Verdidebatt

Menneskeverd. Skapt og elsket!

Når et menneske blir til, sier ikke Gud: ”Uff, det var tabbe.” Han sier: ”Så flott – en til!”

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Slik kan vi alle tenke om vårt verd som mennesker. Slik skal vi også tenke om andre.

Det er fint å tenke på at vi er skapt. Vi er ikke til bare på slump. Det er en Gud som har gitt oss livet. Vi er villet av ham. Han har gitt oss en verdi i fødselsgave. Det er noe som ingen kan ta fra oss. Det gjelder kongen på slottet, arbeideren i maskinhallen, forbryteren i fengselscellen og skoleeleven i klasserommet. Det gjelder barnet i mors liv og oldingen som ikke lenger kan tenke og snakke. Liksom sølvsmykket får et merke av den som lager det, bærer vi et merke fra Skaperen. Det garanterer vårt verd som mennesker.

Fint er det også å tenke at vi er elsket. Når Bibelen skal sammenfattes, kan det gjøres slik: ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne.” Sterkere kan det ikke sies. Guds Sønn er Gud selv som kom til oss og ga oss alt. Hver og en av oss har en stor plass i Guds hjerte. Vi er kalt til å være hos ham. Det er en god ting!

Hvor skulle vi hente vårt verd fra, om ikke fra Gud? Hva blir målestokken vår dersom vi ikke har Ham? Vi blir så sårbare dersom vi blir avhengige av hva de andre synes om oss.

Den som bedre enn noen kan fortelle oss om vårt verd, er barnet i mors liv. Det ligger i mørke, uten navn, uten penger, uten prestasjoner, uten posisjon i samfunnet. Det har ikke noe av alt det som vi så lett knytter vår verdi til. Men dette barnet er skapt av Gud og elsket av ham.

Skapt og elsket. Der ligger vårt verd.

(De to første setningene er et sitat fra Preben Colstrup. Mye av de to nest siste avsnittene har jeg lånt fra Børre Knutsen.)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt