Lars Randby

159

Misbruk av følelser

Publisert: 21. sep 2012

Det tales høyt og mye om misbruk av ytringsfrihet for tiden men få snakker om misbruk av følelser. Hvor langt kan man gå i å fremheve sine følelser for å få andre til å gjøre som man selv ønsker.

Et klassisk og litt steriotypt billede er kvinnen som i opphetet diskusjon eller regelrett krangel lar sine følelser få fritt spillerom og bryter ut i gråt. Det er det lite å stille opp mot. Religiøse ser også ut til å benytte sitt følelsesregister for å styre andre.

Men er det ikke slik at vi mennesker har ansvar for våre egne følelser og ikke kan tillegge andre styring av disse. Er man krenket kan man saktens mislike den som krenker enn men like fullt er følelsen av å være krenket noe man selv føler og ikke noe krenkeren føler.

Dog skal man ikke sparke noen som ligger nede men det hender vel både titt og ofte i blant annet ballspill at aktørene regelrett jukser ved å late som om de blir angrepet eller urettmessig taklet. Dette er dog på det fysiske plan men like fult ikke ulikt mennesker som jukser med egene føleler for å få et overtak på andre.

For det kan vel nesten karakteriseres som juks når man ikke evner å kontrollere sine egne følelser når disse får konsekvens for andre og ikke bare for enn selv.

Ytringsfriheten er for viktig til at den skal kunne knebles av sarte mennesker uten kontroll over sitt følelsesliv. Man har jo tross alt terapauter utdannet for å kurere slike mennesker som ikke takler eget liv og egene følelser.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Arnhild Gjendem

27 innlegg  188 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden

Bare i dag er det drept i hvertfall 14 mennesker av sårede  muslimer.

Hvem taler de dreptes sak, og alle de som er blitt fysisk såret? Hvem betaler for alle knuste ruter, brente bygninger og biler?(Media fokuserer ikke eller svært lite på det.)

Kommentar #2

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Man har jo tross alt terapauter utdannet for å kurere slike mennesker som ikke takler eget liv og egene følelser.

Dette er vel og bra i vestlige land, men kanskje det ikke er så stor tilgang på denne typen terapeuter  i svært muslimske land? Jeg har ikke noe kilder, bare en anelse av at siden Islam er en helhetlig religion som omfatter alle sider i samfunnslivet, så vil en slik terapeut ha dårlige vilkår når det gjelder sårede religiøse følelser?

Kommentar #3

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Gjelder alle

Publisert rundt 8 år siden

Det spiller forsåvidt liten rolle hva som adstedkommer våre følelsesutbrudd. En debattant her inne føler at hennes ekteskap ikke lenger er hva det var etter at også samkjønnede kunne gifte seg. Kristne her inne føler at de blir hånet av ateister og andre venstreradikale. Homoseksuelle føler at de blir hånet av religiøse som mener deres seksualpraktisering er synd i forhold til hva noen guder måtte mene. Som vi ser er det ikke bare muslimer som reagerer med følelser rundt andres meninger.

Følelser er reelle for de som besitter disse følelsene men like fult må man stille spørsmål ved om deres følelser fortjener den oppmerksomhet som mange mener at deres følelser må få.

Som gudløs håner jeg jo både guder og profeter rett og slett ved å være gudløs. For det betyr jo at jeg ikke anerkjenner disse profetene og gudene. Hvordan kan jeg i det hele tatt håne noe jeg ikke anerkjenner det eksisterer jo ikke for meg. Da ramler vi tilbake på det at det er den som føler seg krenket som stort sett er utfordringen. Har vi egentlig noen som helst plikt til å beskytte mennesker for hva de kan komme til å føle eller velger selv å føle?

Kommentar #4

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Har vi egentlig noen som helst plikt til å beskytte mennesker for hva de kan komme til å føle eller velger selv å føle?

Nei  :)

Så lenge man ikke går inn for å håne i en slik setting som blir nærmest som mobbing å regne, så kan man ikke ta hensyn til hva andre måtte føle bare fordi man er seg selv og følger sin riktige vei i livet.

Det er mange både små og store "konflikter" man møter på sin vei i livet hvor andre kan bli "såret" fordi man bare er seg selv. Men man kan aldri forvente noe av andre mennesker, man har kun seg selv å stå stødig i.

Om jeg inviterer noen venninner til en hyggelig kveld, og baker en kake jeg er svært stolt av fordi jeg kanskje tidligere har fått masse skryt for den. Så kan ikke jeg bli såret på noe vis, ta det innover meg, eller tenke at venninnen min er en "pudding", bare fordi hun ikke ønsker å smake på kaken jeg har baket. Det er jo en ærlig sak fra hennes side. Man skal ikke forvente at gjester smaker på maten man har laget bare fordi......
Ja, hvorfor forventer vi nettopp dette? Og hvorfor får vi følelser som ofte er av litt negativ art dersom en gjest ikke vil ha maten vår? Og hvorfor må gjesten ofte forklare seg i det vide og det brede, og takke nei flere ganger før vedkommende blir respektert?
Kan man ikke bare godta det, og så heller gå videre i samtalen man kanskje allerede hadde rundt bordet :) Det spiller jo tross alt ingen rolle for noen når alt kommer til alt.

Det handler jo ofte bare om å sette grenser for seg selv.
Er det noe jeg ikke vil, noe jeg ikke kan tro på, noe jeg ikke føler meg vel med, så må jeg kunne si nei. Enkelt og greit, uten at noen rundt meg forventer noe annet utover det.
På samme måten må jeg også respektere at folk rundt meg ikke alltid ønsker det samme som meg. Og føler jeg meg trist og lei fordi noen ikke levde opp til MINE forventinger til dem, så er jo det 100% mitt problem i så fall, og ingen andre sin feil.

Kommentar #5

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Arnhild Gjendem. Gå til den siterte teksten.

Bare i dag er det drept i hvertfall 14 mennesker av sårede

Fint at du nevner det. Dette er nok en betydelig del av grunnen til at mange land lever i praktisk talt evig fattigdom. De kommer ikke på offensiven fordi de taper førstegrøden i opptøyer og pengene går til reparasjoner. Det må gå som det går i Syria, men etterpå vil det være en hundreårig oppgave å bygge landet. Eller Afgahnistan?

Å "selge" menneskeverd inn som en universell gave for et hvert menneske burde være et prosjekt for oss i Vesten. Livet er en stor gave som ikke bør skusles bort under flaggbrenning.

Kommentar #6

Bernt Christian Helén

1 innlegg  2439 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.


Så lenge man ikke går inn for å håne i en slik setting som blir nærmest som mobbing å regne, så kan man ikke ta hensyn til hva andre måtte føle bare fordi man er seg selv og følger sin riktige vei i livet.

I dette spesifikke tilfellet, hvorfor skal man ikke kunne håne muhammed?

Kommentar #7

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Bernt Christian Helén. Gå til den siterte teksten.

I dette spesifikke tilfellet, hvorfor skal man ikke kunne håne muhammed?

Hvilket "dette spesifikke tilfellet" mener du?

Tråden her er jo ganske generell  :)

Kommentar #8

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Godt spurt

Publisert rundt 8 år siden
Bernt Christian Helén. Gå til den siterte teksten.

I dette spesifikke tilfellet, hvorfor skal man ikke kunne håne muhammed?

Men det er like fullt ikke noe godt spørsmål om man ikke funderer over hvorfor man ønsker å håne muhammed. For hvis det er den muslimske profeten du sikter til så døde vel han for lenge lenge siden. Spiller det noen som helst rolle for ham hva du måtte mene om ham? Det er vel i så måte mer naturlig å tenke seg at de som ønsker å benytte ulik karaktereistikk av den forlengst avdøde profeten nok heller har i tankene at det er dagens levede tilhengere av ham man ønsker å nå med sin fremferd.

Det kunne jo i så måte vært veldig interessant å få i tale de som kritiserer islam. For kritikk av islam er jo helt fånyttes da det som kristendommen ikke har noen som helst verdi uten tilhengere av disse religionene. Hvorfor ønsker man så å håne eller fornedre mennesker og hvorfor blir mennesker så såret når det de tror på blir imøtegått eller avfeiet som tøv og tant?

Det fokuseres jo alt veldig mye på de krenkede og deres krenkede følelser men lite på alle de med brennende ønske og lyst til å krenke. Den ene lever ikke uten den andre, så enkelt er det.

Jeg ser ingen som helst grunn til å håne personer som for lenge siden er døde eller guder og hva det nå skulle være som noen tror på. Men mennesker vil jeg nok gå til rette med om de trekker opp sine religioner og eller sine følelser og mener at jeg automatisk skal ta hensyn til dem samme hvor forskrudd eller galt jeg mener deres tanker og meninger er.

Skulle de da føle at jeg håner dem er det utelukkende deres eget problem som de nok må gå i seg selv for å løse.

Kommentar #9

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Følelser er reelle for de som besitter disse følelsene men like fult må man stille spørsmål ved om deres følelser fortjener den oppmerksomhet som mange mener at deres følelser må få.

Det kommer an på hvem man henvender seg til. Er det til en bestemt person, mener jeg man skal vokte sine ord, vise respekt og ta hensyn. Jeg ville f.eks aldri sagt til en kvinne som nylig har tatt abort, at abort er drap eller "du er en morder". Det var (hypotetisk sett) min mening, men man trenger ikke alltid si det man mener, bare fordi man kan det.

Kommentar #10

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Enig

Publisert rundt 8 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.

men man trenger ikke alltid si det man mener, bare fordi man kan det.

Det kan alltid være på sin plass å tenke seg om før man taler. Det kan også være på sin plass å granske egne motiver for hvorfor man utbasunerer sine meninger ovenfor andre mennesker.

Den beste måten å stanse et menneskes utlegging av eget sykdomsbillede er å begynne å fortelle om ens egne onder. Slik er vi mennesker, ganske så selvopptatte og vi tror ofte at alle andre er like interessert i det vi selv er interessert i selv om det ikke er slik i det virkelige liv.

Men som sagt det kunne jo vært artig å vite hvorfor en del mennesker bare må utgyve sin missnøye eller tale i generelle vendinger fremfor å adressere de enkeltmenneskene som vitterligen målbærer det generelle.

For intet system virker av seg selv, det må understøttes av individer.

Kommentar #11

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Men som sagt det kunne jo vært artig å vite hvorfor en del mennesker bare må utgyve sin missnøye eller tale i generelle vendinger fremfor å adressere de enkeltmenneskene som vitterligen målbærer det generelle.

Meninger/holdninger "rammer" vel mest generelt og ikke nødvendigvis enkeltmennesker(?)

Dersom jeg er mot homofili, så går jo ikke det på person. Som i "jeg liker deg som person, men hater din legning".

(Forstod jeg deg rett btw?)

Kommentar #12

Bernt Christian Helén

1 innlegg  2439 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Hvilket "dette spesifikke tilfellet" mener du?

Vel, dette spesifikke tilfellet som i filmen "Innocense of Christ."

Kommentar #13

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Vel

Publisert rundt 8 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.

Dersom jeg er mot homofili, så går jo ikke det på person.

Er du imot homofili så går jeg ut fra at du frastår fra dette, hva du mener om homofili er vel egentlig revnende likegyldig om du ikke blir spurt av noen om hva du mener. Men ytrer du din motstand mot homofili generelt så er det vel slik at man ikke praktiserer homofili generelt men individuelt. En ytring mot homofili når det ikke kommer til egen praktisering vil da vanskelig kunne bortforklares som annet en motvilje mot individers valg for seg selv.

Det meste man kritiserer på generelt grunnlag er ting som utøves av individer.

Kommentar #14

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Det meste man kritiserer på generelt grunnlag er ting som utøves av individer.

Så du ser hvorfor folks "generelle" meninger kan være støtende/krenkende for enkeltindivider? :-)

Kommentar #15

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Bernt Christian Helén. Gå til den siterte teksten.

Vel, dette spesifikke tilfellet som i filmen "Innocense of Christ."

Nå har ikke jeg sett den filmen :)

Men hån er jo i mange tilfeller noe som sier mer om den som håner enn om den/de/det som blir hånet.

Det er forskjell på å utrykke sin mening saklig og uten personangrep, og å håne.
Faktisk stor forskjell.

Håne er jo et ord som ligger nært opp til mobbing. For meg er det egentlig akkurat det samme.
Sett disse to ordene inn i en klasse på ungdomsskolen, med et typisk "mobbe-eksempel", så ser man kanskje hvilket nivå vi voksne går "ned" på dersom vi håner noe(n).
Og vi bør jo strengt tatt stille langt større krav til oss selv enn våre ungdommer ;)

Om min eldste datter kom hjem fra skolen og fortalte at noen hånet henne, så ville jo jeg karakterisere det som mobbing. Og det at noen andre evt gjør det samme, eller gjorde det først, osv, er ingen unnskylding for å gjøre det selv. Det blir litt som at heleren ikke er bedre enn stjeleren ;)

Men du mener kanskje at det er greit at vi håner hverandre, hverandres tro, hverandres livsstil, osv? Og at det er greit at også dine barn vil gjøre det mot andre, og bli utsatt for selv?
Eller?  :)

Kommentar #16

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.

Dersom jeg er mot homofili, så går jo ikke det på person. Som i "jeg liker deg som person, men hater din legning".

Orbruk har mye å si :)

Ord som hat er vel generelt sett aldri særlig bra å bruke når det på en eller annen måte handler om lovlydige vanlige mennesker som "driver med" et eller annet man selv ikke klarer å forstå "nytten" av  :)

Og mange ganger så er det jo også slik at man strengt tatt ikke trenger å si noe dersom man ikke har noe godt å si.

Det å også velge sine "kamper" med omhu, og kjempe dem med saklighet og informasjon (ikke basert på rene følelser eller personlig tro), tror jeg at rammer færre som enkeltindivider.

Kommentar #17

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Ord som hat er vel generelt sett aldri særlig bra å bruke når det på en eller annen måte handler om lovlydige vanlige mennesker som "driver med" et eller annet man selv ikke klarer å forstå "nytten" av

Jeg satte den litt på spissen :-) Men det skaper enorme barrierer, ja. Og jeg tror ikke man uten videre får "innpass" hos andre mennesker, dersom man "åpent" er mot det de står for eller valgene de har tatt.

 

Kommentar #18

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.

Jeg satte den litt på spissen :-) Men det skaper enorme barrierer, ja. Og jeg tror ikke man uten videre får "innpass" hos andre mennesker, dersom man "åpent" er mot det de står for eller valgene de har tatt.

Er kanskje derfor man ofte oppnår mer fred både med seg selv og andre rundt en (både nære og ukjente) hvis man heller snur fokuset mer mot seg selv :)
Og heller bruker litt mer tid og energi på å se hva man kan endre der :)

Ofte så er det jo slik at man reagerer på andre sin måte å leve på, andre sine meninger, osv, fordi det trigger en usikkerhet et sted i en selv.
Og å finne ut hva det er i meg som gjør at jeg blir så sint, provosert, ute etter å "ta" den andre, osv, for, kan være lurt å tenke over av og til :)

Men det er klart at det er forskjell på å bli provosert over at noen kan finne på å "kle seg så stygt", "gå med lue inne", osv, og å bli oppriktig medmenneskelig opprørt fordi et menneske blir fratatt en av sine menneskerettigheter (som feks å selv få velge hvem man vil gifte seg med og andre ting som man BØR kjempe for på vegne av andre).

Og så må man veie sine ord, og ikke feks dra alle innen en kultur eller religion over en kam, fordi en jente blir tvangsgiftet. For det er jo den som begår handlingen, samt holdningene om at det er greit, man vil til livs. Ikke en hel gruppe med mennesker som med all sannsynlighet har svært forskjellig syn på mange ting, også dette med giftemål.


Kommentar #19

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Dette synes jeg er litt interessant

Publisert rundt 8 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

For det er jo den som begår handlingen, samt holdningene om at det er greit, man vil til livs. Ikke en hel gruppe med mennesker som med all sannsynlighet har svært forskjellig syn på mange ting, også dette med giftemål.

Og det er mange diskusjoner her på vd som kanskje går på nettopp dette, "religiøse holdninger" kontra "sekulære".

Jeg for min del har "lagt bort" noen av de kristne "standpunktene" (f.eks dette "mot" homofili). Ikke fordi jeg er homofil selv, men fordi jeg mener at det ikke er så enkelt som "ikke gjør det".

Og det er jo flere religiøse "regler" og holdninger som du nevner, som for en religiøs (kristen eller muslim) vil bety at dersom det praktiseres, så blir man "avvist av gud". Mens for alle som kanskje vil holdningene til livs, betyr det en bedre verden (henger du med?)

Spørsmålet er om det er riktig at religiøse mennesker skal innrette sine "bibelpålagte" holdninger etter hva ikke-troende mener/står for. Forskjellene er (noen ganger) ganske store, og uansett hvordan religion man "sverger til" så er det en stor synd for en troende å "kompromisse" på det som "gud har sagt".

For ordens skyld så mener jeg (fortsatt) at man ikke alltid trenger å utbasunere det man mener og tror er "sannheten", selv om jeg tror at holdningene eller "motstanden" mot det som er "synd" ikke går an å bli kvitt.

 

Kommentar #20

Bernt Christian Helén

1 innlegg  2439 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor ønsker man så å håne eller fornedre mennesker og hvorfor blir mennesker så såret når det de tror på blir imøtegått eller avfeiet som tøv og tant?

Jeg har ikke sagt at det er ønskelig å håne verken profeten eller hans følgere, men jeg ønsker å forbeholde meg retten til å gjøre, spesielt når denne doktrinen kommer med en hel del latterlige hevdelse angående en virkelighet som angår oss alle. Disse burde møtes med latterligjørelse, så vel som med saklige argument.
Om jeg kommer på en date aller jobbintervju og sier jeg er overbevist om at Elvis lever, så får jeg rettmessig hån i min rettning. Det er naturlig reaksjon, og slik burde det være, og det er absolutt ingen rasjonell grunn til at dette ikke også skal gjelde religiøse forestillinger, spesielt siden sistnevnte påtvinger oss et syn og levesett som vi ikke ønsker å være en del av.

Kommentar #21

Bernt Christian Helén

1 innlegg  2439 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Men du mener kanskje at det er greit at vi håner hverandre, hverandres tro, hverandres livsstil, osv? Og at det er greit at også dine barn vil gjøre det mot andre, og bli utsatt for selv?
Eller?

Ja, latterlige hevdelser angående universet bør møtes med hån og latterligjørelse! Doktriner som får ellers moralske mennesker til å heller ville drepe sin datter enn å kvele overgriperen etter en voldtekt, bør hånes til det ikke er mer hån igjen!

Kommentar #22

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Bernt Christian Helén. Gå til den siterte teksten.

Om jeg kommer på en date aller jobbintervju og sier jeg er overbevist om at Elvis lever, så får jeg rettmessig hån i min rettning.

Å tro at Elvis lever skader jo ingen andre enn evt en selv :)

Så slik sett tror jeg det er mer naturlig å synes litt "synd" på en som går rundt og tror noe slikt, enn å håne vedkommende.

At noen er litt "rare" og tror på ymse ting som skader noen andre, er ingenting å håne eller mobbe noen for.

Men hadde du trodd at Elvis levde og gått rundt og kommandert eller truet andre med ting og tang (som feks dommedag) for å få dem til å tro det samme, så hadde det vært på sin plass å si ifra at det ikke er greit. Og da si ifra ordentlig og hardt nok (på saklig vis).
Men håne? Eller mobbe? (som for meg går ut på det samme)
Nei, det tror jeg ikke hjelper annet enn at man fyrer opp enda mer i personens allerede desillusjonerte verden.

Kommentar #23

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Bernt Christian Helén. Gå til den siterte teksten.

Doktriner som får ellers moralske mennesker til å heller ville drepe sin datter enn å kvele overgriperen etter en voldtekt, bør hånes til det ikke er mer hån igjen!

Jeg mener at saklig informasjon om hvorfor slikt ikke er greit/går an er veien å gå.
Og informasjonen bør være tydelig og klar, og helt uten slingringsmonn.
Samt lovverk, med strenge straffer for dem som gjemmer seg bak sin religion/gud eller personlige overbevisning for å utføre ugjerninger mot sin neste.

Men håning eller latterliggjøring skaper bare mer konflikt, og er lite saklig og konstruktivt mener jeg.
For slikt er ikke til å le av, det er til å grine av. Og der er det bare klare ord og handling som holder. Nulltoleransegrense, enkelt og greit.

Kommentar #24

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.

Spørsmålet er om det er riktig at religiøse mennesker skal innrette sine "bibelpålagte" holdninger etter hva ikke-troende mener/står for. Forskjellene er (noen ganger) ganske store, og uansett hvordan religion man "sverger til" så er det en stor synd for en troende å "kompromisse" på det som "gud har sagt".

Man skal jo aldri gå på akkord med seg selv, uansett om man er troende eller ikke.
Så det bunner jo ned til at ens egen overbevisning følger man selvfølgelig i eget liv og virke.

Problemet oppstår jo når ens egen "fasit" på livet blir til en ting man ønsker å gjøre til "fasit" for alle andre rundt seg i tillegg.
Men straks man begynner å fortelle/forkynne hvordan det vil være riktig og galt for andre å leve, så åpner man seg jo opp for "hugg" selv også.

I mine øyne er det et hav av forskjell å fortelle om seg selv og hvor godt man har det med sin gud/tro, hvordan man har valgt å leve livet sitt fordi man føler innerst inne at det blir riktig for en selv. Og det å fortelle det samme som en generell fasit for flere enn seg selv.

Så kan man jo selvfølgelig ta diskusjoner om enkelt-temaer utenom. Uten å blande inn guder, religion, følelser, osv. Men da forholde seg til fakta og saklige argumenter :)
Hvertfall i det "offentlige" rom, og i sammenhenger hvor man kan støte mennesker som lever som lovlydige borgere i det samme demokratiet som en selv.

Hva man evt snakker om på kammerset med sin kone bryr jeg meg fint lite om. For da vil man kjenne hverandre godt nok til å vite at "han tykke fyren" som man møtte på butikken før i dag, osv, ikke var noe mer vondt ment enn at man skulle forklare ovenfor en som kjenner en godt nok til å vite at man ikke var ute etter å mobbe overvektige mennesker.

Kommentar #25

Bernt Christian Helén

1 innlegg  2439 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Men håne? Eller mobbe? (som for meg går ut på det samme)
Nei, det tror jeg ikke hjelper annet enn at man fyrer opp enda mer i personens allerede desillusjonerte verden.

Selvsagt skal man komme med saklige argument, men håning er viktig for å dekonstruere autoriteter - det er basiskunnskap innenfor samfunnpsykologi. Om Jens Stoltenberg går ut og proklamere at han har fått det personlig åpenbart for han at skaperen av universet vil at vi skal rive ut øynene på hvert tredje barn som blir født, så krever dette mer enn kun saklige argumenter; hån og latterligjørelse er med på gjøre denne type virkelighetsoppfattning med mindre akseptabel, og jeg mener det er en viktig del av reformasjon og opplysning.

Kommentar #26

Bernt Christian Helén

1 innlegg  2439 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Men håning eller latterliggjøring skaper bare mer konflikt, og er lite saklig og konstruktivt mener jeg.

Da er vi rett og slett uenig! Jeg er selvsagt med på at vi skal ha en samfunndiskurs som motstiller seg slike forestillinger på et rasjonelt og intellektuelt nivå, men for å være i stand til å fullt ut dekonstruere noe slikt, så er det viktig for den "gemene hop" at det også foregår på også andre arenaer.
Bare se på hvor viktig satire av kongehuset  og adelige var (og er), hvor "vanlige folk" fikk redusert øvrigheten til deres nivå. Det samme gjelder religiøse skikkelser og autoriteter" De må ned på bakken, helst under bakken, og begraves dypt for evig og altid. Hån og latterligjørelse er med i denne prosessen.

Kommentar #27

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Bernt Christian Helén. Gå til den siterte teksten.

Bare se på hvor viktig satire av kongehuset

Joda, jeg har ingenting imot at satire kan brukes :)
Og komikere gjennom tidene (også i dag) gjør en stor jobb mht en del ting de latterliggjør med et snev av "alvor" i humoren.

Men å løpe rundt og håne i ordets rette forstand (slik jeg forstår ordet), har jeg ingenting til overs for.

Skal man "håne" så bør humor være integrert tenker jeg. Å håne i fullt alvor og med skjellsord i tillegg er ofte å bare legge mer ved på bålet.

Kommentar #28

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Bernt Christian Helén. Gå til den siterte teksten.

Om Jens Stoltenberg går ut og proklamere at han har fått det personlig åpenbart for han at skaperen av universet vil at vi skal rive ut øynene på hvert tredje barn som blir født, så krever dette mer enn kun saklige argumenter; hån og latterligjørelse er med på gjøre denne type virkelighetsoppfattning med mindre akseptabel, og jeg mener det er en viktig del av reformasjon og opplysning.

I et slikt tilfelle så tror jeg at to menn i hvite frakker er eneste og beste løsningen ;)

Kommentar #29

Bernt Christian Helén

1 innlegg  2439 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

I et slikt tilfelle så tror jeg at to menn i hvite frakker er eneste og beste løsningen ;)

Men alikevel, så er jo dette tilnærmet realiteten i store deler hva verden, men det blir en digresjon. Personlig mener jeg at alle som oppriktig mener de har en personlig opplevelse med skaperen av universet, faller under kategorien 'patalogisk hjernekjemi.'

Er jo enig, og det var satt litt på spissen relativt til forholdene i vårt land for å illustrere et poeng. Latterlige hevdelser angående vår virkelighet som har sin rot i personlige åpenbaringer, bør også møtes med hån og latterligjørelse. Jeg noterer du er uenig, greit nok.

Kommentar #30

Bernt Christian Helén

1 innlegg  2439 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Skal man "håne" så bør humor være integrert tenker jeg. Å håne i fullt alvor og med skjellsord i tillegg er ofte å bare legge mer ved på bålet.

Håne betyr jo bare "å gjøre narr av."

Kommentar #31

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Et eksempel

Publisert rundt 8 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Man skal jo aldri gå på akkord med seg selv, uansett om man er troende eller ikke.
Så det bunner jo ned til at ens egen overbevisning følger man selvfølgelig i eget liv og virke

Når kristne menigheter (f.eks) nekter å ha en homofil i en lederstilling, så skriker "folk flest" opp om diskriminering. Men de som tror på bibelen (i dette tilfellet menigheten), ville gått på "akkord" med sin egen tro og overbevisning, dersom de hadde tillatt det. Forstår du hva jeg mener? :-)

 

Kommentar #32

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Bernt Christian Helén. Gå til den siterte teksten.

Håne betyr jo bare "å gjøre narr av."

Joda, men det er mange måter å gjøre narr av ting på :)

Jeg forsøker alltid å se for meg et av mine barn i en situasjon hvor de enten gjør narr av medelever, eller at medelever gjør narr av dem, for å tenke om jeg kan mene noe konsekvent om ting.

For vi voksne må på et vis gå foran som gode eksempler på hva vi forventer at våre barn skal leve opp til.

Så for meg blir mye av dette situasjonsbetinget, og at man må sikre seg at ingen føler seg mobbet fordi ting blir usaklig og slemt.

Dersom rektor tar en elev inn på kontoret sitt fordi eleven har banket opp en annen elev. Så hjelper det ikke å håne eleven for det han har gjort. Ei heller latterliggjøre det å banke noen. Da snakker man alvor, og forklarer at slikt er det nulltoleransegrense for.

Vet jo at enkelte voksne ellers kan finne på å skrike ut om at "det er jævla idioti å slå, og folk som gjør det er bare dumme", osv. Men det forklarer jo ikke noe som helst om hvorfor man ikke skal slå. Og blander man disse to tingene, så vil den som slår ofte stå igjen og bare har hørt ordene "jævla, idioti, dumme"......og det forsterker ofte bare en negativ oppførsel enda mer.

Kommentar #33

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.

Når kristne menigheter (f.eks) nekter å ha en homofil i en lederstilling, så skriker "folk flest" opp om diskriminering. Men de som tror på bibelen (i dette tilfellet menigheten), ville gått på "akkord" med sin egen tro og overbevisning, dersom de hadde tillatt det. Forstår du hva jeg mener? :-)

Forstår hva du mener :)

Jeg tenker at dersom det er en kristen menighet som er privat, bærer seg selv økonomisk uten statsstøtte, så kan de bestemme helt selv :)
Hvis ikke, så blir det litt annerledes mht at bibelen tross alt kan tolkes på mange måter :)
For det finnes mange kristne som ikke anser homofili som syndig. Også prester.

Og så er det også noe med at dersom en homofil blir nektet, så bør den som får stillingen være svært syndfri ;)
Hvis ikke så har vi da like mye rett til å skrike opp som dersom det er snakk om en politiker som får en stilling som en annen politiker blir nektet av "samme årsak"  :P

Kommentar #34

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Gjør man det

Publisert rundt 8 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.

Når kristne menigheter (f.eks) nekter å ha en homofil i en lederstilling, så skriker "folk flest" opp om diskriminering

Personlig vil jeg tenke og hevde at dette må disse menighetene selv bestemme vel å merke så lenge de kun representerer seg selv og sin menighet. I DNK vil det være en smule annerledes da denne ikke står på egne ben hverken økonomisk eller organisatorisk.

Jeg har intet problem med menneskers ulike diller, de har vi jo alle sammen. Men at jeg skulle fly rundt å fortelle andre hva mine diller er og hvordan andre må tilpasse seg disse og respektere dem, det tror jeg de fleste vil finne urimelig.

Hvorfor religioner blir sett på som annerledes og nærmest en særegen størrelse og at religiøse følelser skulle være noe annet enn alle andre følelser forstår jeg rett og slett ikke.

For i min tankeverden er religiøse følelser når disse blir hevdet krenket ganske forunderlige. Hevder jeg at guder ikke eksisterer eller at guder er onde er det jo gudene jeg setter meg opp mot og ikke de troende. Hvis gudene eksisterer vil de nok være sterke nok til å hamle opp med lille meg og ikke måtte ty til en eller mange av sine tilbedere.

Som nevnt før ser jeg ingen som helst grunn til å håne døde mennesker eller for meg ikkeeksisterende guder og deres påståtte hellige ord. Men jeg tar ikke fem øre for å tale rett ut om en som tror på disse gudene eller disse døde menneskene mener at bare fordi de tror så skal jeg respektere deres valg i livet og aller helst også følge disse valgene.

Da har man overtrått en grense som for meg ikke er akseptabel. Dog vil jeg ikke håne deres tro men nøye meg med å forklare dem at de gudene de hevder finnes har min adresse og nok vil klare jobben på egenhånd.

Men hvorfor havner denne tråden over på det religiøse, det finnes da vitterligen noe vi alle har felles og det er følelser. Religiøse følelser er ikke noe fellesnevner for menneskeheten, mennesklige følelser er en fellesnevner vi alle deler.

Kommentar #35

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Fort gjort

Publisert rundt 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Men hvorfor havner denne tråden over på det religiøse, det finnes da vitterligen noe vi alle har felles og det er følelser. Religiøse følelser er ikke noe fellesnevner for menneskeheten, mennesklige følelser er en fellesnevner vi alle deler.

Når du spør: "Hvorfor ønsker man så å håne eller fornedre mennesker og hvorfor blir mennesker så såret når det de tror på blir imøtegått eller avfeiet som tøv og tant?"

Uansett så er jeg til dels enig med deg og det blir rart å "forsvare" en gud som man mener er allmektig. Vil tro at han "består" uansett hva andre mener om han.

 

Kommentar #36

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Og så er det også noe med at dersom en homofil blir nektet, så bør den som får stillingen være svært syndfri ;)

Det skal visst ikke mer til enn at man er godt gift og har livet på stell :-) Tror nok heller ikke noen ledere ser selv som syndfrie, men noen åpenbare synder har de nok ikke.

Men man ansetter/innsetter gjerne folk som har vært skilt og gift både en og to ganger, så det er vel litt ... dobbeltmoral oppi det hele. "Men, til lags åt alle kan ingen gjera"  :-D

Kommentar #37

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Burde jo egentlig være en selvfølge

Publisert rundt 8 år siden
Anne Jensen. Gå til den siterte teksten.

Uansett så er jeg til dels enig med deg og det blir rart å

Selv om jeg er ikketroende "tror" jeg vel som deg at om guder eksisterer så spiller det liten rolle for deres eksistens at jeg tror eller ikke tror. Selv glemte guder opphører ikke å eksistere om de som du sier er allmektige guder.

Men religioner og religiøse systemer som ikke er gudommelige, eller villet gudommelige av guder, kan dø ved at mennesker ikke lenger tror på dem.

Her er vi vel inne på det filosofiske og man kan jo ikke utelukke at om guder eksisterer så har de også sine planer. Derav kan man ikke utelukke at en guds plan er noe helt annet en menneskets mening om hva deres religiøsitet bør bestå av.

I så måte kan jeg jo ikke utelukke at guder velger å nytte seg av mennesker i sin utøvelse av sin gudommelighet. Men enn så lenge klynger jeg meg til at mennesklig ondskap nok ikke er styrt av gudene men fritt utøvet av og blandt mennesket. Men jeg har vel større tro på at om det finnes en skapende kraft så har denne fint lite interesse av mennesket som art annet enn at det er en uendelig liten størrelse i en uendelig stor helhet.

At mennesket ser seg sel annerledes er nok helt naturlig men da snakker vi jo om følelser og ikke realiteter.

Kommentar #38

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Eller tro?

Publisert rundt 8 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Men jeg har vel større tro på at om det finnes en skapende kraft så har denne fint lite interesse av mennesket som art annet enn at det er en uendelig liten størrelse i en uendelig stor helhet.

At mennesket ser seg sel annerledes er nok helt naturlig men da snakker vi jo om følelser og ikke realiteter.

Vet ikke så mye om annen (gude)tro enn den kristne, men det er jo dette det hele dreier seg om: Guds interesse for menneskene.

Ikke dermed sagt at jeg føler meg så "spesiell", selv om jeg tror at Gud bryr seg. Men dersom det er sånn at han er Skaperen, så skulle han vel også ha interesse for det han har skapt.

Uansett, når man "forsvarer" Gud, så tenker jeg at man egentlig "forsvarer" sine egne følelser, rundt det å tro på gud (er vi tilbake til trådens tema da?) :-D Dersom du "angriper" min tro på Gud, så er det nok mitt ego som reagerer og ikke min "ansvarsfølelse" overfor gud. Han står seg :-D

Kommentar #39

Bernt Christian Helén

1 innlegg  2439 kommentarer

Publisert rundt 8 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.

Dersom rektor tar en elev inn på kontoret sitt fordi eleven har banket opp en annen elev. Så hjelper det ikke å håne eleven for det han har gjort. Ei heller latterliggjøre det å banke noen. Da snakker man alvor, og forklarer at slikt er det nulltoleransegrense for.

Hvorfor banker elever opp andre elever? Vel, det handler i basis om possisjonering og dominans, som en respons til et ansestralt adaptivt problem hvor flere hanner kjemper om hiearkisk plassering. Vold er en strategi for å oppnå høyere rangering, samt å eliminere konkurranse fra andre hanner.
Det er bla derfor det er absolutt overvekt av gutter som viser slik atferd. Om det så hadde vært et miljø hvor dem som banket opp ble latterligjort i stedet for å blir respekterte som dominante, hadde ikke det hatt en prevantiv effekt mener du? Da vil ikke det lengre lønnet seg å uttøve slik atferd, ettersom fordelene ved det (altså økt dominans og hierarkisk plassering) hadde blitt kanselert.
Selvsagt hjelper det at en over en i hierarkiet (altså i dette tilfellet rektor) snakker fornuft til vedkommende, men det vil aldri ha den samme effekten som hvor de man søker dominans over, faktisk ikke annerkjenner metodene dine. Da kan hån og latterligjørelse være med på å undergrave slik atferd.

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere