I kjølevannet av en politileders avgang er det lett å glemme at en aldrende Hedersmann takker av - en mangeårig lyttepost for barn i Aftenpostens faste "PÅ SKRÅSS" spalte - tar farvel.
Og enten vi er "mannssjåvinister eller mannedamer" ( i tråd med andre innlegg på VD), er det ingen automatikk i at vi er gode lytteposter for egne og andres barn.
Her er en menneskekjær spennvidde i Simons tilnærminger, både overfor barn hvis liv er kastet ut av det gode oppvekstsporet, men også et varmt skribent nærvær i møte med barn som kun har hatt behov for å lufte/dele brikker fra en helt normal barnehverdag.
Selv har jeg fulgt Simon-signaturene i ett par tiår nå, og jeg er dypt takknemlig for at VILLmannen og MYKEmannen i kjernen av min papparolle, har kunnet speile seg og trekke veksler på roen, tilstedeværelsen og livsinnsikten i de svarene han har videreformidlet i "på skråss."
Så derfor - fra en ellers tankevekkende og turbulent uke i kongeriket hva politikere- og politi tillitskriser angår - vil jeg heller (ja mye heller..) framheve en Kjernekar og Hedersmann med BLIKK for barn, Simon Flem Devold.
De siste linjene overlater jeg til Aftenposten på lederplass i dag, 17.august 2012:
"I et selvransakende øyeblikk må vi nok erkjenne at få journalister kan rose seg av å ha gjort verden til et bedre sted å leve. Simon Flem Devold er ett av unntakene."