Torleiv Haus

76    3323

Forstår du det kosmologiske argument?

Det kosmologiske argument har vært viktig i filosofiens historie, og det er fremdeles interessant. Det store spørsmålet er om du har en korrekt forståelse av selve argumentet, og hvorfor det er interessant.

Publisert: 5. sep 2012 / 9494 visninger.

Helt siden jeg for alvor begynte å få en forståelse av hva det kosmologiske argumentet går ut på, har det vært en ganske stor frustrasjon at så å si alle som kommenterer det, enten her på VD eller andre steder, viser at det er åpenbart at de ikke har peiling på hva de snakker om. Dette gjelder ikke bare Dawkins og hans medsammensvorne, men også svært mange andre, både lærde og ulærde.

Kritikere av darwinismen blir stadig vekk møtt med påstanden om at de vet ikke hva de snakker om, eller at de gir en framstilling av darwinismen som på vesentlige punkter avviker fra den ortodokse evolusjonslære. De får beskjed om, gjerne ispedd noe mer eller mindre velvalgte gloser om hvor håpløse de egentlig er som har mot til å kritisere noe så åpenbart riktig, å gå hjem og gjøre hjemmeleksa. Underforstått er det naturligvis at den som gjør det vil innse at darwinistene har rett, når argumentene eller kjensgjerningene får tale for seg.

Anta at en kreasjonist begynte sitt angrep på darwinismen med å forsikre sine lesere om at darwinismens hovedpåstand om menneskets opphav for lenge siden er at det skyldes at en apekatt fikk en menneskebaby. Anta videre at han ikke gav noen dokumentasjon for denne påstanden, som selvfølgelig ville være umulig å dokumentere, og at han innrømmer at ingen har sagt noe lignende, men til tross for det påstod at de mer avanserte utgavene av darwinismen egentlig bare var modifiseringer av denne påstanden. Det ville vært intellektuelt og moralsk forkastelig å hevde noe slik, for det ville gi det feilaktige inntrykk at alt darwinister ellers har å si ikke var noe annet en fortvilte forsøk på å forsvare en åpenbart absurd posisjon. Retorisk ville en slik framgangsmåte utvilsomt vært effektiv, men moralsk og intellektuelt forkastelig.

Ikke desto mindre er det en slik absurd og komplett idiotisk «utgave» av det kosmologiske argument som vanligvis blir presentert som «Det kosmologiske argument». For som regel blir det hevdet at argumentet går ut på at «alt har en årsak» og at Gud er denne årsaken. Triumferende tror så ateisten eller skeptikeren at han har tilbakevist argumentet og godter seg over de troende som kan være så dumme at de tror det kosmologiske argument har noen som helst verdi. 

Det er vanskelig å vite hvor ateistene henter denne «utgaven» fra. Det eneste som er sikkert er at ingen, absolutt ingen, av de religionsfilosofene som har forsvart det, og ganske mange av dem har skaffet seg et navn som relativt prominente filosofer, Aristoteles, Aquinas, Leibniz, med mange flere som vel må regnes, skulle jeg tro, å befinne seg på et høyere filosofisk nivå enn menig Olsen og kvakksalver Hansen, har vært i nærheten av å si noe så meningsløst som at «alt har en årsak». 

Enhver som hevder at det kosmologiske argumentet går ut på at alt har en årsak beviser dermed for alle med kompetanse på området at vedkommende overhodet ikke har peiling på hva han snakker om. Følgelig er det ikke grunn til å ta vedkommende på alvor , eller overhodet bry seg om hva vedkommende har å si.  

Den grunnleggende test på om en ateist eller skeptiker er noenlunde informert og intellektuelt ærlig er med andre ord om vedkommende er i stand til å gjengi argumentet på en måte som en med kompetanse vil kjenne igjen som en utgave av argumentet. Dersom vedkommende tror at argumentet forutsetter at «alt har en årsak» er dette et uomtvistelig bevis på enten manglende evne til å forstå argumentet, eller grunnleggende uvilje til å ta det på alvor. Særlig dersom vedkommende uttrykkelig blir gjort oppmerksom på det. 

Siden argumentet ikke har som premiss at «alt har en årsak» er det heller ikke en innvending mot det å spørre: Hva er årsaken til Gud? Hele argumentet går ut på å vise at det må finnes noe som i prinsippet ikke kan være forårsaket, noe som ikke kan være uten realitet, og at det må være slik av metafysisk nødvendighet. Ulike versjoner av argumentet forsøker å gjøre dette på ulike måter, men alle har som mål å vise at det må finnes en årsak som selv ikke er forårsaket, eller en første årsak i betydningen fundamental årsak for alt som har kontingent væren.

Det kosmologiske argument er langt mer interessant enn hva folk flest tror, og også langt mer interessant enn hva filosofer flest tror. De fleste filosofer, og antakelig også de fleste vitenskapsmenn, har ikke studert argumentet særlig grundig, og mangler kompetanse til å ha en kvalifisert mening om det. 

Dette er et kort sammendrag av noen av godbitene i Edward Fesers eminente innlegg om det kosmologiske argument på hans blogg. Herved er oppfordringen gitt til ateister og skeptikere og alle andre om å studere dette innlegget. Teismen er langt mer rasjonell enn hva folk flest tror. Og det siste ord er ikke sagt om det kosmologiske argument.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #201

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.

At du fortsatt ikke kan se at dette er tilfelle forundrer meg.

Her er et lite utdrag fra side 5:

1. Now whatever is in motion is put in motion by another,

Referer til tid og rom.

2. There is no case known (neither is it, indeed, possible) in which a thing is found to be the efficient cause of itself;

Referer til tid og rom.

3.

Vel, beklager, men "motion" betyr hos Aquinas ikke det samme som "bevegelse" betyr på norsk eller engelsk i dag. For om mulig å vise dette tar jeg meg den frihet å sitere hele "Første vei":

The first and more manifest way is the argument from motion. It is certain, and evident to our senses, that in the world some things are in motion. Now whatever is in motion is put in motion by another, for nothing can be in motion except it is in potentiality to that towards which it is in motion; whereas a thing moves inasmuch as it is in act. For motion is nothing else than the reduction of something from potentiality to actuality. But nothing can be reduced from potentiality to actuality, except by something in a state of actuality. Thus that which is actually hot, as fire, makes wood, which is potentially hot, to be actually hot, and thereby moves and changes it. Now it is not possible that the same thing should be at once in actuality and potentiality in the same respect, but only in different respects. For what is actually hot cannot simultaneously be potentially hot; but it is simultaneously potentially cold. It is therefore impossible that in the same respect and in the same way a thing should be both mover and moved, i.e. that it should move itself. Therefore, whatever is in motion must be put in motion by another. If that by which it is put in motion be itself put in motion, then this also must needs be put in motion by another, and that by another again. But this cannot go on to infinity, because then there would be no first mover, and, consequently, no other mover; seeing that subsequent movers move only inasmuch as they are put in motion by the first mover; as the staff moves only because it is put in motion by the hand. Therefore it is necessary to arrive at a first mover, put in motion by no other; and this everyone understands to be God.

Bevegelse er det samme som forandring eller overgang fra potensialitet til aktualitet, og dette kan bare skje ved noe som er i en tilstand av akutaliet. Dette er et prinsipp som er helt uavhengig av tid og rom, selv om det selvsagt gjelder ting som er i tid og rom. Følgelig har det heller intet med newtonsk verdensbilde eller ikke. Det eneste som denne veien behøver for å virke er at det finnes noe som er i bevegelse (eller forandring), og det må vel være åpenbart at noe slik finnes.
Svar
Kommentar #202

Lars Ole Bergersen

0 innlegg  986 kommentarer

@Robin H eller Atle P

Publisert nesten 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Det dreier seg om virtuelle partikler som "popper" inn og ut av eksistens i ekstreme hastigheter. Idag lager vitenskapen simulasjoner av slike prosesser. Og matematikerne hevder at de kan beskrive slike prosesser ekstremt nøyaktig.

Hvis de virtuelle partiklene oppstår av "intet", hvordan kan de matematisk beregnes? Eller er det slik at de oppstår i et kvantefelt, som er "noe" (som adlyder lover etc), og dermed kan beregninger foretas?

Da er kanskje neste nivå som krever forklaring selve kvantefeltet? Et "noe" som kan oppstå av "intet", eller slår KA inn her igjen?

Svar
Kommentar #203

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.

Jeg har ikke sett noen foreslå hvordan det skal gjøres. I og med at du mener det er mulig kan du jo enkelt og greit forklare hvordan du vil verifisere dette.

Jeg mener at uten Big Bang ville vi ikke hatt tid og rom.

Dette er appell til uvitenhet. At verken du eller jeg kan forklare universets grunnleggende funksjonalitet betyr ikke at det ikke prinsippielt kan forklares innenfor et vitenskapelig paradigme.

Svar
Kommentar #204

Ole Petter Jenssen

0 innlegg  388 kommentarer

@Robin

Publisert nesten 5 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.

Takk for anerkjennelsen Ole Petter. Men å kalle det en overdrivelse, må vel være et solid understatement

Vel, det var et emosjonelt utbrudd fra min side, men jeg står for innholdet. Det er godt å se at noen klarer å heve seg over agressiviteten her inne.

Svar
Kommentar #205

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.

Av den rimelig enkle grunn at vitenskap handler om å kartlegge årsakssammenhenger.

Her gjør du den feilen som jeg har påpekt så mange ganger nå, du definerer kausalitetsprinsippet innenfor et rom-tid-paradigme, og bruker det til å motbevise at det kan gjelde utenfor. Dette er sirkelargumentasjon.

Dersom det finnes noe som forårsaker tid og rom, så betyr at det at det har evne til å forårsake noe som er observerbart innenfor vår virkelighet.

Kanskje er dette i praksis utenfor vår rekkevidde. Kanskje kan vi aldri gjøre forsøk for å bekrefte hypotesene. Men dette kan ikke avvises prinsippielt før vi faktisk har en forklaringsmodell som eventuellt ikke kan testes. En slik avvisning krever kunnskap vi ikke har.

Eller for å gjenta noe annet jeg har gjentatt til det kjedsommelige, du må være allvitende for å fastslå at du ikke overser noe i din avvisning ovenfor.

Svar
Kommentar #206

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Noen ganger får jeg ikke sittert med sitatfunksjonen, så jeg gjør det manuelt.

It is certain, and evident to our senses, that in the world some things are in motion.

Som påpekt, Aquinas baserer seg her på observasjon innenfor tid-rom-paradigmet. Og det er også åpenbart at han omtaler tradisjonell bevegelse.

Now whatever is in motion is put in motion by another, for nothing can be in motion except it is in potentiality to that towards which it is in motion; whereas a thing moves inasmuch as it is in act.

Dette er feil, og stemmer bl.a ikke overens med lyset. Lyset, fotoner, er i bevegelse. Men de er ikke puttet i bevegelse av noe som helst. Lyset har, som kjent, en absolutt og konstant hastighet i vakuum.

Interessant nok vil det i andre medier gå sakt, for eksempel ca 2/3 av vakuumhastigheten i glass. Tilbake i vakuum får det øyeblikket full hastighet igjen. Ingenting aksellerer lyset mellom disse hastighetsforskjellene. (Dette er mulig fordi lyset ikke har hvilemasse.)

Det er åpenbart at Aquinas baserer seg på intuisjon, og mangler kunnskapen moderne fysikk har gitt oss.

For motion is nothing else than the reduction of something from potentiality to actuality.

Det er vanskelig å vite hva slags definisjon du mener man skal forholde seg til. Ovenfor referer Aquinas til noe som er åpenbart observerbart, og man kan fristes til å tro det er snakk om fysisk bevegelse. Men en slik fysisk bevegelse innebærer ingen reduksjon av potentiality. Snarere en økning av potensiale, ved at bevegelse innebærer økt potensiell energi.

Mens du når du overtar definsisjonen så omdefinerer du bevegelse til endring:

Vel, beklager, men "motion" betyr hos Aquinas ikke det samme som "bevegelse" betyr på norsk eller engelsk i dag.  ... Bevegelse er det samme som forandring eller overgang fra potensialitet til aktualitet, og dette kan bare skje ved noe som er i en tilstand av akutaliet.

Denne påstanden, i den grad den er riktig i det hele tatt – hvorfor medfører endret tilstand alltid redusert potensialitet og økt aktualitet – baserer seg jo fortsatt på klassisk tid og rom. Og kan derfor ikke forklare noe som fører til tid og rom uten å selv være av tid og rom. Som påpekt mange ganger.

Dette kan forøvrig minne litt om termodynamikkens andre lov, som sier at den totalte entropien i et lukket system aldri kan minske. Men merk at her snakker vi om den totale entropien. Og det er verdt å merke seg at lokalt (altså i et åpent system) kan den øke. Ellers kunne vi aldri få dannelse av komplekse organiserte systemer.

I alle tilfelle, disse detaljene er generelt uviktige. Det er verdt å nevne at mitt gennerelle hovedargumentet står støtt som fjell gjennom alt dette: Du kan ikke bevise at logikken er feilfri, og at du ikke har oversett muligheter. Jeg har påpekt mange andre måter å se virkeligheten på. Du kan avfeie alle disse mulighetene så mye du vil, men den prinsippielle innvendingen står. For å slå noe fast rimelig sikker, så må du faktisk få det bekreftet.

Svar
Kommentar #207

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Akkurat!

Publisert nesten 5 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.

Dersom det finnes noe som forårsaker tid og rom, så betyr at det at det har evne til å forårsake noe som er observerbart innenfor vår virkelighet.

Jeg antar at vi er enige om at vi må begynne med noe som er observerbart i vår virkelighet. Det synes åpenbart at vitenskap kan ikke begynne med noe som ikke er observerbart. Følgelig må vitenskap begynne med det vi muligens kan kalle en naiv realisme, og forsøke å slutte oss fra effekt til årsak.

Ut fra det observerbare må vi abstrahere allmenngyldige sannheter, og slik får vi blant annet det som vi kaller naturlover eller matematiske beskrivelser av naturfenomener. Men på et eller annet punkt er det ikke lenger mulig å observere virkeligheten, da overtar metafysikken. Jeg hevder at kausalitetsprinsippet er et universelt prinsipp som gjelder uavhengig av tid og rom. At potensialitet bare kan aktualiseres av noe aktuelt er et prinsipp, for n-te gang, som jeg mener må antas å ha absolutt universell gyldighet, og som altså må gjelde uavhengig av tid og rom.

Av den enkle grunn at vitenskap må forholde seg til noe som kan observeres, synes det prinsippielt utelukket at den kan uttale seg om noe som umulig kan observeres. Det måtte jo i så fall bety at det var mulig å bevege seg utenfor tid og rom med de vitenskapelige eksperimetnene, noe jeg finner særdeles usannsynlig.

For min del må du gjerne tro at noe slikt er mulig, men jeg finner det lite plausibelt.

Svar
Kommentar #208

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.

Eller for å gjenta noe annet jeg har gjentatt til det kjedsommelige, du må være allvitende for å fastslå at du ikke overser noe i din avvisning ovenfor.

Jeg registrerer du mener jeg må være alltvitende.  Jeg for min del mener du ikke ser forskjellen på en vitenskapelig teori og et metafysisk prinsipp. Jeg kan selvsagt ikke vite om et metafysisk prinsipp har universell gyldighet, men jeg må gjøre et valg om hva jeg finner mest plausibelt. Og for n-te gang, jeg finner det altså mer plausibelt at en potensialitet blir aktualisert ved noe aktuelt, enn at en potensialitet blir aktualisert av noe som er potensialitet. Enten det er i eller utenfor tid-rom universet.

Svar
Kommentar #209

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.

Now whatever is in motion is put in motion by another, for nothing can be in motion except it is in potentiality to that towards which it is in motion; whereas a thing moves inasmuch as it is in act.

Dette er feil, og stemmer bl.a ikke overens med lyset. Lyset, fotoner, er i bevegelse. Men de er ikke puttet i bevegelse av noe som helst. Lyset har, som kjent, en absolutt og konstant hastighet i vakuum.

Du synes å mangle evnen til å lese hva Aquinas sier. Han sier IKKE at alt er i motion. Hvis lyset ikke er i motion, så finnes det nok av andre ting som er i motion.

Svar
Kommentar #210

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.

Det er vanskelig å vite hva slags definisjon du mener man skal forholde seg til. Ovenfor referer Aquinas til noe som er åpenbart observerbart, og man kan fristes til å tro det er snakk om fysisk bevegelse. Men en slik fysisk bevegelse innebærer ingen reduksjon av

Bevegelse i moderne innebærer økt kinetisk energi, og redusert potensiell energi. Men Aquinas er ikke opptatt av fysikk i og for seg. Han er kun opptatt av at forandring kan observeres av alle, og han begynner sitt argument med dette. Hva annet skulle han ha begynt med? 

Svar
Kommentar #211

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.

Dette kan forøvrig minne litt om termodynamikkens andre lov, som sier at den totalte entropien i et lukket

Termodynamikkens annen lov er et glimrende eksempel på at Aquinas' prinsipp gjelder. I og med at entropien aldri kan minke av seg selv, må det tilføres energi for at dette skal skje.  Altså kan overgangen fra høy til lav entropi ikke aktualiseres av seg selv, men bare ved noe som er aktuelt, i dette tilfelle tilført energi.

Svar
Kommentar #212

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Det er merkelig å tenke på hvor rett Aristoteles egentlig kan ha hatt: din finale årsak er universets kuldedød, og der har man virkelig den Ubevegede Beveger?

Svar
Kommentar #213

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Det er merkelig å tenke på hvor rett Aristoteles egentlig kan ha hatt: din finale årsak er universets kuldedød, og der har man virkelig den Ubevegede Beveger?

Her beveger du deg nok litt vel raskt i svingene, skulle jeg ubeskjedent mene. At universet er på veg mot kuldedøden, beviser jo bare at det er i endring, og at det ikke kan være Den Ubevegede Beveger. Finale årsaker sikter nok til noe annet, Haug. Jeg jobber med et innlegg om saken, kanskje det blir til noe. Vi får se, vi får se.

Svar
Kommentar #214

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.

beviser jo bare at det er i endring, og at det ikke kan være Den Ubevegede Beveger.

Den finale årsak bevirker at noe suksessivt (fortid, samtid, fremtid) oppnår sin naturlige hviletilstand. Universets finale årsak er å falle til ro slik som kuldedøden beskriver? Og hvis noe virkelig er dødt så er det når universet kuldedør: da skjer intet. Hvorfra det hele igjen kan starte på ny runddans; et system hvor intet er i bevegelse er ekstremt ustabilt. Kvante fluktuasjoner er nok til å sette det hele igang. Og gitt tid --- og det er det nok av når kuldedøden først har inntruffet --- så er sannsynligheten direkte overhengende for kosmisk ubalanse osv.

Men jeg ser frem til din neste artikkel, Haus!

Svar
Kommentar #215

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Den finale årsak bevirker at noe suksessivt (fortid, samtid, fremtid) oppnår sin naturlige hviletilstand. Universets finale årsak er å falle til ro slik som kuldedøden beskriver? Og hvis noe virkelig er dødt så er det når universet kuldedør: da skjer intet.

En smule skeptisk til tankegangen her.  Usikker på om det gir mening å snakke om den finale årsak, det er vel mer snakk om finale årsaker. Også usikker på om det gir mening å snakke om hviletilstand som målet, hva er det? Det synes for meg at universets kuldedød er ensbetydende med at universet har falt tilbake til den rene potensialitet, som er ikke-væren. Hvis det er tilfellet synes det vanskelig å tenke seg kvantefluktuasjoner, for hva enn disse fluktuasjonene er, så må de vel være en form for "hendelser", eller hva? Hvis intet skjer, hvordan kan det da oppstå ubalanse eller fluktuasjoner, Haug? Interessante spekulasjoner, må man vel kunne si.

Svar
Kommentar #216

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Torleiv Haus. Gå til den siterte teksten.

Også usikker på om det gir mening å snakke om hviletilstand som målet, hva er det?

Stenens finale årsak er på bakken, et eller annet sted. Alle ting har sin naturlige plass hvor de har funnet sin "hvile." En sten søker alltid slik hvile; slik hvile er dens finale årsak. Dens virksomme, materielle og formelle årsaker er selvsagt noe helt annet. Kort sagt --- og dette er du sikkert innforstått med --- reduserte man etiologien fra de aristotelisk fire årsaksformer til én: den virksomme årsak. Vi har kommet til noenlunde enighet om at kun den effektive årsak er ansvarlig (etiologiens begrep er hentet fra begreper om 'ansvarlighet.).

Analogt skal man bare tenke seg universet som en veldig stor "sten." ;) Det er kuldedøden som er "ansvarlig" for universet slik det er og utvikler seg.

Som Krauss sier: "Nothing isn't just nothing anymore." Kvantefluktuasjoner er kanskje ikke akkurat strikt ingenting, men de er jo heller ikke ting. De er bare en suppe av virtuelle partikler. Dette med kvantefluktuasjoner og virtuelle partikler er vanskelige begrep. Men det er spesielt å høre Krauss og andre si at de matematiske modeller går i perfeksjon så snart man postulerer at summen av universets energi er 0 og at alt startet fra dette "kvantefluktuasjonsingenting." For vi har en viss sans for matematisk eleganse, har vi ikke?

Svar
Kommentar #217

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Stenens finale årsak er på bakken, et eller annet sted. Alle ting har sin naturlige plass hvor de har funnet sin "hvile." En sten søker alltid slik hvile; slik hvile er dens finale årsak. Dens virksomme, materielle og formelle årsaker er selvsagt noe helt annet. Kort sagt --- og dette er du sikkert innforstått med --- reduserte man etiologien fra de aristotelisk fire årsaksformer til én: den virksomme årsak. Vi har kommet til noenlunde enighet om at kun den effektive årsak er ansvarlig (etiologiens begrep er hentet fra begreper om 'ansvarlighet.).

Selvsagt er jeg innforstått med at man reduserte de fire årsakene til den virksomme. Det er mulig Aritstoeles tenkte seg stenens finale årsak som hvile, men jeg betviler vel at det er dette Aquinas tenker på i sin "femte vei", som jeg altså har begynt å skrive et aldri så lite innlegg om, og som kanskje dukker opp her på VD en gang i fremtiden.

Svar

Siste innlegg

Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 7 timer siden / 58 visninger
0 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 11 timer siden / 368 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 11 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 14 timer siden / 185 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 15 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 16 timer siden / 119 visninger
0 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 18 timer siden / 459 visninger
4 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 7 timer siden / 58 visninger
0 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 11 timer siden / 368 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 11 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 14 timer siden / 185 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 15 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 16 timer siden / 119 visninger
0 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 18 timer siden / 459 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 5 timer siden / 803 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 7 timer siden / 803 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 7 timer siden / 78 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 8 timer siden / 803 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 8 timer siden / 4222 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 8 timer siden / 459 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 8 timer siden / 459 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 8 timer siden / 4222 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 9 timer siden / 459 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 9 timer siden / 834 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vondt fordi det virker
rundt 10 timer siden / 368 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Vad är, "den andra döden"?
rundt 13 timer siden / 130 visninger
Les flere