Anders Helge Myhren

273    2778

Hans Nielsen Hauge

Publisert: 25. des 2009 / 11 visninger.

Dette bildet er det eneste som er malt av han. 

Andre bilder er ikke autentiske, de er  teater/ film bilder

146990.jpeg

ÅNDELIG GJENNOMBRUDD

Hans Nielsen Hauge er vel den største og mest kjente norske forkynneren i Norge noen gang. Det hadde da vel vært interessant å lære han litt bedre å kjenne?

 
Hans Nielsen Hauge hjalp til med gårdsarbeidet hjemme på Hauge helt til han var 25 år. Ved siden av dette påtok han seg forpakt­ning av andre jordstykker og drev med forskjellige håndverk.
Våren 1796 kom uvanlig tidlig, og da han den 5. april gikk og pløyde, sang han ut av fullt hjerte den gamle salmen: «Jesus, din søte forening å smake». Da han kom til strofen: «Meg og hva mitt er jeg gjerne vil miste, når du alene i sjelen vil bo» - ja, da forteller han, at «jeg ble så oppløftet til Gud at jeg ikke sanset meg eller kan utsi hva som foregikk i min sjel, thi jeg var udenfor mig selv, og det første min Forstand samlede sig, da fortrød jeg paa, at jeg ikke hadde tjent den kjære og over alting gode Gud, og at jeg syntes Intet i ver­den var at agte.»
Tyve år senere, i 1817, skriver han, at når han «tenker til­bake på denne vidunderlige begivenhet, følte han noe så overnaturligt, guddommeligt og saligt at det var en herlighet som ingen tunge kan utsiget». Samtidig følte han en sterk tilskyndelse til å arbeide for at andre mennesker skulle få oppleve det samme som ham og «en særdeles Lyst til å læse i den hellige skrift.»

I årene fra 1797 til 1804 gikk han på sine ben fra sted til sted i landet, og mens han gikk strikket han votter og luer til fattige barn. Slik utnyttet han tiden mens han tilbakela enorme avstander. På de gårdene han fikk husrom hjalp han litt til og samlet de som bodde på gården og nabogårdene til andakt.

Dette var ikke lovlig, siden konventikkelplakaten fra 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år. I 1804 ble det reist en stor og omfattende sak mot ham, og han satt i fengsel frem til 1811 og måtte betale en bot på 1000 riksdaler. Etter dette sluttet han med reisevirksomheten, men i 1813 ble han dømt til to års slaveri. Forfølgelsene førte til ytterligere konsolidering blant hans støttespillere. Flere av dem fikk imidlertid erfare at det hadde sin pris å høre til Hauges venner.

I de til sammen 18 årene han var predikant og utenfor fengselet, gav han ut 33 bøker. I tillegg satte han i gang folk med handels- og industriforetak. Hauges kristendomssyn kan sies å være pietistisk, men han la større vekt på å tjene Gud med praktisk arbeide enn pietismen tradisjonelt hadde gjort.

   DE SISTE LEVEÅR - TIDEN PÅ BRETVEDT
Hans Nielsen Hauge kom ikke tilbake til barndomshjem­met. I 1817 kjøpte han ved sine venners hjelp gården Bret­vedt i Aker, og dit strømmet hans gamle venner til ham, og der fikk han besøk av professorer og prester. Stortingsmenn og andre søkte råd hos ham.
Den bøyde skikkelsen med det blekgule ansiktet var ofte å se vandrende sakte over Bretvedts jorder. Han pleide ved slike anledninger gjerne å ta sin lille sønn ved hånden (den senere prost Andreas Hauge), vise ham markens blomster og fortelle om Guds kjærlighet.
Hans Nielsen Hauge døde 29. mai 1824. Hans siste ord til sine venner var: «Følg Jesus,» og til den Herre som han hadde tjent, lød hans siste sukk: «O, du evige kjærlige Gud.»
Biskop dr. A. Chr. Bang har i sin bok om Hauge kalt barn­domshjemmet for «Den Norske Kirkes Eidsvollsbygning». Dette hjemmet hadde vært Guds redskap til gjennom ånde­lig og materiell frigjøring å reise vårt fedreland til en ny dag . . .»

GAMLESTUA PÅ HAUGE I DAG
På sine gamle dager overlot Hauges far gården til sin sønn Ole, som var lensmann i Tune, men allerede få år sene­re gikk gården ut av slekten.
I 1835 ble huset påbygd nordover så det ble henved dob­belt så stort. Slik sto huset urørt i mange år helt fram til 1894. Det var da blitt temmelig skrøpelig og upraktisk og eie­ren planla å rive alt det gamle og bygge en ny hovedbyg­ning.
Dette fikk klokker Faste Svendsen i Halden og fullmektig C. Michelsen i Fredrikstad høre, og etter endel forhandling kjøpte de så gamlegården med litt tomt omkring. De overlot så gården til Det norske Lutherske Indremisjonsselskap i 1895. Tilbygget av 1835 ble så ombygd til bedehus, mens den gamle delen ble bevart uforandret. Huset fikk navnet «Hauges Minde».

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

Hauge

Publisert over 7 år siden

Interessant.  Min mormor ble født ikke så langt fra Hauge, Rolvsøy i daværende Tune herred.  (Rolvsøy ble skilt ut som egen kommune i 1911).  I sine yngre år var hun en ihuga "haugianer" men ble betydelig mer frisinnet og liberal på sine eldre dager og tok vel et aldri så lite "oppgjør" med sin fortid.  Haugianerne overdrev etterhvert pietismen i en slik grad at alt som ikke var sort, grått eller brunt ble sett på som "verdslig".  På den annen side så er det vel få lekmannsbevegelser som har satt så tydelige spor som etter seg som Hauge og hans tilhengere, både på godt og vondt. 

Svar
Kommentar #2

Anders Helge Myhren

273 innlegg  2778 kommentarer

Hauges bilde

Publisert over 7 år siden

Det er ikke alltid like lett å få alt til å klaffe i dataverden. Spesiellt ikke når undertegnede er 61 år. Men med litt hjelp så tror jeg det er riktig nå:

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Hans_Nielsen_Hauge.jpg

Svar
Kommentar #3

Anders Helge Myhren

273 innlegg  2778 kommentarer

Takk for

Publisert over 7 år siden

kommentaren, Pedersen.  Ja, det er nok mange som har vært innom haugianernes regler.  Men som både du og jeg vet, så består ikke kristenlivet av et sett med regler.  Men HAUGE er på mange måter et forbilde for oss.  Giddesløshet så Hauge på som en synd, unnlatelsessynd kalles det vel idag. 

Svar
Kommentar #4

Rolf-Erik Pedersen

17 innlegg  1884 kommentarer

RE: Takk for

Publisert over 7 år siden

Å jada.  Jeg tror vi alle har ett og annet å lære av salige Hauge.  "I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød".

Svar
Kommentar #5

Ann Christin Eriksen

3 innlegg  770 kommentarer

RE: Hauges bilde

Publisert over 7 år siden
25.12.09 kl. 11:55 skrev Anders Helge Myhren:

Det er ikke alltid like lett å få alt til å klaffe i dataverden. Spesiellt ikke når undertegnede er 61 år. Men med litt hjelp så tror jeg det er riktig nå:

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Hans_Nielsen_Hauge.jpg

 Jeg er 28 år, men det er ganske lite jeg kan om data, jeg kan det viktigste da. Er ikke kjempe teknologisk for å si det sånn:) Ja det var et fint innlegg du skrev. Hans Nilsen Hauge lærte vi om på skolen, men så lite skoleglad jeg var den tiden så var det ikke mye jeg fikk med meg. Det er en film om han også,men den er vanskelig å få tak i...?

Svar
Kommentar #6

Odd Haugerud

11 innlegg  32 kommentarer

En av de store

Publisert over 7 år siden

Hans Nielsen Hauge en av de største som har levd i Norge. Han var ikke bare predikant, men også samfunnsbygger.  Og med sin syn på mennesket, verden og Gud så var han unik.

Hans hjem på Rolvsøy i Fredrikstad er nå museum. Og tilbygget er vaktmesterbolig. Det er også bygget et bedehus på tomten.

Museet er åpent og mange er innom. Men det trengs penger til vedlikehold. Og det er vanskelig å få tak i. Jeg er med i styret for museet og vi ser hvor nødvendig med en opprusting.

Jeg har samlet en del stoff om Hauge og hengt på min hjemmeside. Se selv:  http://www.haugerud.biz/hauge.htm

Svar
Kommentar #7

Odd Haugerud

11 innlegg  32 kommentarer

Film Hauge

Publisert over 7 år siden

Filmen om Hauge ligger på nettet og ved betaling kan man se den.

http://www.filmarkivet.no/v1/film/details.aspx?filmid=40817

Svar
Kommentar #8

Ann Christin Eriksen

3 innlegg  770 kommentarer

RE: Film Hauge

Publisert over 7 år siden
25.12.09 kl. 20:48 skrev Odd Haugerud:

Filmen om Hauge ligger på nettet og ved betaling kan man se den.

http://www.filmarkivet.no/v1/film/details.aspx?filmid=40817

 Takk for tipset. Nå vet jeg om enda en som kommer til å bli glad:) Skal sjekke den ut. Gud velsigne dere:)

Svar
Kommentar #9

Rune Tveit

40 innlegg  4008 kommentarer

dissenterloven

Publisert over 7 år siden

Jeg har noen ganger tenkt at det er HNH som bør få æren for at vi fikk dissenterloven av 1845.

Uten tvil var han en usedvanlig mann, og det nesten ikke til å tro at han Kirken kunne forfølge en slik mann.

Svar
Kommentar #10

Odvar Omland

347 innlegg  550 kommentarer

ÅND OG HÅND

Publisert over 7 år siden
Flott at Hans Nielsen Hauge blir trukket fram. Predikanten, åndshøvdingen og bedriftslederen. En bedriftsleder som paraktiserte inkluderende arbeidsliv. En forholdsvis fersk bok beskriver Hauges etikk for ledelse og næringsliv. Tittel: Ånd og Hånd.

Ravnåsen er også leder av Haugeinstituttet

Haugeinstituttets hjemmesider: www.haugeinstitute.org

 Haugeinstituttet er en stiftelse, en frittstående institusjon etter Lov av 15.06.2001. Med basis i Hans Nielsen Hauges tenking og praksis, skal Haugeinstituttet sette fokus på den etiske dimensjonen innen de tre hovedområdene: Ledelse. Entreprenørskap. Handel og miljø. Den aller første visjonen om et Haugeinstitutt ble lagt fram i Haugekomiteen i Telemark i 2003. Man ønsket å utvikle et kompetansesenter som skulle forvalte det beste av arven etter Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Den fattige bondesønnen fra Østfold som ble en av Norgeshistoriens mest betydningsfulle gründere og lederskikkelser, særlig med hensyn til hans forståelse for og evne til ledelse og nettverksbygging. Dette resulterte i et viktig bidrag til norsk nærings- og samfunnsutvikling under tidlig industrialisering og demokratisering i Norge på 1800-tallet.

Ddet bør også nevnes at det etableres Haugerom - Stille rom  - på mange arbeidsdplasser. Et rom for felleskap  med frokostpakke ispedde samtale bønn og forbønn.

Jeg skulle ønske det ble mange Haugetilhengere med ånd og hånd i vårt land, ja på hele  kloden .


Svar
Kommentar #11

Ola Normann

50 innlegg  353 kommentarer

bra debatt!

Publisert over 7 år siden

Hans Nilsen Hauge ja! Har lest en del om han i det siste :) Er enig med min lektor i kirkehistorie, Hauge må være den største nordmannen som har levd! Større en Ibsen, Bjørnson, Kjelland og Lie!

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
5 minutter siden / 4231 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
5 minutter siden / 184 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
6 minutter siden / 4231 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
6 minutter siden / 4231 visninger
Øystein Gudim kommenterte på
Internett gjør oss dummere
17 minutter siden / 4231 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Internett gjør oss dummere
21 minutter siden / 4231 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
34 minutter siden / 174 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Oslos nye biskop og verdier
37 minutter siden / 174 visninger
Tore B. Krudtaa kommenterte på
Internett gjør oss dummere
39 minutter siden / 4231 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Internett gjør oss dummere
39 minutter siden / 4231 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Fattigdom som ideal
rundt 1 time siden / 1757 visninger
Les flere