Lovene er ikke lenger

ROM 2:15 de viser at lovens gjerning er skrevet i hjertet deres; om det vitner samvittigheten sammen med dem; det samme gjelder tankene deres, som innbyrdes enten anklager dem eller unnskylder dem -

Våres samvittighet kan være et verktøy for den hellige ånd å vise oss sannhetens veier og. Men hvilken samvittighet er det som er inkludert her i verset; kan det da være til et hjerte som fortsatt har anger?, i samsvar med loven. Er det en samvittighet høyere enn våres eget indre?

Det er og skrevet at ordene er ånd. Er ikke det å være med de sanne ordene i våres hjerter, tanker, ... Da kan vi på et vis understreke at det å gjøre etter skriftene (om dem da er i sannheten), det samme som å vandre med den hellige ånd.

1TM 1:5 Budets siktemål er kjærlighet som kommer av et rent hjerte, av en god samvittighet og fra en oppriktig tro.

Da er vi ikke lenger en synder under loven, men vi er et nytt menneske.

GAL 5:16 [Vandre i Ånden!] Men jeg sier: Vandre i Ånden, og dere skal slett ikke fullføre kjødets lyst*.

17 For kjødet lyster imot Ånden og Ånden imot kjødet. Og disse to står imot hverandre, for at dere ikke skal gjøre de ting dere vil.

18 Men hvis dere blir ledet av Ånden, da er dere ikke under loven.

19 Kjødets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd,* hor, urenhet, skamløs utukt,

20 avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi*, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier,

21 misunnelse, mord,* drukkenskap, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.

22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet

23 saktmodighet, selvtukt*. Loven er ikke imot slike.

24 Og de som tilhører Kristus, har korsfestet kjødet* med dets lidenskaper og lyster.

25 Hvis vi lever i Ånden, så la oss også vandre i Ånden!

De ti bud er ikke gitt av en mediator;

GAL 3:17 Jeg sier da dette: Den pakten*, som tidligere var stadfestet av Gud med sikte på Kristus**, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så den setter løftet ut av kraft.

18 For om arven er av lov, er den ikke lenger av løfte. Men i nåde gav Gud den til Abraham ved et løfte.

19 [Hensikten med loven] Hvorfor kom så loven? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil Ætten skulle komme, som løftet ble gitt til. Og loven ble formidlet ved engler, ved en mellommanns hånd.

20 En mellommann er ikke mellommann bare for én, men Gud er Én.

21 Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For hvis det var gitt en lov som hadde kraft til å levendegjøre, da ville rettferdigheten virkelig ha kommet av loven.

22 Men Skriften har stengt alt inne under synd, for at løftet, av* tro på Jesus Kristus, skulle bli gitt til dem som tror.

23 Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt med sikte på den troen som senere skulle bli åpenbart.

24 Slik er da loven blitt vår tuktemester* til** Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.

25 Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.

26 [Barn og arvinger ved utfrielsen i Kristus] For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus.

27 For så mange av dere som ble døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.

28 Her er verken jøde eller greker, verken trell eller fri, verken mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.

29 Og dersom dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet

Og vi elsker der hvor de ti bud er opprettholdt, og ikke der hvor dem brytes:

1JN 5:2 På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi elsker Gud og holder Hans bud.
3 For dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud. Og Hans bud er ikke tunge å bære.