Verdidebatt

Forstår du det kosmologiske argument?

Det kosmologiske argument har vært viktig i filosofiens historie, og det er fremdeles interessant. Det store spørsmålet er om du har en korrekt forståelse av selve argumentet, og hvorfor det er interessant.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Helt siden jeg for alvor begynte å få en forståelse av hva det kosmologiske argumentet går ut på, har det vært en ganske stor frustrasjon at så å si alle som kommenterer det, enten her på VD eller andre steder, viser at det er åpenbart at de ikke har peiling på hva de snakker om. Dette gjelder ikke bare Dawkins og hans medsammensvorne, men også svært mange andre, både lærde og ulærde.

Kritikere av darwinismen blir stadig vekk møtt med påstanden om at de vet ikke hva de snakker om, eller at de gir en framstilling av darwinismen som på vesentlige punkter avviker fra den ortodokse evolusjonslære. De får beskjed om, gjerne ispedd noe mer eller mindre velvalgte gloser om hvor håpløse de egentlig er som har mot til å kritisere noe så åpenbart riktig, å gå hjem og gjøre hjemmeleksa. Underforstått er det naturligvis at den som gjør det vil innse at darwinistene har rett, når argumentene eller kjensgjerningene får tale for seg.

Anta at en kreasjonist begynte sitt angrep på darwinismen med å forsikre sine lesere om at darwinismens hovedpåstand om menneskets opphav for lenge siden er at det skyldes at en apekatt fikk en menneskebaby. Anta videre at han ikke gav noen dokumentasjon for denne påstanden, som selvfølgelig ville være umulig å dokumentere, og at han innrømmer at ingen har sagt noe lignende, men til tross for det påstod at de mer avanserte utgavene av darwinismen egentlig bare var modifiseringer av denne påstanden. Det ville vært intellektuelt og moralsk forkastelig å hevde noe slik, for det ville gi det feilaktige inntrykk at alt darwinister ellers har å si ikke var noe annet en fortvilte forsøk på å forsvare en åpenbart absurd posisjon. Retorisk ville en slik framgangsmåte utvilsomt vært effektiv, men moralsk og intellektuelt forkastelig.

Ikke desto mindre er det en slik absurd og komplett idiotisk «utgave» av det kosmologiske argument som vanligvis blir presentert som «Det kosmologiske argument». For som regel blir det hevdet at argumentet går ut på at «alt har en årsak» og at Gud er denne årsaken. Triumferende tror så ateisten eller skeptikeren at han har tilbakevist argumentet og godter seg over de troende som kan være så dumme at de tror det kosmologiske argument har noen som helst verdi.

Det er vanskelig å vite hvor ateistene henter denne «utgaven» fra. Det eneste som er sikkert er at ingen, absolutt ingen, av de religionsfilosofene som har forsvart det, og ganske mange av dem har skaffet seg et navn som relativt prominente filosofer, Aristoteles, Aquinas, Leibniz, med mange flere som vel må regnes, skulle jeg tro, å befinne seg på et høyere filosofisk nivå enn menig Olsen og kvakksalver Hansen, har vært i nærheten av å si noe så meningsløst som at «alt har en årsak».

Enhver som hevder at det kosmologiske argumentet går ut på at alt har en årsak beviser dermed for alle med kompetanse på området at vedkommende overhodet ikke har peiling på hva han snakker om. Følgelig er det ikke grunn til å ta vedkommende på alvor , eller overhodet bry seg om hva vedkommende har å si.

Den grunnleggende test på om en ateist eller skeptiker er noenlunde informert og intellektuelt ærlig er med andre ord om vedkommende er i stand til å gjengi argumentet på en måte som en med kompetanse vil kjenne igjen som en utgave av argumentet. Dersom vedkommende tror at argumentet forutsetter at «alt har en årsak» er dette et uomtvistelig bevis på enten manglende evne til å forstå argumentet, eller grunnleggende uvilje til å ta det på alvor. Særlig dersom vedkommende uttrykkelig blir gjort oppmerksom på det.

Siden argumentet ikke har som premiss at «alt har en årsak» er det heller ikke en innvending mot det å spørre: Hva er årsaken til Gud? Hele argumentet går ut på å vise at det må finnes noe som i prinsippet ikke kan være forårsaket, noe som ikke kan være uten realitet, og at det må være slik av metafysisk nødvendighet. Ulike versjoner av argumentet forsøker å gjøre dette på ulike måter, men alle har som mål å vise at det må finnes en årsak som selv ikke er forårsaket, eller en første årsak i betydningen fundamental årsak for alt som har kontingent væren.

Det kosmologiske argument er langt mer interessant enn hva folk flest tror, og også langt mer interessant enn hva filosofer flest tror. De fleste filosofer, og antakelig også de fleste vitenskapsmenn, har ikke studert argumentet særlig grundig, og mangler kompetanse til å ha en kvalifisert mening om det.

Dette er et kort sammendrag av noen av godbitene i Edward Fesers eminente innlegg om det kosmologiske argument på hans blogg. Herved er oppfordringen gitt til ateister og skeptikere og alle andre om å studere dette innlegget. Teismen er langt mer rasjonell enn hva folk flest tror. Og det siste ord er ikke sagt om det kosmologiske argument.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt