Hanne Nabintu Herland

86    36

Misjonærbarns selvmedlidenhet

Publisert: 21. des 2009 / 51 visninger.

IRIS rapporten kan med letthet tolkes dit hen at det er betydelige fordeler ved å vokse opp i utlandet med idealistiske misjonærforeldre.

 

Spørsmålet om hvorvidt misjonærbarns oppvekst i utlandet har påført dem betydelig skade, har den siste tiden vært hett tema i Vårt Land.  Barn som er oppvokst i utlandet fremstilles rørende som om de fleste erfarte omsorgssvikt, mobbing fra misjonslærere og seksuelt misbruk som har resultert i alvorlige skader senere i livet.

Tolking av tallmateriale i den nylig utgitte rapporten om oppvekst og skolegang i utlandet (IRIS) legger dermed opp til en storstilt stakkarsliggjøring av ressurssterke mennesker som var så heldige tidlig i livet at de fikk lov til å sanke verdifull internasjonal erfaring som for de fleste er blitt et betydelig ressursinsentiv.

Men fordi internatskolesystemet er en internasjonal skoleform som er forholdsvis ukjent i Norge som unntaksvis enkelte hadde negative erfaringer med, har man igangsatt storstilte aksjoner som åpenbart har til hensikt å ydmyke misjonsselskapenes konstruktive arbeid i en rekke fattige nasjoner. Ved den kollektive fordømmelsen av oppvekstvilkårene til barn som er oppvokst i utlandet, deltar man i det som er så populært i religionsfientlige Norge nå for tiden: Med brask og bram skal man kritisere kristne organisasjoner sønder og sammen for omtrent alt de har stått for.

Den tårevåte tilnærmingen er interessant, ikke minst fordi alle vet at statistisk materiale kan vinkles akkurat slik den enkelte ønsker, for å ramme de man har bestemt seg for å ydmyke. Denne gangen er det de idealistiske misjonærene, som ikke ulikt dagens grønne miljøforkjempere og selvoppofrende Bellona-medarbeidere vendte det materialistiske jaget ryggen og satte ut for å bekjempe fattigdom, analfabetisme og høy dødelighet i den tredje verden.

Det er på høy tid å utfordre det årelange offerrollefokuset på misjonærbarn. Man kan undre: Hva er det med Norge og den nitidige trangen til å sutre over et eller annet i barndommen? Vi er i dag et av verdens rikeste land, men også det mest sykmeldte og uføretrygdede.

Er vi blitt prinsessen på erten?

IRIS rapporten tilbakeviser i realiteten en rekke av påstandene om at det er er synd på barn som har vokst opp i utlandet. Rapporten bekrefter at 83 % har høyere utdanning, mot 25 % i befolkningen for øvrig. Flertallet av de spurte bekreftet at de ikke hadde nevneverdig negative opplevelser. Hele 40% av de som var invitert til å delta i undersøkelsen, syntes ikke den selvmedlidende tematikken var interessant nok til engang å svare på spørsmålene. For hvor interessant er det egentlig å grave i en fjern fortid for om mulig å lete opp en feil eller to ved gamle foreldre?

De enkeltsteder, som i Japan, der seksuelt misbruk foregikk, representerer unntaksvise tilstander. De som fortjener beklagelser er de få som faktisk erfarte denne typen ødeleggende hendelser. Sammenlignet med befolkningen for øvrig der forskning viser at 15 % av norske barn utsettes for seksuelle overgrep, fremstår misjonærbarns 7 % som et bemerkelsesverdig lavt tall. IRIS rapporten bekrefter at kun 4 % av de spurte ble fysisk avstraffet.  Sett i lys av at 10 % av alle barn i Norge ifølge Redd Barna lever med familievold rettet mot seg, fremstår også 4 % som et lavt tall.

IRIS rapporten kan med letthet tolkes dithen at det er betydelige fordeler ved å vokse opp i utlandet med idealistiske misjonærforeldre. Når tidsepoker trekkes helt ut av sin sammenheng og forvrenges til det ugjenkjennelige, oppstår en historieforfalsking som den som nå preger mediene relatert til misjonærers arbeid.   

 

Det er nemlig et paradoks at nettopp misjonærbarn fremstår som usedvanlig ressurssterke, internasjonale, språkmektige og dyktige kulturbærere. De fikk en privilegert barndom, lærte seg samhandling og lojalitet på internatskoler, erfarte gode lærere som ga sine liv i idealistiske yrker som handlet om å hjelpe nødlidende. De aller fleste har fått førsteklasses oppvekst i miljøer med vekt på grønn idealisme og moralske mennesker.   

I dag pågår en mobbing av misjonærer uten sidestykke i norsk historie. Misjonærers leseopplæring alene har i fattige afrikanske land utdannet en rekke presidenter og prominente afrikanere
som i dag får utmerkelser og priser for sitt konstruktive arbeid blant verdens fattige. Disse er blant mange direkte resultater av hvite misjonærers selvoppofrende idealisme idet man grunnla skoler,
utdanningsinstitusjoner og sykehus som har reddet titusener av menneskeliv.


Med misjonsorganisasjonenes offentlige beklagelse kan man håpe at det nå blir stille fra selvmedlidenhetsfronten. Dermed kan den offentlige uthengingen av foreldregenerasjonen avsluttes og man kan konsentrere seg om å bidra til å gjenreise respekten for det historisk betydningsfulle arbeidet som misjonærer har utført over hele verden.

 

 Publisert i Vårt Land 21.12.09

 

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #101

Olav Rune Ekeland Bastrup

92 innlegg  2613 kommentarer

RE: Retoriske overtramp

Publisert nesten 8 år siden
26.12.09 kl. 19:35 skrev Kristian Kahrs:

Olav Rune, Randi og Jon

Jeg reagerer på det samme som Arne når det gjelder stemplingen av oss som at vi ikke bryr oss om de misbrukte barna. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at dette er en uærlig debatteknikk. Jeg setter pris på å høre alle historiene fra de som har blitt misbrukt i misjonens tjeneste, og som jeg har sagt flere ganger i denne debatten er dette historier som må frem, og som også har kommet godt frem. Frank Fotland skrev en viktig og sterk kommentar. Det er mulig dere greier å skåre retoriske poeng med denne type debatteknikk, men å påstå at Herland og oss som mener hun har gode poenger banaliserer og bagatelliserer overgrep er et grovt retorisk overgrep. Det er absolutt ingenting, ingenting i det vi har skrevet som kan tolkes på denne måten.

Randi har uttrykt sin beundring for kommentarer fra Olav Rune og Jon, men jeg må minne om at det var Olav Rune som først sammenlignet Herlands argumentasjon med totalitære ideologier, og jeg må minne om at det var Jon som gikk så langt over streken i sitt personangrep at moderator slettet hans kommentar. Når Jon også begynner å komme med utrolige påstander om at vi må sammenligne barn på internatskoler i utlandet med holocaust (kommentar #39, side 2), er dette så grovt at jeg lurer på din vurderingsevne, Randi, når du mener Olav og Jon kommer med innsiktsfulle kommentarer i denne debatten. Olav Rune, som vanligvis har kommentarer av meget god kvalitet, har innrømmet at han skrev noen av kommentarene sine i sinne. Jon er som vanlig så blendet av sin egen agenda og stempling av meningsmotstandere til standpunkt han tror de har at det ikke er mulig å ta det han skriver seriøst.

26.12.09 kl. 14:20 skrev Olav Rune Ekeland Bastrup:

Så får lærdommen til Arne, Kristian og andre kanskje være at det i debattens hete har syntes å være viktigere å forsvare Herland enn de misbrukte barna.

--------------------------------

Det er en grov overreaksjon, Kristian, å mene at vi har påstått at dere ikke bryr dere om de misbrukte barna. Det er det ingen som tror. Hva jeg har påstått er at denne siden av problemstillingen er blitt underkommunisert i denne debattråden fordi den utviklet seg til et pro eller contra Herland. Arne har innrømmet selv at en del uttrykk Herland har benyttet var svært uheldige i så måte. Jeg har innrømmet at dette var bakenforliggende for at jeg reagerte med overhendig sinne da jeg leste Herlands innlegg første gang. Det hadde vært fint om du, Kristian, kunne være helt konkret i hva ved Herlands innlegg du saklig sett støtter, og hva du eventuelt finner problematisk ved måten hun uttrykker ting på - i stedet for bare å skrive om våre retoriske knep.

Svar
Kommentar #102

Randi Johnsen

44 innlegg  890 kommentarer

Debatt-teknikk?

Publisert nesten 8 år siden

Til Kristian.

Faktisk har ikke jeg beskyldt noen av dere for å ikke bry dere om misbrukte barn. Mitt poeng i forhold til Herlands innlegg er at når hun omtaler denne rapporten og bruker en overskrift som misjonsbarns selvmedlidenhet samtidig som hun ønsker at det skal bli stille fra denne selvmedlidenhetsfronten, så er dette faktisk å banalisere hva slikt misbruk betyr for den enkelte. Hun sier noe sånt som i en kommentar til sitt eget innlegg at det mest oppsiktvekkende i rapporten  når det gjelder mishandling/misbruk er at det bare omfattet 7 % av de spurte i motsetning til liknende undersøkelser her hjemme som viser at det er 15 % av spurte som har opplevd slikt misbruk. Til det vil jeg kommentere at denne type fokusforskyvning har jeg hørt før, da fra den katolske kirke som viser til at prosenten er enda lavere enn 7. Og så fortsetter hun med at hennes fokus har vært det positive med misjonsskoler. Jeg er av den mening at det er "tonedøvt" å nevne misbrukte barn på den måten hun gjør og samtidig hevde at det viktigste ved rapporten er at den dokumenterer at de fleste hadde det bra. Jeg ( og tydeligvis også misjonsorganisasjonene selv) synes derimot at det er oppsiktsvekkende i seg selv at misbruk/mishandling i det hele tatt forekommer i miljøer jeg i utgangspunktet har den største respekt og tillit til.  At så mange av dere synes å være blinde for disse helt uhørte ytringene i Herlands innlegg, ja det syns jeg er forstemmende.

Tror forøvrig ikke du helt har fattet poenget med Jons Holocausttest. Han vil bare ha frem at når det gjelder Holocaustofre, så har vi alle (heldigvis) fått en innebygget ryggmargsrefleks som gjør at vi er på vakt når noen overser angrep eller overgrep mot jøder. Jon mener denne refleksen bør utvikles bedre når det gjelder overgrep mot barn generelt.

Forøvrig er denne debatten om et følelsesladet tema som det nærmest inntil nylig har vært tabu å snakke om. Da kan uttrykkene gjerne bli noe sterke, mere enn det som var intensjonen fra de som skrev dem.

Svar
Kommentar #103

Ole Johansen

0 innlegg  433 kommentarer

Her er rapporten

Publisert nesten 8 år siden

Endelig har jeg funnet rapporten,den lå på Norsk Luthersk Misjonssambands hjemmeside.Her en lenke:

http://www.nlm.no/images/db/articles/artid_1424/mmedia_922.pdf

De fleste har kanskje allerede lest den,men bedre sent enn aldri.

Svar
Kommentar #104

Ole Johansen

0 innlegg  433 kommentarer

Boktips

Publisert nesten 8 år siden

Som konservativ vil jeg anbefale at dere leser følgende bok:

http://www.amazon.com/Are-Doomed-Reclaiming-Conservative-Pessimism/dp/0307409589/ref=sr_1_1?ie=UTF8&s=books&qid=1261860404&sr=1-1

den er morsom,samtidig som den avkler den liberale godhetsapostel mye av sin troverdighet,spesielt med hensyn til deres virkelighetsfjerne menneskesyn.Og,ja,de finnes også her på verdidebatt.no

Svar
Kommentar #105

Arne D. Danielsen

294 innlegg  5445 kommentarer

RE: Debatt-teknikk?

Publisert nesten 8 år siden
26.12.09 kl. 20:55 skrev Randi Johnsen:

At så mange av dere synes å være blinde for disse helt uhørte ytringene i Herlands innlegg, ja det syns jeg er forstemmende.

 -------

Kjære Randi,

Jeg synes du er leit at du er så fortørnet over det du oppfatter som vårt manglende gangsyn (at vi er blinde). Etter å ha gjentatt flere ganger både vår indignasjon over at barn utnyttes, men også at vi leste budskapet i Herland sin tekst på en annen måte enkelte andre, er litt trist, synes jeg. Ja, en kunne nesten bruke ordet forstemmende...  

Dette er forøvrig mitt siste innsmett på denne tråden.

Svar
Kommentar #106

Kristian Kahrs

109 innlegg  2168 kommentarer

RE: Retoriske overtramp

Publisert nesten 8 år siden

Hei igjen Olav Rune og Randi

Randi skriver: Sjelden har jeg sett så mange kommentarer som har banalisert det faktum at barn har blitt misbrukt og mishandlet,(kommentar #89 og 90, side 4). Og Olav Rune slutter du deg fullt og helt til denne kommentaren i neste kommentar. Underforstått sier dere da at de som har et annet syn på dette enn dere ikke bryr seg like mye om barns velferd enn det dere gjør. Grov overreaksjon? Nei, jeg tror ikke det, men hvis du ikke mente å si at vi bryr oss mindre om barn enn dere gjør, er jeg glad for det.

Det jeg synes er bra med Herlands innlegg var at hun fremhevet alle de positive erfaringene hun selv har hatt som misjonærbarn på internat, noe som også støttes i  Ikke min selvmedlidenhet skrevet av Espen Halvorsen. Når dere hevder det har foregått en banalisering av overgrep, glemmer dere at Herland presiserte at dette ikke gjaldt de som faktisk har vært utsatt for overgrep. Selvfølgelig skal det reageres mot overgrep. Det er mulig Herland skulle kommunisert dette klarere, men det blir en fullstendig feilaktig fremstilling å kalle dette en banalisering.

26.12.09 kl. 20:34 skrev Olav Rune Ekeland Bastrup:

Det er en grov overreaksjon, Kristian, å mene at vi har påstått at dere ikke bryr dere om de misbrukte barna. Det er det ingen som tror. Hva jeg har påstått er at denne siden av problemstillingen er blitt underkommunisert i denne debattråden fordi den utviklet seg til et pro eller contra Herland. Arne har innrømmet selv at en del uttrykk Herland har benyttet var svært uheldige i så måte. Jeg har innrømmet at dette var bakenforliggende for at jeg reagerte med overhendig sinne da jeg leste Herlands innlegg første gang. Det hadde vært fint om du, Kristian, kunne være helt konkret i hva ved Herlands innlegg du saklig sett støtter, og hva du eventuelt finner problematisk ved måten hun uttrykker ting på - i stedet for bare å skrive om våre retoriske knep.

Svar
Kommentar #107

Olav Rune Ekeland Bastrup

92 innlegg  2613 kommentarer

RE: RE: Retoriske overtramp

Publisert nesten 8 år siden
26.12.09 kl. 23:59 skrev Kristian Kahrs:

Hei igjen Olav Rune og Randi

Randi skriver: Sjelden har jeg sett så mange kommentarer som har banalisert det faktum at barn har blitt misbrukt og mishandlet,(kommentar #89 og 90, side 4). Og Olav Rune slutter du deg fullt og helt til denne kommentaren i neste kommentar. Underforstått sier dere da at de som har et annet syn på dette enn dere ikke bryr seg like mye om barns velferd enn det dere gjør. Grov overreaksjon? Nei, jeg tror ikke det, men hvis du ikke mente å si at vi bryr oss mindre om barn enn dere gjør, er jeg glad for det.

Det jeg synes er bra med Herlands innlegg var at hun fremhevet alle de positive erfaringene hun selv har hatt som misjonærbarn på internat, noe som også støttes i  Ikke min selvmedlidenhet skrevet av Espen Halvorsen. Når dere hevder det har foregått en banalisering av overgrep, glemmer dere at Herland presiserte at dette ikke gjaldt de som faktisk har vært utsatt for overgrep. Selvfølgelig skal det reageres mot overgrep. Det er mulig Herland skulle kommunisert dette klarere, men det blir en fullstendig feilaktig fremstilling å kalle dette en banalisering.

---------------------------

Jeg mener det fortsatt er en overreaksjon. Du trekker slutninger på basis av ting som du undeforstår i teksten, men som ikke finnes der. Jeg må minne om at det fortsatt er Herlands innlegg og denne debattråden slik den nå engang har utviklet seg, som er kontekst her. Det er debatten slik den utartet som har ført til at temaet med de misbrukte barna er blitt banalisert, fordi debattantene var opptatt av å diskutere helt andre ting - nemlig oss som angrep Herland. Videre var dere så opptatt av alt det flotte Herland hadde skrevet at dere ikke syntes å ha festet dere ved en rekke uttrykk i Herlands tekst som var ganske saftig kost sett på bakrgunn av alvoret de refererte til. Jeg tenker på uttrykk som "selvmedlidenhetsfront", "tårevåt tilnærming" , "prinsesser på erten" etc. Først etter lang tid kom Arne på banen og måtte medgi at jo, Herland hadde faktisk gått over streken med å skrive dette. Det var grunnlag for å mene at slike uttrykk rommet mangel på respekt og empati. Og det var dette som var grunnlaget for min sterke reaksjon i utgangspunktet. Men jeg følte ikke at dere forstod den sammenhengen. Dere var lenge så ivrige etter å vise til det Herland egentlig hadde skrevet at jeg ved et visst tidspunkt lurte på om jeg befant meg på samme planet som dere. Jeg mottok sågar et par private meldinger fra meddebattanter (ikke din melding, Kristian) som overvalset meg med sjikaner som jeg aldri før har blitt og som virkelig fikk meg til å føle at dette hadde utartet til fullstendig surrealisme.

Så kom Randi Johnsen inn i bildet med solid faglig bakgrunn fra feltet. Hun tilføyde en del av det jeg hadde lett etter ord for å uttrykke. Bl.a. har hun påpekt noe gjennomgående i overgrepssaker, og som jeg fullt ut kan bekrefte ut fra egne erfaringer - nemlig tendensen til å ville vri fokus og se en annen vei.

Det er nettopp dette Herland gjør. Hun gjør det samme som irske og amerikanske biskoper holdt på med inntil de satt så dypt i klisteret at det ikke nyttet mer - nemlig å peke en annen vei, peke på alt det flotte. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt møtt med denne manøvren selv når jeg som leder i Stiftelsen Rettferd for taperne var i møter med offentlige instanser for å forhandle på vegne av misbruksofre. En pensjonert rektor på en tidligere spesialskole satt sågår og så et misbruksoffer hardt inn i øynene mens han sa: "Men NN var jo en flott mann, han ville egntlig bare det beste for deg..."

Det er en tid for alt - en tid for å feire det flotte, en tid for å klage. Derfor bør heller Herland ikke få sitt ønske oppfylt om at det skal bli stille på selvmedlidenhetsfronten.

Etter så mange innlegg er det kanskje på tide å begynne å diskutere saken og ikke debatten. Du mener, Kristian, at Herland har en rekke gode poenger. Jeg mener hun har en rekke dårlige og som verken henger sammen logisk eller faktisk. Og dette sier jeg etter å ha lest innlegget hennes på nytt opp til flere ganger.

Svar
Kommentar #108

Randi Johnsen

44 innlegg  890 kommentarer

om å være raus

Publisert nesten 8 år siden

Kjære Arne, jeg tror vel ikke at du bryr deg mindre om barn enn meg selv. Det jeg hevder er at nokså typisk ifølge beretninger fra krenkede barn, får vi en fokusforskyvning når historier om overgrep fortelles om eller omtales i rapporter. Debattantene her på forumet er i hverfall i godt selskap, kan du trøste deg med. En slik fokusforskyvning gjør Herland i innlegget sitt ved å omtale sine egne positive erfaringer fra misjonsskole som mere typisk enn beretningene til traumatiserte barn og at det er dette som er viktig å få frem. Denne fokuseringen på det positive blandet sammen med andres tragedie opplever krenkede barn som en ytterligere krenkelse. Vi kan alle gjøre oss skyldig i en slik fokusforskyvning fordi vi så gjerne vil at virkeligheten skal være god. Jeg har stor respekt for misjonærer og misjonsskoler, og personlig skulle jeg gjerne sett at rapporten fremla null prosent av mishandling og overgrep. Og jeg har stor respekt for dine kommentarer, men kan ikke si meg enig med deg fordi det er denne bagatelliseringen til Herland som slår meg i øynene først og fremst i innlegget hennes. Så kan det jo hende at mitt uttrykk forstemmende var litt i overkant. Men det var nå først og fremst myntet på dem av debattantene som overhodet ikke kunne finne noe problematisk ved Herlands innlegg.

Svar
Kommentar #109

Jon Storeide

11 innlegg  556 kommentarer

Ofre skal ikke hånes

Publisert nesten 8 år siden

Kahrs skriver:

"jeg må minne om at det var Jon som gikk så langt over streken i sitt personangrep at moderator slettet hans kommentar. Når Jon også begynner å komme med utrolige påstander om at vi må sammenligne barn på internatskoler i utlandet med holocaust (kommentar #39, side 2), er dette så grovt at jeg lurer på din vurderingsevne, Randi, når du mener Olav og Jon kommer med innsiktsfulle kommentarer i denne debatten."

1) Kahrs- Det er helt greit at du systematisk valser opp med navngitte motstandere og forteller oss i tur og orden hvor på håpløse vi er, det tåler vi. Men at du samtidig på grensen til det komiske syter over at du er så personangrepet, det er litt mer slitsomt.

Du prøver på alle måter å stemple meg som en gærning som "vi her på forumet gjør lurest i å ignorere" Som sagt har jeg, inkludert gamle verdidebatt, skrevet over et halvt tusen merknader uten noen respons fra moderator. I denne debatten, kombinert med tiligere inntrykk, slo det meg hvordan Herland og du virker å være uten empati med ofre i en grad som ikke er normal. Og benevnelsen som indikerer det omvendte av normal ble altså for mye for moderator. Det er helt greit, men du har vel kokt suppe nok på den korreksjonen nå Kahrs?

2) Den såkalte "neger eller jødetesten" er velkjent. Det er en metode for å teste om vår toleranse for diskriminering evt. er for stor for enkeltgrupper. (Prøv "negre er syndere som ikke kan inneha verv i vår menighet", "det er en skam med alle disse negrene som henger rundt Oslo S") Jeg tok jødetesten på Herlands overskrift. "HOLOCOSTOFRENES SELVMEDLIDENHET" i et håp om at enkelte skulle få øynene opp for hvor horribel den er. Det var tydligvis et mislykket forsøk. 

Svar
Kommentar #110

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

RE: Ofre skal ikke hånes

Publisert nesten 8 år siden
27.12.09 kl. 09:19 skrev Jon Storeide:

Du prøver på alle måter å stemple meg som en gærning som "vi her på forumet gjør lurest i å ignorere"

 Dette skal du ta som ei utmerking, Jon Storeide! Dine argument går som ein spydspiss rett gjennom festningsverket av viakrierande argument. Dei har ingen ting å stille opp med omsyn til saka si kjerne, og vifter derfor med ein raud klut og freister å røyklegge saka.

Vel blåst! Dei du kler av på dette viset, toler det vel. Verre er det for dei som har fått skade for livet. Du står på rett side!

Svar
Kommentar #111

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3631 kommentarer

RE: Ofre skal ikke hånes

Publisert nesten 8 år siden
27.12.09 kl. 09:19 skrev Jon Storeide:

 I denne debatten, kombinert med tiligere inntrykk, slo det meg hvordan Herland og du virker å være uten empati med ofre i en grad som ikke er normal.

 :::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Heisan Jon Storeide !    Hvordan du kan beskylde disse to for manglende empati for ofre er meg, og sikkert mange andre en gåte.  Å tale/skrive mot bedre vitende er kvalifisert løgn. I motsatt fall har du ikke lest hva som er skrevet av dine motdebattanter, og det er jo direkte hjerneløst.

Derimot har jeg merket meg unaturlige og oppblåste sympatierklæringer til ofre, med påfølgende mobbing av dem som har evnen til å se sannheten fra mer enn en side,  som heller ikke er normalt.

Om noen av disse selv er ofre i denne sammenheng, da er det ikke vanskelig å forstå. Men utenom dette - hvilken agenda og motiv har disse andre aggressive vovvene til ikke å kunne føre en noenlunde konstruktiv debatt?  Er det noen som har svar på dette ?

MVH magnus L  

Svar
Kommentar #112

Elias Per Vågnes

235 innlegg  10902 kommentarer

RE: RE: Ofre skal ikke hånes

Publisert nesten 8 år siden
27.12.09 kl. 10:45 skrev Magnus Leirgulen:

Om noen av disse selv er ofre i denne sammenheng, da er det ikke vanskelig å forstå. Men utenom dette - hvilken agenda og motiv har disse andre aggressive vovvene til ikke å kunne føre en noenlunde konstruktiv debatt?  Er det noen som har svar på dette ?

MVH magnus L  

 Hei Magnus

Dei har vel ikkje anna agenda enn å stå opp for dei som lid vondt. ikkje berre dei som er offer i denne saka, men dei som er offer i dag. Dei seier vel som slik: Den som har ansvar må ikkje sove! Og at dei sterke ikkje må la taparane i stikka.

eg kjenner berre ei sak rimeleg godt. Ein overgripar fekk operere i ein mannsaldar. Hans status var so sterk at dei som visste, ikkje utfordra han.

Men så gjorde han eit feilgrep som alarmerte føresette til eit eller fleire offer. Tilsynet for skulen møttes i krisemøte. Ein gutteklubb grei. På ein diskre måte vart mannen sin arbeidssituasjon endra. Det vart ikkje gjort noko for å avdekke skaden sitt omfang. Overgriparen fekk omtanke og støtte, offera sat att som syndebukkar. Overgriparen fekk gå i grava med eit godt omdøme hjå folk flest. Offera fekk aldri oppreisning eller omsorg.

Misjonsorganisasjonane skal ha ære for at dei no har gjort ein grei jobb for å kome til botn i saka og lagt seg flat for offera. Slikt krev mot!

Herland derimot, nytter høvet til å tale Roma midt i mot for å få merksemd. Det er då merksemd som er hennar levebrød. Og det å tale Roma midt i mot, er ein god eigenskap om ein står på dei svake si side.

Kravet hennar om at offera skal teie og tole for ei god sak, er så hårreisande at det er ikkje rart at menneske med velutvikla empati eksploderar. Det vert hevda at det berre er ei uheldig overskrift, men er det berre eit berre? Overskrifta er ved dette høve ein konklusjon av artikkelen sitt synspunkt. Og mange av oss les berre overskrifta.

Uansett, Herland har fått både i pose og sekk. Stor merksemd og goodwill i gutteklubben Grei.

Du har gjort ein flott innsats, Jon!

Svar
Kommentar #113

Olav Rune Ekeland Bastrup

92 innlegg  2613 kommentarer

Selv ikke overgripere støtter overgrep

Publisert nesten 8 år siden

@ Gravaas og Kahrs:

Når Herlands tekst – og ikke selve saken hun tar opp – er blitt til gjenstand for så mange ulike tolkninger, så må alle parter i debatten kunne enes om at Herland har feilet med hensyn til å få frem sitt budskap. Hun har benyttet en type retorikk som alle parter ser problematiske sider ved, men én part i debatten synes likevel ikke dette veier tungt nok til at det undergraver alt det flotte hun forsøker å få frem. Herland har vitterlig skrevet at hun ikke bagatelliserer overgrep mot barn. Så da burde vel vi kritikere være fornøyde?

Ja, det skulle bare mangle at Herland ikke fordømte overgrep mot barn. Ingen støtter overgrep mot barn – selv ikke overgripere støtter overgrep mot barn. Det er altså ikke slike selvfølgeligheter dette handler om. Det går an, Gravaas, å bli så mye ”på den ene og på den andre side”-pragmatisk i dette spørsmålet at det i praksis fungerer som en forskyvning av fokus. Hvis Herland har feilet så kapitalt på målet med hensyn til å få frem sitt budskap, hvorfor er det da så viktig for deg, Kristian og andre å forsvare henne? Burde vi ikke da kunne enes om at Herland hadde tjent sin egen og misjonsorganisasjonenes sak bedre ved aldri å ha skrevet sitt etter hvert famøse innlegg?

Jeg mener at dere seriøse, velutdannede menn som bruker så mye energi  på å forsvare Herland, også hadde tjent deres egen sak bedre ved å la eders tale være ja ja og nei nei og innrømmet at det Herland her har skrevet kunne vi alle klart oss utmerket godt foruten. Det finnes bedre apologeter enn Herland. I stedet vikler dere – i likhet med visse katolske biskoper i USA og Irland – dere inn i kompliserende resonnementer som utydeliggjør budskapet og gjør fokuset uskarpt.

Svar
Kommentar #114

Ole Johansen

0 innlegg  433 kommentarer

RE: Debatt-teknikk?

Publisert nesten 8 år siden
26.12.09 kl. 20:55 skrev Randi Johnsen:

Til Kristian.

Faktisk har ikke jeg beskyldt noen av dere for å ikke bry dere om misbrukte barn. Mitt poeng i forhold til Herlands innlegg er at når hun omtaler denne rapporten og bruker en overskrift som misjonsbarns selvmedlidenhet samtidig som hun ønsker at det skal bli stille fra denne selvmedlidenhetsfronten, så er dette faktisk å banalisere hva slikt misbruk betyr for den enkelte. Hun sier noe sånt som i en kommentar til sitt eget innlegg at det mest oppsiktvekkende i rapporten  når det gjelder mishandling/misbruk er at det bare omfattet 7 % av de spurte i motsetning til liknende undersøkelser her hjemme som viser at det er 15 % av spurte som har opplevd slikt misbruk. Til det vil jeg kommentere at denne type fokusforskyvning har jeg hørt før, da fra den katolske kirke som viser til at prosenten er enda lavere enn 7. Og så fortsetter hun med at hennes fokus har vært det positive med misjonsskoler. Jeg er av den mening at det er "tonedøvt" å nevne misbrukte barn på den måten hun gjør og samtidig hevde at det viktigste ved rapporten er at den dokumenterer at de fleste hadde det bra. Jeg ( og tydeligvis også misjonsorganisasjonene selv) synes derimot at det er oppsiktsvekkende i seg selv at misbruk/mishandling i det hele tatt forekommer i miljøer jeg i utgangspunktet har den største respekt og tillit til.  At så mange av dere synes å være blinde for disse helt uhørte ytringene i Herlands innlegg, ja det syns jeg er forstemmende.

Tror forøvrig ikke du helt har fattet poenget med Jons Holocausttest. Han vil bare ha frem at når det gjelder Holocaustofre, så har vi alle (heldigvis) fått en innebygget ryggmargsrefleks som gjør at vi er på vakt når noen overser angrep eller overgrep mot jøder. Jon mener denne refleksen bør utvikles bedre når det gjelder overgrep mot barn generelt.

Forøvrig er denne debatten om et følelsesladet tema som det nærmest inntil nylig har vært tabu å snakke om. Da kan uttrykkene gjerne bli noe sterke, mere enn det som var intensjonen fra de som skrev dem.

 Så er spørsmålet,Randi,har du(vi) en så godt utviklet ryggmargsrefleks overfor Palstinaofre?

Håper at du ikke mener at vi ikke kan kritisere Israel/Jøder,eller til og med forskjellige aspekter vedr. den/de historiske hendelser,som skal ha skjedd ,og som heter Holocaust?

Svar
Kommentar #115

Ole Johansen

0 innlegg  433 kommentarer

RE: Ofre skal ikke hånes

Publisert nesten 8 år siden
27.12.09 kl. 09:19 skrev Jon Storeide:

Kahrs skriver:

"jeg må minne om at det var Jon som gikk så langt over streken i sitt personangrep at moderator slettet hans kommentar. Når Jon også begynner å komme med utrolige påstander om at vi må sammenligne barn på internatskoler i utlandet med holocaust (kommentar #39, side 2), er dette så grovt at jeg lurer på din vurderingsevne, Randi, når du mener Olav og Jon kommer med innsiktsfulle kommentarer i denne debatten."

1) Kahrs- Det er helt greit at du systematisk valser opp med navngitte motstandere og forteller oss i tur og orden hvor på håpløse vi er, det tåler vi. Men at du samtidig på grensen til det komiske syter over at du er så personangrepet, det er litt mer slitsomt.

Du prøver på alle måter å stemple meg som en gærning som "vi her på forumet gjør lurest i å ignorere" Som sagt har jeg, inkludert gamle verdidebatt, skrevet over et halvt tusen merknader uten noen respons fra moderator. I denne debatten, kombinert med tiligere inntrykk, slo det meg hvordan Herland og du virker å være uten empati med ofre i en grad som ikke er normal. Og benevnelsen som indikerer det omvendte av normal ble altså for mye for moderator. Det er helt greit, men du har vel kokt suppe nok på den korreksjonen nå Kahrs?

2) Den såkalte "neger eller jødetesten" er velkjent. Det er en metode for å teste om vår toleranse for diskriminering evt. er for stor for enkeltgrupper. (Prøv "negre er syndere som ikke kan inneha verv i vår menighet", "det er en skam med alle disse negrene som henger rundt Oslo S") Jeg tok jødetesten på Herlands overskrift. "HOLOCOSTOFRENES SELVMEDLIDENHET" i et håp om at enkelte skulle få øynene opp for hvor horribel den er. Det var tydligvis et mislykket forsøk. 

 En gang til,Jon,det var dette med proposjonene da.

Ser at du har tilføyd"neger" i din "test",synes ikke den blir mer relevant av den grunn.

Svar
Kommentar #116

Ole Johansen

0 innlegg  433 kommentarer

RE: RE: RE: Retoriske overtramp

Publisert nesten 8 år siden
27.12.09 kl. 01:18 skrev Olav Rune Ekeland Bastrup:26.12.09 kl. 23:59 skrev Kristian Kahrs:

Hei igjen Olav Rune og Randi

Randi skriver: Sjelden har jeg sett så mange kommentarer som har banalisert det faktum at barn har blitt misbrukt og mishandlet,(kommentar #89 og 90, side 4). Og Olav Rune slutter du deg fullt og helt til denne kommentaren i neste kommentar. Underforstått sier dere da at de som har et annet syn på dette enn dere ikke bryr seg like mye om barns velferd enn det dere gjør. Grov overreaksjon? Nei, jeg tror ikke det, men hvis du ikke mente å si at vi bryr oss mindre om barn enn dere gjør, er jeg glad for det.

Det jeg synes er bra med Herlands innlegg var at hun fremhevet alle de positive erfaringene hun selv har hatt som misjonærbarn på internat, noe som også støttes i  Ikke min selvmedlidenhet skrevet av Espen Halvorsen. Når dere hevder det har foregått en banalisering av overgrep, glemmer dere at Herland presiserte at dette ikke gjaldt de som faktisk har vært utsatt for overgrep. Selvfølgelig skal det reageres mot overgrep. Det er mulig Herland skulle kommunisert dette klarere, men det blir en fullstendig feilaktig fremstilling å kalle dette en banalisering.

---------------------------

Jeg mener det fortsatt er en overreaksjon. Du trekker slutninger på basis av ting som du undeforstår i teksten, men som ikke finnes der. Jeg må minne om at det fortsatt er Herlands innlegg og denne debattråden slik den nå engang har utviklet seg, som er kontekst her. Det er debatten slik den utartet som har ført til at temaet med de misbrukte barna er blitt banalisert, fordi debattantene var opptatt av å diskutere helt andre ting - nemlig oss som angrep Herland. Videre var dere så opptatt av alt det flotte Herland hadde skrevet at dere ikke syntes å ha festet dere ved en rekke uttrykk i Herlands tekst som var ganske saftig kost sett på bakrgunn av alvoret de refererte til. Jeg tenker på uttrykk som "selvmedlidenhetsfront", "tårevåt tilnærming" , "prinsesser på erten" etc. Først etter lang tid kom Arne på banen og måtte medgi at jo, Herland hadde faktisk gått over streken med å skrive dette. Det var grunnlag for å mene at slike uttrykk rommet mangel på respekt og empati. Og det var dette som var grunnlaget for min sterke reaksjon i utgangspunktet. Men jeg følte ikke at dere forstod den sammenhengen. Dere var lenge så ivrige etter å vise til det Herland egentlig hadde skrevet at jeg ved et visst tidspunkt lurte på om jeg befant meg på samme planet som dere. Jeg mottok sågar et par private meldinger fra meddebattanter (ikke din melding, Kristian) som overvalset meg med sjikaner som jeg aldri før har blitt og som virkelig fikk meg til å føle at dette hadde utartet til fullstendig surrealisme.

Så kom Randi Johnsen inn i bildet med solid faglig bakgrunn fra feltet. Hun tilføyde en del av det jeg hadde lett etter ord for å uttrykke. Bl.a. har hun påpekt noe gjennomgående i overgrepssaker, og som jeg fullt ut kan bekrefte ut fra egne erfaringer - nemlig tendensen til å ville vri fokus og se en annen vei.

Det er nettopp dette Herland gjør. Hun gjør det samme som irske og amerikanske biskoper holdt på med inntil de satt så dypt i klisteret at det ikke nyttet mer - nemlig å peke en annen vei, peke på alt det flotte. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt møtt med denne manøvren selv når jeg som leder i Stiftelsen Rettferd for taperne var i møter med offentlige instanser for å forhandle på vegne av misbruksofre. En pensjonert rektor på en tidligere spesialskole satt sågår og så et misbruksoffer hardt inn i øynene mens han sa: "Men NN var jo en flott mann, han ville egntlig bare det beste for deg..."

Det er en tid for alt - en tid for å feire det flotte, en tid for å klage. Derfor bør heller Herland ikke få sitt ønske oppfylt om at det skal bli stille på selvmedlidenhetsfronten.

Etter så mange innlegg er det kanskje på tide å begynne å diskutere saken og ikke debatten. Du mener, Kristian, at Herland har en rekke gode poenger. Jeg mener hun har en rekke dårlige og som verken henger sammen logisk eller faktisk. Og dette sier jeg etter å ha lest innlegget hennes på nytt opp til flere ganger.

 Etter det jeg har forstått,var vel problemet ved de Katolske instittusjonene i USA(muligens er det samme tilfelle i Irland)at de prøvde å løse dette på en måte som var iflg. den liberale godhetsideologi.

Kortversjonen er som følger;vedkommende som har gjort noe galt,innrømmer dette,ber om tilgivelse,har aldri gort det før og sier at det aldri skal gjenta seg igjen,får tilgivelse,blir sendt til en annen instittusjon,men handlingene fortsetter.

Altså,ingen konsekvenser,ingen straff,noe jeg som konservativ mener er den mest elementære feilen som begås,og dette er nå noe som gjennomsyrer og ødelegger våre samfunn.

Svar
Kommentar #117

Jon Storeide

11 innlegg  556 kommentarer

Hvor mange ofre må til?

Publisert nesten 8 år siden

Jeg vil gjerne få si så mye takk til Elias Per Vågnes for varme ord. Det er nettopp slik han sier, at det er viktig at de som har overskudd til det kan ta noe av støyten for dem som har tatt nok smeller allerede. Ofte forsøker motdebattanter å antyde at det må være andre og mer komplekse motiver for mine merknader. Noen snakker om at det må skyldes et generelt hat, andre mener jeg skriver ut fra en antikristen agenda og velger saker ut fra et ønske om å skade kirken. Det er riktig at jeg ikke lenger finner troverdighet i prestens preken og derfor har sluttet å gå i kirken. Men jeg står da skulder ved skulder med presten som forsanger på juletrefest og jeg følger barna til søndagsskoleleir og KRIK-kveldsarrangement. Det er faktisk ikke mer komplisert enn at jeg reagerer veldig sterkt på urett og maktmisbruk.

Ole Johansen tar ikke poenget som "jødetesten" var ment å illustrere. Han klarer ikke/vil ikke se lenger enn til det åpenbare poenget om at den ene lidelsen er mye større enn den andre. Jeg for min del føler at et barneoffer for overgrep er et offer uavhengig av hvor mange andre som har opplevd det samme overgrepet. For meg er det uakseptabelt å sparke offer for et forferdelig svik, helt uavhengig av antall ofre. Det er merkelig at noen synes at man kan håne ofre fordi de "bare" utgjør 7%. Det er nemlig vanskelig å oppfatte "færre enn man trodde" og mye færre enn andre tragedier" argumentet i denne debatten annerledes.

Svar
Kommentar #118

Olav Rune Ekeland Bastrup

92 innlegg  2613 kommentarer

RE: RE: RE: RE: Retoriske overtramp

Publisert nesten 8 år siden
27.12.09 kl. 16:51 skrev Ole Johansen:

 Etter det jeg har forstått,var vel problemet ved de Katolske instittusjonene i USA(muligens er det samme tilfelle i Irland)at de prøvde å løse dette på en måte som var iflg. den liberale godhetsideologi.

Kortversjonen er som følger;vedkommende som har gjort noe galt,innrømmer dette,ber om tilgivelse,har aldri gort det før og sier at det aldri skal gjenta seg igjen,får tilgivelse,blir sendt til en annen instittusjon,men handlingene fortsetter.

Altså,ingen konsekvenser,ingen straff,noe jeg som konservativ mener er den mest elementære feilen som begås,og dette er nå noe som gjennomsyrer og ødelegger våre samfunn.

-----------------------------

Her har du nok oppfattet realitetene i saken mer i pakt med dine egne fordommer (liberal godhetsideologi) enn med det som er essensen i kritikken som to uavhengige kommisjoner har rettet mot den katolske kirkes håndtering av skandalene i henholdsvis Irland og USA. To forhold går her igjen: 1. Ønske om å beskytte Kirken mot skandale, 2. Manglende forståelse for ofrenes situasjon.

Svar
Kommentar #119

Ole Johansen

0 innlegg  433 kommentarer

RE: Hvor mange ofre må til?

Publisert nesten 8 år siden
27.12.09 kl. 19:07 skrev Jon Storeide:

Jeg vil gjerne få si så mye takk til Elias Per Vågnes for varme ord. Det er nettopp slik han sier, at det er viktig at de som har overskudd til det kan ta noe av støyten for dem som har tatt nok smeller allerede. Ofte forsøker motdebattanter å antyde at det må være andre og mer komplekse motiver for mine merknader. Noen snakker om at det må skyldes et generelt hat, andre mener jeg skriver ut fra en antikristen agenda og velger saker ut fra et ønske om å skade kirken. Det er riktig at jeg ikke lenger finner troverdighet i prestens preken og derfor har sluttet å gå i kirken. Men jeg står da skulder ved skulder med presten som forsanger på juletrefest og jeg følger barna til søndagsskoleleir og KRIK-kveldsarrangement. Det er faktisk ikke mer komplisert enn at jeg reagerer veldig sterkt på urett og maktmisbruk.

Ole Johansen tar ikke poenget som "jødetesten" var ment å illustrere. Han klarer ikke/vil ikke se lenger enn til det åpenbare poenget om at den ene lidelsen er mye større enn den andre. Jeg for min del føler at et barneoffer for overgrep er et offer uavhengig av hvor mange andre som har opplevd det samme overgrepet. For meg er det uakseptabelt å sparke offer for et forferdelig svik, helt uavhengig av antall ofre. Det er merkelig at noen synes at man kan håne ofre fordi de "bare" utgjør 7%. Det er nemlig vanskelig å oppfatte "færre enn man trodde" og mye færre enn andre tragedier" argumentet i denne debatten annerledes.

 Jon,det er du som ikke vil/klarer å se at dette er en teknikk som brukes mot meningsmotstandere,for at disse ikke skal føle seg bekvem med å si sin mening.

For å spissformulere,tillater jeg meg å sitere ol'Bob:"anaziwhowantstokillsixmillionjews".

Svar
Kommentar #120

Randi Johnsen

44 innlegg  890 kommentarer

Moralsk ryggmargrefleks

Publisert nesten 8 år siden

Til Ole Johansen. Du spør om jeg (vi) har en like velutviklet ryggmargsrefleks i forhold til palestinaofre. Til det vil jeg svare at vi alle trenger øvelse i å innta dem som er ofre for overgrep og urett sitt perspektiv. Kunnskap om ofrenes lidelser vil vanligvis vekke denne "refleksen". Jeg mener legene Gilbert og Fosse gjorde en bra jobb med hensyn til å vekke denne refleksen i forhold til alle de sivile som ble rammet av Israels for meg uforståelige angrep på Gaza sist jul.

Svar
Kommentar #121

Jon Storeide

11 innlegg  556 kommentarer

Rå avsporing

Publisert nesten 8 år siden

Ole Johansen skriver: 

"Jon,det er du som ikke vil/klarer å se at dette er en teknikk som brukes mot meningsmotstandere,for at disse ikke skal føle seg bekvem med å si sin mening.

For å spissformulere,tillater jeg meg å sitere ol'Bob:"anaziwhowantstokillsixmillionjews".

Det ville vært nyttig om Johansen kunne klargjøre hvilke meninger det er jeg ønsker han skal være ubekvem med å uttale.

Det ville definitivt være på sin plass å klargjøre hva "spissformuleringen" sikter til. "En nazist ønsker å drepe seks millioner jøder" !!!

Siden sitatet rettes mot meg er det nærliggende å tro at Johansen ønsker å hekte meg inn i kategorien nazistisk massemorder. Bakgrunnen er bruken av "jødetesten" Dette blir ærlig talt like teit som å hevde at en bruker av "negertesten" ønsker å gjeninnføre slaveriet og kolonistyret. Ærlig talt Johansen! Strengt tatt overrasker det meg at moderator synes det er greit å anklage andre for å være nazister og massemordere bare det gjøres indirekte.

Fremfor en slik rå avsporing ville det være spennende å høre Johansens generelle syn på debatt-tema. Bør overgrepsofrene ("selvmedlidenhetsfronten") spare misjonen for ubehag og holde kjeft fordi flertallet hadde det bra?

Svar

Lesetips

Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
3 dager siden / 2004 visninger
3 kommentarer
Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
25 dager siden / 495 visninger
0 kommentarer
Morfar er bibelsmugler
av
Line Konstali
rundt 1 måned siden / 802 visninger
1 kommentarer
Selektiv historieskrivning
av
Einar Thomassen
rundt 1 måned siden / 3599 visninger
3 kommentarer
For vår jord
av
Arne Johan Vetlesen
rundt 1 måned siden / 1943 visninger
9 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Audun Wold kommenterte på
Islamliknende atferd
2 minutter siden / 824 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
16 minutter siden / 1099 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
19 minutter siden / 824 visninger
Audun Wold kommenterte på
Islamliknende atferd
23 minutter siden / 824 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
34 minutter siden / 1099 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
44 minutter siden / 1099 visninger
Inger Marie Johnsen Aralt kommenterte på
En sjanse til Smiths venner
rundt 1 time siden / 6977 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Islamliknende atferd
rundt 1 time siden / 824 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1099 visninger
Joanna Bjerga kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1099 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
rundt 1 time siden / 1099 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Hvor ble det av Jesus?
rundt 1 time siden / 8987 visninger
Les flere