Jarl Hanni Afsar

47    2196

Kulturrelativisme

I mange år ble det lagt vekt på at det ikke fantes noen "objektiv" felles målestokk for å vurdere handlingers moralske karakter. Denne tenkemåten er allment kjent som kulturrelativismen.

Publisert: 4. sep 2012 / 1795 visninger.

Kulturrelativismens moralske og politiske dilemma kan formuleres slik: Alle medlemmer i et liberalt demokrati har de samme rettighetene. Alle medlemmer har samtidig rett til å være forskjellige og krav på kulturelle særrettigheter.

Innvandrere har derfor krav på territoriell rettigheter fra nasjonalstaten, med den begrunnelse at de har en spesiell kultur og derfor har krav på beskyttelse. Derfor ser vi at innvandrerledere i Europa kreve språklige og religiøse særrettigheter på bekostning av "menneskerettighetene"

Menneskerettighetene er langt ifra universelle. Det har sin opprinnelse i Vesteuropeisk naturrettstenkning og opplysningstid. Ideen om at alle mennesker er født med bestemte ukrenkelige individuelle rettigheter. Dette er en særegen europeisk tenkemåte og filosofi.

I Ikke-vestlige kulturer er individet et produkt av sosiale relasjoner, der fellesskapet skal tillegges rettigheter på bekostning av individet. Hos mange folkeslag går lojaliteten først til familien, så til slekten og deretter landsbyen. Sjeldent videre til en abstrakt fellesskap.

Kulturrelativismen har utviklet seg til en farse, hvor minoriteter mener å kunne tillate seg hva som helst på bakgrunn av sin påståtte kultur. Innen denne logikken vil lovbrudd begått av minoriteter kunne unnskyldes og forsvares fordi de angivelig ikke er brudd på de tradisjonelle normene innen lovbryterens kultur. Alle kulturer har jo like verdi og de samme rettighetene.

Multikulturalisme er en sterk kollektiv tenkning som går langt i å sidestille grupper og kulturer, uansett hvor forkastelige praksiser de måtte utøve. På bekostning av individrettigheter.

Det ble ikke slik at forskjellige kulturer berikende utveksler spennende filmer, musikk, krydder, mat, litteratur, vitenskap eller fredelig kappestrid i sport og idrett slik multikulturalistene ønsker, MEN i større grad en verdikamp.

Større mengder mennesker uten felles verdigrunnlag, er ikke ”samfunn”, men kun enkeltindivider tilfeldigvis på samme sted uten limet som gjør forholdet dem i mellom til noe mer enn kun summen av enkeltindivider. ”Samfunn” betyr at man forholder seg til hverandre på en bestemt måte, bl.a. gjennom felles verdigrunnlag.

Samfunn med parallelle verdier og manglende kompetanse har kritisk redusert evne til å løse komplekse oppgaver gjennom effektivt å bearbeide informasjon og se sammenhenger og løsninger.

Brochmann-rapporten sier at vi kan ha enten innvandring eller velferd, men ikke begge deler, med mindre innvandrerne blir like produktive som den opprinnelige befolkningen.

Vi lever i Vest-Europa, med en sentralisert og sterk stat, hvor det er nødvendig at alle borgere er en del av storsamfunnet for å lykkes.

Diskusjonen så langt peker i retning av at kulturrelativismen bør støtes ut i det ytterste mørke, og at den bør erstattes av en likhetsorientert, rettighetsbasert, universalistisk moral på alle områder. Ved å hevde at innvandrere ikke kan avkreves de samme moralske standarder som oss selv, utdefinerer man dem i praksis fra vårt moralske univers.

Hanni

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Hermod Herstad

0 innlegg  6802 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.

Menneskerettighetene er langt ifra universelle. Det har sin opprinnelse i Vesteuropeisk naturrettstenkning og opplysningstid. Ideen om at alle mennesker er født med bestemte ukrenkelige individuelle rettigheter. Dette er en særegen europeisk tenkemåte og filosofi.

I Ikke-vestlige kulturer er

Jeg deler betraktningene i de første linjene i det siterte. Derimot mener jeg at vesten også er preget av tenkningen i annen halvdel av det siterte. Noen ganger ser vi kritikk av innvandrerkulturer med bakgrunn i vesteuropeisk menneskerettstenkning, men like ofte er det på bakgrunn av fellesskapstenkningen. Vi mot de andre.

Svar
Kommentar #2

Leif Halvard Silli

68 innlegg  589 kommentarer

Gjev døme på kva du snakkar om

Publisert nesten 5 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.

Kulturrelativismen har utviklet seg til en farse, hvor

Ja, eg synest det finst døme på farse når det gjeld «kulturrelativisme». Men det er òg mange døme på farse når det gjeld den motsette sida.

Men før eg byrjar på det, kunne du ha gjev oss nokre døme på slik farse-kulturelativisme? Utan slike døme, kan eg berre gissa kva du har i tankane og eg vil heller vita kva du siktar til.

Svar
Kommentar #3

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Interessant

Publisert nesten 5 år siden
Jarl Hanni Afsar. Gå til den siterte teksten.

at den bør erstattes av en likhetsorientert, rettighetsbasert, universalistisk moral på alle områder

Interessant om kulturrelativisme og utfordringene som samfunn, som ikke har et felles sett av verdinormer og felles kulturell identitet, står overfor. Har trykket "Bra".

Men er litt usikker det siterte. Det finnes, så vidt meg bekjent, ingen universalistisk moral. Men derimot finnes Menneskerettighetserklæringen som setter mennesket foran menneskefiendtlige kulturer, tradisjoner og systemer. Dersom det er dette du mener, er jeg enig i at det går an å arbeide for at intensjonene i Menneskerettighetserklæringen blir godtatt av flest mulig.

I mangel av det universelt aksepterte, er det om ikke annet, og slik du skriver, avgjørende at kulturer ikke blandes på en slik måte at det oppstår parallellsamfunn, parallelle kulturer og parallelle verdinormer. Det vil føre til konflikt og dårlige kår for menneskerettighetene slik vi ønsker at de skal praktiseres – dersom det altså det er Norge det dreier seg om.

Svar
Kommentar #4

Søren Ferling

0 innlegg  4106 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Kulturrelativisme er en god etnologisk metode, hvor man studerer en fremmed kultur, men overført til eet samfund er det ren galskab.

Som det siges i oplægget er der en modsætning mellem at have eet samfund og flere kulturer. Jeg mener selv at det er banalt at et samfund kun kan have een religion og een kultur, med mindre der er etableret et klart hieraki.

Termen 'multikulturelt samfund' er en oxymoron - 'multikulturel' og 'samfund' står i et komplementært forhold til hinanden, sådan at jo mere man har af det ene, jo mindre vil man kunne have af det andet.

Tilhængerne ønsker at erstatte religioner og kulturer med teknokrati og samfund og fællesskab med isolerede individer.

Menneskerettighederne er selvundergravende. De har den kristne civilisation som forudsætning, men vedkender sig udelukkende individers rettigheder og er dermed undergravende for såvel kultur som samfund og dermed igen den kristendom, de har som essentiel forudsætning.

Og ja, velfærd og indvandring er uforenelige på et helt principielt plan, men venstrefløjen har også opgivet det solidariske og går nu sammen med liberalisterne efter en teknokratisk nyfeudalisme med en alfa- og en betaklasse, som vi har set det i 'de realiserede socialismer' og som i Huxleys fremtidsdystropi på baggrund af hans indsigt i en elitær socialdemokratisk tænketank.

Indvandring har udelukkende indenrigspolitiske antidemokratiske hensigter og enhver tale om at hjælpe nogen som helst med noget som helst er det styggeste hykleri.

Derfor er 'racisme' og 'nationalisme' nogle af de mest brugte ord i venstrefløjens retorik. Man har ingen holdbare argumenter for, hvad man er igang med og focuserer derfor på at opmale fjendebilleder og oppiske had imod dem. Alt imens man, som illusionisten/tryllekunstneren, foretager sig det væsentlige udenfor focus.

Diskusjonen så langt peker i retning av at kulturrelativismen bør støtes ut i det ytterste mørke, og at den bør erstattes av en likhetsorientert, rettighetsbasert, universalistisk moral på alle områder.

Sådan har det altid været alle steder frem til 1965. De nye normer og regler er skabt i den hensigt at udslette alle minoriteter globalt. De er i vejen for en rationalistisk verdensorden. Oplysningsideologier udsletter, hvad der står dem i vejen - i vejen for 'fremskridtet', 'moderniteten'.

Svar
Kommentar #5

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Leif Halvard

Publisert nesten 5 år siden
Leif Halvard Silli. Gå til den siterte teksten.

Men før eg byrjar på det, kunne du ha gjev oss nokre døme på slik farse-kulturelativisme? Utan slike døme, kan eg berre gissa kva du har i tankane og eg vil heller vita kva du siktar til.

Farsen er at verdirelativisme ikke kan fungere som et politisk verktøy. Verdirelativisme er sikkert interessant begrep i festsalongene, men helt meningsløst i det virkelige liv. Vi må tro på noen grunnleggende verdier, selv om disse ikke er universelle.

Som jeg skrev i innlegget:

Kulturrelativismens moralske og politiske dilemma kan formuleres slik:

Alle medlemmer i et liberalt demokrati har KRAV PÅ de samme rettighetene i henhold til "menneskerettighetene"

Alle medlemmer har samtidig rett til å være forskjellige og kreve sine kulturelle og religiøse særrettigheter.

Kommentar: Vi kan fek ikke akseptere religiøse særrettigheter når de bryter med grunnleggende kjerneverdier, fordi alle mennesker har religionsfrihet.

Etter min mening bør "menneskerettighetene" reformeres slik at de blir tilpasset vår tid.

Hanni

 

 

 

 

 

 

Svar
Kommentar #6

Bjørn Blokhus

0 innlegg  560 kommentarer

Ingen retter uten plikter

Publisert nesten 5 år siden

Sitat:

Kulturrelativismens moralske og politiske dilemma kan formuleres slik: Alle medlemmer i et liberalt demokrati har de samme rettighetene. Alle medlemmer har samtidig rett til å være forskjellige og krav på kulturelle særrettigheter.

-  -  -  -

Det er lett å glemme pliktene alle har overfor fellsskapet og samfunnet.

Det bør være en påminnelse til alle som ikke har vært med på å bygge fellesskapet, og som forlater sitt fødeland for å krever rettigheter hos fremmede.

Med tanke på romfolkets problemer med å finne seg egnet oppholdssted, er det selvsagte leirstedet den Rumenske ambassaden.  Og politiet bør oppfordre dem til å slå leir der.

Svar
Kommentar #7

Hermod Herstad

0 innlegg  6802 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Frihet fra religiøst tvang er enda viktigere enn religionsfrihet. Eller sagt på en annen måte, retten til å ikke tilhøre en religion er en viktig del av religionsfriheten.

Svar
Kommentar #8

Robin Haug

127 innlegg  11018 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.

De har den kristne civilisation som forudsætning, men vedkender sig udelukkende individers rettigheder og er dermed undergravende for såvel kultur som samfund og dermed igen den kristendom, de har som essentiel forudsætning.

Deter såvisst noe i dette. Det er som om man opphever Europa med et pennestrøk. Nå har alle like stor rett på Europa som noen annen. Europa blir et statistisk definert aggregat av tilfeldige migrasjoner gjerne diktert av den globale finanselitens imperativer.

Vi blir fjernet fra vår jord, vårt blod, vår biologi, men også fra vårt språk, vår kultur, vår historie --- alt som gir mening. Det dreier seg om et sant veritabelt angrep på mening.

Svar
Kommentar #9

Olav Nisi

145 innlegg  4830 kommentarer

Rstten til ikke å bli minnet om det -

Publisert nesten 5 år siden

Og - Retten til ikke å bli minnet om det i påtvugne nære relasjoner - som hijab meg her i forsvaret og hijab meg der i politiet, og kun halalmat her og der av hensyn til religion.

Svar
Kommentar #10

Hermod Herstad

0 innlegg  6802 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.

Og - Retten til ikke å bli minnet om det i påtvugne nære relasjoner - som hijab meg her i forsvaret og hijab meg der i politiet, og kun halalmat her og der av hensyn til religion.

Nei du har selvsagt ikke noen rett til å nekte andre å utøve sin religion. Vi burde være flinkere til å konsentrere oss om de temaene hvor religionsutøvelse krenker andres menneskeverd, så får vi la symbolsakene ligge.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Asbjørn E. Lund kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
11 minutter siden / 5956 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
19 minutter siden / 3918 visninger
Anders Helge Myhren kommenterte på
Det evige livet og fortapelsen
35 minutter siden / 706 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 1 time siden / 3918 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Den uutryddelige synden
rundt 3 timer siden / 607 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 3 timer siden / 3918 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Intelligent Design kontra darwinisme
rundt 3 timer siden / 5956 visninger
Roald Øye kommenterte på
Det er makt i de foldede hender.
rundt 3 timer siden / 1251 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 3 timer siden / 3918 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 4 timer siden / 3918 visninger
Rune Holt kommenterte på
Tjukke i huet som makrell
rundt 5 timer siden / 436 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 5 timer siden / 285 visninger
Les flere