Eskil Skjeldal

22

Kristen etikk og liberalismen

Det kristne menneskesynet er langt mer realistisk, og dermed politisk interessant, enn liberalismens menneskesyn.

Publisert: 31. jul 2012

Vårens debatt om forbud mot alt fra kinderegg til aktiv dødshjelp, raser videre. Representanter fra den liberale fløyen i Norge, som Sveinung Rotevatn i Unge Venstre eller Lars Fr. H. Svendsen i Civita, har vært tydelige på at for mye er forbudt i Norge. De mener at begrunnelsesbyrden ligger på de som vil begrense borgernes frihet (Svendsen Dagens Næringsliv, 7. juli), og at staten må avgrense bruken av forbud til de tilfellene der vi skader andre mennesker og ikke oss selv (Rotevatn, Vårt Land, 4. juli). 

Der Svendsen er mer prinsipiell i sin argumentasjon, er Rotevatn den som går lengst i å radikalisere hva som bør legaliseres: Hasj, aktiv dødshjelp, surrogati, vin i butikk og kjøp av seksuelle tjenester er kanskje noen av de mest oppsiktsvekkende forslagene. 

Leder i Oslo KrF, Erik Lunde, har argumentert mot det han anser som en radikal individualisme, og et urealistisk syn på individet som isolert (Vårt Land, 4. juli). I tillegg bestrider Lunde tolkningen av liberalistenes viktigste ideologiske forbilde, John Stuart Mill og hans skrift Om friheten, fra 1859. Lunde holder tunga rett i munnen, og viser at både KrF og Venstre bygger sin politikk på liberale politiske ideologier: Mennesket skal selv bestemme over sitt eget liv, samfunnet skal bygges nedenfra, og små fellesskap skal beskyttes mot statens og markedets makt. 

Lunde trekker frem at Venstre og KrF står sammen om livskraftige lokalsamfunn, et sterkt sivilsamfunn og et selvstendig næringsliv.

Men KrF-politikeren tar ikke opp det kristne grunnlaget for å begrense liberalisering av individets valgmuligheter. Jeg tror det kristne synet på individets ansvar med fordel kan kobles inn i denne debatten. Her må det store bildet trekkes frem, nettopp fordi liberalismen og det kristne menneskesynet avviker på sentrale punkter. Debatten handler dermed også om spørsmålet om hva et menneske er, og selv om mange vil mene at religion må holdes utenfor politikken, tror jeg at dette er en illusjon. 

Det er etter mitt syn ingen prinsipiell forskjell på å begrunne sin politiske ideologi i John Stuart Mills tenkning og å begrunne sin politiske ideologi i en kristen tenkning. Om du henter ditt menneskesyn fra psykologi, filosofi, religion eller annen ideologi, har du i et velfungerende demokrati like stor rett til å ytre deg om politikk og samfunnsspørsmål. 

Dermed mener jeg at den bibelske antropologi med fordel kan kobles inn i legaliseringsdebatten. Tekster fra Platon, Stuart Mill, Freud, Marx eller Bibelen bør ikke ha forskjellig status inn mot prinsipiell politisk diskusjon. Alle tekstene er skapt av mennesker i en spesifikk kontekst, alle er påvirket av historiske prosesser og forfatterens mål. Alle bærer de på en særegen antropologi som vi lesere kan tilslutte oss til eller avvise. Dermed mener jeg at også Bibelens tekster bør fungere politisk. 

Og i en bibelsk logikk er mennesket ikke helt fritt, slik liberalistene hevder. Mennesket er skapt i Guds bilde, og har riktignok en delvis fri vilje. Mennesket står på toppen av det skaptes hierarki, og dette er en posisjon som forplikter. Mennesket har et stort ansvar, helt fra forvaltning av skaperverket, ned til ansvaret for våre nærmeste (vår familie, venner, tiggeren på gata eller forbryteren i fengselet). Det gamle testamentet er tydelig på den etiske forpliktelsen overfor de svake, enker, farløse og de fremmede. 

I Bergprekenen radikaliserer og intensiverer Jesus dette etiske ansvaret, og utvider det til å gjelde også våre fiender og de som forfølger oss. I tillegg til ansvaret for alle andre, holdes også ansvaret for oss selv frem som svært viktig: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.» Etikken springer dermed ut av tre sentrale forhold: Forholdet til Gud, til vår neste og til oss selv. Etikk er dermed ikke bare regulering av ansvar for andre. Etikk er også beskyttelse av sin egen menneskelighet. 

Den sterke individualismen i liberalismen har dermed ikke dekning i den kristne tradisjonen. Liberalismen søker å begrense handlinger som kan skade andre, men når det gjelder handlinger som bare kan skade oss selv, står enkeltindividet fritt til å handle etter eget forgodtbefinnende. I en kristen tradisjon ser vi at mennesket presenteres som langt mer komplisert enn liberalistene hevder: Mennesket er både fritt og ufritt. Som mennesker bærer vi de destruktive kreftene i oss. Jeg vil derfor hevde at det kristne menneskesynet er langt mer realistisk, og dermed politisk interessant, enn liberalismens menneskesyn. 

Den kristne tradisjonen tar høyde for at mennesket, med alle sine sterke sider, allikevel ikke har full oversikt over seg selv: Vi har en hang til det onde, vi kan være egoistiske, vi ser ikke alltid konsekvensene av våre egne handlinger og vi klarer ikke alltid å prioritere ansvaret og respekten for andre. På et plan kan man si at politikken og den kristne tradisjonen har et felles mål: Ansvaret for alle individer i samfunnet, uansett kjønn, legning, hudfarge, alder, etnisitet, sykdommer, intelligens og så videre. Men i de tilfeller der de sekulære styresmaktene mister dette perspektivet av syne, må den kristne skifte begrunnelsesstrategi, over til en kristen begrunnelse for etikken. 

Jeg mener at i en rekke aktuelle saker - aktiv dødshjelp, tidlig ultralyd, kjøp av seksuelle tjenester og surrogati - så strekker ikke liberalismens ideologi til. Fokuset på individets frihet hemmer dem fra å se det store bildet. I disse konkrete tilfellene kan den kristne etikken løfte frem det etiske ansvaret: For den syke eller døende, for fosteret med Downs syndrom, for den prostituerte eller for surrogatmoren som er offer for en større økonomisk industri. Slik kan den kristne etikken fungere inn mot politiske prosesser og påminne staten om det etiske ansvaret som påhviler hver enkelt av oss. 

Den ekstreme individualismen i liberalismen kan i ytterste konsekvens vise seg som uansvarlighet. En kristen etikk kan bidra til å skjerpe fokuset på hva politikk egentlig dreier seg om: En ansvarlig fordeling av goder og byrder. Individets frihet er ikke viktigst. Ansvaret for å beskytte mennesket er viktigst. Det norske demokratiet trenger den kristne etikken for å minne oss om dette.

Denne kronikken ble først publisert i Vårt Lands papirutgave mandag 30. juli.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Fredrik W. H. Steensen

100 innlegg  846 kommentarer

Ethvert politisk system bygger også på et livssyn

Publisert nesten 8 år siden
Eskil Skjeldal. Gå til den siterte teksten.

Debatten handler dermed også om spørsmålet om hva et menneske er, og selv om mange vil mene at religion må holdes utenfor politikken, tror jeg at dette er en illusjon.

Jeg er helt enig det du skriver her, for i så måte måtte alle livssyn, også humanismen (livssynsgrunnlaget til Human Etisk Forbund) holdes utenfor politikken. Noe annet er at vi ikke må ha et teokrati, hvor presteskapet (av hvilken som helst sort) setter seg til å styre i sin guds (Gud Herren, Allah eller hvem det skulle være) sitt sted. Det åpner for tilstander vi ikke ønsker i et moderne demokrati, det dannes da diktaturer. Men samtidig kan vi vel hevde at ethvert diktatur har sin "gud" i form av en diktator som dyrkes eller et system som dyrkes som det eneste sanne. Den sterke leders diktatur.

Vårt livssyn, vår religiøse tro påvirker selvsagt våre valg, spørsmålet blir vel heller om de kristne i Norge våger å ta del i den radikale etikken Skriften og Herren har overlatt oss? Dessverre ser det ikke slik ut da mye av kristenheten i dag heller fremmer urettferdighet og nød enn det motsatte. Vi tar i alt for stor grad ikke vår etiske arv på alvor, men lager en etikk light som vi hele tiden former for å tilpasse seg vårt forbruk og vår livsstil.

Bare noen enkle tanker om et emne som opptar meg.

Broderlig hilsen

Fredrik+ 

Kommentar #2

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Vesenslikhet

Publisert nesten 8 år siden

Den lavkirkelige relguleringsiver bare viser med all mulig tydelighet at der finnes en vesenslikhet mellom i første rekke legmansbevegelsen og frimeninghetene på den ene siden og islamistenes holdninger på den andre. Begge grupper vil dominere samfunnet, og påtvinge borgerne sine verdier.

Kommentar #3

Eskil Skjeldal

22 innlegg  117 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Tror du tar feil her, Kjell, både når det gjelder legmannsbevegelsen og frimenighetene: De streber ikke etter teokratiet, det er en saga blott. Det er ikke snakk om å påtvinge noen verdier på andre. Det hele dreier seg om at alle har rett til å være med å påvirke den politiske debatten, ut fra sitt eget verdigrunnlag, uansett om det er religiøst eller ateistisk.

Kommentar #4

Eskil Skjeldal

22 innlegg  117 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Ja, Fredrik, enhver står selv ansvarlig for å overføre sin kristne etikk til samfunnsaktuelle spørsmål. Det er vanskelig, men ikke umulig.

Kommentar #5

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Forbud mot å blande religion og samfunnsdebatt ( i rent politisk kontekst)

Publisert nesten 8 år siden
Eskil Skjeldal. Gå til den siterte teksten.

Tror du tar feil her, Kjell, både når det gjelder legmannsbevegelsen og frimenighetene: De streber ikke etter teokratiet, det er en saga blott. Det er ikke snakk om å påtvinge noen verdier på andre. Det hele dreier seg om at alle har rett til å være med å påvirke den politiske debatten, ut fra sitt eget verdigrunnlag, uansett om det er religiøst eller ateistisk.

Sine verdier bør de holde innad i sine menigheter, ikke forsøke å påføre dem samfunnet ! I mange land er der et forbud mot å blande religion og politikk, den blandingen er en vederstyggelighet, en slik lov burde vi også hatt i Norge !

Kommentar #6

Eivind Bade

29 innlegg  530 kommentarer

Interessant og inkonsistent

Publisert nesten 8 år siden
Eskil Skjeldal. Gå til den siterte teksten.

Den sterke individualismen i liberalismen har dermed ikke dekning i den kristne tradisjonen. Liberalismen søker å begrense handlinger som kan skade andre, men når det gjelder handlinger som bare kan skade oss selv, står enkeltindividet fritt til å handle etter eget forgodtbefinnende. I en kristen tradisjon ser vi at mennesket presenteres som langt mer komplisert enn liberalistene hevder: Mennesket er både fritt og ufritt. Som mennesker bærer vi de destruktive kreftene i oss. Jeg vil derfor hevde at det kristne menneskesynet er langt mer realistisk, og dermed politisk interessant, enn liberalismens menneskesyn.

Skjeldal skal ha ros for å ha skrevet en velfomulert og god oversikt over debatten mellom Unge Venstre og Krf nylig om ulike friheter i relasjon til kristne idealer og etikk.  Men jeg synes han går i den samme felle som utallige andre her på VD når han forsøker å nyansere kristen tradisjon og etikk.  I et avsnitt refererer han nestekjærlighetsbudet i sin helhet, og i den siterte teksten over hevder han at mennesket er både fritt og ufritt.  I mine øyne er det ikke forenlig med teksten i det store budet om å elske din neste som deg selv å hevde at mennesket er ufritt.  Det er jo nettopp det individuelle frihetsidealet som må bli kjernepunktet i all nestekjærlighet.  Å respektere andre menneskers frie valg er i praksis inkarnasjonen av nestekjærlighet. Og den individuelle friheten må i nestekjærlighet til eventuelle offere begrenses til frihet som ikke skader andre.

I mine øyne taler Unge Venstres Sveinung Rotevatn for den egentlige kristne etikk om nestekjærlighet, mens Krfs Erik Lunde har inntatt en mer totalitær frihetsberøvende innstilling som strider mot nestekjærlighetsbudet.

Det følger  logisk at når f. eks. et eller flere mennesker har lyst på sex så skal vi i nestekjærlighet til de deltakende respektere deres valg.  Om de er homoseksuelle, perverse, alene, i heteroseksuelt ekteskap, tar betaling eller finner på noe annet jeg ikke kommer på i farten, spiller egentlig ingen rolle i et nestekjærlighetsperspektiv.  Det eneste som er avgjørende er at alle parter deltar frivillig og har lyst til å delta.  Jesus motsa egentlig seg selv da han på den ene side uttalte seg regulerende i forhold til hor samtidig som han uttalte nestekjærlighetsbudet.  Men han avklarte jo også det ved å postulere at nestekjærlighetsbudet står over alt annet i teksten.

Kommentar #7

Eskil Skjeldal

22 innlegg  117 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Kjell: En lov mot å blande politikk og religion? Og hvordan skulle man skille hva som var et standpunkt basert på religiøs overbevisning fra et standpunkt basert på en politisk overbevisning? Du roter deg inn i et vepsebol her, og det er vanskelig å ta dette seriøst.

Kommentar #8

Eskil Skjeldal

22 innlegg  117 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Eivind, å si at mennesket er fritt er urealistisk, naivt og farlig, i ytterste instans. Det er nettopp på dette punkt jeg avviker fra liberalismens antropologi. Å respektere andre menneskers frie valg er nestekjærlighet, sier du, og jeg er ikke enig i dette. I ytterste konsekvens kan dette føre til uansvarlighet, og jeg tror du skaper en felle for ditt eget resonnement. Sett at jeg velger å slå i hjel en jeg er uenig med. Dette er et valg som mest sannsynlig er foretatt i affekt og under et sterkt press. Våre handlinger kan være motivert av onde og fiendtlige krefter i oss, dette har alle mennesker kjent på, og man trenger ikke religioner for å stadfeste dette enkle faktum. Å drepe en annen er galt, det er du mest sannsynlig enig i. Ergo er moralen vår hevet over det frie menneskes løgner om at det er fullkomment fritt. Og når du trekker inn eksempelet med sex blir mitt poeng om mulig enda tydeligere: Om man kjøper sex kan du godt si at det ikke er tvang inne i bildet: En prostituert selger sin kropp med viten og vilje. Men det blir for banalt å hevde at den prostituerte er fri: Kanskje trenger hun penger, kanskje er hun offer for en større industri som er menneskefiendtlig. Dette illustrerer mitt poeng om at mennesket som fritt overhodet ikke er kompatibelt med det kristne nestekjærlighetsbudet, som du antyder. Budet ansporer til ansvaret vi alle har, for våre medmennesker. Og om det innebærer at vi må argumentere mot den prostituertes egen overbevisning om at han eller hun handler av egen fri vilje, så går jeg heller i det som kan synes som en paternalisme-felle, enn å suspendere mitt ansvar for vedkommende. Men denne fella er bare en tilsynelatende felle. Det er på dette punktet Rotevatns politikk/etikk ender i uansvarlighet.

Kommentar #9

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Det finnes land med en slik ordning

Publisert nesten 8 år siden
Eskil Skjeldal. Gå til den siterte teksten.

Kjell: En lov mot å blande politikk og religion? Og hvordan skulle man skille hva som var et standpunkt basert på religiøs overbevisning fra et standpunkt basert på en politisk overbevisning? Du roter deg inn i et vepsebol her, og det er vanskelig å ta dette seriøst.

Det finnes demokratiske land med en slik lovgivning, religiøse partier er noe svineri. Religionen hører ene og alene privatsfæren til.

Kommentar #10

Eivind Bade

29 innlegg  530 kommentarer

Frihet og tvang

Publisert nesten 8 år siden
Eskil Skjeldal. Gå til den siterte teksten.

Å respektere andre menneskers frie valg er nestekjærlighet, sier du, og jeg er ikke enig i dette. I ytterste konsekvens kan dette føre til uansvarlighet, og jeg tror du skaper en felle for ditt eget resonnement. Sett at jeg velger å slå i hjel en jeg er uenig med.

Skjeldal skiller egentlig ikke klart mellom frihet og tvang, og det er ganske typisk for denne debatten.  En lenket slave er tvunget. Det er helt klart.  Men mange kan anse seg tvunget av økonomiske årsaker, men likefullt handle frivillig.  Du må gjerne hevde at en polsk håndverker, er tvunget til Norge av økonomiske grunner, men han kommer hit likefullt frivillig.  Det er ingen som har satt ham i lenker og sendt ham hit. Da handler han frivillig.  Hele debatten om trafficking og sosial dumping er fullstendig forpestet av misforståelser omkring tvungne og frivillige handlinger.

Og skremmende nok har mye av Erik Lundes paternalistiske alkoholretorikk klare paralleller til gammelkommunister i Sovjet og deres retorikk om proletariatets diktatur.  Det er den samme ovenfra og ned tilnærmingen om at jeg vet hva som er best for deg som går igjen.  I Norge har vi riktignok en demokratisk styreform, men det er likefullt mulig å utvikle konstellasjoner med innslag av flertallsdiktatur.  Feminister i AP, SV og Krf har beklageligvis lykkes i nå langt i sosial utstøting av utgrupper av menn (skilte menn som systematisk fraranes sine barn, påståtte voldsutøvere der krav til bevisføring er tilsidesatt, horekunder der Stortinget har vedtatt at kvinnene er offere for trafficking). 

I alkoholpolitkken noterte jeg at Erik Lunde påberopte seg at helt generelle alkoholtiltak som monopol, avgifter har en enorm effekt i form av færre skilsmisser, mindre alkoholisme og titusener av lykkelige barn som lever sammen med foreldre han hevder han beskytter mot ødeleggelse.  Det er bare sludder og vås.  Det er å skyte spurv med kanoner på meget lang avstand.  Du er garantert å bomme på det målet du har satt deg, og du treffer og angir skade på friheten til svært mange helt alminnelige mennesker som har full kontroll på alkoholforbruket.  Det kan enda bidra til å forhindre mer direkte og målrettede tiltak mot grupper vi observerer har alkoholproblemer med unnskyldningen om at vi gjør jo allerede så mye for de alkoholskadde.

Kommentar #11

Tor-Olav Foss Baldersheim

76 innlegg  1162 kommentarer

Et lite apropos til tematikken

Publisert nesten 8 år siden

Jeg skal ikke gå fullt inn i diskusjonene her, da min posisjon ligger et sted mellom de to ungdomspartiene. Rotevatn synes jeg tenker for lite konsekvens, mens KrF ofte har vært for strenge etter mitt syn.

I utgangspunktet så er det klart at ikke alle valg er like gode, verken for enkeltmennesket eller for andre, men i hvilken grad man som utenforstående eller berørte skal forsøke å påvirke valgene er ikke et enkelt spørsmål å besvare.

En måte å gjøre dilemmaet mindre er at man kan starte med å se om det er muligheter for å hjelpe andre fatte bedre beslutninger, uten å gripe inn og overstyre dem. For å få dette til må ta utgangspunkt i hvordan de fleste av oss tenderer til å fatte våre beslutninger og hvordan vi ofte saboterer oss selv.

Om noen skulle ha lyst til å lese om måter dette kan gjøres på, anbefaler jeg boken Nudge (=dult):

http://www.amazon.com/Nudge-Improving-Decisions-Health-Happiness/dp/0300122233

 

 

Kommentar #12

Henry Michael Ødegaard

20 innlegg  83 kommentarer

Kristen etikk

Publisert nesten 8 år siden

Jeg synes Eskil Skjeldal har skrevet en bra artikkel. Jeg er enig i mye. Det kristne menneskesynet er å foretrekke framfor det liberalistiske. Kristne må på lik linje med andre kunne delta i det offentlige ordskifte. Kristendom er også politikk. Dette minner meg mye om Habermas utvidete offentlighet, der religion også har fått innpass.

Fredrik W.H. Steensen skriver om systemer som dyrker det eneste sanne. Det eneste sanne kan i denne sammenheng være et liberalt demokrati. Skjeldals artikkel er skrevet på det liberale demokratis premisser – hvordan bør friheten begrenses eller ikke begrenses. Skjeldals syn forutsetter at kristen etikk kan oversettes og gjøres allment tilgjengelig.

Kanskje vi som kristne i større grad skulle betrakte verden ut fra Bibelen. Og ikke Bibelen ut fra verden. Kanskje vi da kunne vitne om alternativer for verden, alternativer som kunne gjøre at vi kunne komme lenger enn slik Steensen så treffende beskriver det: «Vi tar i alt for stor grad ikke vår etiske arv på alvor, men lager en etikk light som vi hele tiden former for å tilpasse seg vårt forbruk og vår livsstil.»  

Kommentar #13

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

BLIR VI HØRT....?

Publisert nesten 8 år siden
Fredrik W. H. Steensen. Gå til den siterte teksten.

Vårt livssyn, vår religiøse tro påvirker selvsagt våre valg, spørsmålet blir vel heller om de kristne i Norge våger å ta del i den radikale etikken Skriften og Herren har overlatt oss? Dessverre ser det ikke slik ut da mye av kristenheten i dag heller fremmer urettferdighet og nød enn det motsatte. Vi tar i alt for stor grad ikke vår

Hvor mange ganger har jeg ikke skrevet (skreket) med STORE bokstaver for å fortelle at både JEG og mange med meg er både RADIKALT og TOTALT Bibel-troende.....Men HALLOOOOOO vi har ikke mange medier å få uttrykkt oss i. Iallefall IKKE i de tabloide ogTONEANGIVENDE medier. For MEG virker det som om vi skal ties ihjel. Men ikke JEG nei, om jeg så skal rope det fra takene.

MITT VALG går ut fra min FULLSTENDIGE tro på Bibelen. Men når det gjelder f eks Stortingsvalg så ser jeg dessverre at jeg må velge taktisk. Egentlig skulle jeg som kristen ha stemt Krf - men de er jo blitt TANNLØSE kristne. Da har jeg heller stemt på partier med større velger-appell OG det parti på høyresiden som har tatt FAMILIE-POLIITIKKEN på alvor. At en familie i mine øyne består av mor, far og barn OG at partiet støtter staten Israel. Det er mine to HOVED-anliggender og da ser jeg på det partiet som til tross for liberal innstilling (man kan ikke få alt av ett parti) - og som har tildels stor velgeroppslutning -som min valg-kandidat.

For MEG teller det Bibel-troende samfunn og den faste tro på Jesus Kristus som det aller beste samfunn, sett fra et moralsk og etisk ståsted. Men det er altså MEG, og jeg kan jo ikke regne med at alle tenker som meg, derfor trekker jeg frem de mest viktige punkter som  et parti tilfredsstiller og velger deretter.

Når det gjelder Arbeiderpartiet sto det FØR fast på det kristne tros-grunnlag. Men så kom malurten i begeret - nemlig marxismen - da mistet partiet for meg ALL troverdighet. For MEG som bibeltroende kristen er marxismen HELT fremmed for meg. OG hvis jeg kommer inn på politiske eller religiøse områder i snakk med mennesker - så kommer det raskt frem hvilket ståsted vedkommende har - og da er det faktisk ikke mer for meg å gjøre enn å trekke meg tilbake -men likevel selvfølgelig ønsket det mennesket alt godt.

Det er VIDUNDERLIG- ja, så sterkt er det -  å ha et FAST og BÆREKRAFTIG STÅSTED for livet sitt som nettopp Bibelens ord  er og som er TYDELIG og ikke flagrer etter vinden - å forholde seg til. Gud takk og lov i Jesu Kristi navn for det.  Ellers alt godt for deg.

Kommentar #14

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Likestilling.

Publisert nesten 8 år siden

I 1925 var samfunnet fientlig på mange områder. Kvinner kunne oppleve at de måtte fratre sin stilling ved nedbemanning. Det ble henvist til at de hadde store plikter i hjemmet som ventet. De ble servert løgner.

Kvinner kunne oppleve at de, i en alder av 41, ble regnet for gamle for ansettelser i ulike bedrifter.

Frykt, trusler og straff og skyld var en viktig del av hverdagen.

Dette strider i mot Gud sine 10 bud.

Hvordan er det i dag?

Du har et bra innlegg.

Kommentar #15

Fredrik W. H. Steensen

100 innlegg  846 kommentarer

Blir vi sett?

Publisert nesten 8 år siden
Torill Born. Gå til den siterte teksten.

Hvor mange ganger har jeg ikke skrevet (skreket) med STORE bokstaver for å fortelle at både JEG og mange med meg er både RADIKALT og TOTALT Bibel-troende

Jeg tror og mener jeg har erfaring at grunnen til den manglende forståelsen for hva jeg vil kalle kristen etikk, ikke er hvor store bokstaver vi bruker, ikke hvor store kirkebygg vi har, men rett og slett: Vises Kristi gjerninger ovenfor vår neste gjennom oss?

Er det mulig å se på vår levemåte, at våre valg at vi er kristne og har en gjennomgående rød tråd i hvordan vi lever livet basert på vår tro? Jeg tror det kan være vanskelig, om ikke umulig. Hvordan kan vi gjøre den kristne etikken levende i hverdagen, er det store spørsmålet. Hvordan kan noen se på oss at det gjennomsyrer våre liv om vi oppleves likt og ikke skiller oss ut i fra den store grå masse. De mange fargene blir tilslutt en grå masse uten lyset til å skinne i mørket.

Kristen etikk bygger vel på at vi skal gjøre Kristi gjerning, gi vår neste et glass vann for å si det slik. Kristen etikk handler om det å kunne tilgi fordi vi selv er blitt så rikelig tilgitt. Kristen etikk er også å se bjelken i sitt eget øye og derfor ikke være så hard mot flisen i min broders/søsters.

Det kristne menneskesynet er utfordrende vi tvers igjennom blir konfrontert med hvordan vi selv er, på godt og vondt. Vi er i stand til å gjøre det gode, og vi er i stand til å gjøre det onde. Derfor gråter mitt hjerte når jeg leser om kristne nådesøsken som i sitt hjerte er så pro .... at det glemmer at troen først og fremst omhandler mennesker.

Jesus sier: "Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn." St. Matteus 5. Så skal da vi søke å skape fred, rettferd for alle så hatet ikke får grobunn. Videre leser vi Evangeliet etter St. Lukas: " Da løftet han blikket, så på disiplene sine og sa: "Salige er dere fattige, Guds rike er deres.""

Jesu ord er utfordrende og utfordrer i aller høyeste grad den liberalistiske forståelsen vi i dag bygger våre liv på. Dette underbygges også av den kritikk som særlig er målbåret av lederne for de ortodokse og den katolske kirke, blant annet skal vi i større grad vende oss bort fra forbrukersamfunnets evige dans rundt gullkalven. Jesus sier i St. Matteus 6.24: "Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon."

Vi har andre verdier enn de rådende og gjeldende. For vi skal skape fred, det er derfor min kristne brødre i klosteret i Kairo under en provokasjon ba: Kyrie Eleison, Kyrie Eleison. Herre Miskunne Deg.

Derfor er ikke min bønn for Midt-Østen spesielt rettet mot den sekulære moderne stat Israel, ikke til fordel for palestinske områdene heller, men for menneskene i området. Det har ingen ting å si om det er jøde eller greker, israeler eller palestiner, for min bønn er om fred for Jerusalem, fred for området. Fred bygget på den respekt som den forfulgte kirke har for det enkelte individ, uavhengig av tro, rase og kjønn. Men jeg skal innrømme, min bønn går ofte til mine kristne brødre i særdeleshet om at de skal få leve i fred og tilbe Herren der Han vandret under sine år her på jorden.

Broderlig hilsen

Fredrik+ 

Kommentar #16

Randi TunIi

10 innlegg  3869 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Fredrik W. H. Steensen. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror og mener jeg har erfaring at grunnen til den manglende forståelsen for hva jeg vil kalle kristen etikk, ikke er hvor store bokstaver vi bruker, ikke hvor store kirkebygg vi har, men rett og slett: Vises Kristi gjerninger ovenfor vår neste gjennom oss?

Et fint innlegg som var godt å lese. Fredrik W.H. Steensen :-)

Kommentar #17

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden
Fredrik W. H. Steensen. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror og mener jeg har erfaring at grunnen til den manglende forståelsen for hva jeg vil kalle kristen etikk, ikke er hvor store bokstaver vi bruker, ikke hvor store kirkebygg vi har, men rett og slett: Vises Kristi gjerninger ovenfor vår neste gjennom oss?

Er det mulig å se på vår levemåte, at våre valg at vi er kristne og har en gjennomgående rød tråd i hvordan vi lever livet basert på vår tro? Jeg tror det kan være vanskelig, om ikke umulig. Hvordan kan vi gjøre den kristne etikken levende i hverdagen, er det store spørsmålet. Hvordan kan noen se på oss at det gjennomsyrer våre liv om vi oppleves likt og ikke skiller oss ut i fra den store grå masse. De mange fargene blir tilslutt en grå masse uten lyset til å skinne i mørket.

Kristen etikk bygger vel på at vi skal gjøre Kristi gjerning, gi vår neste et glass vann for å si det slik. Kristen etikk handler om det å kunne tilgi fordi vi selv er blitt så rikelig tilgitt. Kristen etikk er også å se bjelken i sitt eget øye og derfor ikke være så hard mot flisen i min broders/søsters.

Godt skrevet. Som jeg har skrevet mange ganger før, jeg kan ikke si at jeg ser at kristne i større grad en andre viser god moral i praksis. Det er ikke slik at jeg kan si at "du må være kristen slik du oppfører deg". Det finnes gode moralske mennesker som er kristne, muslimer, ateister, buddhister. Det finnes mennesker som jeg ikke ser som spesielt moralske, selv om de snakker mye om moral, som er kristne, muslimer, ateister, buddhister.

Det er heller ingenting som sier at kristne i større grad en andre skal måtte bestrebe seg etter å bli bedre mennesker. Vi er alle i større eller mindre grad i en søken etter å bli litt bedre, har det samme ansvar ovenfor vår neste uansett hva vi tror på eller ikke tror på.

Kommentar #18

Torry Unsgaard

7 innlegg  496 kommentarer

Publisert nesten 8 år siden

Eivind Bade skriver følgende:

"I alkoholpolitkken noterte jeg at Erik Lunde påberopte seg at helt generelle alkoholtiltak som monopol, avgifter har en enorm effekt i form av færre skilsmisser, mindre alkoholisme og titusener av lykkelige barn som lever sammen med foreldre han hevder han beskytter mot ødeleggelse.  Det er bare sludder og vås."

-----------

Dersom dere leser den nye stortingsmeldingen nr 30 fra Helse og Omsorgsdepartementet om ruspolitikken vil dere finne hvilke enorme skader alkoholen medfører. Skadene rammer ikke bare de som bruker alkoholen, men en rekke andre som nær familie, medtrafikanter, voldsofre, sykehusøkonomi etc , etc.

Norge har relativt færre alkoholskader enn mange andre land. Årsaken til det er ikke minst vår restriktive alkoholpolitikk, der avgifter, monopol (f. eks vinmonopolet) er av de mest sentrale virkemidlene. Norge har imidlertid liberalisert alkoholpolitikken betydelig de siste 50 årene. Dette, sammen med blant annet bedre økonomi, har ført til økt forbruk av alkohol og dermed også større skader. Stortingsmeldingen som jeg nevnte ovenfor, dokumenterer nemlig sammenhengen mellom liberalisering av alkoholpolitikken og økte skader. Så det Bade kaller "sludder og vås" er nok heller dokumenterte sannheter.  

Forøvrig vil jeg gi Eskil Skjeldal honnør for hans innlegg, som er et verdifullt bidrag til norsk politikk.

 

 

Kommentar #19

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Irrasjonelt tøv

Publisert nesten 8 år siden
Eskil Skjeldal. Gå til den siterte teksten.

Det er ikke snakk om å påtvinge noen verdier på andre.

Det er nettopp dette det handler om.

Enhver lov er en stående ordre til voldsmonopolet om at mennesker skal TVINGES til å leve etter den verdien som er nedfelt i form av en lovtekst. Å førsøke å nekte for dette er å fornekte virkligheten eller sannheten.

Det rimer dårlig med at menigheten skal være sannhetens støtte og grunnvoll. (Paulus)

Å hevde at det er en vesensforskjell mellom det liberale (menneskets valg) og det kristne er også bare tull. Man finner da heller ikke støtte for, i Bibelen, om man legger verdiene i Bibelen til grunn, uten å la seg forvirre av bibelhistoriene om menneskers feilende forsøk på å gjøre Guds vilje.

Mennesker EIER seg selv, sett imot andre. Skal man på en logisk (sann) måte utlede et samfunn fra dette, så blir ikke det KrF sin- eller mange andre konservative kristne sin tvangsstat.

Kristne skal klare seg med full ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet. DET er nok for å kristne land. Tvang er forkastelig. (Og jeg aksepterer ikke den irrasjonelle rasjonaliseringen over at tvang ikke er tvang!)

Kommentar #20

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Hva med ideologi og politikk

Publisert nesten 8 år siden
Kjell Aarsund. Gå til den siterte teksten.

I mange land er der et forbud mot å blande religion og politikk, den blandingen er en vederstyggelighet, en slik lov burde vi også hatt i Norge !

Religion er OVERBEVISNING (tro).

Ideologi er OVERBEVISNING (tro).

I Norge skriker man hyklerisk opp om at gudetro må holdes borte fra styre og stell, mens man samtidig hykler med at gudløs tro (ideologi) skal få prakkes på mennesker. Det er et bedrag å skille tro og tro på denne måten.

Fjern ALT maktmisbruk fra lovene.

Folk må våkne opp og forstå at det er lureri at man skal fjerne noen typer tro fra lovverket. Det gir bare andre typer tro forrang. Til nå har det fremmet TROEN på sosialismen og TROEN på velferdsstaten.

Kommentar #21

Eivind Bade

29 innlegg  530 kommentarer

Uklart om skadeomfanget følger konsumutviklingen

Publisert nesten 8 år siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.

Norge har imidlertid liberalisert alkoholpolitikken betydelig de siste

Jeg vil gjerne takke Torry Unsgaard for henvisning til en meget aktuell kilde for deler av debatten her Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol – narkotika – doping. Meldingen må sies å være rykende fersk ettersom den passerte i statsråd 22. juni 2012. Jeg har tatt meg tid til å lese gjennom store deler av meldingen og gjengir i pkt. 4 noen utdrag.

1. Alkoholkonsum og skadeomfang

I meldingen gis det på s 16 en oversikt over utviklingen i alkoholkonsumet og man anslår at det registrerte forbruket har økt 40 % pr. innbygger i fra 1995 til 2010.  Meldingen er derimot mer diffus på omtalen av utviklingen i skadeomfanget.  Ut fra Google søket alkoholrelaterte dødsfall fant jeg frem til en meget interessant artikkel i Nettavisen juni 2008 og med henvisning til SSBs dødsfallsstatistikk. Den viser at alle rusrelaterte dødsfall sank fra 423 i 1995 til 209 i 2005 for deretter å stige sterkt til 373 i 2010. I kommentarene til artikkelen i Nettavisen kommer det også frem at selv om alkoholkonsumet har steget sterkt senere år, så har vi så langt registrert nedgang i alkoholregistrerte dødsfall

2. Individuelt orientert forebygging kontra generell regulering

Regjeringen har mest tro på å beholde generelle regulatoriske virkemidler (s. 60) og uttrykker seg mer skeptisk til effekten av forebyggende tiltak. Etter mitt skjønn må folk før eller siden forstå selv at dagens alkoholvaner blant nordmenn er blitt faretruende høye. De må selv ta ansvar for eget liv ved bl.a. valg av alkoholvaner.

Jeg har nedenfor gitt litt informasjon om det svenske AHA (Arbete och HelsA) prosjektet som gjennomføres i stor stil i det svenske arbeidslivet. Metoden er i korte trekk at alle ansatte fyller ut spørreskjema om bl.a. livsstilsforhold: alkoholvaner, røykevaner m.m. De som rapporterer høye nivåer får tilbud om deltakelse i gruppesamtaler eller individuell veiledning. Etter hva jeg forstår gir denne fremgangsmåten svært gode og målbare resultater.

Jeg tror fastlegene i Norge burde mobiliseres i en versjon av dette prosjektet som fokuserer på livsstilssykdommene og kunne gjerne kalles “Livsstil og Helse” Fastlegene får i oppgave å spørre pasientene om kroppsvekt, spisevaner, mosjonsvaner, alkoholvaner, røykevaner, narkotika. Resultatene må gjerne registreres elektronisk på en “Min Helseside” under hver innbyggers id på Norge.no. Vi vil da over noen år innhente en meget interessant historikk om livsstilsvaner på individnivå. Det gir utgangspunkt for å observere valg ulike personer tar m.h.t. til endring av ulike sider ved livsstilen. Det gir også utgangspunkt for å analysere hvilke grupper er mest mottakelige for ulike informasjonstiltak osv. Fastlegen plukker ut pasienter i ulike risikosoner bl.a. hva gjelder alkohol og tilbyr videre oppfølging i form av kurs, gruppesamtaler m.v.

 

3. Om AHA metoden

AHA-metoden är en process som kan delas in i fyra steg.

 

Epost sendt Karolinska Institutet 06.08.12

Jeg har inntrykk av at et vesentlig element i AHA metoden er å identifisere personer med spesifikke helseproblemer - livsstilssykdommer såvel som arbeidsrelaterte sykdomsforhold. Etter hva jeg forstår tilbyr dere personer med livstilssykdommer deltakelse i grupper relatert til samme sykdomsproblem dvs. egne grupper for overvektige, alholrelaterte problemer osv. Jeg vil gjerne høre om jeg har forstått denne delen riktig. I mine øyne kunne den livstilsrelaterte del av AHA metoden gjerne gjennomføres også via almenlegesystemet slik at man når også personer utenfor arbeidslivet.

 

Svar fra Karolinska Institutet samme dag:

Bäste Eivind Bade

Tack för ditt brev. Du har förstått AHA-metoden helt rätt. Jag är alldeles säker på att den skulle passa utmärkt för allmänläkare . Vi prövade modellen inom företagshälsovården (bedrifthelsetjensten) för att vi ville nå ut till helt arbetsföra männiksor via dem. Vi håller just nu på att anpassa systemet så att det skall bli enklare att använda och implementera inom olika verksamheter.

Bästa hälsningar

Irene Jensen

 

 

Irene Jensen                                                                                            

Professor, Enhetschef                                                       Professor, Head of division

 

Karolinska Institutet                                                          Karolinska Institute

Institutet för Miljömedicin                                               Institute of environmental medicin

Interventions- och implementeringsforskning             Div. of  intervention and implementation  reserach

Box 210, 171 77 Stockholm                                              PO Box 210, 171 77 Stockholm, Sweden

 

Besöksadress/visiting adress: Nobels väg 13

 

Tel/phone: +46 (0)8-524 832 12

www.ki.se/imm/iir

 

Forskning från Kompetenscentret i företagshälsovårdsforskning: www.fhvforskning.se

Irene Jensen, professor i FHV bloggar på http://www.professornharordet.blogspot.se/ och twittrar på https://twitter.com/#!/professorns

 

 

 

4. Utdrag fra stortingsmelding 30 

S 16 avsn 2.1.3 Omfang og utbredelse

Alkoholforbruket økte jevnt i årene etter krigen. På 1980-tallet falt forbruket og særlig brennevinsforbruket.Fra og med 1993 ble det igjen registrert en økning som så flatet ut noe fra 2009. Nedgangen i brennevin flatet ut på 1990-tallet, samtidig som vinforbruket økte sterkt. Ølforbruket har holdt seg nokså stabilt i hele perioden. Det reigistrerte forbruket i 2010 var på 6,7 liter ren alkohol per innbygger over 15 år, mot 4,8 liter i 1995. Dette innebærer en økning på 40 prosent. Det samlede alkoholforbruket, inkludert det uregistrerte, ble i 2010 anslått å være i overkant av 8 liter per innbygger over 15 år. Tilsvarende tall for 1995 var ca 5,4 liter. Til sammenligning er det gjennomsnittlige forbruket for hele Europa 12,5 liter ren alkohol.

Det finnes ikke statistikk som viser eksakt utbredelse av rusproblemer i Norge. Anslag over antall stordrikkere på landsbasis er usikre og varierer fra 66 500 til 377 000, avhengig av målemetode.

S 15

I2009 ble det registrert 387 dødsfall som direkte følge av et langvarig og høyt alkoholinntak

 

S 37 Vinmonopolet

Her refereres tall fra en svensk undersøkelse omkring anslåtte konsekvenser av å legge ned Vinmonopolet og i stedet omsette alkohol i dagligvareforretninger. Da vil omsetningen øke med 40 %. Videre vil iflg. min omregning til norske forhold anslått antall alkoholrelaterte dødsfall øke med 1 000 pr. år, antall voldsepisoder øke med 10 000 pr. år, antall promillekjøringstilfeller øke med 3 500 og sykefraværet øke med 6 mill dager

 

s 30 Pappvin

Regjeringen vil rette særskilt oppmerksomhet mot at omsetningen av vin er mer enn fordoblet de siste 20 årene, og at en betydelig og økende del av salget er knyttet til større forpakninger (pappvin). I 2009 sto slike forpakninger for 55 prosent av den solgte vinen i volum. Pappvin kan føre til økt forbruk fordi det gir anledning til å ta et glass vin eller flere oftere, fordi man ikke trenger å åpne enflaske. Kartongen gir heller ikke samme oversikt

over hvor mye man faktisk drikker, som det en flaske gir.

 

s. 32 Tilgjengelighet til alkohol

Fra 1980 til 2010 har antall skjenkebevillinger økt fra 2439 til 7373.

Antall kommuner uten salgsbevilling har gått fra 213 i 1980 til null i 2003.

Over 90 prosent av kommunene tillater salg til lovens maksimaltider som er kl. 20.00 på hverdager og kl. 18.00 på lørdager.

53 kommuner tillater skjenking til lovens maksimaltid kl. 03.00.

191 kommuner tillater skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 til kl. 02.00.

 

S 35 Skjenketider og vold

En norsk analyse av skjenketidsendringer og vold i 18 norske byer på 2000-tallet viste at en utvidelse av skjenketiden med én time førte til en gjennomsnittlig økning på 17 prosent i sentrumsvolden nattestid i helgene.

 

s. 38 Alkoholpriser, inntektøkning og etterspørselsøkning

Samlet sett har prisene på alkoholprodukter i hovedsak fulgt konsumprisindeksen de siste ti

årene. Effekten av avgiftene har til tross for dette blitt svekket fordi kjøpekraften i den norske

befolkningen har økt. Økningen i alkoholforbruk må ses i lys av den betydelig økte kjøpekraften som har gjort alkohol relativt billigere for forbrukerne. Andelen som synes alkohol er for dyrt, har sunket fra 75 til 59 prosent i perioden 2005 – 2009

 

Alkoholavgiftene ble vurdert i NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene. Utvalget konkluderte med at de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til alkoholbruk er høyere enn statens inntekter fra alkoholavgiftene. Dette er situasjonen til tross for at ikke alle alkoholrelaterte kostnader er med i beregningene,

 

Beregning av «korrekt» avgiftsnivå kompliseres ytterligere av at en del av de samfunnsøkonomiske kostnadene kommer som følge av bruk av alkohol som ikke er avgiftsbelagt. Videre må det vurderes om det skal justeres for andre forhold, deriblant at folk kan være mer kortsiktige i sine valg enn de selv ønsker. Det kan for eksempel tenkes at de som drikker, innser at det kan gi skader på lengre sikt, men at de likevel ikke motstår å drikke i dag. En del innser dette selv og ønsker å binde og kontrollere sin framtidige atferd. Særavgiften kan bidra til fordel for den langsiktige helsegevinsten i stedet for den kortsiktige her og nå.

 

Det må også tas hensyn til alkoholavgiftenes effekt på flytting av omsetning fra Vinmonopolet og norske dagligvarebutikker til såkalt uregistrert omsetning. Det vil si omsetning i form av grensehandel, taxfree-salg, privatimport, smugling og hjemmeproduksjon.

 

S 42

Det er indikasjoner på at opp mot halvparten av brennevinskonsumet og 20 prosent av vinkonsumet kommer fra uregistrerte kilder, mens det antas at det uregistrerte forbruket av øl er ubetydelig.

 

S 43

Salg fra taxfree-butikkene på norske flyplasser utgjorde i 2010 henholdsvis 32, 27 og 7 prosent av Vinmonopolets salg av hetvin, sprit og svakvin, og 1 prosent av ølsalget i norske butikker

 

s. 60

Regulatoriske virkemidler er mest effektivt, men myndighetene har også et ansvar for å opplyse befolkningen om forebyggende og helsefremmende tiltak. Opplysningsarbeidet kan gjøres gjennom medier og frivillige organisasjoner og gjennom offentlig informasjonsarbeid.

 

s. 79

Fastlegen

Nær hele befolkningen er tilknyttet en fastlege. Et av målene med ordningen er å legge til rette for kontinuitet i lege-pasient-forholdet. Et kjent menneske bidrar til trygghet og kan ha stor betydning, blant annet for pasienter med alvorlige rusproblemer. Fastlegene er i en gunstig posisjon til å kunne

forebygge og avdekke skadelig bruk av rusmidler. For eksempel kan standardiserte kartleggingsverktøy benyttes. Når det avdekkes risikofylt forbruk, bør det følges opp videre

 

 

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1498 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
4 dager siden / 1218 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
15 dager siden / 1089 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
11 dager siden / 990 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 817 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 472 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
20 dager siden / 452 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere