Etter det jeg har forstått, kjente de skriftlærde Skriften godt, og mente at det var essensielt å forholde seg til denne. Hva gjorde de galt? Å ha lest Skriften?? Å handle ut fra det de leste i Skriften??
En gang tok de skriftærde (og fariseerne) med seg en kvinne til Jesus som hadde begått ekteskapsbrudd og ville sette Jesus på prøve (Joh. 8.1-11):
- "I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?" (...). Etter å ha tegnet på bakken svarte Jesus at: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne".
Her er noen utdrag fra Skriften jeg antar at de skriftlærde forsøkte å handle etter, og som underbygger testen deres:
3. Mos 20.10:
Når en mann driver hor med en gift kvinne, skal de begge dø, både mannen og kvinnen som har brutt ekteskapet.
5.Mos 22.20-
Men hvis beskyldningen er sann, hvis det ikke finnes tegn på at piken var jomfru, da skal de føre henne ut foran døren til farens hus, og mennene i byen skal steine henne i hjel (…).
Burde de skriftlærde ha forstått ut fra Skriften at kvinnen ikke skulle steines, og hvorfor ikke? - At man ikke skal drepe i henhold til Skriften fordi man er syndig el.l.? Kan noen med bibelkunnskap kommentere dette?
- Eller er det som jeg tror, at det handler om å bruke visdommen, også dersom noe i Skriften tilsynelatende er "klinkende klart"?