Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Stordriftens forførelse

Det er lett å tro at stordrift og sammenslåing betyr effektivitet. Men når enhetene blir for store, oppstår nye styringsproblemer. Og ikke minst forsvinner lagfølelsen.

Publisert: 20. aug 2012 / 1104 visninger.

«Sykehusene skulle aldri vært slått sammen», sier professor Bjørg Marit Andersen til dagens Vårt Land. Hun arbeider ved Oslo Universitetssykehus, en sykehuskoloss som er oppstått ved at man har slått sammen Ullevål, Aker, Radiumhospitalet og Rikshospitalet.

Tanken kunne på papiret synes god: Fire sykehus som lå i samme by burde kunne gi pasientene bedre og mer samordnede tjenester og utnytte ressursene bedre dersom de ble slått sammen til ett. Men i praksis har det snarere gått motsatt. Sammenslåingen er blitt et pengesluk, prosessen sliter sterkt på de ansatte og på bedriftskulturen og pasientene har i alle fall ikke fått bedre tilbud. Professor Andersen mener tallene tyder på at det er blitt dårligere.

For noen år siden intervjuet jeg Jan Vincents Johansen, den tidligere direktøren ved Radiumhospitalet. Han fortalte om alt han hadde gjort for å gjøre et i utgangspunktet trist kreftsykehus til et godt sted å være, ved å satse på miljø, trivsel, samhold og medansvar, hvor også kreativiteten hadde sin plass. Så så han ut av vinduet på sykehuset, som var i ferd med å bli slått sammen med Rikshospitalet, og sukket: Nå river de ned igjen det jeg har bygget opp.

Det er mange faktorer som skaper et godt sykehus. Selvsagt er medisinsk faglighet og teknologi helt avgjørende viktig, og det kan være vanskelig å få bra nok i små fagmiljøer. Det er de små sykehusene som har flest feilbehandlinger og sykehustabber.

Men et godt sykehus skapes også av andre faktorer, som ikke er så lette å måle og få inn i evalueringsskjemaer. Det gjelder slikt som følelse av medansvar, oversiktlige ansvarsforhold og følelsen av å høre til i et fellesskap. Dette er krevende å få til å fungere når en institusjon er for stor.

Særlig vanskelig blir det når institusjoner med ulik kultur og tradisjoner, ulike datasystemer som ikke snakker sammen og i bygninger som ligger langt fra hverandre, skal slås sammen til en enhet.

Egentlig er det nesten utrolig at man trodde at dette kom til å gå bra. Men etterpåklokskapen hjelper lite her. Det er neppe noen vei tilbake. Det gjelder å få dette til å fungere best mulig. Og dessuten å lære for framtida. Det er ikke alltid det som ser bra ut på papiret er like bra i virkeligheten.

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Th0rm0d N0rd&hl

17 innlegg  776 kommentarer

Det som trengs er

Publisert nesten 5 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Egentlig er det nesten utrolig at man trodde at dette kom til å gå bra. Men etterpåklokskapen hjelper lite her. Det er neppe noen vei tilbake. Det gjelder å få dette til å fungere best mulig. Og dessuten å lære for framtida. Det er ikke alltid det som ser bra ut på papiret er like bra i virkeligheten.

ikke bare lære for framtida, men å ha ryggerad til å ta belastningen av å si: "Dette var feil!"

Det er skjelden for sent å  snu - når man er på feil spor. Det koster bare en masse penger.

For kommende generasjoners skyld, synes jeg at vi skal ta den belastningen. 

Håper bare at vi kan holde "blårussen" unna den operasjonen.

Svar
Kommentar #2

Fredrik W. H. Steensen

99 innlegg  843 kommentarer

Kan det være et problem på grunn av målrettet styring

Publisert nesten 5 år siden

Nå har jeg ikke veldig stor erfaring med å jobbe i det offentlige, men den gang jeg hadde mitt arbeid i det offentlige ble den målrettede styringen en hemsko for enhver utviklling. Det være som om jobben var i Den norske Kirke eller i den videregående skole. Alt skulle måles og atter måles og da ble kontrollen og jourføringen av prosessene for å nå målene viktigere enn det å utviklie konfirmantene eller elevene. Læringen var ikke så viktig som å kunne bekrefte at fageplanene var fulgt til punkt og prikke.

På meg ble det som om det å følge planene var viktigere enn å nå målet om å lære elevene (det gjaldt særlig i skoleverket) noe og gjøre faget interessant. Både ved sykehusene og i politiet tror jeg de sliter med det samme problemet som for en som hadde vært vant til effektivt å strekke etter målet, nemlig et forferdelig problem med et byråkrati som bare vokser og skal ha noe å gjøre.

22. juli påpekte etter min mening et stort problem og det er avgjørelsesvegring, ingen våger å ta en avgjørelse, ingen skjærer igjennom. Alle skal bare kontrollere, sjekke og atter kontrollere at ennå flere og nye og vanskeligere regler blir gjennomført. Med andre ord, et system styrt av papirer og ikke av gleden av å oppnå noe, beskytte noe eller produsere noe.

Klassekampen har i dag en god artikkel på nett om emnet, se her. I og for seg om det samme emnet skrev Elin Ørkasæter i dagens kommentar på Nettavisen, les her.

Effektivitetsforbedringen og pengene forsvinner i flytting av papier og beskyttelse av de mange byråkrater som skal bekrefte sin egen uerstattelighet. Da hjelper det ikke hva mange advarte mot før prosessen startet, for det rammer jo ikke byråkrater og politikere.

Fredrik 

Svar
Kommentar #3

Lilli Spæren

172 innlegg  2067 kommentarer

Sykehusene trenger arbeidsro

Publisert nesten 5 år siden

Den mest effektive måten sykehusene kan spare penger og øke effektiviteten på, er kanskje å kvitte seg med alle de dyre konsulentene som lever godt på å bytte ut logoer, utrede en uendelighet av nye reformer, og som i tillegg bidrar til å utvide den allerede baktunge administrasjonen.

Sykehusene sparer idag pengene på å minimalisere renholdet til det uakseptable i tillegg til å underbemanne sengepostene på en slik måte at pasientsikkerheten trues.

Pyramiden med færrest mulige personer i ledelse og administrasjon, og størst mulige ressurser fordelt på direkte pasientrettede tiltak bør være modellen.

 

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Steinar Saltvik kommenterte på
Jesus er større enn norsk politikk
rundt 4 timer siden / 2048 visninger
Ingunn Løkstad Salvesen kommenterte på
kirkevalgene 2015,og 2019
rundt 4 timer siden / 215 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 4 timer siden / 1275 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Listhaug troverdig?
rundt 4 timer siden / 542 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Teologiske slappfisker
rundt 5 timer siden / 1275 visninger
Les flere