Asbjørn Kvalbein

65

Jul og oppbrudd

Publisert: 22. des 2009

Disse tankene formet jeg på toget fra Oslo til Bergen i dag. Jeg tenker på at å være i oppbrudd og på farten hører julen til. Ja, jeg vil påstå at det ble jul fordi noen brøt opp og dro av sted.

    Den grunnleggende julereisen ble foretatt av Jesus da han dro av sted fra himmelen for å komme til jorden. Han var lik den evige Gud. Han levde i himmelens slott. Der fins det ikke noe vondt, bare godt. Himmelen har bare glede innfor veggene. Men for Jesus var én ting vondt å tenke på. At verden var i en fortapt tilstand. Jesus visste at synden hadde kommet inn i verden og skapt mye fortvilelse. Derfor sa Jesus til Gud: Kan jeg være med å berge og frelse de menneskene som vi sammen har skapt, så er jeg villig til å stige ned, bli et menneske og lide en straff i stedet for menneskene. Så laget Gud en kropp for ham. De fant en tid som var passende, en tidens fylde. De fant et sted og en kvinne som var villig til å bli mor for Jesus. Og så lot Jesus seg føde i Betlehem, i en stall og en krybbe. Det ble jul fordi Jesus brøt opp og dro av sted.

    Men det var også andre som foretok et oppbrudd. Maria og Josef dro av sted til Betlehem. Slik ble Skriften oppfylt.

    Det er faktisk ganske merkelig. Gud satte hele verden i bevegelse for å bringe Maria og Josef til Betlehem. Alle måtte reise til sin by – enten det passet eller ikke. Reisen måtte de betale selv. Legge vekk alt arbeid. På denne måten ville keiser Augustus bevise og styrke sin makt. Han skulle vifte med et stort samlet innbyggertall i det store verdensriket, og effektivisere skatteinnkrevingen.

    Men Gud viste makt på sin måte. Hele verden ble satt i bevegelse med det ene målet at Jesusbarnet skulle fødes akkurat i Betlehem. Det hadde jo profeten Mika forutsagt. Derfor var det så viktig at Skriften skulle oppfylles. Reisen ble slitsom, uten tvil. Den kunne ikke vært lagt til et mer upassende tidspunkt, når Maria var gravid. Maria og Josef skjønte knapt hvorfor det måtte skje. Senere dro de nordover i landet og bosatte seg i Nasaret. De følte nok ikke Betlehem som sin by. Men det viser hvordan Gud våker over ordet sitt for å fullbyrde det. Det ble jul fordi Maria og Josef dro av sted.

    Men det var også noen andre som brøt opp og dro av sted: Englene dro av sted til jorden for å fortelle om at Jesus var født i Betlehem.

    Englene er omkring oss hele tiden. Det står ikke lite i Bibelen om englene. De er som tjenende ånder, som skal hjelpe, støtte og gripe inn. Vi ser dem ikke. Og det er ikke alltid like moderne å snakke om dem. Men de er nær også nå, usynlig til stede.

    En sjelden gang trer englene fram. Gud ga dem lov til å vise seg for gjeterne på Betlehems utmarker, der dyra gikk og beitet. Så fikk englene fortelle til de aller mest fattige og foraktede om at Jesus var født like ved dem. De var heldige som fikk høre det aller først. Og de var heldige som fikk fortelle de gode nyhetene. Det ble jul fordi englene brøt opp og dro av sted.

    I juledramaet var det også andre som brøt opp og dro av sted: Gjeterne dro til Betlehem for å se om ordet fra englene stemte.

    Det er et fint trekk ved gjeterne. De sa: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!» Når Gud sier noe, skal vi kunne ta ham på ordet. Har Gud lovet noe, vil han helt sikkert oppfylle løftet. Da han lovte at Messias skulle bli født i Betlehem, ble det virkelig slik. Da englene sa det samme til gjeterne, kunne de kontrollere at det stemte. Dermed dro de. Jeg kan godt tenke meg at de nærmest løp, så glade og spente var de. Jo, de fant Maria, Josef og det lille barnet. Alt var slik som det var blitt sagt til dem. Og nå kunne de fortelle til Maria og Josef det som englene hadde fortalt.

    Det ble jul fordi gjeterne brøt opp og dro av sted.

    Men enda en gruppe mennesker var på reise i julen. De vise menn kom helt fra Østen fordi de hadde sett en merkelig stjernekonstellasjon. De var eksperter i stjernetydning. Antakelig kom de helt fra Babylon, et gammelt senter for astrologi. Det ligger midt i det nåværende Irak. Kanskje vismennene egentlig lengtet etter noe mer av lys og sannhet fra Gud, enn de kunne få fra stjernetydning. Så ledet Gud hedninger på denne merkelige måten. Det lyder i julesangen: «Stjernen ledet vise menn Til den Herre Kristus hen. Vi har og en ledestjerne, Og når vi den følger gjerne, Kommer vi til Jesus Krist. Denne stjerne lys og mild, Som kan aldri lede vill, Er hans guddoms ord det klare, Som han lot oss åpenbare Til å lyse for vår fot.» Det ble jul fordi de vise mennene brøt opp og dro av sted.

    Nå forflytter vi oss til vår egen tid, og da kan vi tenke på en annen form for oppbrudd: Det ble jul i nye land, blant nye folkeslag, når misjonærer dra av sted for å fortelle om Jesus.

    Dette er et viktig ledd i den evige julevandringen. Noen kvinner og menn bodde trygt og godt i sitt eget land. Men Gud kom med et stille kall og sa: Jeg vil at du skal bryte opp fra hjemmet ditt, fra storfamilien din, fra landet ditt, og så dra av sted dit hvor jeg vil ha deg. Der skal du gjøre tjeneste med å fortelle om Jesus for dem som ikke har hørt.

    Noen hørte kanskje det som står i sangen: «Jeg vil kalle deg til glede, Jeg vil kalle deg til savn. Du må legge verden bak deg, Men du skal styrkes i mitt navn.»

    I sin tid var det noen misjonærer som kom hit til Norge for å forkynne. Det sies gjerne at det var Olav den hellige som kristnet Norge. Men det var nok heller kristne handelsmenn, prester, misjonærer og slaver som kom. Det ble jul i Norge fordi noen brøt opp og dro av sted.

    En misjonsleder har sagt at det er den viktigste beskrivelsen av misjonærenes livsstil, de to ordene: Gå ut! Misjonærene er kalt til stadig å være i bevegelse. De skal leve etter det ordet som er skrevet i Hebreerbrevet: «Vi har ikke et blivende sted.» Misjonærer skal alltid holde seg klar til oppbrudd og innsats på nye steder. Dette er viktig for enhver misjonsstrategi. I den engelsktalende verden snakker de om «regions beyond» – det vil si landet på den andre siden av det som allerede er vunnet. For en ekte misjonær er dette det egentlige interesseområdet. Apostelen Paulus satte sin ære og glede i å forkynne om Jesus der navnet hans ennå ikke var nevnt.

    Det ble jul fordi noen brøt opp og dro av sted.

    Også i dag kaller Jesus til oppbrudd, ut av de dype hjulsporene, på vei til mennesker. Kanskje Gud har et spesielt kall til deg, muligens ikke å dra til et annet land, men å krysse en grense, bryte en barriere, gå, reise til, skrive til eller ringe til noen som er et stykke unna. Det ble jul fordi noen brøt opp og dro av sted.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Helge Evjen

241 innlegg  1913 kommentarer

Gode togtanker.

Publisert over 10 år siden

Takk for fine juletanker!  Kanskje burde flere ta toget.

I alle fall:  GOD JUL - både til Asbjørn og til alle andre!

Kommentar #2

Loke Borgersen

10 innlegg  115 kommentarer

Amen

Publisert over 10 år siden

Et ord som ikke fremmer så mye debatt, men om et 2000 år gammelt budskap, om i "moderne" betraktninger. Finner jeg kun svaret;  Amen, amen, amen.

God jul, må den bevege våre hjerter, og sette oss i bevegelse.

Kommentar #3

Eivind Lundager

24 innlegg  62 kommentarer

Betlehemsstjernen - mer aktuell enn vi tror?

Publisert over 10 år siden

Takk for et flott innlegg, Asbjørn.

Det har kommet meg for øre at du er spesielt interessert i emnet Betlehemsstjernen. Dessuten skriver du følgende:

Men Gud viste makt på sin måte. Hele verden ble satt i bevegelse med det ene målet at Jesusbarnet skulle fødes akkurat i Betlehem. Det hadde jo profeten Mika forutsagt. Derfor var det så viktig at Skriften skulle oppfylles.

Ditt poeng er kanskje mer sentralt enn mange tror: Både gjeterne, vismennene og mange andre den gangen fikk erfare at skriftene skulle oppfylles. Samtidig skjer det samme i dag: 

Det er først i vår tid at hemmeligheten rundt Stjernen kunne avsløres for alvor. En av de som virkelig jaktet på den, var matematikeren Johannes Kepler. Underveis innså han at han trengte et verktøy for å klare det. Da han endelig innså at planetene beveger seg i ellipsebaner, utformet han de tre lover for planetbevegelser. Kepler fant aldri Stjernen, men etter hvert kom datamaskinene, og endelig kom PC'en, til deg og meg og mange andre. Keplers likninger ble likevel helt nødvendige som grunnfunksjoner i astro-programmer som Starry Night. Med dette verktøyet ble det praktisk mulig for Frederick A. Larson (og andre forløpere) å undersøke nærmere de astronomiske fenomener som Bibelen forteller om; Ikke bare hos Matteus, men hos profeter som Joel, Daniel, Nehemja og flere. Med andre ord var det først i vår moderne tid at det ble mulig å løse koden over gåten Betlehemsstjernen.

Dette er det gjort rede for i detalj på flere måter: 

Store Norske LeksikonLarsons kortversjonThe Star Projects hjemmesideThe Star Projects DVD på Amazon.comLarsons foredrag - (noe for Menighetsfakultetet og andre interesserte?)John Mosleys animasjonYoutube

Det beste av alt, er at Betlehemsstjernen ikke bare handler om Josef, Maria og barnet i krybben den 17. juni 2 f.Kr. Med datakraften vi råder over i dag, fremstår astronomien som et av de mest eksakte vitenskaper vi kjenner til. Fagfeltet gir sterke indisier på at de handelser Bibelen beretter om, holder vann. Kort sagt: De hellige skrifter som har vært benyttet som underlag for forskningen rundt Stjernen, kan neppe være mindre enn autentiske, religionshistoriske dokumenter.

Fremfor alt handler Betlehemsstjernen om Jesu død på langfredag, dagen da alt bokstavelig talt så mørkt ut. Selv månen ble som blod. Det var profetenes måte å forutsi den partielle måneformørkelsen som skjedde den 3.april 33.

Med dette ønsker jeg deg og alle våre lesere et godt nyttår! Riktig god jul, påske og pinse!

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere