Forsøpling av samfunnsdebatten og fanatikernes konstruerte verdensbilde

Når man leser en del av innleggene her inne kan man undre seg over hvilken virkelighetsforståelse enkelte besitter. Man ser dette klarest i forskjellige debatter knyttet til spørsmålet om islamisering. At enkelte ser denne utviklingen som et problem og føler frykt for den er en forståelig ting, særlig sett på bakgrunn av internasjonale begivenheter. Imidlertid blir det i det lange løp umulig å kunne føre noen særlig seriøs debatt om dette temaet, enten det nå måtte være i form av religionskritikk eller politisk kritikk. Med andre ord selve fanatikernes eksistens umuligjør en saklig og kritisk samfunnsdebatt, da kanpt noen anstendige mennesker vil bidra til at disse utgruppene gies noen form for argumenter. Man møtes som oftest i denne typen debatter, ikke av bekymrede eller kritiske individer, men av de rene fanatikere. Man presenteres knapt for saklige og kritiske politiske analyser, men for de mest fantastiske konspirasjonsteorier og utrerte oppfatninger av hvordan vårt politiske system fungerer. Dette er til syvende og sist en debatt dominert av fanatikere, ofte med en mer underliggende politiske agenda av ideologiske karakter, en agenda som fosøkes skjult i anti-isalmistisk retorikk. Våre politikere, av forskjellig farge, fremstilles som konspiratører og svikere som tar sikte på å ødelegge landet.

Et internasjonalt problem, ikke et sær-norsk

Det går disse fanatikerne hus forbi at dette faktisk er noe som også påvirker politikken i andre land, senest så jeg dette i Australia der regjeringskrise truet i forbindelse med såkalte båtflyktninger, altså båter som setter ut fra Indonesia eller Malaysia lastet med personer som ønsker asyl i Australia. Det skulle være unødvendig å bemerke at dette også fører til tragedier til sjøs. Den australske regjeringen ønsket å retunere disse til Malaysia eller internere dem på Kiribati, noe opposisjonen, de liberale, gikk imot. Resultatet var en ganske høylytt samfunnsdebatt. Dette viser at man står overfor et internasjonalt problem, knapt noe norske politikere konstruerer for å ødelegge det norske samfunnet. Denne menneskestrømmen vil man møte uansett hvilken regjering man måtte ha. Men i våre hjemlige fanatikeres øyne blir dette til en konspirasjon fra den norske samfunneliten. De skulle ta seg en tur ut i Europa, til Italia, Nedreland, Tyskland, Spania for problemene er de samme, men politikerne og partiene med makten forskjellige. De makter ikke å se at problemet faktisk ligger i utviklingen, i forbedringen av kommunikasjonene, i det faktum at de grensene som under den kalde krigen stengte for ferdsel over store avstander nå er borte. At det finnes mange lykkejegere blandt disse er et faktum, det er en naturlig ting at mennesker vil søke til steder der de tror "gatene er brolagt med gull", så var det også med utvandringen til USA i sin tid. Ingen norsk regjering er i stand til å løse disse problemene på egen hånd, Norge har også undertegnet internasjonale traktater og å bryte disse vil medføre konskevnser. Men hos de enkle fanatiske skjeler dreier det seg så klart om politikere som er svikere. Det mangler knapt på fantasifulle scenarioer fra disse fanatikerne side, og de som sier dem i mot er enten islamapologeter, sosialister eller kommunister. Tankenen vander faktisk unektelig til den gamle TV figuren "Stutum", det er nok mange stutumer ute og går, både i holdninger og i ageringer. personer som knapt aner noe om politikk oppkaster seg til de rene eksperter, og hevder ekspertene er idioter og svikere) og fulle av emosjonellt hat søker enkle løsninger, for i deres øyne er verden enkel "svart-hvitt". Fornuftige argumenter trenger skjelden inn hos disse med sine alternative verdensbilder. I tidligere tider så var verden enklere den politiske høyre og venstresiden debatterte alternative politiske løsninger, motstridende ideologiske idealer, det var ofte harde debatter, men de bygde på realiteter, i vår tid bygger mye av samfunnsdebatten på luftige konspirasjonsteorier og forenklede virklighetsoppfatninger slik at man faktisk kan lure på om vårt skolevesen har spillt falitt. Og særlig trives denne type banale debatter på nettet. man skulle tro at ABB saken hadde fått folk til å vokne til å innse hvor syklige konspirasjonsteorier og politisk hat og fascistoide holdninger ender. Ser man på debatten selv her på VD virker det imidlertid som om intet har hendt. Politikere se svikere er ofte gjennomganstonen fra enkelte, men de tenker knapt på at det politiske mangfold faktisk dreier seg om å søke alternative løsninger, og det faktum at Norge knapt kan løse disse problemene alene.

Midtøsten og islam

Så i denne blandingen gaules det om utenrikspolitikken, om Midtøsten og Israel. Men har enkelte faktisk oppfattet at med unntak av arbeidet med den såkalte Osloavtalen i sin tid, så aviker knapt norsk midtøstenpolitikk fra den andre vestlige land fører ? Personlig som en venn av Israel så synest jeg så klart at dette er tragisk, men det er like fullt et faktum. USA bedriver også sonderinger overfor palestinerne, det samme gjør Storbritannia og Frankrike. En farlig politikk for Israel ? På sett og vis ja, men Norge er knapt alene, skjønt det glemmes i debatten, selv Bondevik reiste som statsminister til Vestbredden. Frps utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund kritiserte i sin tid Israels bombing av Hamas, det gjorde også andre vestlige regjeringer. Er regjeringen for ettergivende vedrørende islamiseringen i midtøsten ? I så fall så er det en tverrpolitisk konsensus om norsk utenrikspolitikk, det har fanatikerne ennå ikke oppfattet. Og hvem andre en USA har bidratt til at religiøse partier kom til makten i Irak og Egypt, og nå vil ha samme utvikling i Syria, ser debattantene ikke på nyhetene ? Og Tyrkia som under Erdogans AKP regjering har gjennomgått en gradvis islamisering, hvem er deres fremste allierte og støttespiller ? Jo USA, både under Bush og Obama har de forsøkt å presse på for et tyrkisk EU medlemskap. Men det er knapt den norske regjering som står bak dette, vi er en nasjon på 4 millioner, knapt en bydel i New York, landet er tvunget til å legge opp sin politikk etter hva større nasjoner ønsker. Det er den realpolitiske sannheten, ikke at norske politikere sitter og pønsker ut konspirasjoner med sikte på å ødelegge sitt eget land. Og bak det hele ligger USAs strategiske interesser, og gudene vite hva de er. Men for fanatikerne så er altså den norske regjering skyld i alt, og på dette spinner de den ene fantastiske konspirasjonsteorien etter den andre, og blander den ofte med sitt eget fascistoide tankegods. Slik vokser også hetsen mot muslimer generellt frem i jakten på en "prygelknaben". Og skulle amerikanernes planer i Syria feile, så kan vi imøtese ganske så mange fundamentalister, siden opprørsbevegelsen nok er sterkt preget av " brorskapet". Men da er det kansje på sin plass å rette kritikken mot USA, som hvis scenarioet skulle bli virkelighet i så fall skaper problemet med sin politikk, og ikke mot norske politikere? Men så klart  de fanatiske anti-islamister vil nok laste norske politikere og virkelige og innbildte sosialister, for de har jo et religiøst forhold til USA, selv om det er denne aktøren som skaper problemene.En anklage mot norske politikere vil så klart også tjene deres agenda, slik de tyske nazister i mellomkrigstiden kritikkløst anklaget Weimar-republikkens partier, og selve de politiske innstitusjonene. Men faktum er at uten noen Irak innvasjon ville man ikke hatt flytninger fra Irak, for mange har faktisk flyktet fra det nye regimet, særlig kristne og andre minoriteter. Men da tier de ellers så høylytte fanatikere, for USA er gud. Eller hva hvis noe skulle skje med de egyptiske kopterne ? Hvem fremstvang maktskiftet i Egypt ? Knapt den norske regjering eller det norske storting.Verden er ofte kun enkel i fanatikerne sinn, og den siste tiden har vi fått en del av dem her på VD, der de hyler ut sitt enkle og hatefulle budskap lik Rhøms brunskjorter i mellomkrigstidens Tyskland. Et hvert forsøk på en saklig og fornuftsbasert argumentasjon faller på stengrunn, de vil debattere i" sin egen verden" og lage sine egne regler. Slik bidrar også VD beklagelig vis til en forsøpling av samfunnsdebatten.