Ingunn Breistein

11    0

Hvem får bo i det norske hus?

Jeg savner perspektivet at vi i Norge er en del av verden, en del av menneskeheten.

Publisert: 6. aug 2012 / 10358 visninger.

Vi som er født og oppvokst i Norge, er privilegerte og lever i en velstand våre formødre knapt kunne drømme om. Men er denne velstanden bare vår? Hvordan skal den forvaltes med hensyn til de mange mennesker som ikke lever i samme velstand som oss?  

Verdens katastrofer. Spørsmålet om hvordan velstanden skal forvaltes, hører nært sammen med endringer som skjer ute i den store verden. Vi vil jo gjerne ha med oss godene som følger med globaliseringen, men ulempene vil vi helst ha retten til å frasi oss. Vi ser det i innvandringsdebatten: norske innvandringskvoter styres mer av i hvilken grad norske partier velger å forholde seg til innvandringsskepsisen, enn av hvorvidt det har skjedd noen katastrofer i verden. 

Skal innvandringskvoter være uavhengige av kriger og andre katastrofer som gjør at mange land, herunder også Norge, får økt tilstrømning av asylsøkere og andre emigranter som søker et bedre liv for seg og sine i en tryggere del av verden? 

Fattige hjelper fattige. En løsning som alltid fortoner seg forlokkende sett fra Norge, er å hjelpe innvandrere i sine egne land, eller i sitt nærområde. Men nabolandene til de land som opplever krig og uroligheter har allerede tatt imot hundretusener av flyktninger – selv om disse landene selv er fattige. Vi pålegger altså de fattige landene å hjelpe de fattigste menneskene, mens vi i det rike Europa ikke vil ta imot flere fordi vi synes vi allerede har gjort nok. 

Mange mener at Norge klarer seg godt, økonomisk og politisk, utenfor EU. Det kan synes som om vi er oss selv nok: Det viktigste er at vårt land klarer seg bra. Jeg savner at vi i Norge er en del av verden, en del av menneskeheten. Vi vil gjerne eksportere det vi liker å kalle våre norske verdier. I virkeligheten er det internasjonale idealer: like rettigheter for alle, uavhengig av hudfarge, kjønn og nasjonalitet. Men klarer vi å møte mennesker som kommer til vårt land med disse idealene? 

Ansikt til ansikt. I debatten omkring romfolket har vi sett begrepsbruk som umenneskeliggjør dem. Det er lett å sitte i trygge Norge og gi penger til bistand og misjon, og tenke at alle mennesker bør hjelpes. Men de bør ikke komme til oss! Det gjør noe med oss når vi får nødstilte mennesker rett foran oss. Det gjør oss forlegne og irriterte. Vi får det travelt med å sette et stempel på dem som tyver og organiserte kriminelle, for da blir det lettere å gå forbi. 

Den barmhjertige samaritan er et forbilde for de fleste av oss, men det er lettere å ha ham som teoretisk ideal enn å følge hans handlinger i praksis. Hvorfor blir vi så provosert av at noen ber oss gi noen slanter av vår rikdom? Det er klart at varige løsninger for romfolket er vanskelige å finne - dette er et spørsmål som diskuteres over hele Europa. Men hvordan kan vi kritisere Romania for deres umenneskelige behandling av romfolket, hvis vi ikke selv behandler dem som medmennesker? 

Velstandsboblen. Avisoverskriften «folk flest bor i slummen» fortalte om store katastrofer som verden glemmer eller overser. Vi liker å oppholde oss innenfor vår egen velstandsboble, og vil helst ikke å bli minnet om at så store deler av verdens befolkning faktisk lever i stor nød. 

Så lenge vi skjermer oss fra denne nøden brukes ikke nok menneskelige og materielle ressurser på å utrydde fattigdommen. Vi utvikler medisiner for velstandssykdommer, men ikke for sykdommer de fattige dør av. Hva er det som skaper denne blindheten for medmenneskers lidelse? 

Jordens ressurser. Også Norge er et land i verden. Mennesker i nød, enten vi ser dem på våre gater eller vi ser bildene på TV, er våre søstre og brødre. Det er bekymringsfullt at også vi som kaller oss kristne er så opptatt av å holde fast på våre goder og å stenge «de andre» ute fra landet vårt. 

Hvordan betrakter vi vår rikdom? Er vi eiere eller forvaltere? Mye av den norske rikdommen skyldes oljen utenfor norsk sokkel. Denne rikdommen har vært forvaltet slik at den har gitt velstand og velferd til de mange. Men skal denne rikdommen kun brukes til Norges beste? Er ikke jordens ressurser gitt til beste for hele menneskeheten - ikke bare til en liten privilegert del? 

Innvandringsland. Norge og resten av Europa burde innse at de er innvandringsland, slik USA, Canada og Australia har gjort, skrev Peter Sutherland og Cecilia Malmström i Dagens Næringsliv 30. juli. De mener at Europa ikke kan være konkurransedyktig i fremtiden hvis innvandrerne blir marginalisert og gjort til syndebukker for alt som går galt i Europa. 

Jeg undrer meg over at det Europa som har eksportert så mange mennesker, varer og verdier til andre land, synes å motsette seg å motta det samme i retur. De land som har klart å integrere innvandrerne, har skapt dynamiske og kreative samfunn der mennesker med forskjellig hudfarge og nasjonalitet kan slå seg opp.  Europas maktsentra er derimot fortsatt dominert av menn(esker) med hvit hudfarge. 

God nok? Europas policy synes å være at innvandrere og flyktninger må tilpasse seg best mulig. Men selv om de gjør det, er de aldri gode nok. For de kan aldri bli helt som oss. De samfunn som fokuserer på lojalitet mot landets demokratiske verdier (demos), lykkes bedre med integreringen enn de som forlanger lojalitet til en kulturarv, etnisitet eller en bestemt religion (etnos).  

De fleste av oss er takknemlige for å bo i Norge, i et rikt og velfungerende samfunn. Det er naturlig at vår lojalitet går til landet vårt og at vi føler at vår identitet er å være «norsk». Men samtidig er vi en del av menneskeheten, og det er viktigere enn noen gang at vi identifiserer oss med mennesker på tvers av grenser og forskjeller. Bare da forvalter vi vår arvede rikdom rett. 

Dette innlegget ble første gang publisert i spalten Refleksjoner i Vårt Lands papirutgave fredag 3. august

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Morten Christiansen

17 innlegg  10265 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Ingunn Breistein. Gå til den siterte teksten.

Vi vil gjerne eksportere det vi liker å kalle våre norske verdier. I virkeligheten er det internasjonale idealer: like rettigheter for alle, uavhengig av hudfarge, kjønn og nasjonalitet. Men klarer vi å møte mennesker som kommer til vårt land med disse idealene?

Beklager at jeg tar ut en liten del av innlegget ditt.

Nei, det er ikke internasjonale idealer. Tvert imot er det mange land som motsetter seg våre forsøk på å tvinge igjennom våre idealer på dem. Det er også en sammenheng mellom idealer/politikk og økonomisk utvikling. Dersom vi aksepterer frie valg, så må vi også akseptere at valg har konsekvenser.

Hvis du ser på hvilken politikk som har best virkning på fattige land så er det Kinas iskalde økonomiske politikk. Vestens politikk med tvang, bistand knyttet til politiske valg, så har den liten til ingen positiv effekt, men med en masse negative følelser av økonomisk kolonialisering.

Svar
Kommentar #2

Sten André Fagermo

57 innlegg  1300 kommentarer

Akademikeren

Publisert nesten 5 år siden

har talt....

Da må bare vi underklasse-dritten føye oss?

Det nytter kanskje ikke å vise til USA, der innvandrere blir stilt krav til også, og blir mye bedre integrert enn i for eksempel arrogante Europa.

Norge, verdens beste land å bo i? Enn så lenge, enn så lenge.

Men for meg er stikkordet, respekt begge veier.

Svar
Kommentar #3

Njål Kristiansen

140 innlegg  18009 kommentarer

SVARET...

Publisert nesten 5 år siden

fru Breisteins spørsmål er nok at svensk overklasse uten utenlandsk inngifte fra utenfor den vestlige hemisfære de tre siste generasjoner er velkommen i Riket. Her kan de få bo sammen de rene og ranke hvis de viser seg å være av samme bonitet.

Svar
Kommentar #4

Søren Ferling

0 innlegg  4106 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Vi som er født og oppvokst i Norge, er privilegerte[...]

Ingen europæere er priviligerede. Alle lever under de samme betingelser.

Mener man anderledes, er man kommunist eller buddhist.

Vi vil jo gjerne ha med oss godene som følger med globaliseringen, men ulempene vil vi helst ha retten til å frasi oss.

Her bruger du ordet 'vi' i to forskelige betydninger - de 'vi', der har fordele, er nogle andre end de 'vi' , der har ulemper.

Her søger du altså at anvende den nationale tankegang, som indlægget generelt undsiger.

Vi pålegger altså de fattige landene å hjelpe de fattigste menneskene, mens vi i det rike Europa ikke vil ta imot flere fordi vi synes vi allerede har gjort nok.

Flygtninge i nærområder kan vel finansieres fra rigere lande - det er ikke enten eller, som du stiller det op.

Den barmhjertige samaritan er et forbilde for de fleste av oss, men det er lettere å ha ham som teoretisk ideal enn å følge hans handlinger i praksis.

I dagens verden er den praksis ikke praktisk mulig - så enkelt er det. De mennesker, som, udfra en humanitær betragtning burde få ophold i Europa, tælles ikke i millioner, men i milliarder.

Man kan bruge sine ressourcer på at forgylde nogle få eller man kan søge at hjælpe dér, hvor det kan gavne mest, i nærområderne.

At foretrække det første, ligner mere dyrkelse af egen godhed - farisærisme.

Så lenge vi skjermer oss fra denne nøden brukes ikke nok menneskelige og materielle ressurser på å utrydde fattigdommen.

Der er ikke meget, der tyder på at nogle mennesker kan udrydde andre menneskers fattigdom. Fattigdommen skyldes først og sidst de valg, de selv træffer. Jeg er enig i at rige lande bør hjælpe med det vi mener at vide og kunne, men imod folks vilje kan man ikke hjælpe dem.

Vi utvikler medisiner for velstandssykdommer, men ikke for sykdommer de fattige dør av.

En væsentlig del af årsagerne til befolkningseksplosionen i ulandene er at vi har givet dem adgang til vores medicin. Den anden af de to vigtigste årsager er at vi har givet dem adgang til vores jordbrugsteknologi.

Norge og resten av Europa burde innse at de er innvandringsland, slik USA, Canada og Australia har gjort, skrev Peter Sutherland og Cecilia Malmström i Dagens Næringsliv 30. juli.

De to lever ikke i den materielle verden. Europæiske lande er ikke indvandringslande uanset, hvad man mener at 'indse'. De tre andre lande er nyere bosætterlande, der efter 1965 er blevet indvandringslande. I Europa kan man ikke lave den samme øvelse - vores samfund og kulturer adskiller sig afgørende fra de tre.

Sutherland advokerer immigration af store mængder af ukvalificeret 'arbejdskraft' - det er en nærmest kriminel tankegang - i hvert fald stærkt uetisk og samvittighedsløs. Malmström er total-konstruktivist - hun taler altid om, hvordan vi bør anskue tingene. I hendes verden eksisterer realiteter ikke.

De land som har klart å integrere innvandrerne, har skapt dynamiske og kreative samfunn der mennesker med forskjellig hudfarge og nasjonalitet kan slå seg opp.

Nej, det er forkert - homogene samfund er bedst for mennesker at leve i. Deraf følger så at økonomi og alt andet praktisk såvel som kultur, retsforhold og forhold til andre lande også fungerer bedre.

Jeg undrer meg over at det Europa som har eksportert så mange mennesker, varer og verdier til andre land, synes å motsette seg å motta det samme i retur.

Europa er 10 % af Verden - nok derfor. NO/DK er 0,1 % af denne Verden. Slå døren op og indbyd de 99,9 % ...

Man burde indføre undervisningspligt, så børn fik en basal forståelse for den verden, de lever i...

De samfunn som fokuserer på lojalitet mot landets demokratiske verdier (demos), lykkes bedre med integreringen enn de som forlanger lojalitet til en kulturarv, etnisitet eller en bestemt religion (etnos).

Tankerne om den såkaldte forfatningspatriotisme er ved at bliver forladt af dem, der har formuleret dem. Det fungerer kort sagt bare ikke sådan med mennesker. Demokrati fordrer et førpolitisk fællesskab. Dette kan være biologisk og kulturelt (der kan udfoldes i mange underkategorier) og er ofte en blanding, men nogle få abstrakte idéer er helt utilstrækkeligt.

Ikke mindst når der er tale om luftige ting som respekt, tolerance, inklusion, åbenhed og den slags. Det er begreber, som kun giver mening i relation til 'noget' - dette 'noget' forudsættes, uden at man gør sig klart at det er den kultur, som man mener er overflødig.

Svar
Kommentar #5

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Er den til menneskeheten i det hele tatt

Publisert nesten 5 år siden
Ingunn Breistein. Gå til den siterte teksten.

Er ikke jordens ressurser gitt til beste for hele menneskeheten - ikke bare til en liten privilegert del?

For vi ser på oss selv som noe enestående og langt på vei høyt hevet over alt og alle. Men jordens ressurser er en lånt ressurs og det er vel i så måte opp til alt og alle på denne kloden hvordan de utnyttes. Nå skal det sies at vi som mennesker har mulighet til å virkelig endre på naturens orden for en stakket stund. Men i det lange løp er det vel naturen og universet som gjør utslaget for alt på denne kloden.

Så kan vi strides om menneskets rolle og menneskets verdi, hvem som gjør hva og hva som er rettferdig eller ikke.

Svar
Kommentar #6

Anne Marte Aasebø

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Takk for eit godt innlegg Ingunn!!

Svar
Kommentar #7

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

Perspektiver

Publisert nesten 5 år siden

Breistein har ett perspektiv. Det er det ideelle. Når dette perspektivet fremholdes som det eneste rette og som norm for tunge og viktige politiske prosesser og beslutninger, ender det som regel i det naive – noe som også tydelig fremkommer i Breisteins funderinger. Hvor er de andre perspektivene?

De fleste av oss, uansett hvor uenige vi måtte være, erkjenner om ikke annet at flyktninge- og innvandringsspørsmålet er høyst komplisert. Ellers hadde det jo ikke vært noe problem…

Dette er et skuffende svakt innlegg av en formentlig belest akademiker med tilhold i et universitetsmiljø. Eller kanskje det er der forklaringen ligger?

Bortsett fra det forannevnte, viser det seg at Breistein er blant de som gjerne har noe å meddele, men intet å debattere. Hun har skrevet fire innlegg og ingen kommentarer, og ferdig med det.

Slike tråder pleier som regel å ende i ingenting. Jeg gir gjerne mitt bidrag ved å avstå fra videre engasjement på denne tråden.

 

Svar
Kommentar #8

Solveig Bouzane

0 innlegg  3 kommentarer

Endeleg!

Publisert nesten 5 år siden
Dette er det beste innlegget eg har lese her på vd. Tusen takk! Får nesten att litt av trua på oss menneske.
Svar
Kommentar #9

einar østby

0 innlegg  58 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Ingunn Breistein. Gå til den siterte teksten.

Den barmhjertige samaritan er et forbilde for de fleste av oss, men det er lettere å ha ham som teoretisk ideal enn å følge hans handlinger i praksis. Hvorfor blir vi så provosert av at noen ber oss gi noen slanter av vår rikdom?

Fordi det er en vesentlig forskjell på å hjelpe folk og å betale folk for å gjøre ingenting? Fordi dette er å gi en sultende en fisk i stedet for å lære vedkommede å fiske? Fordi dette ikke er en funksjonell løsning? Fordi det bare blir fler tiggere om man gir dem penger, fordi det lønner seg for dem å tigge i stedet for å jobbe? Fordi de ser på det som en jobb, ikke som den siste utvei? Si meg, hvorfor er det tiggere i Norge og ikke i et afrikansk land som Liberia?

 

Fordi du og dine er naive idealister som fokuserer mer på handlingsetikk enn konsekvensetikk og skaper evige tiggere av mennesker som heller skulle vært i lønnet arbeid med selvrespekten det medfører. Og la oss være ærlige her: den barmhjertige samaritan handler om å HJELPE medmennesker. Om du vil hjelpe dem, skaff dem en jobb. En EKTE jobb, ikke som svindelforsøket til folk er folk. All funksjonell hjelp innebærer hjelp til selvhjelp.

 

Spania har gode erfaringer med å hjelpe sigøynere. Man har oppløst storfamiliene, tvunget dem til å utdanne seg og fått dem i arbeid. DET er en løsning. DU vil bare opprettholde status quo. Og dette er før vi kommer inn på hvor pengene tiggerene får blir av.

Svar
Kommentar #10

Audun Hjertager

142 innlegg  1164 kommentarer

Flott innlegg

Publisert nesten 5 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Men jordens ressurser er en lånt ressurs og det er vel i så måte opp til alt og alle på denne kloden hvordan de utnyttes.

og god kommentar. Menneskkerettighetene er internasjonale idealer det er verdt å dyrke videre. Og det er en forutsetning for å kunne håndheve menneskerettighetene at alt gis en stemme. Ingen mennesker uten miljø.

Svar
Kommentar #11

arild nordby

2 innlegg  653 kommentarer

Intet uberettiget personangrep forekom, moderator.

Publisert nesten 5 år siden

At OP eller hennes allierte er blitt hysteriske grunnet begrunnet påpekning av vrøvlerier i innlegget, utgjør ingen basis for en løgnaktig beskrivelse fra VDs side om at mityt innlegg inneholdt "personangrep".

Svar
Kommentar #12

arild nordby

2 innlegg  653 kommentarer

En gang til..

Publisert nesten 5 år siden
Ingunn Breistein. Gå til den siterte teksten.

Vi som er født og oppvokst i Norge, er privilegerte og lever i en velstand våre formødre knapt kunne drømme om. Men er denne velstanden bare vår? Hvordan skal den forvaltes med hensyn til de mange mennesker som ikke lever i samme velstand som oss?

1. "Vi som er født og oppvokst i Norge, er privilegerte og lever i en velstand våre formødre knapt kunne drømme om."

Ordet "priviligert" betyr i dagens sjargong en slags urettmessig fordelaktig posisjon. Mener Fru Breistein at vi ikke har rett på dagens velstand fordi våre tipptippoldemødre ikke hadde slik velstand?? Hvis Breistein ikke mener det, er denne setningen uten ethvert meningsfullt innhold.

2. " Men er denne velstanden bare vår?"

Hvem ellers har et bedre krav på den??

3. " Hvordan skal den forvaltes med hensyn til de mange mennesker som ikke lever i samme velstand som oss?"

Mener Fru Breistein at kun i kraft av å være fattigere , så har enhver fattig sterkere rett på rikdom enn hvilkensomhelst rik??

4. "Verdens katastrofer. Spørsmålet om hvordan velstanden skal forvaltes, hører nært sammen med endringer som skjer ute i den store verden.2

Hvorfor det, egentlig? Hvis vi er skyld i de katastrofene, ja kanskje, men ellers??

5. " Vi vil jo gjerne ha med oss godene som følger med globaliseringen, men ulempene vil vi helst ha retten til å frasi oss. "

godene Fru Breistein snakker om er stort sett at andre er villige til å kjøpe de produktene vi kan tilby. Hvorfor skulle dette avføde en forpliktelse av oss om å bli fattigere ved å bebyrdes med..fattige fra resten av verden? Er det salget av olje og fisk fra Norge som er årsak til denne fattigdommen? Hvis ikke, så henger ikke Breisteins argumentasjon på greip.

----------------------------------------

Kan godt fortsette, finnes nok av andre vrangforestillinger Breistein kommer med i resten av innlegget, men lar det bli med dette for nå.

Svar
Kommentar #13

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Et blindspor

Publisert nesten 5 år siden
Audun Hjertager. Gå til den siterte teksten.

Menneskkerettighetene er internasjonale idealer det er verdt å dyrke videre.

For mennesket som lever i dag er nok dette et ideal mange favner om. Men er de bærekraftige og hegner de egentlig om det faktum at vi kun er en av milloner ulike arter av liv på denne jorden. Liv vi langt på vei er helt avhengige av for egen eksistens skyld men som langt på vei disse menneskerettighetene mener at vi har en "rett" til å skalte og valte med om det kan bety vår egen arts fremme på bekostning av andre arter og annet liv på denne kloden.

Mulig vi heller burde ha som et internasjonalt ideal "menneskepliktene" og tone ned vår følelse av overopphøyet viktighet og ikke minst oppfattelse av at vi står i en særstilling. Det vil nok sitte langt inne i en verden fyllt med religiøse mennesker som har en oppfattelse av at de som art er innstiftet her på jord av en ikkejordisk bevisst makt eller Gud som de også kaller det.

Langt på vei har mennesket gått baklengs inn i fremtiden etter at de forkastet naturreligionene hvor harmoni med sine omgivelser og bærekraftig forvaltning var idealet. De monoteistiske religionene har vært med på å forme mennesket til en egoistisk skapning med fokus på mennesket alene og ikke helheten hvor mennesket bare er en del av helheten.

Så jeg er som du sikkert forstå ikke helt enig med deg i at menneskerettighetene egentlig er et positivt spor å følge. Der vi er helt på linje er at vi som menneskeart og som individer tilhørende denne arten ikke lever upåvirket av miljøet rundt oss. Dette miljøet er ikke våre artsfrender men alle de andre artene og alt annet liv som finnes. For selv om det ville være ensomt å ikke ha andre mennesker rundt oss ville vi like fullt kunne overleve det. Ødelegger vi alt det andre vil vi ikke kunne overleve.

Paradoksalt fortsetter vi å fokusere på oss selv og vår egen art selv om den langt på vei er langt nede på listen over hva som er viktig for vår arts overlevelsesmulighet.

Svar
Kommentar #14

Torill Born

295 innlegg  1290 kommentarer

Er det DU og dine likesinnede som er VI

Publisert nesten 5 år siden
JEG føler meg HELT fremmed for at dette VI-et ditt. For det første: For min del føler jeg - med hånden på hjertet - at Norge ikke lenger er noen nasjon for meg, det er et sted jeg tilfeldigvis bor. OG jeg taler ikke av politisk korrekt godhet. Og tro ikke at mange av oss GIR så det monner og verden blir forandret og forbedret. JEG og mange med meg som mener noe med vår tro på Jesus Kristus og har gitt vår tiende i ALLE ÅR. Jeg for min del begynte å gi støtte til kristne og humanitære organisasjoner fra jeg fikk min første jobb. Jeg har levet nøkternt, har ikke bil og lever nærmest asketisk og det har jeg gjort i alle - spiser også lite, men trener mer enn jeg spiser nettopp for at jeg skal være sterk og kunne gi i flere år - hvis Herren Jesus Kristus vil la meg ha helsen og leve. Jeg lever RADIKALT og TOTALT etter min ånd som er av Jesus Kristus. Du må ikke bruke ordet VI - som det er en hel masse. Vi er NOEN og andre er HELT annerledes enn det VI-et du beskriver. Mange av oss lever for ANDRE - ikke for oss selv. Ut fra dette tar jeg ditt innlegg som en fornærmelse mot oss som VIL noe annet. Det er kanskje ut ifra DEG SELV og din egen krets du skriver. Kanskje DU trenger forbedringspotensiale. Som kristen tror jeg på Paradiset - hvor det ikke skal være smerte, sorg eller penge-mangel - eller sågar plass-mangel. Men for å tenke slik må man jo endre sinnelag. Jeg tror jeg må skuffe deg ved å si at jeg aldri tror det blir bedre tilstander på jorden uten at noe radikalt skjer - som det står i Bibelen: "denne tids husholdning" - vår tid på jorden er begrenset. Jeg vet ikke hvor fjernt det kristne tros-grunnlag er for deg. Iallefall går det MEGET GODT innen kristen-verdenen, hvis du skullle ønske å fordype deg i hva som egentlig skjer i verden - se ikke bare innenfor ditt snevre og begrensede område. Det virker som at kun DU og dine likesinnede står for disse tanker. SÅ LANGT IFRA. SE deg om, og se til alt som skjer av positive ting. Folk blir frelst, kommer til sannhets erkjennelse og får et nytt liv - til beste for SIN NESTE. Gå litt i dybden neste gang du uttaler deg - DA kanskje kan vi møtes i ditt felles VI.
Svar
Kommentar #15

Robin Tande

12 innlegg  3333 kommentarer

Dystre fremtids utsikter som bakgrunnsfilosofi til dette innlegget

Publisert nesten 5 år siden

Jeg har tidligere sitert fra en artikkel fra 1981 av Lars Walløe, med tittelen Aggresjon. altruisme og overlevelsesmuligheter. Her og nå finner jeg det igjen interessant å sitere ham. Er vårt fremtidshåp å få hele verdens befolkning til å bli "en flokk", der frykt for "de andre" er erstattet med frykt for overbefolkning og vår egen miljøødeleggelse? I så fall må nok dører åpnes, og vår nasjonale solidaritetsprinsipp erstattes med et globalt sådan. Naivt? Ja vel, men hva er alternativet, å forsøke å bygge på? Det gjelder imidlertid ikke bare å "åpne dørene" og la det stå til. Hvordan åpningsprosessen skal foregå er kanskje ikke uvesentlig. Legg merke til det jeg har uthevet i bold hos Walløe. Politikerne kan ha litt av hvert i bakhodet, men praktisk politikk har mye å måtte ta hensyn til.

Men her sitat fra nevnte artikkel (kanskje mer som et apropos enn som et meningsbidrag til det trådstarter tar opp og formulerer):

"Territorieaggresjon mellom primatflokker kan være blodige. Det er denne aggresjonsformen vi først og fremst må forsøke å forhindre mellom mennesker i fremtiden....

...Vi vet at selv hos dyr som står langt fra mennesket, kan grensene for "egen flokk" tøyes, i alle fall i eksperimentelle situasjoner....Grensene for "egen flokk" kan altså modifiseres ved læring. En av de viktigste forandringene som er skjedd med menneskesamfunnene siden steinalderen er vel nettopp at de "egne flokkene" har vokst betydelig i størrelse, fra kanskje 100 individer opp til nasjonalstater med mange millioner innbyggere. Vi har ingen biologisk eller psykologisk grunn til å tro at ikke denne utviklingen skal kunne fortsette, slik at hele menneskeheten etterhvert er "egen flokk" for oss alle. En slik utvikling er på lang sikt vårt eneste håp til å overleve.

En maktbalansepolitikk som har territorieforsvar som biologisk grunnlag, og som må ha som kulturell overbygning at "de andre" ikke tilhører "vår flokk" (enten det gjelder rase, hudfarge, levesett eller religiøs tro og politisk system), kan kanskje holde likevekt i noen tid. Det er imidlertid vanskelig å forestille seg at ikke territorieaggresjon i en eller annen situasjon vil utvikle seg forbi displaystsdiet og til en virkelig kamp. Den aggresjonen overfor "de andre" som da vil aktiveres hos de aller fleste av oss, ikke bare hos de politiske lederne eller hos de militære, kombinert med de våpensystemene som finnes utviklet og lagret, kan vanskelig føre til annet enn en katastrofe. Jeg er redd både spaniernes grusomhet i Mexico og de grusomheter som ble utvist under siste verdenskrig, vil bli små sammenlignet med det som da vil skje....

...Mitt syn på fremtiden er pessimistisk. Jeg ser store muligheter for at vår terretorieaggresjon kommer til å utrydde oss, enten i en altødeleggende konflikt som menneskene ikke kommer gjennom, eller ved en serie voldsomme katastrofer og konflikter, som vil snu den kulturelle utviklingen. Under slike forhold vil det trolig skje en sterk kulturell utvelgelse av de samfunnene som viser mye aggresjon mot "andre flokker" Det biologiske grunnlaget for en slik utvikling er opplagt til stede. Vårt eneste håp er etter mitt syn at vi greier å komme gjennom de neste par hundre årene uten noen helt store katastrofer, dvs. vi må greie å løse befolknings- og fordelingsproblemene i verden uten slike katastrofer. Først under slike ytre betingelser kan vi håpe at våre biologiske tilbøyeligheter til territorieaggresjon kan dempes. Vi må imidlertid ikke tro at all aggresjon kan fjernes. Vi må skape samfunn som tar hensyn til at vi alle har aggressive tilbøyeligheter i bestemte situasjoner. Visse former for aggresjon må det derfor være mulig på et eller annet vis å leve ut."

Svar
Kommentar #16

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4088 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Jeg vil oppfordre folk til å ikke kommentere innlegg fra folk som aldri deltar i debatten. Dette er et debattforum.

Svar

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 225 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Trenger Gud og troen forsvar?
av
Magne Kongshaug
rundt 5 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 15 timer siden / 225 visninger
1 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 19 timer siden / 507 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 19 timer siden / 103 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 22 timer siden / 209 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 23 timer siden / 147 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
3 minutter siden / 2638 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
8 minutter siden / 2638 visninger
Haakon Omejer Sørlie kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 1 time siden / 231 visninger
Rune Holt kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 2 timer siden / 2638 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2638 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Boken er alltid bedre
rundt 3 timer siden / 225 visninger
Roald Øye kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 3 timer siden / 2638 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 4 timer siden / 2638 visninger
Arnt Thyve kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 4 timer siden / 228 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Politikk og verdier
rundt 5 timer siden / 231 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hellig krutt-tønne
rundt 6 timer siden / 2638 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
For sent å straffe når befruktningen er skjedd
rundt 6 timer siden / 228 visninger
Les flere