Verdidebatt

Stedegne menigheter må ha stedlig bemanning!

Stedegenhet er et ord som stadig møter oss i forbindelse med gudstjenestereformen som nå prøves ut. Men er ny liturgi nok? Hva med den kirkelige betjeneingen i lokalmenighetene og møteplassene på lokalplanet?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er nå ca et år siden en ny organisasjonsplan ble lansert for kirkene i Oslo. Noen av de viktigste endringene var:

- Opprettelse av kirketorg i forbindelse med melding om dåp, vigsler, gravferd etc.

- Reduksjon / nedtrapping av kirketjenerfunksjonen i lokalmenighetene

- Opprettelse av ambulerende servicetjeneste og kirketjenere kun til gudstjenester

I sum har dette betydd et stort savn for menighetene i form av lokal betjening, og opplevelsen av å bli godt mottatt og vist omsorg i lokalmenigheten. Dette ikke sagt som noen kritikk verken av ambulerende kirketjenere, saksbehandlerne på Kirketorget eller kirketjenerne som kun jobber noen få timer på lørdager og søndager i forbindelse med gudstjenester og vielser. Jeg tror de aller fleste gjør en god jobb for kirken - men det er selve organisasjonsformen jeg stiller meg svært kritisk til.

I Oslo er det ca 57 lokalmenigheter (før varslet reduksjon av menigheter) - og det sier seg derfor selv at det er et uoppnåelig prosjekt å være på hjemmebane i alle disse menighetene for sentrale kirketjenere og serviceteam. Den lokale tilknytningen og eierforholdet i forbindelse med rollen har en uvurderlig betydning - som i liten grad ivaretas i dette konseptet.

Samtidig som disse endringene har blitt gjennomført etter en modell vedtatt av Kirkelig fellesråd i Oslo, arbeides det nå med ny liturgi, som bl.a. har som målsetting at gudstjenestedeltakerne skal oppleve en mer direkte og stedlig tilknytning til sin menighet. Målsettingen når det gjelder denne tilnærmingen har mange positive elementer i seg - men det er likevel et tankekors at den kirkelige betjeningen som menighetene møter lokalt har blitt redusert slik jeg har beskrevet ovenfor. Her er det to måter å tenke og arbeide på som spriker i hver sin retning.

Stedegenhet er en god ting i menighetssammenheng - men la oss få de lokale kirketjenerne tilbake, slik at begrepet kan få et reellt innhold, også når det gjelder bemanning. Oslo bispedømme ønsker seg "robuste staber" er det blitt sagt. Det ønsket deles av mange - men ikke ved å slå sammen menigheter eller selge / leie ut kirker!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt