Eivor Andersen Oftestad

36    25

Mennesket og himmelvelvingen

Å være kristen handler ikke først og fremst om å velge fellesskap med noen likesinnede. Det handler om å søke enhet med alle mennesker - og med Gud.

Publisert: 11. sep 2012 / 7603 visninger.

Ingunn Breistein skrev i denne spalten forrige fredag, at den felles himmelhvelvingen over menneskene har slått sprekker. Vår virkelighetstolkning er ikke lenger enhetlig, derfor er menneskenes tilslutning til religion ikke lenger selvsagt. I stedet for å søke sammen under himmelhvelvingen er vi ifølge Breistein henvist til å velge hellige paraplyer hvor vi finner sammen i egne religiøse fellesskap.

Breistein henspiller på religionssosiologen Peter Berger som snakket om hvordan «The sacred canopy» blir erstattet med «sacred canopies». Jeg er selvsagt enig med Breistein i at i dag er det å være religiøs et individuelt valg. Individualisme er et av vår tids premisser. Men Breistein beskriver ikke bare kristendommens vilkår i en individualistisk tid. Hun beskriver også en individualistisk kristendom hvor den personlige tilslutningen til en trossannhet er kjernen i forståelsen av kirken. Her følger jeg ikke Breistein.

Nye måter i kirken. Ved å resonnere slik, tar både Breistein og Berger utgangspunkt i en moderne kristendomsform som har vokst frem i Vesten - ikke minst med reformasjonene på 1500-tallet som katalysator. Som historiker vil jeg fremholde at denne kristendomsformen er formet ut fra sin tid og fortrengte andre sentrale aspekter ved kirken. Og som et tenkende og troende menneske vil jeg si at denne historiske betingelsen er verd å reflektere over når vi i dag diskuterer hvor relevant kirken er. Ikke alle kirkens aspekter er like aktuelle til enhver tid. Og i dag er det kanskje andre aspekter som blir oppdaget på nye måter.
Alle er enige i at inkarnasjonen er helt sentralt i kirkens tro. Dette betyr imidlertid langt mer enn at Jesus ble menneske og døde for oss som en trossannhet vi personlig slutter oss til. Det gjør også noe med virkeligheten, med ontologien, nemlig at Gud søker å forene menneskene med seg - gjennom materien. Ikke bare gjennom tanken.

Sakramentet. Det betyr at kirkens selvforståelse er at den er det sakramentet - det mysteriet, det synlige middelet - hvor Gud forvandler materien, verden, menneskene. At kirken forstår denne gaven og dette oppdraget som ontologi og ikke psykologi. Ifølge denne selvforståelsen er kirkens relevans i dag ikke minst å fastholde virkeligheten - å fastholde at det finnes en virkelighet utenfor individet. I vår tid er det ikke bare en av kirkens viktigste, men også mest relevante oppgaver. Biskop Bernt Eidsvig sa det treffende i «Dag og Tid» da han ble spurt om det var nødvendig å bruke begrepet synd for å snakke om det vonde: Dette handler om realiteter, ikke om språk.

Er dette relevant for vår tid? I høyeste grad. Jeg tror det er et aspekt ved Kirken som viser seg viktig i tiden som kommer, i en kultur som kan karakteriseres ved sine abstraksjoner og konstruksjoner. I denne kulturen er det samtidig en søken etter forankring i det kroppslige, i det konkrete, i virkeligheten. Her er Kirkens relevans ikke først og fremst i å trekke politiske slutninger i konservative eller radikale tankesmier, men i liturgien selv. Liturgien er ikke forkynnelse, men det stedet hvor kirken forankres i Guds virkelighet og forvandler vår virkelighet.

Ærlig om Gud. For litt siden satt jeg en sommernatt under stjernehimmelen sammen med en venninne. Vi så på månen som steg opp og speilet seg i havet, på stjerneskudd og på meteorer som brant opp i møte med atmosfæren. Det var vakkert og grenseløst. Vi var begge så uendelige små sammenlignet med omgivelsene, og det opplevdes som det eneste riktige å snakke ærlig om Gud.
Den himmelhvelvingen vi satt under var den samme som Abraham så på da han telte stjernene. Den samme som Jesus trøstet seg til da han var redd i Getsemane. Den samme himmelhvelvingen som Muhammed sov under da han hvilte på sine reiser gjennom ørkenlandet. Denne himmelhvelvingen er den samme for alle mennesker på jorden, gjennom alle tider.

Tolker ulikt. Denne himmelhvelvingen har ikke sprekker. Men den endres. I dag forstyrres bildet av fly og satellitter som sirkler rundt og rundt. Den ser forskjellig ut alt ettersom hvor vi befinner oss på kloden. Og ikke minst tolker vi den forskjellig. Min tolkning er ganske sikkert mer preget av naturvitenskap, enn av hinduistisk mytologi eller indiansk panteisme. Det er allikevel den samme hvelvingen, den samme virkeligheten. 
Jeg tror at Gud har gitt oss kirken som en hjelp til å komme nærmere han. Jeg tror ikke Kirken er den eneste måte å komme til Gud på, det kan jeg ikke vite. Men jeg tror den er en gave til menneskene, en hjelp til å leve i nærheten av kilden.
Individets forhold til kirken dreier seg ikke om å velge fellesskap med likesinnede under en egnet paraply. Det dreier seg om å søke enhet med alle mennesker og til syvende og sist med Gud. Kirken er et middel som gjør dette mulig.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Siste innlegg

TRO
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 3 timer siden / 74 visninger
0 kommentarer
Hev stemmen
av
Tove S. J Magnussen
rundt 5 timer siden / 92 visninger
1 kommentarer
KIRKENS UNGE
av
Øystein Magelssen
rundt 6 timer siden / 76 visninger
1 kommentarer
Hvorfor Kvekerne?
av
Hans Morten Haugen
rundt 7 timer siden / 80 visninger
0 kommentarer
Konfliktsky fredsbyggere
av
Ingrid Vik
rundt 10 timer siden / 270 visninger
0 kommentarer
Blågrønn trospolitikk
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 112 visninger
0 kommentarer
Drikkeukulturen
av
Erling Rimehaug
rundt 19 timer siden / 334 visninger
3 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

TRO
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 3 timer siden / 74 visninger
0 kommentarer
Hev stemmen
av
Tove S. J Magnussen
rundt 5 timer siden / 92 visninger
1 kommentarer
KIRKENS UNGE
av
Øystein Magelssen
rundt 6 timer siden / 76 visninger
1 kommentarer
Hvorfor Kvekerne?
av
Hans Morten Haugen
rundt 7 timer siden / 80 visninger
0 kommentarer
Konfliktsky fredsbyggere
av
Ingrid Vik
rundt 10 timer siden / 270 visninger
0 kommentarer
Blågrønn trospolitikk
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 112 visninger
0 kommentarer
Drikkeukulturen
av
Erling Rimehaug
rundt 19 timer siden / 334 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Jostein Sandsmark kommenterte på
MØRKRET, DØDEN OG DET VONDE - GUD, LJOSET OG LIVET
14 minutter siden / 2171 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Viktige Venstre-gjennomslag i ruspolitikken
rundt 1 time siden / 211 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
MØRKRET, DØDEN OG DET VONDE - GUD, LJOSET OG LIVET
rundt 1 time siden / 2171 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ole Hallesbys radiotale i 1953
rundt 2 timer siden / 390 visninger
Tor Albertsen kommenterte på
Aulen, Augustin og forsoningslæren
rundt 2 timer siden / 324 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 2 timer siden / 1080 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Vantro.
rundt 2 timer siden / 1216 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Presidentens kulisser
rundt 3 timer siden / 1080 visninger
Hege Anita Aarvold Flottorp kommenterte på
Dere kastet meg til nett-trollene, Vårt Land!
rundt 3 timer siden / 1996 visninger
Hege Anita Aarvold Flottorp kommenterte på
"Rett" til å dø?
rundt 3 timer siden / 516 visninger
Oddvar Tveito kommenterte på
Dere kastet meg til nett-trollene, Vårt Land!
rundt 3 timer siden / 1996 visninger
Hege Anita Aarvold Flottorp kommenterte på
Drikkeukulturen
rundt 3 timer siden / 334 visninger
Les flere