Verdidebatt

Kristen mystikk.

"Begrepet mystikk er blitt misbrukt i den grad at det er i ferd med å bli meningsløst" sier religionshistorikeren Wilh. Grønbech. Debatter her på Vd. synes å bekrefte Grønbechs observasjon. Derfor denne lille innføringen til den kristne mystikken.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I sitt skrift “Anvisninger til et skuende liv” lovpriser teolog, filosof og mystiker Meister Eckhart (1162 -1227) det å søke Gud på egen hånd og mystikerens ensomme vei kun med Herrens hjelp og veiledning frem til foreningen med Gud og slik lære ham å kjenne. Dette trenger man ikke vente til det neste liv med å få oppleve. Men det krever hardt arbeide, og Eckhart beklager seg over at så få står løpet ut.

Mystikerens livsstil har vært gjenstand for mye kritikk opp gjennom tidene. Eckhart møter kritikken fra de som mener dette er et liv i lediggang med at her er det ikke nok med refleksjon og ettertanke. Og selv var Eckhart en hardtarbeidende mann med mange krevende oppdrag for kirken.

Mystikerens vei er et hardt liv som krever mye forsakelse, og man må regne med både hån, forakt og avvisning. Her siterer Eckhart Bernhard av Clairvaux som sier at den dagen man tar imot slike reaksjoner med indre ro og uten rørelser og bevegelse i sitt indre er man klar til å beskue gudsspeilen. Dog, sier Eckehart, dette er heller ikke nok. Man må også ha kommet dithen at man ikke er bundet til noe som bærer navn.

Et sentralt begrep her er avsondretheten. “All kjærlighet til denne verden har sitt utspring i egenkjærligheten” sier Eckhart og derfor i egoismen. Og «All ufred har sin årsak i egenviljen» Derfor må alle bindinger, avhengigheter, begjær, og egoistiske lengsler, egenvilje og selvets lyster avsondres eller «dødes».

Derfor sier Kristus: “Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel. Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel. For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med, forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si: Denne mann var ikke istand til å fullføre det?”

Og tårnets topp og målet  med det hele er for mystikeren å flyte inn i sitt urbildes bunnløse avgrunn: der han finner Gud og foreningen med guddommen.

Og Eckhart siterer Hl. Bernhard av Clairvaux: “All den tid du ikke bruker på Gud kan du anse for bortkastet.” Og “den aller mest subtile av alle fristelser er å ha for mye å gjøre med ytre virksomhet.” Og “Jeg vet ingenting som er en så god forberedelse til himmelen som at man ikke har sitt hjemsted blandt de ytre ting.”

Men, sier Eckhart, skal man helt frem må også også all indre virksomhet bort. Og alt dette må man etterjage med den aller største iver for til slutt å bli ett med Gud. Han kaller dette for en fødsel, og jo oftere denne fødselen skjer, jo mer blir man ett med Gud. Ens sjel må bli helt ledig, tom og avsondret for at Gud skal kunne fødes derinne. Det dypeste av sjelen, sjelegrunnen, har Gud utstyrt med et lys. Slik blir sjelegrunnen en avbildning av Gud og dette gjør det mulig for Gud og ytre seg i menneskets sjel. Dog hører sjelen og det lys som befinner seg der til det skapte. Gud kan kun komme inn i sjelen hvis sjelen hever seg over seg selv, over det skapte. Da kommer Gud i kjærlighet til sjelen, og kjærligheten hever sjelen og får den til å virke utover seg selv.

Men alt dette skjer ikke på en gang, men litt etter litt etterhvert som sjelen vokser gjennom avsondring. “For det var ikke bra om hele mennesket tok fyr med en gang.”

Den som skal komme i besittelse av det beskuende eller betraktende livet må være opptent av den heteste kjærlighet i helllig ånd. Pga. dette vil man for enhver pris ikke synde. Videre må man ha et bekymringsfritt hjerte. I tillegg må man ha et sted å være der man kan være helt alene og uforstyrret. Både kroppen og tungen skal være uthvilt så man ikke sovner fra det hele. Den beste måten å bevare sin sjelelige renhet på er taushet. Men før man kommer til alt dette må man ha arbeidet grundig med å utvikle sin avsondrethet. At verden er intet og fullstendig uten betydning og påvirkning på ens indre menneske.

Med inndragne sanser vil man da få oppleve at man løftes opp over seg selv til den forunderlige gudsvisheten som overgår alt man kunne forestille seg og begripe. Og man vil få erfare evighetens fullendelse og bestandighet. For der er hverken tid eller rom. Intet før og intetetter. For alt er innesluttet i et nytt og grønnskende nu, der tusen år er som et øyeblikk. Tårnets topp, Unio Mystica, foreningen med guddommen.

«Nå får man del i den himmelske hærskares gleder. En slik glede er det kun tilfallt Himmeldronningen Maria å få oppleve» sier Eckhart. «Hver ånd gleder seg da over de andres glede og nyter den like meget som sin egen - etter det som er tilmålt den. Enhver i himmelriket har tilværelse, kunnskap og elskende medfølelse i Gud, i seg selv og i enhver annen ånd, det være seg en engel eller en sjel. Og av det særskilte man blir var: hvorledes det finnes èn Gud i de tre personene og hvorledes de tre personene er en Gud. Og med dette følger en slik uutsigelig og vidunderlig glede at alle deres lengsler blir oppfylt. Og nettopp dette som de blir oppfylte av, det begjærer de uten opphold. Og det som de begjærer, det eier de bestandig i ny grønskende og glederik lykksalighet. Og denne salighet får de med all sikkerhet nyte fra evighet til evighet.»

Mystikeren har forlatt sin menneskelige og jordiske kjærlighet, eros, og mottatt den guddommelige kjærlighet som er agape. Han elsker alle. «Slik som jeg har elsket eder.»

«På denne måten som her er beskrevet bør man trenge fremover mot sannheten: til den nakne sannhet som er Gud selv - uten derved å søke sitt eget, så kommer man frem til selve underet. Og her bør man bli stående, for mennesketanken er ikke istand til å trenge helt inn til dets grunn. Men den som alikevel vil utgrunne gudsunderet, han henter lettest sin kunnskap alene - i seg selv.»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt