Misbruk av følelser

Det tales høyt og mye om misbruk av ytringsfrihet for tiden men få snakker om misbruk av følelser. Hvor langt kan man gå i å fremheve sine følelser for å få andre til å gjøre som man selv ønsker.

Et klassisk og litt steriotypt billede er kvinnen som i opphetet diskusjon eller regelrett krangel lar sine følelser få fritt spillerom og bryter ut i gråt. Det er det lite å stille opp mot. Religiøse ser også ut til å benytte sitt følelsesregister for å styre andre.

Men er det ikke slik at vi mennesker har ansvar for våre egne følelser og ikke kan tillegge andre styring av disse. Er man krenket kan man saktens mislike den som krenker enn men like fullt er følelsen av å være krenket noe man selv føler og ikke noe krenkeren føler.

Dog skal man ikke sparke noen som ligger nede men det hender vel både titt og ofte i blant annet ballspill at aktørene regelrett jukser ved å late som om de blir angrepet eller urettmessig taklet. Dette er dog på det fysiske plan men like fult ikke ulikt mennesker som jukser med egene føleler for å få et overtak på andre.

For det kan vel nesten karakteriseres som juks når man ikke evner å kontrollere sine egne følelser når disse får konsekvens for andre og ikke bare for enn selv.

Ytringsfriheten er for viktig til at den skal kunne knebles av sarte mennesker uten kontroll over sitt følelsesliv. Man har jo tross alt terapauter utdannet for å kurere slike mennesker som ikke takler eget liv og egene følelser.