Tidlig barnehagestart- er det så farlig,da?

«Det er et økonomisk spørsmål om man har mulighet til å være heime et år ekstra», er en vanlig kommentar når vi snakker om å vente med barnehagestarten. Helt enig! På samme måte som at det er en prioritering om man velger å pusse opp kjøkkenet, legge nytt gulv, kjøpe hytte og bil eller reise utenlands. Mange som kommer med økonomiargumentet velger å ta seg råd til slikt, og det er selvsagt en ærlig sak. Vi- en lærer og en ingeniør i ordinære stillinger- velger å prioritere at en av oss får være heime et år ekstra med vårt forløbig ene barn. Og vi fryder oss over rolige morgener, god tid til lek og besøk, turer og masse undretid sammen! Det anbefales på det varmeste!

Barnehage er bra for de litt større barna. Jeg syns imidlertid det er for tidlig å overlate barna til andre før de kan snakke, gå og ta vare på seg selv i en viss grad. Noen reagerer på at jeg beskriver det jeg har sett og hørt på mine turer i og ved barnehagene nå i oppstarten/tilvenningen; barn som gråter og roper etter mamma og pappa. Klart jeg må fortelle om det jeg har sett og hørt, det er jo med og viser hvordan de små barna kan ha det i oppstarten på barnehagen. Ubehagelig å høre, javisst- men desto viktigere å fortelle. De små kan jo ikke fortelle om dette selv. Det er ikke det samme hvem som tar seg av barna når de ikke kan snakke, gå eller ta vare på seg selv i en viss grad. Foreldrene kjenner barnet best og er de trygge omsorgspersonene barnet trenger mest fram til det er to år.

Psykologspesialist Joachim Haarklou er en av flere eksperter som mener at barn under to år ikke bør gå i barnehage. Han snakker her om barn fra normalfungerende familier, ikke barn under spesielle kår. «Tilknytningserfaring» er et begrep han bruker- og det vil si at barnet først må bli følelsesmessig trygg, før andre har det daglige tilsynet med barnet. Dette skjer vanligvis når barnet er mellom 18-24 måneder. Ved spesielle ting, for eksempel adopsjon eller andre adskillelser som barnet er utsatt for, vil det trenge mer tid på å bli trygg. For det er når barnet er følelsesmessig trygg at barnet er klar for å utforske verden. Haarklou etterlyser et mer kritisk syn på hva som skjer med småbarn i barnehage, og tror det er mange utrygge barn i norske barnehager. (VG 31.07.12)  (Kilde: »Elsk meg først, så kan jeg leke med de andre», www.haarklou.no)

Førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitet i Oslo, Christian Beck, tror mange foreldre syns det er vanskelig å gjøre noe annet enn det som samfunnet forventer når det gjelder barnehagestart. Han sier at det er et stort sosialt eksperiment at 80 % av ettåringene går i barnehage, og sier videre i en kommentar i VG følgende: « Jeg tror mange foreldre har dårlig samvittighet fordi de aner at det ikke er bra, men hele samfunnet er rettet inn mot at ettåringer skal begynne i barnehage». (31.07.12)

Hva er det konkret som ikke er bra med at ettåringer begynner i barnehage?Viktigst er altså at tilknytningen til en omsorgsperson- mor eller far- må være på plass. Det skjer vanligvis i 18-24 måneders-alderen. Utrygge barn kan få psykososiale vansker som ungdom/voksen.  Forskning viser at stresshormonet kortison forhøyes hos barn i barnehage sammenlignet med barn som er heime til de er 2 år. Barn med mest tid i barnehage i løpet av førskolealder hadde generelt et høyere nivå av problem-adferd enn andre barn. Det var mengde tid i barnehagen som hadde betydning. (Kilde: «Liten i barnehagen» av førsteamanuensis May Britt Drugli og professor Lars Smith. Forlag: Cappelen Damm Akademisk 2011)

Så litt personlig til slutt: For meg bråvåknet mors-instinktet mitt da jeg ble mamma. Det er ikke et målbart argument, kanskje, men likevel: Jeg har valgt å ta et skritt til siden sammen med mann og barn, la karriere være karriere for et par år, leve enkelt og nøkternt og droppe alle unødvendige kjøp og investeringer. Mannen min og jeg tror det beste for oss som familie er at vi får tid til å være sammen, mye tid. Og at vi venter med barnehagestart til etter at barnet/barna våre har fylt 2 år. Vi ønsker å fortelle om dette fordi det gir oss så mye godt, ikke målbart i penger, men en visshet om at vi fikk vært mye sammen som familie da barnet/barna var små. Det anbefales!