Jonas og Jens

Ingen kan si at det er uventet når Jens Stoltenberg i dag foretar en større regjeringsrokade blant Arbeiderpartiets statsråder. Det skjer ett år før stortingsvalget.
Det samme skjedde både i SV og Sp tidligere i år. Mange var forundret over at Stoltenberg ikke brukte anledningen ved en av disse korsveiene. Deler av mannskapet har virket slitent. Det er ingen vei tilbake for tøffe beslutninger.
Jonas Gahr Støre trives åpenbart i rollen som utenriksminister, men når den rødgrønne regjeringen og Arbeiderpartiet er kommet så på defensiven, er det misbruk av ressurser å ha ham i denne posten.
Et godt renommé i utlandet er viktig, men det er ikke utlendinger som går til urnene i Norge.  
Dersom det er riktig at Jonas Gahr Støre plasseres på den utsatte posten som helseminister, vil det være et godt forsøk på å møte den tøffe konkurransen fra Høyre og Erna Solberg.
Plasseringen av Jonas Gahr Støre i en av de tyngste  og mest krevende statsrådspostene, understreker også han er Aps kronprins. For å kunne bli statsminister i fremtiden er det en fordel at han har vært noe mer enn utenriksminister.
Men det kortsiktige gjelder. Kampen mot Høyre må skje med det beste mannskapet som kan oppdrives. Jens Stoltenberg skulle nok gjerne ført denne kampen med et rent Ap-mannskap. Dagens skifte hjelper ikke mye dersom Senterpartiet og SV fortsetter sitt hardkjør på hjertesaker og egenmarkeringer.
Senterpartiet vant denne uken kampen om høyere toll på utenlandske oster. Jonas Gahr Støre kan umulig ha følt seg vel med å profilere denne politikken i utlandet. Kanskje er det da bedre å bruke krefter på å få orden på Helse-Norge.