepten av å avhjelpe barnløshet ved donert sæd eller egg motsier jo surrogati som akseptabelt. Eggdonasjon bygger på den sunne og logiske forutsetning at det er den kvinnen som bærer fram og føder barnet, som er barnets mor. Av dette følger, helt logisk, at en ved surrogati tar barnet fra dets rette mor og gir til en annen. Om dette innebærer betaling eller ikke, rokker ikke ved det prinsipielle. Uansett blir dette handel med barn, noe som er og blir usmakelig.

Det finnes tilfeller der mor velger å adoptere bort barnet. Dette kan være vel begrunnet, og til barnets fordel. Av gode grunner finnes det strenge regler for adopsjon. At dette skal kunne omgår ved å kalle prosessen ubetalt surrogati, er en svært betenkelig utvikling. Her bør Venstre tenke en gang til med litt strengere krav til konsekvens og logikk.

Svar
Kommentar #2

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Biologisk diskriminasjon?

Publisert rundt 6 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.

Det finnes tilfeller der mor velger å adoptere bort barnet. Dette kan være vel begrunnet, og til barnets fordel.

Du er altså pro bortadopsjon? Hva er den prinsippielle forskjellen mellom slik bortadopterte barn og surrogatbarn? Prinsippielt dreier det seg om det samme (barnet mister i begge tilfeller, i ulik grad, i sin mor); forskjellene ligger mer i tidsaspektet og grad av tap.

Hvorfor diskriminere per biologisk konstitusjon? Slikt finner jeg vilkårlig og vanskelig innfribart argumentativt. Den ene moren mangler fertile egg, og får innvilget eggdonasjon; den andre moren har andre mangler, men skal ikke få barn?

***

Jeg synes Melby har skrevet et ganske utmerket innlegg i denne sak. Hun utviser en klar, tydelig og prinsippiell tenkning --- som dessuten har bred oppbakning i det norske folk. Hun har også helt rett i at etiske spørsmål er forbeholdt det individuelle nivået. Jeg vil også mene at en slik etisk forståelse rammes godt inn av de moralske spørsmål, som jo omhandler rettferdighetsspørsmål som skal tilstrebe universell gyldighet.

Svar
Kommentar #3

Eivind Bade

29 innlegg  530 kommentarer

Hvorfor ikke også med betaling?

Publisert rundt 6 år siden
Guri Melby. Gå til den siterte teksten.

Den største etiske betenkeligheten knyttet til surrogati, er når fattige kvinner utnyttes av mer velstående parter. Da blir surrogati en form for menneskehandel. Derfor ønsker en samstemt programkomité å få bukt med de betalte surrogatitjenestene i fattige land, og arbeide for et internasjonalt forbud mot kjøp og salg av surrogatitjenester.

Først og fremst takk for et jordnært og bra innlegg om surrogati.  Det er noe grunnleggende her om at når først surrogati i form av eggdonasjon er blitt medisinsk mulig så blir det nærmest umulig for myndigheter å hindre det.  Og vi snakker om inngåelse av helt frivillige avtaler.  Som kjent regulerer EMK art. 5 at alle skal ha rett til individuell frihet.

Men Melby faller i gjennom i forhold til både menneskeretter og sitt påstått liberale utgangspunkt når hun vil knytte det opp mot et betalingsforbud.  Der våknet regulanten!  Det etiske grunnlaget for en handling endres overhode ikke om det er med eller uten betaling.  Og tro du meg: å forby betaling er i praksis umulig.  Fri handel er eneste løsning og faktisk beste løsning.  Hvorfor skal ikke en fattig kvinne ha mulighet til å tjene penger på surrogatitjenester?  Hvorfor er det etisk riktig å begrense hennes mulighetsområde?

Svar
Kommentar #4

Geir Wigdel

16 innlegg  2061 kommentarer

Simpelthen

Publisert rundt 6 år siden

fordi kjøp og salg av mennesker er galt - selv når det gjelder små barn. Synes Bade  det er greit av foreldre å selge større barn til f.eks. arbeidstjeneste eller til andres fornøyelse. Prinsipielt gjør det ingen forskjell om barna kan ytre seg eller ikke.

Adopsjon er i prinsippet noe annet fordi det kan gjelde barn som av ulike grunner ikke har noen funksjonell omsorgsperson. Og, som nevnt, det er streng kontroll med adopsjonsforeldre, netopp for å hindre fordekt menneskehandel.

Svar
Kommentar #5

Eivind Bade

29 innlegg  530 kommentarer

Surrogati gjelder kun nyfødte barn

Publisert rundt 6 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.

kjøp og salg av mennesker er galt - selv når det gjelder små barn.

La oss ikke trekke inn noe utenforliggende som f.eks. å tvinge et barn til å arbeide.

Surrogati innebærer at man gjør avtale med en kvinne om at et egg hun bærer i livmoren skal befruktes og hun skal utvikle fosteret og bære frem et barn til fødsel.  Egget hun bærer kan være hennes eget biologiske egg eller et egg hun får implantert fra en annen kvinne.  Det siste er vel det nye innen surrogati.   Deretter skal hun evt. amme barnet, men etter en relativt kort tid levere det fra seg til en oppdragsgiver som deretter overtar omsorgen for barnet til det er voksent.

Hennes bidrag er nøyaktig det samme om hun mottar betaling.  Men hun står selvsagt økonomisk sterkere til kanhende å ta seg av andre barn hvis hun mottar betaling.  Jeg synes ikke betalingen gjør handlingen noe mer eller mindre etisk forsvarlig.  Betaling gjør selvsagt at flere fattige kvinner vil være interessert i å yte tjeneste som surrogatmor. 

Det samme gjelder i og for seg en hvilken som helst annen tjeneste også.  Kan man utnytte innvandrere til å levere håndverkstjenester til velstående nordmenn mot en betaling som i Norge betraktes som latterlig lav? Er det sosial dumping, og er det galt?  Er prostitusjon etisk forsvarlig?  Jeg mener det avgjørende er hele veien at alle parter deltar av egen fri vilje.  Det er det etiske kjernepunktet - ikke betalingen.

Svar
Kommentar #6

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Eivind Bade. Gå til den siterte teksten.

å forby betaling er i praksis umulig.

Interessant. Jeg mener Melby har rett i at man skal gi så vell egg som surrogat uavhengig av individets økonomiske evne, som tilsvarende gjelder for det å få barn generelt. I motsatt fall, ville vi selvsagt få økonomisk diskriminasjon i tillegg til den biologiske.

Man kan ikke håndheve et forbud mot privat betaling. Men staten ville i hvert fall som minimum sørge for at ulike grupper av kvinner slik ikke ble diskriminert. 

***

Men jeg vil gjerne forfølge Melbys tankegang, men "kombinere" den litt kreativt med din egen, Bade. Staten burde legalisere all narkotika, og selv stå for produksjon, distribusjon og salg til simpel brukspris. Fri handel, om enn ulovlig, på narkotikaområdet, nærmest fordrer kriminalitet.

La staten ta seg av narkotikaen, så ville relatert kriminalitet sannsynligvis synke. Forbud mot privat betaling for narkotika er i praksis umulig å håndheve: de som har godt med penger vil uansett kunne betale, men, igjen, staten burde stå som utbyder, slik at man ikke her diskriminerte økonomisk. Staten ville også få god oversikt. Helsegevinstene ved fraværet av den sosiale stigmatiseringen og moralismen ville også være positive. Innbrudd, ran, heleri, prostitusjon, osv., for eksempel, ville nok også få nedgang.

Ja, kanskje man kunne tenke seg at man også helt opphevet forbudet mot prostitusjon?

Svar
Kommentar #7

Geir Wigdel

16 innlegg  2061 kommentarer

Fritt valg

Publisert rundt 6 år siden

for hvem? Barnet er altså uten rettigheter. Hvor lenge mener du det er å betrakte som en vare? Til det kan snakke, til skolealder eller hva? Hvordan stiller du deg til auksjoner av småbarn?

Og til Haug. Selvsagt kan en avskaffe narkotikakriminalitet ved å gjøre den legal, men det løser ikke problemet med narkotika. En kan løse enhver kriminalitet ved å gjøre den lovlig, eks tyveri, skattesnyteri, drap osv. Denne totalrelativistiske tankegangen fører kun til kaos og oppløsning av ethvert ordnet samfunn.

Svar
Kommentar #8

Maria Elizabeth Fongen

7 innlegg  30 kommentarer

Og barnets rettigheter...?

Publisert rundt 6 år siden

Flere partier foreslår nå eggdonasjon, og mener det også gjerne må skje fra egen slekt. Alt ikledd altruistiske motiver og begrunnet i rettferdighet. Voksne skal garanteres retten til barn!

Det burde ikke være for mye forlangt å etterspørre en grundigere etisk refleksjon ved så dramatiske inngrep i det biologiske foreldreskap. Rettferdighetsargumentet blir misbrukt når det anvendes ensidig; rettferdighet – justitia – må omfatte alle involverte parter. Rettferdigheten oppfylles først når den anvendes proporsjonalt med partenes sårbarhet.Den minste og mest sårbare part her er barn, og de er i ferd med å utsettes for det største sosiale eksperiment noensinne, der de risikerer å bli sine foreldres tantebarn og allerede planlegges mor- eller farløse. Det er ikke bare et omfattende foreldreran, men å gjøre barna til fange av villede foreldrefloker.

Hvordan kan barns rettigheter utelates så behendig fra regnestykket? Kanskje fordi sannheten som ligger i barns rettigheter så ettertrykkelig demaskerer uretten i ønskeprosjektene de mange parkonstellasjonene og foreldresurrogatene setter i gang.

La oss ta det fra begynnelsen – uten teknologiske hjelpemidler: Det er barnet som skjenker kvinnen og mannen foreldreskapet i det øyeblikk det blir unnfanget med deres kjønnsceller. Barnets rettmessige foreldre er de to personene som har unnfanget det. Foreldrene er til for barnets skyld: De har ansvaret for å gi barnet en best mulig oppvekst. Det er store fordeler forbundet med å vokse opp i egen genetisk familie: Barnet får en optimal identitetsutvikling og tilhørighet, samtidig som den gjensidige genetiske gjenkjennelsen letter oppdragelsen for både barn og foreldre. Foreldre er genetisk ”skreddersydd” for sine barn.

I vår tid har vi snudd problemstillingen på hodet. Fertilitetsindustrien har postulert at barn er til for foreldrene. De har å innfinne seg, for å sikre foreldrenes livslykke, trøste og bekrefte dem. Teknologiens muligheter kombinert med en bokstavelig talt kreativ kremmerånd har fått fritt spillerom, og de sparsomme etiske overbygg som har vært forsøkt reist, har ikke klart å regulere utviklingen.

Barnløshet fremstilles nærmest som en krenkelse, men er det ikke; den er ikke påført noen av noen. Barnløshet er en av livets mange prøvelser, og i singles og likekjønnedes tilfeller bør man i all kunnskaps navn forstå at den er en naturlig biologisk følge av livsstil. Medisinen kan bøte på infertilitet så langt det er etisk forsvarlig. Men ikke alt som er teknologisk mulig kan forsvares etisk.

Den som krenkes, når stat og fertilitetsklinikker tyr til enhver tenkelig metode for unnfangelse av barn, er barnet:

Barnet krenkes på det dypeste når voksne med fullt overlegg fratar det dets rettmessige kjødelige mor eller far, dets aller nærmeste omsorgspersoner. Det er en kollektiv krenkelse av barn når lovverket i dag tillater planlagt farløse barn. Det er en kollektiv krenkelse av barnet når loven tillater villet forvirring om foreldreskap: Når barnet kan ende opp med å ha en genetisk mor, en surrogatmor og en sosial mor, kanskje også en medmor og ingen far – hvem kan det ha tilhørighet til? Hva skal det tenke og tro etter hvert som det vokser opp og får greie på sannheten om sin flokete tilblivelse, om sitt avhugde slektstre? Det er en kollektiv krenkelse av barn når loven tillater at de på embryostadiet kan ”gis bort”, settes ”på vent” i årevis eller overlates til forskning og destruksjon. Det er en kollektiv krenkelse av barn når de på embryostadiet tillates utsortert pga utviklingsavvik.

Vi er gått for langt! Vi har glemt at forut for foreldreskapet er det et foreldreansvar å ta stilling til og å påta seg, og dette ansvaret bør leves ubetinget så langt råd er. Har vi noensinne rett til å frasi oss det potensielle foreldreansvaret våre kjønnsceller bærer i seg og overføre det til fremmede? Hvor er omtanken for de egne barn man slik fraskriver seg ethvert ansvar for? Hva er stort og altruistisk ved en slik handling? Og om det skjer i egen slekt – gjør man barnet en tjeneste ved å gjøre genetisk tante til ”mor”, mens genetisk mor tar tanterollen? Hvilken pris skal barn betale for at voksne skal få sine drømmer oppfylt?

Ansvar og øye for barnets rettigheter er nøkkelen til å håndtere foreldreskapets besværlige sider. Det gjelder uplanlagte foreldreskap like mye som de overplanlagte. Regjeringens offentlige utredning om ”Farskap og annen morskap” fra 2009 anskueliggjør hvilke livsløgner voksne er villige til å lovfeste for å bevare fasader. For barnet er imidlertid det enkleste om de voksne er sanne i sine handlinger, og ikke tilraner seg foreldreskap som ikke er deres og som kan skape vansker for det, ei heller fornekter foreldreskap de har ansvar for.

Våre myndigheter er etisk forpliktet til å sørge for at lovverket ikke lar voksnes urimelige ønsker om barn munne ut i ”botemidler” som i seg selv krenker ønskebarnet. Foreldreskap må leves på barnets premisser og på deres iboende rett til egen mor og far.

Svar
Kommentar #9

Guri Melby

8 innlegg  8 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.

Venstre ikke ser den prinsippielle forskjellen mellom eggdonasjon og surrogati.

Jeg mener ikke at det ikke er en prinsipiell forskjell mellom eggdonasjon og surrogati, og det er helt sikkert mange som aksepterer eggdonasjon som ikke vil akseptere surrogati. Poenget er at jeg mener den enkelte må få lov til å ta det valget, og ikke staten. Som jeg skriver, så ville jeg nok selv aldri ha valgt å benytte meg av surrogati som metode, men jeg aksepterer at andre vil det.

Svar
Kommentar #10

Guri Melby

8 innlegg  8 kommentarer

Svarinnlegg

Publisert rundt 6 år siden
Eivind Bade. Gå til den siterte teksten.

Det etiske grunnlaget for en handling endres overhode ikke om det er med eller uten betaling.

Jeg mener det er ganske stor forskjell på å akseptere både surrogati og donasjon av egg og sæd med eller uten betaling inne i bildet. Dersom f eks en avtale om å være surrogatmor gjøres mellom to relativt likeverdige parter, der ikke den ene er vesentlig økonomisk underlegen, er det lettere å akseptere det mener jeg. Jeg ønsker ikke at menneskekroppen skal bli en handelsvare i større grad enn i dag, men jeg mener at folk som oppriktig ønsker å hjelpe noen de kjenner, skal ha muligheten til det.

Svar
Kommentar #11

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.

Denne totalrelativistiske tankegangen fører kun til kaos og oppløsning av ethvert ordnet samfunn.

Ja, den ja. Men ikke hva jeg prater om. Legalisering på enkelte områder gir mange gode effekter.

Svar
Kommentar #12

Geir Wigdel

16 innlegg  2061 kommentarer

Melby viser

Publisert rundt 6 år siden

en skremmende mangel på logikk i sin argumentasjon. I tillegg er den preget av naiv "snillhet". Denne enkle tro på at alt ordner seg "når den enkelte får velge selv" ser ut til å prege Venstre mer og mer.

La meg forklare inkonsekvensen. Når det argumenteres for at surrogati må tillates når det gjøres som "vennetjeneste", må dette bygge på en tanke om at det er den som har levert arvestoffret (et befruktet egg) som er rettmessig foreldre til barnet. Haken her er at etter norsk lov er det den som føder barnet som er mor. Når det gjelder eggdonasjon, brukes den stikk motsatte argumentasjon. Da er plutselig den som donerer egget helt uten foreldrerett, mens den som bærer fram barnet regnes som mor.

Her må en altså velge mellom eggdonasjon  og surrogati, siden disse fenomener bygger på stikk motsatt oppfatning om hvem barnets foreldre er.

Svar
Kommentar #13

Eivind Bade

29 innlegg  530 kommentarer

Respekten for egne valg

Publisert rundt 6 år siden
Guri Melby. Gå til den siterte teksten.

Jeg mener det er ganske stor forskjell på å akseptere både surrogati og donasjon av egg og sæd med eller uten betaling inne i bildet. Dersom f eks en avtale om å være surrogatmor gjøres mellom to relativt likeverdige parter, der ikke den ene er vesentlig økonomisk underlegen, er det lettere å akseptere det mener jeg. Jeg ønsker ikke at menneskekroppen skal bli en handelsvare i større grad enn i dag, men jeg mener at folk som oppriktig ønsker å hjelpe noen de kjenner, skal ha muligheten til det.

Melby hevder at det er lettere å akseptere surrogati når avtalen inngåes mellom to likeverdige parter "Det mener jeg" skriver hun og hevder i samme slengen at såsnart betaling er involvert innebærer det utnyttelse av en svak part.  Hvor har hun det fra? En fattig kvinne kan da ha vel så gode grunner for å tilby surrogati?  Det finnes sikkert nok av kvinner som vil like å hjelpe en annen kvinne med å bære frem hennes barn særlig hvis de kan få kompensert for det.  Men da forsvinner plutselig Melbys vilje til å respektere egne valg. Da er mistenksomheten der. Hvorfor det?

Jeg er enig med Melby i at surrogati knyttet til familiære eller vennskapelige forbindelser nok er et godt utgangspunkt. Men hun begrenser samtidig surrogati muligheten betydelig ved det.  Og hun overser at det kan være betydningsfullt også for veldig mange andre kvinner å bidra med surrogati.  Hvorfor skal vi mistenke dem?  Hvorfor kan vi ikke respektere også deres valg? Vi kan sette opp mangfoldige eksempler på betalingssituasjoner der det iallfall ikke er involvert noen form for tvang.  Eksempelvis kan en fattig mor trenge pengene til sine andre barn og seg selv.  Det er på mange måter et langt mer aktverdig formål enn mye annet.  Hvorfor kan vi ikke respektere også rike og fattige menneskers frie valg der de avtaler en betaling?  I mine øyne er tvang uetisk og bør forbys.  Enhver form for frie handlinger bør tillates.  Og til en del kristne her: Det er nettopp når du respekterer frie valg at du praktiserer nestekjærlighet.  Og tilsvarende handler du i strid med nestekjærlighetsbudet ved enhver form for regulering.

Og til slutt vil jeg gjerne også føye på at i nære forbindelser kan det være involvert et element av gjenytelse f.eks. mellom søstere eller venninner som støtter hverandre i tykt og tynt.  Det er fint at de har det bra sammen, men forbindelsen deres kan gjerne sammenliknes med en evigvarende abonnementsavtale der den ene tjeneste er den neste verdt osv.  Deri ligger det også en form for betaling via naturalytelser.

Svar
Kommentar #14

Geir Wigdel

16 innlegg  2061 kommentarer

Hvordan

Publisert rundt 6 år siden

kan du forby noe når det ikke skal brukes noen form for tvang, Bade?Din smule forsøk på teologi står til stryk - beklager.

Svar
Kommentar #15

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Stakkars unger når de blir eldre og får vite

Publisert rundt 6 år siden

Det ER ikke alle barn som tar det like lett at de har blitt svanger i en annens mage enn morens. Mange unge sliter jo idag rent mentalt. Hva vil fremtiden bli for alle disse barna som blir født på slike ukonvensjonelle måter. Nå MÅ de voksne begynne å tenke. Dette kan ende med dramatikk. Hva tror du mange voksne RUNDT barnet. Det er ALLTID noen som vet - dette får barnet hintet eller fortalt og ikke alltid på en hyggelig måte. Jeg har opplevet SÅ mange ganger at barn får slengt til seg ukvemsord eller små hint som gjør vondt. Dette gjør oss MEG vondt som medmenneske.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Ordet fanger, ikke
12 minutter siden / 274 visninger
Tove H. Beck-Berntsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
20 minutter siden / 3740 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
35 minutter siden / 3995 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Ingen grunn til optimisme
37 minutter siden / 1284 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Et lederskap for vår tid
rundt 1 time siden / 481 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Sammen for et varmere klima?
rundt 1 time siden / 634 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3995 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3995 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 1 time siden / 295 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Det et noko som betyr meir enn alt anna
rundt 1 time siden / 295 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Sammen for et varmere klima?
rundt 1 time siden / 634 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 2 timer siden / 3995 visninger
Les flere