Buddhisme

De fire edle sannheter i Buddhismen er Buddhas fire læresetninger om årsakene til lidelsen i tilværelsen og hvordan denne lidelsen kan fjernes. Det fysiske liv ses på som en lidelse, hvor man er bundet i livshjulet – Samsara inntil man når fullstendig oppvåkning.

1. Sannheten om utilfredsheten: er en konstatering av at, «Det fins lidelse/smerte». Her definerer Buddha hva lidelsen er. Livet er den lidelse som er i fødsel, alderdom, sykdom, død, å være forenet med hva som er ukjærlig og å være skilt fra hva man har kjært.
2. Sannheten om utilfredshetens opphav: er sannheten om lidelsens opprinnelse eller årsak. Lidelsen har en årsak som bunner i årsakskjeden. De tre rot-årsakene som fører til lidelse/smerte er uvitenhet, hat og begjær.
3. Sannheten om utilfredshetens opphør: er sannheten om lidelsens opphør. Buddha påviser at selv lidelse/smerte kun er midlertidig.
4. Sannheten om den åttedelte vei: er sannheten om veien som fører til lidelsens opphør. For å komme ut av lidelsen krever det at mennesket fullstendig oppgir, undertrykker og tilintetgjør de 12 ledd i årsakskjeden. Dette oppnås ved å følge den edle åtteleddede vei og denne fører deg til fullkommen erkjennelse og nirvana, som er den opplyste tilstand i sinnet. Det er altså den åttefoldige vei som kan føre mennesket ut av livshjulet og lidelsen.

Med andre ord så handler de to første om hvordan buddhismen oppfatter virkeligheten og de to andre om hvordan frelsen forstås.

http://no.wikipedia.org/wiki/De_fire_edle_sannheter

Når man leser om religion eller filosofi så kan man gjøre det på ulike måter. Man kan forsøke og finne den sanne mening bak ordene, man kan forsøke og finne ut av hva forfatteren tenkte på, eller man kan bruke teksten som inspirasjon til å fremme egne tanker.

Buddhisme har alltid vært tiltalende for meg som en tekst som i seg selv resonerer med egne tanker, men som antagelig ikke har noe med hva teksten er ment til å formidle. Jeg har av ulike grunner lest på de fire edle sannheter i det siste, og da med hovedvekt på de to første. Oppfattelsen av virkeligheten. Jeg tror ikke at det er en vei til frelse, jeg har ikke som mål og bli frelst.

Livet er lidelse. Jeg tror man kommer lengst med å erkjenne virkeligheten i så stor grad som mulig. Livet vil uunngåelig bestå av en god del lidelse, og det er ingen og ingenting som kan forhindre dette. Det er ingen som skylder deg ett godt liv.

Ett godt eksempel finner man i teksten til Dry your eyes av The streets:

Dry your eyes mate
I know it's hard to take but her mind has been made up
There's plenty more fish in the sea
Dry your eyes mate
I know you want to make her see how much this pain hurts
But you've got to walk away now
It's over

Nei, det hjelper ikke å vise egen lidelse. Lidelse er, og ingen skylder deg å gi opp eget liv for at du skal kunne leve uten smerte. De fleste viser litt omtanke, men der stopper det.

Når man forholder seg til en slik virkelighet så klarer man også på en bedre måte og forholde seg til lidelse er min erfaring. Når noen sier at Gud gir trøst, Gud fjerner smerte, så sier jeg at jeg har ett alternativ som fungerer for meg.

Videre står det at lidelse kan komme av at man har noe man ikke ønsker, lidelse/smerte osv, eller fravær av noe en ønsker. Løsningen, som dessverre Buddhismen sier noe om, er å ikke knytte seg til noe som en kan miste eller å ikke ønske noe man ikke har. Fjerne seg fra higen. Jeg knytter ikke personlig higen etter rikdom eller berømmelse, men jeg har absolutt mennesker i livet som jeg vil at skal bety mye, og med en påfølgende større lidelse hvis noe skulle skje med dem eller ett savn når de ikke er der. Det er en del av pakken.

Kanskje buddhismen snakker om en balanse, kanskje jeg ikke har lest nok. Uansett. Livet er uunngåelig lidelse, og om vi vil eller ikke må vi forholde oss til det. Som en ateist så hjelper tankene rundt de fire edle sannheter som en ikke religiøs livsanskuelse meg til å kunne forholde meg til denne lidelsen, og forhåpentligvis til å verdsette det gode i livet når det først er der.

Kristendommen har ikke noe å tilby meg med sin lovnad om evig liv i godhet. En slik tanke gir meg ikke noe jeg ikke har fra før.