Kristin Clemet

68    6

Friskolene - nok en gang

Jeg har aldri hørt noen rødgrønne ta utfordringen og forsøke å begrunne friskolepolitikken som føres. Men det kan gjøres ved å svare på ett enkelt spørsmål. Hvorfor kan et toppidrettgymnas bli en friskole, mens et realfagsgymnas ikke kan bli det?

Publisert: 5. sep 2012 / 2667 visninger.

I et blogginnlegg forleden skrev jeg at SVs standpunkt i friskolepolitikken ikke kan begrunnes prinsipielt eller på noen fornuftig pragmatisk måte.

Jeg skrev dette i forbindelse med en forestående debatt om frihet i Stavanger, men en av debattantene, Svein Tuastad, mente at det var en "primitiv måte å argumentere på" , preget av at Civita "meir og meir (blir) ein banal idelologiprodusent utan substans".

Jeg er uenig i at debatten om friskolene - og mine argumenter - er primitive eller banale. Den illustrerer nemlig på en utmerket måte hva som er forskjellene mellom høyre- og venstresiden i Norge - og hvilke prinsipielle og praktiske argumenter som fremføres i en aktuell debatt om frihet.

Vårt Land i dag blir det igjen illustrert:

Roger Elstad, som er grunnlegger av Norges Toppidrettgymnasium (NTG), har fått avslag på søknad om å etablere Norges Realfagsgymnasium. I avslaget skriver Utdanningsdirektoratet bl.a. at "vi ikke kan se at skolen har synliggjort en pedagogisk retning gjennom den innsendte dokumentasjonen".

Dette synes Elstad er rart, siden realfagsskolen er bygget på nøyaktig samme modell som NTG, bare at idrettsfagene er erstattet med realfag. Og NTG har fått statsstøtte i 28 år.

Her er det imidlertid en "missing link" i resonnmentet og historien.

Inntil Bondevik II-regjeringens friskolelov ble innført i 2003 ble det bare gitt støtte til to typer friskoler - nemlig de som bygget på en alternativ religion/etikk og/eller på en alternativ pedagogisk retning. I begge tilfeller måtte det være tilstrekkelig alternativt og dermed representere et klart avvik fra den offentlige skolen - samtidig som skolene måtte oppfylle grunnleggende krav til kvalitet.

En skole som, i henhold til disse kriteriene, ikke ble godkjent, var den profilerte SV-kvinnen Mosse Jørgensens hjertebarn, Nyskolen. Den representerte, selv om den var annerledes, ikke en alternativ religiøs eller pedagogisk retning, og Mosse Jørgensen fikk derfor flere avslag. En annen type skole, som ble godkjent, men som Gudmund Hernes gjerne ville frata godkjenning, var Montessori-skolene. Hernes mente - antagelig med rette - at montessoripedagogikken med tiden var så lite forskjellig fra pedagogikken i den offentlige skolen, at den ikke egentlig var særlig "alternativ". Dette lyktes imidlertid ikke Hernes med.

Norges Toppidrettsgymnas oppfylte ikke kriteriene for å motta støtte som friskole. I stedet oppnådde NTG, særlig med de borgerlige partienes hjelp, å få sin egen post på statsbudsjettet - hvilket også er årsaken til at NTG har mottatt statsstøtte i 28 år.

Etter at den nye friskoleloven ble innført i 2003 (da jeg var utdanningsminister), ble det slutt på å stille krav til bestemte profiler på skolene. Etter vår mening var det umulig og urimelig at politiske myndigheter skulle rangere gode og dårlige formål med en friskole og f.eks. skille mellom skoler med en idrettsprofil, realfagsprofil, håndverksprofil eller pedagogisk profil - eller kanskje ingen spesiell profil i det hele tatt annet enn et ønske om å lage en god skole. I den nye loven var det derfor ingen krav til profil - kun til kvalitet, men til gjengjeld ble kvalitetskravene skjerpet.  Mange av reglene for opptak og inntak, egenandeler og økonomisk utbytte ble også skjerpet.

Denne lovendringen gjorde det mulig for Norges Toppidrettsgymnasium å bli en ordinær friskole, den gjorde det mulig for Nyskolen å bli etablert, og den gjorde det mulig for flere internasjonale skoler å bli friskoler fremfor å være dyre private skoler.

Da de rødgrønne kom til makten i 2005 skulle loven reverseres. Men det skjedde ikke helt som lovet. Igjen ble det riktig nok stilt krav til en alternativ pedagogisk eller religiøs profil, men man slakket på kravene. Man endret formuleringene i loven, slik at man bl.a. slapp å trekke støtten til Nyskolen tilbake. Man gjorde også unntak for toppidrettsgymnasene og for de internasjonale skolene, slik at man også slapp den politiske støyen det ville medføre å ta støtten fra disse.  Men komisk nok ble ikke kravene til religiøs profil så slakke atHumanistskolen kan godkjennes.

Dermed står vi tilbake med en fullstendig prinsippløs politikk, som hverkan kan forklares eller begrunnes på noen fornuftig måte. Og det er dette Elstad får erfare nå: NTG får statsstøtte, fordi det ville virke for dumt eller være for upopulært å trekke den tilbake - ikke fordi det er nedfelt et prinsipp i loven som også skal gjelde andre og likeartede tilfeller. Derfor kan en søknad om støtte til Norges Realfagsgymnasium få avslag.

Jeg har aldri hørt noen rødgrønne ta utfordringen og forsøke å begrunne den friskolepolitikken som nå føres. Men det kan gjøres ved å svare på ett enkelt spørsmål:

Hvorfor kan et toppidrettgymnas bli en friskole, mens et realfagsgymnas ikke kan bli det?

Skrevet 03.09.2012

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Vel

Publisert nesten 5 år siden
Kristin Clemet. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor kan et toppidrettgymnas bli en friskole, mens et realfagsgymnas ikke kan bli det?

Det er vel av samme grunn at man ser langt mer om fotball i aviser og televisjon enn om matematikk og fysikk. Mange vil ha brød og sirkus og da er idrett og religion gode støttespillere. Som kjent lever vi i et land med flertallsstyre og flertallet vil ha religion og idrett.

Nyttig for noen unyttig for andre.

Svar
Kommentar #2

Gunnar Søyland

18 innlegg  2370 kommentarer

Dette har med rotfestet norsk (u)kultur å gjøre

Publisert nesten 5 år siden

Det er et paradoksalt faktum at folk flest synes det er i orden at man skal kunne tjene en årslønn i uken for å være flink til å plassere en ball i nettmaskene bak motstanderens målvakt, mens det er småligheten og misunnelsen som stort sett ellers rår der noen tjener en krone eller to mer enn naboen. Idretten er det eneste feltet der janteloven ikke gjelder. I toppidrett er det parolen "vinn eller forsvinn" som gjelder. Innen alle andre skolefag skal du helst ikke tro at du er noe, og det er i grunnen litt flaut å være altfor flink. 

Jeg husker enda fra mine egne gymnasdager hvordan SV-sympatisørene, som ropte høyest om å ta vare på de svakeste i diskusjonene i historie- og norsktimene var ganske nådeløse i sin høylytte kritikk av dem som falt igjennom når vi skulle spille volleyball i gymnastikktimene. Om noen hadde oppført seg på samme vis i forhold til dem som var svake i matematikk, hadde vedkommende mest sannsylig blitt utvist fra skolen.

At SV støtter et toppidrettsgymnas , men ikke et realfagsgymnas har blant annet sammenheng med arven fra DDR, hvor toppidretten ble dyrket til fingerspissene. Det går en rød tråd fra dette regimet til SV, hvis forløper SF så dagens lys samtidig med Berlinmuren i 1961. Både SF og Berlinmuren ble hjulpet til verden av de samme politiske bakromsspillerne i skyggene. Nå er Berlinmuren heldigvis forlengst historie, og det begynner nå for alvor å brenne et blått lys også for SV.

Svar
Kommentar #3

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Clemet gnåler på det samme, om igjen og om igjen.

Publisert nesten 5 år siden

Clemet fortsetter i samme dur som i forrige innlegg. Men jeg spør; hvorfor skal vi ha private skoler når læreplanene og det faglige innholdet forblir det samme ? Med andre ord for Clemet er dette et spørsmål om privatisering, altså ren ideologi, ikke en drøfting av skolens siktemål og innhold, ikke at eventuelle privatskoler fremstår som relle faglige og erkjennelsesmessige alternativer. Nettopp dette viste hun ganske så klart ved forrige korsvei når hun satt i underviningsdepartementet, alt hun kunne vise til var IKT !!! Og jeg som trodde at Høyre fremdeles var et parti med røtter i den klassiske verdikonservatismen, men det ble ingen  Homer, Aristoteles eller Cicero, men altså IKT som man kunne ha forventet fra en hvilken som helst statsråd, fra et hvilket som helst parti. Slik sett, på et verdikonservativt grunnlag, er Clemets periode som undervisningsminister intet annet enn en gigantisk skuffelse. I stedet for å legge forholdene til rette for skolen "som erkjennelsens vei" valgte hun å tjene sine herrer i NHO, der skolen reduseres til kun å produsere fremtidige" arbeidsmaur", og knapt reflekterende og erkjennende mennesker. For Clemet og hennes post-moderne utgave av partiet Høyre reduseres skolepolitikken nærmest ene og alene til et spørsmål om privatskoler eller ei, om disse skulle være like dårlige som de offentlige, ja så spiller det ingen rolle for Clemet og hennes liberalistiske flokk så lenge de bare er private.

Svar
Kommentar #4

Torger Jacobsen

2 innlegg  26 kommentarer

Steinerskolen takker Bondevik og ikke Klement

Publisert nesten 5 år siden

Statsministeren er glad for at han gikk på Steinerskolen. Sv vil gjøre Steinerskolen til statsskole. Det vil ikke Steinerskolen. Steinerskolen vil først og fremst være en mønsterskole for hva en god skole kan bli. I det norske skoleregimet er politikerne et hinder for å få til god skole enten de heter Halvorsen, Klement eller Hernes. Politikernes oppgave er å sette skolen fri, slik at foreldrene på fritt grunnlag kan velge hva slags skole barna skal gå på. Istedet bruker dere samfunnets resurser på meningsløst prat og avleder skolens pågående verdidebatt. Skoledebatten og verdiene i den, er utenfor politikernes og særlig partienes mandat. Vi avsetter dere, og kan ordne med debatten selv!

Svar
Kommentar #5

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

"Avsett politikerne i skoledebatten"

Publisert nesten 5 år siden
Torger Jacobsen. Gå til den siterte teksten.

Statsministeren er glad for at han gikk på Steinerskolen. Sv vil gjøre Steinerskolen til statsskole. Det vil ikke Steinerskolen. Steinerskolen vil først og fremst være en mønsterskole for hva en god skole kan bli. I det norske skoleregimet er politikerne et hinder for å få til god skole enten de heter Halvorsen, Klement eller Hernes. Politikernes oppgave er å sette skolen fri, slik at foreldrene på fritt grunnlag kan velge hva slags skole barna skal gå på. Istedet bruker dere samfunnets resurser på meningsløst prat og avleder skolens pågående verdidebatt.

Jeg kan knapt si meg enig med deg når det gjelder Steinserskolene og antropsofien, men slikt får bli folks private valg. Men jeg er enig i din konklusjon, her er det eneste rimlige og fornuftige "å avsette politikerne" som aktører i debatten. For substansen de står for tverrpolitisk er som amerikanerne sier "same shit different wrapping", det de strides om er til sist kun hvor vidt "the shit" skal være offentlig eller privat. For norsk skolepolitikk, dens pedagogiske ideologi, lærerrollen, den har hele tiden blitt utformer av Befrings miljø ute på Blinderen, uansett regjeringenes farge. Det sier til sist litt om idiotiet som perger politikernes ageringer i skoledebatten. Norsk skole trenger ingen reformer, den trenger bokstavelig talt en metarmorfose, en av - pedagogisering, der ikke lenger pedagogenene men faglærermiljøene, eller de enkelte innstituttene ved universitetene, innen for de forskjellige fagene, fastsetter pensum, abstraksjonsnivå og egnet formidlingsform. Så kan noen av oss kansje da håpe at vi får Homer og Cicero tilbake!

Svar
Kommentar #6

Pål Georg Nyhagen

133 innlegg  1375 kommentarer

Steinerskolen?

Publisert nesten 5 år siden

Clemet har skrevet et interessant innlegg på sin blogg. Se:

http://clemet.blogg.no/1269025943_steinerskolen.html

Torger Jacobsen skriver: "Steinerskolen VIL først og fremst være en mønsterskole for hva en god skole kan bli". (Min utheving) Greit nok, og nødvendig, dét: Med vilje og visjoner. Men kjernepunktet for den som er tilstede i livet er (alt) det som skjer i barnets, forelderens og den ansattes konkrete skolehverdag. Ikke idealistenes idealer, drømmer og visjoner. Viljen og idealismen er nødvendig, men man driver altså skole i den konkrete nære hverdagen - hvor realitetene ikke sjeldent avslører en ikke ubetydelig grøft mellom de nevnte idealer og visjoner på den ene siden og skolehverdagen på den annen. Det som er mer enn betenkelig er at flere av de involverte ikke ser denne grøften... nettopp fordi ønsket og viljen til "det gode og sanne" er så dominerende. Identiteten, drømmene og idealene spiller en mer enn stor rolle: Det er nok også derfor så mange faller i grøftene mellom idealene og realitetene.

Det her beskrevne har øyensynlig mangt å gjøre med tros-identiteten til de deltagende å gjøre; med den kollektivt levende sterke troen på det noe spesielle livssynet "antroposofien" som altså skal være kilden for pedagogikken. Men det er altså selvfølgelig den konkrete nære hverdagen som er det sted mennesket skal realisere sitt liv. Det er dér menneskene befinner seg; både barna og de voksne. Når kartet ikke stemmer med terrenget er det selvsagt et poeng å justere kartet; ikke late som terrenget er annerledes beskaffet.

Dessverre kan det se ut som om steinerskoleinvoverte har en påfallende tendens til å svare med hva som er idealer, visjoner og drømmer når både eksempler på konkrete negative forhold og steinerpedagogikkens kilde antroposofien er i fokus: "Steinerskolen VIL...". "Steinerskolen SKAL...", "Pedagogikkens hensikt er..." osv, osv. Den praksis som kan foregå får altså mindre verdi, enn de idealer og visjoner som "egentlig" skal styre. Man glemmer rett og slett den reelle menneskelige faktoren i hverdagen. Ikke minst hentes noe manipulerende heller selektivt frem gode eksempler for å underbygge alle de gode idealene når folk presenterer eksempler på dårlige erfaringer og destruktive ting fra hverdagens konkrete levde liv. En hverdag hvor idealistenes kollektivets skygge kan bidra til vrangvilje og stygg utstøting av den som forstyrrer idyllen: Det kan faktisk virke som om de signaler fra virkeligheten som forstyrrer idealene, drømmene og idyllen skal benektes, fortrenges og destrueres. Hvilket i seg selv selvsagt annullerer en hver troverdighet hva gjelder antroposofene og steinerskolene som kilder fra den etiske ressursbank pedagogikken også presenteres som.

Slik blir det verken lytting, dialog eller fruktbar dynamikk av. Elementer som faktisk vil bidra i konstruktiv og riktig retning. Dette illustrerer en vegring mot nettopp den virkeligheten som rår bak den usynlige veggen av idealer, visjoner og gode stemninger flere er "besatt" av; det foregår en kollektiv og selvbekreftende selvforståelse. Det er ikke nødvendigvis slik at det de steinerskoleinvolverte sier ikke er sant; men alt det de ikke sier som også er sant. Klement og Almås har sett gode ting her også: Steinerskolene bør snarest under statlig kontroll.

Svar
Kommentar #7

Bodvar Ertesvåg

0 innlegg  16 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Altså, Clemet avslutter sitt innlegg med et spørsmål som hun besvarer i teksten?

NTG måtte ha Høyresiden til å trumfe igjennom deres etablering, fikk mulighet til å bli vanlig statsfinansiert privatskole (eller friskole slik at det skal høres pent ut) da Høyresiden endret loven, og så får et lignende opplegg avslag under de samme reglene som NTG også fikk avslag?

Dette topprealfagsgymnaset får vel godkjenning på samme måte som NTG fikk, altså høyresiden endrer lovverket igjen.

Svar
Kommentar #8

Torger Jacobsen

2 innlegg  26 kommentarer

Jeg kan opplyse Ole T.Eriksen

Publisert nesten 5 år siden

 om at Steinerskolen er en friskole som finnes  svært mange steder på hele kloden og at i Norge er det svært mange i forhold til folketallet. Bondevik kan takkes fordi den ble innlemmet i privatskoleloven i 1968, etter at den i mange år ikke fikk tilskudd ifra det offentlige. Lærerne var om mulig før Bondevik trådde til, mere idealistiske enn senere. At Steinerskolen ikke skulle være  en god skole, kan vel ikke motbevises i og med at foreldre etter mange år fortsetter og velger å ha barna sine der, i tillegg til at de både betaler og gjør mere dugnader og deltar på flere skolearrangement enn hva de i statsskolen gjør. Om 7 år er det 100 år siden den første Steinerskolen ble startet i Stuttgart. Dersom Ole T.Eriksen og andre skeptikere prøvde å sette seg inn i hva dette skoleslaget vil, vil man se at det knapt finnes bedre måter å hegne om det individuelle i mennesket og  gi grobunn for et samfunn med behov for personlig vekst og frihet. Intensjonen med mønsterplanen i den norske skolen er ordlyd som er tatt ifra Steinerskolens målsettinger. Ole T.Eriksen har tidligere prøvd å fritte ut om antroposofiens påståtte baksider i andre sosiale medier. Jeg ønsker ikke å gjøre det her da hovedpoenget er at enhver skole bør betraktes som autonom og fri i forhold til politisk og økonomisk overstyring.   

Svar
Kommentar #9

Pål Georg Nyhagen

133 innlegg  1375 kommentarer

Hveten og agnene

Publisert nesten 5 år siden

Til Torger Jacobsen: Jeg har ikke påstått at alt er galt med steinerskolene, og dét hele tiden. Selvsagt finnes det eksempler på at ting fungerer. Ville det ikke gjort dét, så ville jo steinerskolen enkelt nok vært nedlagt for lengst. Dette går noen lunde implisitt frem av mitt forrige innlegg. Altså: Det skjer svikt. Ikke på alle steinerskolene ukentlig, dvs altså ikke alltid over alt. Men det skjer dessverre så mange tilfeller av svikt og feil at man kan fastslå at det er en tendens.

Videre: Torger Jacobsen påstår at enhver steinerskole betraktes som "autonom". Dvs den enkelte skole drives etter det såkalte "republikanske prinsipp". Dvs enhver skole: Sin drift. Da er det jo noe pussig at steinerskolefolk og antroposofer generelt alltid i etterkant av kritikk går ut og argumenterer for steinerskolene på et generelt grunnlag? Den enkelte skole er altså autonom og står fritt i forhold til hva det enhver generell forsvarstale impliserer og påstår; ergo er en slik generell forsvarsetorikk både tendensiøs og invadering av den enkelte skoles autonomi.

Blir det i mediene presentert, gjerne berettiget - for all del, skryt og god omtale av en steinerskole eller en enkelt antroposofs bidrag, så mobiliseres markedsføringen og det utlegges internt og eksternt som om at dette er en illustrasjon på offentlig anerkjennelse av hele systemet; steinerskolenes drift og det antroposofiske livssyn. Men pussig nok er denne her benyttede induktive metoden kun gyldig om det gjelder positive enkelttilfeller: Skjer det derimot svikt og feil, noe det dessverre gjør bemerkelsesverdig ofte, så gjelder plutselig ikke denne induktive regelen lenger: Da er det som skjer ikke eksempler på, og signaler om, grunnproblemer og svikt i systemet generelt i det hele tatt. Det gjelder kun den ene skolen, og et enkelttilfelle i den igjen.

Torger Jacobsen: "Ole T.Eriksen har tidligere prøvd å fritte ut om antroposofiens påståtte baksider i andre sosiale medier." Hva er dette for "argument" her i denne tråden? Her åpner altså Jacobsen forsiktig og behendig nok døren til "et rom" som kanskje kan åpne døren på gløtt for noe annet, så får lesernes fantasi eventuelt fylle det vi ikke ser? Jeg har da ikke trukket inn Jacobsen på annen måte enn at jeg innleder mitt innlegg med "Torger Jacobsen skriver..." Dette er eneste - og faktisk relevante og saklige - nevning av ham i den teksten. Dessverre viser også det her nevnte at antroposofen og den steinerskole-involverte identifiserer seg så sterkt med sitt livssyn og sitt virke at kritikk av dette samtidig oppfattes som helt personlig kritikk. Det blir vondt og sårt, rett og slett.

Det er et klart mønster: Ganske straks skjer det samme over alt når kritikk presenteres: Kritikeren skal "plasseres" og dikvalifiseres slik at også den eventuelle kritikken også lider samme destruktive skjebne. Dette er med respekt å melde manipulasjon og respektløshet i funksjon. Man evner faktisk sjelden å skille mellom selve livssynet/driften og det personlige; den helt nødvendige evnen til profesjonell distanse kan altså være en mangel i disse miljøene. Derfor blir reaksjonene dessverre ofte også personlige og ikke sjeldent voldsomme. Bare et tips angående prerefleksive valg - om man skulle irriiteres, oppleve seg forurettet eller harm: Det kan lønne seg å gå inn i seg selv, "the only way out is in", og identifisere sine følelser og emosjoner og deretter analysere dem forut for reaksjon, fremfor å umiddelbart la den emosjonsstyrte viljen prege tenkningen forut for svarene man avgir. Til orientering: Torger Jacobsen har altså vært aktiv antroposof i mange, mange, år og også i årevis vært lærer på steinerskoler.

Det er altså direkte påfallende at steinerskole-involverte alltid, alltid (!), begynner å trekke inn påstander om kritikeren når kritikk av steinerskolene og antroposofien er på dagsordenen. Hver eneste gang skjer dette. Som amen i kirken, som utpust etter innpust, kommer alltid samme reaksjon: De steinerskole-involverte forsøker å trekke inn påstander om, og forhold ved, den personen som kritiserer. Fordi man mener at slik kan man diskvalifisere kritikken. Dette er å ta mannen i stedet for ballen, dette er nestekjærlighetens og all genuin etikks motsigelse. Dog mobiliseres det absurd nok elegant argumentasjon innad i denne bevegelsen for å ramme kritikere nettopp "i det godes navn".

Understrømningene under overflaten: Dette viser entydig at idealene og ideene om steinerskolene og antroposofien har øverste prioritet; alle andre hensyn er underlagt dette. Situasjonsbetinget- og konjunkturbestemt nestekjærlighet og etikk annullerer dog seg selv selvsagt uansett hvor sympativekkende og innbydende det høres ut i godværsdager da substansen ikke behøves.

Når man møter det som harmoniserer med egne sympatier, verdier og tro: I begeistringen og positiviteten innledningsvis forledes alle til å tro at det som hevdes på introduksjonsmøter og overflaten også er signaler om alt det gode som foregår i hverdagen. Man har alltid ved start behov for at egne drømmer og ønsker skal bekreftes. Men det er den dagen man, som lidende medmenneske, virkelig trenger fruktene av disse etiske og menneskevisdoms-orienterte idealene og teoriene man erfarer ektheten og substansen av dem. Men da kan det være for sent å  våkne til den skremmende oppdagelsen av hva som egentlig har vært det vesentligste i miljøet. Videre hjelper det mindre enn lite for den det gjelder å få servert hva som "egentlig" er genuin steinerskole og antroposofi når den nærværende og hjertebankende virkéligheten overdøver ethvert forsøk på slik idealisering og forsvarsretoriske øvelser. Å få høre hva steinerskolen egentlig "intenderer" og "vil" etc når man er slått i grøften og ber om å bli sett og lyttet til fungerer som en hån. Mange, skremmende mange, trenger å bli sett; ikke bli trampet ytterligere ned gjennom å høre at man så og si fortjener sin skjebne (det er karmisk, m.a.o.) fordi man  egentlig er en slik stor minusvariant av et menneske?

Jeg tillater meg å sitere fra mitt forrige innlegg:

"En hverdag hvor idealistenes kollektivets skygge kan bidra til vrangvilje og stygg utstøting av den som forstyrrer idyllen: Det kan faktisk virke som om de signaler fra virkeligheten som forstyrrer idealene, drømmene og idyllen skal benektes, fortrenges og destrueres. Hvilket i seg selv selvsagt annullerer en hver troverdighet hva gjelder antroposofene og steinerskolene som kilder fra den etiske ressursbank pedagogikken også presenteres som.

Slik blir det verken lytting, dialog eller fruktbar dynamikk av. Elementer som faktisk vil bidra i konstruktiv og riktig retning. Dette illustrerer en vegring mot nettopp den virkeligheten som rår bak den usynlige veggen av idealer, visjoner og gode stemninger flere er "besatt" av; det foregår en kollektiv og selvbekreftende selvforståelse. Det er ikke nødvendigvis slik at det de steinerskoleinvolverte sier ikke er sant; men alt det de ikke sier som også er sant. Klement og Almås har sett gode ting her også: Steinerskolene bør snarest under statlig kontroll."

Generelt ser man en klar tendens: Erfarer steinerskolene og antroposofene kritikk, så er alltid, alltid, tilbakemeldingen den at krtikken ensidig skyldes  enten kunnskaps- og innsiktsløshet hos kritikeren eller "hevnere" som vil steinerbevegelsen noe vondt. Enten diskvalifiseres kritikken altså med at man er kunnskapløs og uvitende fordi man står utenfor... Eller så diskvalifiseres kritikken med at du er ute etter å ramme bevegelsen: Ergo finnes det faktisk ingen posisjon å kritisere steinerbevegelsen ifra. Et klassisk grep sier: "Hvis du ikke kan angripe argumentene, så angrip den som fremsetter dem". Ufine påstander og fornærmelser er ikke tankefeil, men om de fremsettes som midler til å undergrave motstanderens argumenter, og for å oppmuntre leserne til å legge mindre vekt på kritikken enn den fortjener, da er de ufine påstandene og fornærmelsene klare tankefeil og manipulasjoner.
Denne kjente tankefeilen, som ved de fleste tankefeil hvor relevans er innblandet, er at kritiske innlegg ikke skal vurderes etter sitt saksinnhold. En kritikers påstander bør selvsagt stå og falle på sin relevans og sine saklige egenskaper: Strengt tatt har vedkommende kritikers fortrinn eller svake sider ikke noe å gjøre med vurderingen av hans argumenter i det hele tatt.

Det er "steinerskolene", og implisitt disses røtter antroposofien, som faktisk her var temaet, jfr Clemets innlegg og blogginnlegg jeg viste til. Ikke noe annet, faktisk heller ikke kritikeren.

Det man gjør overdøver det man ser. Dette gjelder også steinerbevegelsen. Og da mener jeg ikke at man noe hyklerisk på den ene siden internt selektivt skal hente frem det man gjerne vil identifsere seg med... og utelate alt det som forstyrrer idealene og glansbildene på den annen. Også dette negative, er en del av identiteten. Jung: Skyggen befinner seg som en dobbeltgjenger i vår nærhet, også den kollektive: han er vår (og miljøets) venn; ikke en truende fiende. Tragikomisk at nettopp antroposofene, som forfekter det samme, opptrer så til de grader på tvers av denne innsikten.

Men dessverre er det for noen vanskelig  erkjenne og akseptere dette. Men et tips, i beste mening: Prøv en annen vei. Gjør som Gud: Bli menneske, åpne for Kristus slik troen er presentert i kirkens bekjenelse.

På havet, som er et gammelt bilde på livet, navigerer vi etter stjernene; men vi skal ikke opp til dem. Nettopp fordi vi ikke evner å bli engler, eller skal bli engler, så er Kristus her med nåden og fordrer oss til å reise oss igjen og gå inn i det menneskelige. Men det fordrer at vi erkjenner våre svakheter og tilkortkommenheter. Kristus er menneskesønnen; Han kom inn i det menneskelige for å møte oss nettopp her.

Til slutt: Det er så man undrer seg rimelig mye: Eksisterer det altså et livssyn, antroposofien, hvor man mener å ha situasonsbetinget rett til å annullere livssynets etiske implikasjoner og fordringer? Og så oppdager man absurd nok at det gjør nettopp dét: I de tilfeller steinerbevegelsen er under kritikk, identiteten og livssynet trues, så skal intet middel få ligge ubrukt i måten man tar kritikerne på.

Causa finita est: Jeg avslutter dette temaet her; jeg ser nemlig med en viss uro frem til steinerbevegelsens retoriske sverddrageres giftige og ødeleggende slag om jeg lar temaet fortsette. Dette er også en advarsel til alle dere andre som etter erfaringer med svikt og feil skulle gjøre den feilen å våge å reise seg og si "Her pågår det svikt og umoral!". Ikke gjør det: De blåser nemlig ut også den rykende veke.

Til den som vil ha enkelte referanser, så er det i hvert fall noen under her. Men vitnene lyver vel alle som en og er kunnskaps- og innsiktsløse, og/eller ute etter å ramme steinerbevegelsen:

1. http://www.steinerkritikk.no/

2. http://www.detdeikkefortelleross.no/

3. http://www.detdeikkefortelleross.no/Blogger%20Det%20de%20ikke%20forteller%20oss.htm

Svar
Kommentar #10

Torger Jacobsen

2 innlegg  26 kommentarer

Ole T. Eriksen fotfølger meg. Er det noen som syntes dette er interessant?

Publisert nesten 5 år siden

Jeg tar gjerne debatt, men den er ikke relevant her. Kan vise til mange av mine blogger på FaceBook hvor Ole Eriksen liker å diskutere med meg.

Svar
Kommentar #11

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Torger Jacobsen. Gå til den siterte teksten.

Om 7 år er det 100 år siden den første Steinerskolen ble startet i Stuttgart.

Og Steinerskole har alt fra Statsministeren til undertegnede gått på. 

Selv mener jeg min egen tid Steinerskolen (den jeg selv gikk på) var utmerket. Allerede den gang visste jeg at den var langt, langt overlegen andre offentlige skoler som mine kammerater gikk på.

Svar
Kommentar #12

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Der har vi det

Publisert nesten 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Og Steinerskole har alt fra Statsministeren til undertegnede gått på.

Ja det forklarer jo en del :):)

Svar
Kommentar #13

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.

Ja det forklarer jo en del :):)

Ja, det gjør jo det! :)))

Svar
Kommentar #14

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Utopia

Publisert nesten 5 år siden

Nå ser jeg personlig på steinerpedagogikken som mye surr rett og slett, i likhet med den religiøse del antroposofien, denne syntesen mellom gnostisime og platonisme, samt en del annet surr. Nå ble vel Steiner selv også definert som en "tåkefyrste" av en forfatter, sammen med en del andre "profeter". Egentlig er vel hans lære utgått fra teosofien, han var vel strengt tatt også sentral i tyske teosofiske kretser før han brøt med den bevegelsen grunnet krangel. Men begge disse retningene stiger ut av den sivilisatoriske oppbrudsstemningen som rådet fra annen havdel av attenhundretallet, grunnet de teknologiske, sosiale og politiske endringene som gjorde seg gjeldende i den vestlige verden. Andre igjen gikk til den rene mytologiske verden, til den gamle religøse mytologi og kvasi-historie, og dannet Thule-samfunnet, som på mange vis sto fadder til nazi-ideologien, og senere SS-Ahnenerbe. Her er noen tilknytningspunkter til antoposofien, ikke dirkete, men alle disse retningene tumler med myter, mytologi og kvasihistorie, de representerer derfor den samme "zeith geist". Men noe som er verre er vel at antroposofiske behandlingsinnstitusjoner for utviklingshemmede i Tyskland bisto nazistene i utvelgelsen av ofrene for autanasiprosjektet. På dette siste området har både norsk presse og historikere forsømt seg grovt, selv om det for en tid siden gikk et lite doukumentarprogram om temaet. De norske antroposofer på sin side holdt Gøthe semninarer mens de tyske nazistene marsjerte i gatene, og resten av samfunnet var i kulturstreik, de levde i sin egen verden. Så jeg har en generell skepsis til denne bevegelsen, og også dens undervisningsinnstitusjoner, men at folk sender sine barn dit får være en privatsak. At statsministeren har vært elev der forundrer ikke, Rudolf Steiner hadde i en periode gode kontakter til den tyske sosialdemokratiske bevegelsen, og fungerte enda til som lærer ved deres skoler. For det andre har vel antroposofien stått sterk i visse "doldiskretser" på vestkanten, men nå møter de jo konkurransse fra "engleskoler"

Svar
Kommentar #15

Signe Jensen

6 innlegg  102 kommentarer

Torger Jacobsens manøvrer

Publisert nesten 5 år siden

Det har vært først interessant, så pussig å følge denne tråden. Det har skapt noe undring å følge antroposofen Torger Jacobsens unnamanøvrer spesielt. Og:

Ja, flere synes dette var interessant, Torger Jacobsen. Synd du velger denne feige måten å forholde deg på - ditt siste innlegg hvor du påstår at "Eriksen fotfølger deg" er kun å anse som tendensiøst negativt utenomsnakk: Du illustrerer jo dermed enkelte av de påstander Ole T. Eriksen fremfører i innlegget sitt? Kristin Clemet skriver om friskoler. Steinerskolen er definert som en friskole. Torger Jacobsens innlegg "Steinerskolen takker Bondevik..." er en respons på Clemets innlegg. Det ser ut til at Ole T. Eriksens innlegg er en respons på dette med friskolers eventuelle for store frihet og selvstendighet generelt, og steinerskolene spesielt? Han viser for øvrig relevant videre til utfyllende bloggkommentar av Kristin Clemet. Altså en helt naturlig utvikling av en debatttråd.

Man kan vel ikke akkurat kalle dette "fotfølging" av Torger Jacobsen? Eriksen gjør da bare som Jacobsen og andre: Altså forholder seg til det som er skrevet? Helt uten å trekke inn Jacobsen personlig i sine innlegg; bortsett fra det siste hvor han gjennomgår Jacobsens påstander?  Men merkelig nok er det jo Torger Jacobsen som er personlig her.

At noen er fornøyde med steinerskolene er vel helt naturlig? Skriver ikke Ole T. Eriksen også om det, da? At Stoltenberg har gått grunnskolen på steinerskolen er vel ikke bevis for annet enn at han har gått på steinerskolen? Stoltenberg skiftet for øvrig til katedralsskolen når han skulle ta videregående. Å beskrive folks gode erfaringer diskvalifiserer antageligvis ikke alle dem som har dårlige erfaringer. Voksne som elever. Snarere bidrar det til at de ikke blir sett og hørt.

Svar
Kommentar #16

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.

Så jeg har en generell skepsis til denne bevegelsen

Det har jeg også. Det hadde jeg også den gang. For det foregår mye rart blant de mest ivrige Steiner-ideologene.

Min egen skole var imidlertid mer fokusert på selve pedagogikken. Og den er, slik jeg ser det, noe offentlig skole kan og bør lære av. 

Man fikk et veldig ansvar for egen tenkning. Man fikk en helt systematisk øvelse i å integrere lærestoffet i egen tenkning. Grunnleggende elementer var at vi selv formet våre skolebøker, ut fra vår egen tankemessige og følelsesmessige behandling av hva vi fikk presentert i timene. Vi ble essensielt oppøvd i selvstendig og kritisk tenkning.

Ved hvert fag fikk vi såkalte "silkebøker." Dette var tomme bøker med hvite ark atskilt av silkepapir. Ettersom læringen skred frem, skulle vi selv fylle læreboken etterhvert som undervisningen ble gitt. Hver dag var full av lekser. Og leksene besto i å etter beste evne, vilje og interesse å gjenfortolke hva muntlig gitt i skoletimen. Vi skulle forme hele læringserfaringen med eget språk. Og vi skulle forme lærdommen visuelt og kunstnerisk, ved å male i silkebøkene de bilder vi fikk av lærestoffet. Slik fikk vi også tatt i bruk fantasien og følelsene. La meg nevne at det også ble lagt vekt på det estetiske ved den teoretiske gjengivelsen. Vi fikk for eksempel kurs i kalligrafi; slik fikk elevene et nøye forhold til eget uttrykk. Det var forventet at den skriftlige gjengivelse av lærestoffet ikke bare var sakssvarende og integrert, men at det også ble lagt flid i det skriftlige kalligrafiske uttrykket. Alt skulle med; ethvert aspekt var relevant og ble følgelig evaluert. Silkebøkene skulle i alle henseende være gjennomført med flid, engasjement og inderlighet. Etterhvert var silkeboken ferdig, og den fikk en lang og detaljert skriftlig evaluering av fagets lærer. Karakterer ble ansett som irrelevant i denne fasen av læringsfasen. Eleven skulle øve genuin interesse i fagene. Slik var kommunikasjonen mellom lærer og elev og forelder en konstant gjennom hele skoletiden.

Jeg har disse gamle skolebøkene med meg den dag i dag. Det er virkelig flott å kunne se sin egen læringsprosess, tillike med lange og detaljerte evalueringer fra lærerne. Jeg kan se hvordan min egen tenkning tok form, hvordan den utviklet seg, hvordan jeg assosierte visuelt, hva jeg var opptatt av, min emosjonelle, moralske og estetiske utvikling, osv.

Dessverre valgte jeg å skifte til offentlig gymnasie. Der møtte jeg konsekvent lærere som i timene leste fra lærebøkene --- som vi likevel skulle lese selv. Der møtte jeg lærere som overhodet ikke var interessert i eget fag. Der møtte jeg elever som spilte kort i timene. Jeg møtte den grå kolossen. Heldigvis har jeg Steinerskolen i min barn- og ungdom. Og den har gitt meg alt hva jeg trengte på min vei fra det flotte filosofiinstituttet ved Tromsø Universitet til andre flotte universiteter utenlands. Jeg har ikke manglet noe. Men jeg synes oppriktig synd på elever som må oppleve norsk offentlig skole. For norsk offentlig skole er et desidert lavmål i forhold til hva barn faktisk kan lære.

Svar
Kommentar #17

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Hva gjorde de i skolen ?

Publisert nesten 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Dessverre valgte jeg å skifte til offentlig gymnasie. Der møtte jeg konsekvent lærere som i timene leste fra lærebøkene --- som vi likevel skulle lese selv. Der møtte jeg lærere som overhodet ikke var interessert i eget fag.

Hva gjorde de bak et kateter ? Nåja som ellersj i den sektoren så hadde de vel nettverket i orden, eller "partibøker" av varierende farge, vi snakker om en av de mest snuskete delene av offentlig sektor. En lærer i videregående skoler leser ikke fra bøkene, vedkommende doserer og diskuter, kunnskapen formes som oftest i denne dialektiske prosessen. Men det fordrer så klart lærere som bokstavelig talt har pensumet i hodet, og dem er det vel få av i vår tid. Antar du også hadde mye gruppe og prosjekter greier også da på gymnaset ? Det er nemlig slike ting, metoden, som for dem er behendige verktøy å skjule sin ignorans bak. Den lærer som ikke bokstavelig talt har pensumet i hodet har absolutt ingen ting i skolen å gjøre, uansett trinn. Men norsk skole er fyllt til randen av disse. Men det du sier får meg heller ikke til å endre min skepsis hva angår Steiner, hans antroposofi og pedagogikk, siden pedagogikken nettopp er utledet av antropsofiens teologi.

Svar
Kommentar #18

Pål Georg Nyhagen

133 innlegg  1375 kommentarer

Jacobsens forfølgelsesteorier

Publisert nesten 5 år siden

Jeg har trukket meg fra denne tråden, som jeg skrev. Men bare til Torger Jacobsens ord om at jeg "fotfølger" ham:

Det var jeg som en gang introduserte Jacobsen for Verdidebatt.no. på hans Facebook-konto. Videre har jeg i beste mening underveis tipset ham om nye tråder som han sannsynligvis ville finne passende både som antroposof og menneske underveis.

KOPI fra Jacobsens FB-side med sitateksempel ang. mitt tips til Jacobsen om debatten om "det kosmologiske argument":

Ole Eriksen Torger: Kanskje denne debatten er noe å videreføre for deg? "Forstår du det kosmologiske argument?" På verdidebatt.no nå. http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat18/thread306082/#post_306082 onsdag kl. 16:16

Torger Jacobsen Takk Ole, jeg har nå gjordt et forsøk :-)

i går kl. 14:02 ·

Og dermed tar jeg min hatt og går, både fra Jacobsens FB-konto som jeg i utgangspunktet oppfattet fritt og åpent for kommentarer pluss muligheter for alternative vinklinger,

- og som nevnt også fra temaet friskoler relatert til steinerskolen spesielt.

Svar
Kommentar #19

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.

Hva gjorde de bak et kateter ? Nåja som ellersj i den sektoren så hadde de vel nettverket i orden, eller "partibøker" av varierende farge, vi snakker om en av de mest snuskete delene av offentlig sektor. En lærer i videregående skoler leser ikke fra bøkene, vedkommende doserer og diskuter, kunnskapen formes som oftest i denne dialektiske prosessen. Men det fordrer så klart lærere som bokstavelig talt har pensumet i hodet, og dem er det vel få av i vår tid. Antar du også hadde mye gruppe og prosjekter greier også da på gymnaset ? Det er nemlig slike ting, metoden, som for dem er behendige verktøy å skjule sin ignorans bak. Den lærer som ikke bokstavelig talt har pensumet i hodet har absolutt ingen ting i skolen å gjøre, uansett trinn. Men norsk skole er fyllt til randen av disse.

Jeg har jo beskrevet mine egne erfaringer fra tiden i skolen, fra Steinerskole til vanlig offentlig skole. Fallet var stort. Jeg fikk sjokk faktisk. Jeg hadde det slik at jeg hver søndag gledet meg stort til igjen å komme på skolen. Jeg forsto lite av alle mine venner som var skoletrette, og sjeldent hadde godt å si om sine egne skoler. Jeg tenkte det måtte være noe galt med instillingene deres. Men jeg forsto raskt når jeg selv prøvde den offentlige skolen. Jeg forstå faktisk meget godt at mange var skoletrette og ikke fant skolen inspirerende.

Man skal holde tungen rett i munnen. Det dreier seg om en ytterst sensitiv periode, hvor barn er som svamper. Hva skal samfunnet gi dem alle disse årene? Ja, jeg har tenkt mitt i forhold til de tusener på tusener av barn som sendes på slike direkte lavmålsskoler som dreper alt lyst til læring, som dreper all frihet og integritet, som belønner "papegøyene," som heller ikke lenger ansetter lærere som virkelig har sitt fag som et kall. Norske skoler er idag overfylt av middelhavsseilende almenlærere som kan bittelitt om alt mulig og som av samme grunn overhodet ikke har noe som helst kall i noen fag.

Unnskyld meg, men jeg må bare ut i en oppgitt latter over hva du skriver: "En lærer i videregående skoler leser ikke fra bøkene, vedkommende doserer og diskuter, kunnskapen formes som oftest i denne dialektiske prosessen." Ojojoj, hvor langt ut er det egentlig mulig å komme? Hva i all verden er det du prater om?

***

Jeg forstår visst ikke spørsmålet ditt, Aarsund. Du spør hva de "gjorde bak et kateter?" Kan du utdype dette, tror du?

Uansett har jeg ikke med dette hatt til hensikt endre din skepsis. Jeg har bare ønsket å gi de som leser denne tråden en kort beskrivelse av de to vidt ulike planeter jeg selv har fått oppleve. Jeg synes direkte synd på elever i den offentlige skolen. Så mange flotte år med så vanvittig mange muligheter ender i dyrking av middelmådighet og "sheeple." Det er egentlig en nasjonal skandale. Og at foreldrene tillater slik behandling av egne barn! Vi burde virkelig komme sammen og kreve en langt, langt bedre skole.

Min påstand er at norsk offentlig skole dreper individet og dreper det medfødte filosofiske instinktet.

Det er særlig fire punkter som gjelder. Norsk skole bør for det første ansette folk som har noe å lære bort, folk som virkelig brenner for å lære bort. Slike folk finnes ikke alminnelig lærerutdanning; slike finner du på universitetene. Det er "nerdene" vi skal ha, dem som herlig hjelpeløst er fanget av interessen for eget fag. Så skal elevtallet drastisk ned, maksimum 12 barn i hver klasse. Og barna skal ha systematisk trening i, ikke hva de skal tenke, men hvordan man skal tenke. Langt viktigere enn å kunne kongerekken på rams, er det å vite hva selvstendig, kreativ og kritisk tenkning er. Og barna skal integrere seg selv i egen læring, de skal dyrke sin inter-esse for fagene.

Svar
Kommentar #20

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Et forsøk på avklaring

Publisert nesten 5 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Unnskyld meg, men jeg må bare ut i en oppgitt latter over hva du skriver:

Dialogen, diskusjonen, mellom lærer og elev er av essensiell betydning, der lærens plikt er å dyrke frem meningsbrytningene og slik bidra til å skape selvestendige reflketerende individer. Det er i den faglige diskusjonen eller dialogen/dialektikken mellom lærer og elever at selve læringsprosessen finner sted etter mitt syn, og lik Vigotsky mente det (mulig stavefeil) skal dette være det "stilas" læreren bygger rundt eleven, og der målet må være at eleven kommer så langt i modning at han eller hun kan formulere standpunkter som står i motsetning til lærerens (alt avhengig av fag, men la oss si historie, filosofi, religion, litteratur).

Til det siste spørsmål. Lærere som ikke kan eller lever for sitt fag har ingen ting i skolen å gjøre.

Svar
Kommentar #21

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.

Til det siste spørsmål. Lærere som ikke kan eller lever for sitt fag har ingen ting i skolen å gjøre.

Der er vi altså helt enige. Da er vi også enige om at norsk skole har et kjempeproblem i så henseende.

Det er langt for mange lærere i norsk skole som ble lærere fordi karakterene fra gymnaset ikke strakk til andre steder. Så i første omgang fikk man inn middelmådighetene på lærerutdannelsene, dernest utdanner man almennlærere! Det er til å bli helt svett av. Det er så en får lettere panikk når en tenker på hva dette gjør med barn og ungdom.

Svar
Kommentar #22

Torger Jacobsen

2 innlegg  26 kommentarer

Skolerepublikk og provinser?

Publisert nesten 5 år siden
Signe Jensen: "Det ser ut til at Ole T. Eriksens innlegg er en respons på dette med friskolers eventuelle for store frihet og selvstendighet generelt"

Ja, det er interessant er om friskolers eventuellt har for stor frihet og selvstendighet generelt. Jeg beklager at jeg, Ole T. Eriksen, ikke leste deg slik!

Siden Steinerskolen jo er friskole som faller midt imellom blokkene i det politiske, mener jeg den kunne vært nevnt her på bloggen av Kristin Clement. Steinerskolen er interessant fordi den også,- allefall da jeg var lærer, hadde foreldre i alle typer politiske og sosiale avskygninger. Og yrkesemessig: - på den ene av Steinerskolene jeg var på, var det flest barn ifra lærere i den offentlige skolen. 

Det skulle være temmelig godt kjent utifra mange Steinerskoledebatter at antroposofien ikke er et fag eller noe som undervises i Steinerskolen. Og er ingen ideologi.

Kjell Aarsund bommer på at antroposofien er en blanding av gnostisisme og platonisme. Den er noe mere! Setter du deg inn i røttene, bør du se at den relaterer meget sterkt til Aristoteles. Men først og fremst er det vår moderne tid. Rudolf Steiner har utlagt og kommentert så og si alle betydlige filosofer ifra Descartes og til sin samtid.(Og det etter at han har behandlet alle ifra oldtiden). Det var samtidig med at han var leder av det tyske teosofiske samfunn: Filosofiens gåter. I det momentet det antroposofiske selskap ble grunnlagt i 1913-14, tok han opp hvordan de meneskelige og kosmiske filosofiske tankene forholder seg til det kosmologiske.  Ole T. Eriksen refererte  elskverdig til meg om jeg ville være med på å videreføre:  "Forstår du det kosmologiske argument?" her på verdidebatt.

Imotsetning til nok en privatskoledebatt, fikk den andre tråden sålangt en ivrig oppslutning, hvordan man kan forene tro og viten?

Skal man opprette skolerepublikker eller pedagogiske provinser, er det selvfølgelig svært uvant å kvitte seg med en offentlig skole som har preget allmenheten i det blå.

Før jeg fikk vite om Steinerskolen, hadde jeg en særoppgave på videregående om “skolen i søkelyset”: Det var som en renesanse å se at skole kunne ha vært helt annerledes enn den jeg kjente til. Først var det den engelske “Summerhill skolen” med A.S.Neil. Men siden Summerhill ikke fantes i Norge, kom jeg meg videre ved å lese Jens Bjørneboe. Og jeg tenker på hvordan hadde en “Jonas”, en “Lille Marius” blitt skildret idag?

Senere var jeg med å starte en Steinerskole, og nylig fikk jeg møte elevene som forlengst er blitt voksne. Spørsmålet for en gammel lærer, er jo gitt: Hvordan har de skikket seg som voksen? Mange Steinerskoleelever har kjørt buss, og jeg antar det kan ha fortonet seg ganske livlig når elever ifra en “friskole” sitter sammen i baksetet. Lenger fremme sitter kanskje pensjonister som til dels er blitt oppdratt i den gamle skolen og kanskje ikke lenger orker så mye av de nyankomne til en støyfyllt verden... 

Endelig får den gamle læreren bekreftet at den "overveldende friheten", som var en plage for omgivelsen, har ført til at eleven som voksen har funnet sin individualitet uten å bli kuet eller ensrettet. Takk!

Det går også an å tenke seg om Summerhill hadde vært mønsterskole i Norge? Jeg leste og lærte mye om hvordan A.S.Neil forsvarte den skolen han var pionéer for. Og jeg tør påstå at Summerhillskolen ville vært under samme lupen, og SV ville automatisk ha gjort den til statsskole dersom den hadde hatt samme omfang som Steinerskolen!

Problemet er ikke nødvendigvis hvilken friskole, men at det ER friskole. 

Foranledningen til at Steinerskolen startet, er imidlertid en annen enn mange tror: Den første kom etter et nødrop utifra den sivilisatoriske krisen i 1919 etter 1.verdenskrig. Et spørsmål i tiden. Muligens relevant å nevne at Maria Montessorri er en samtidig med Rudolf Steiner, og slik sett med på å beskrive hva de nytenkende etterspør?

Også ved avslutning av 1.verdenskrig forløp en aksjon om en fornyet forståelse av slagordene under den franske revolusjon: Frihet, likeverd og solidaritet (Frihet, likhet og brorskap). Rudolf Steiner utdypet dette  ved å se 3 funksjonsretningen innenfor den sosiale organismen. Frihet innenfor ånds/kulturlivet, likeverdet er oppgave for politikk/jus, og solidaritet innefor næringslivet.  I Norge fulgte Sigurd Ibsen (Sønn av Henrik) opp dette.

Den høyre-brune fremveksten, fornektet seg ikke å gjøre attentatforsøk på Steiner, hvor han måtte instille i forhold til tumultene, og i stedet konsentrerte seg mere i det stille om etablering av den frihetlige Steinerskolen.

Det er selvfølgelig mangel på idéer og oppfinnsomhet at skolesystemet er et Status qua, og jeg er selvfølgelig enig med Svein Aarsund: Norsk skole trenger ingen reformer, den trenger bokstavelig talt en metarmorfose! Men om det skal ledes an av universitet og hvordan, bør kanskje her diskuteres?? 

Hva med å dreie litt på den politiske debatten, siden politikerne skal ha så mye meninger om alt. H og Sv er med i enhver skoledebatt, og vi vet nå på forhånd hva de vil si,- og at de er konsekvent med på å opprettholde det dualistiske: enten-eller tenkningen, som altså ikke løser skolens problem. Hva hvis Civitas og Kristin Clement inviterte Frp som vil ha næringlivet inn i skolen, og Sp som alltid vil se lokalt, til debatt om hva slags skole de vil ha? - Og disse to partiene MÅ samarbeide, - bare dem? Vær så god!  

Så får jeg beklage til Ole T.Eriksen igjen,- at jeg var ufin.

Svar

Siste innlegg

Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
35 minutter siden / 16 visninger
0 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 2 timer siden / 48 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 2 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 4 timer siden / 68 visninger
1 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 5 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Skolen og radikalisering
av
Thor-Andre Skrefsrud
rundt 9 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Å praktisere egne formaninger
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 2159 visninger
3 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Ingen bestillingsvare
av
Olaug Bollestad
35 minutter siden / 16 visninger
0 kommentarer
Når politikken blir grå
av
Emil André Erstad
rundt 2 timer siden / 48 visninger
1 kommentarer
Snakk om Gud
av
Ingvild Hellenes
rundt 2 timer siden / 45 visninger
0 kommentarer
Tøv om logikk
av
Gunnar Ree
rundt 4 timer siden / 68 visninger
1 kommentarer
Nå har vi det gående...
av
Tore Olsen
rundt 5 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Skolen og radikalisering
av
Thor-Andre Skrefsrud
rundt 9 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Å praktisere egne formaninger
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 2159 visninger
3 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Bråtveit kommenterte på
Hellig krutt-tønne
23 minutter siden / 2976 visninger
Bjørn Bråtveit kommenterte på
Mdg har vokst fra ensidig fokusering på "oljen"
35 minutter siden / 66 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Når politikken blir grå
42 minutter siden / 48 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2976 visninger
Hans Torvaldsen kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 1 time siden / 2159 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Hjertet trumfer fornuften
rundt 1 time siden / 662 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Tøv om logikk
rundt 1 time siden / 68 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 1 time siden / 2976 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2976 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
rundt 4 timer siden / 2159 visninger
Les flere