Mons Henrik Slagsvold

153    2340

Kristen mystikk.

"Begrepet mystikk er blitt misbrukt i den grad at det er i ferd med å bli meningsløst" sier religionshistorikeren Wilh. Grønbech. Debatter her på Vd. synes å bekrefte Grønbechs observasjon. Derfor denne lille innføringen til den kristne mystikken.

Publisert: 21. jul 2012 / 23461 visninger.

I sitt skrift “Anvisninger til et skuende liv” lovpriser teolog, filosof og mystiker Meister Eckhart (1162 -1227) det å søke Gud på egen hånd og mystikerens ensomme vei kun med Herrens hjelp og veiledning frem til foreningen med Gud og slik lære ham å kjenne. Dette trenger man ikke vente til det neste liv med å få oppleve. Men det krever hardt arbeide, og Eckhart beklager seg over at så få står løpet ut.

Mystikerens livsstil har vært gjenstand for mye kritikk opp gjennom tidene. Eckhart møter kritikken fra de som mener dette er et liv i lediggang med at her er det ikke nok med refleksjon og ettertanke. Og selv var Eckhart en hardtarbeidende mann med mange krevende oppdrag for kirken. 

Mystikerens vei er et hardt liv som krever mye forsakelse, og man må regne med både hån, forakt og avvisning. Her siterer Eckhart Bernhard av Clairvaux som sier at den dagen man tar imot slike reaksjoner med indre ro og uten rørelser og bevegelse i sitt indre er man klar til å beskue gudsspeilen. Dog, sier Eckehart, dette er heller ikke nok. Man må også ha kommet dithen at man ikke er bundet til noe som bærer navn. 

Et sentralt begrep her er avsondretheten. “All kjærlighet til denne verden har sitt utspring i egenkjærligheten” sier Eckhart og derfor i egoismen. Og «All ufred har sin årsak i egenviljen» Derfor må alle bindinger, avhengigheter, begjær, og egoistiske lengsler, egenvilje og selvets lyster avsondres eller «dødes». 

Derfor sier Kristus: “Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel. Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel. For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med, forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si: Denne mann var ikke istand til å fullføre det?”  

Og tårnets topp og målet  med det hele er for mystikeren å flyte inn i sitt urbildes bunnløse avgrunn: der han finner Gud og foreningen med guddommen.

Og Eckhart siterer Hl. Bernhard av Clairvaux: “All den tid du ikke bruker på Gud kan du anse for bortkastet.” Og “den aller mest subtile av alle fristelser er å ha for mye å gjøre med ytre virksomhet.” Og “Jeg vet ingenting som er en så god forberedelse til himmelen som at man ikke har sitt hjemsted blandt de ytre ting.”

Men, sier Eckhart, skal man helt frem må også også all indre virksomhet bort. Og alt dette må man etterjage med den aller største iver for til slutt å bli ett med Gud. Han kaller dette for en fødsel, og jo oftere denne fødselen skjer, jo mer blir man ett med Gud. Ens sjel må bli helt ledig, tom og avsondret for at Gud skal kunne fødes derinne. Det dypeste av sjelen, sjelegrunnen, har Gud utstyrt med et lys. Slik blir sjelegrunnen en avbildning av Gud og dette gjør det mulig for Gud og ytre seg i menneskets sjel. Dog hører sjelen og det lys som befinner seg der til det skapte. Gud kan kun komme inn i sjelen hvis sjelen hever seg over seg selv, over det skapte. Da kommer Gud i kjærlighet til sjelen, og kjærligheten hever sjelen og får den til å virke utover seg selv.

Men alt dette skjer ikke på en gang, men litt etter litt etterhvert som sjelen vokser gjennom avsondring. “For det var ikke bra om hele mennesket tok fyr med en gang.”

Den som skal komme i besittelse av det beskuende eller betraktende livet må være opptent av den heteste kjærlighet i helllig ånd. Pga. dette vil man for enhver pris ikke synde. Videre må man ha et bekymringsfritt hjerte. I tillegg må man ha et sted å være der man kan være helt alene og uforstyrret. Både kroppen og tungen skal være uthvilt så man ikke sovner fra det hele. Den beste måten å bevare sin sjelelige renhet på er taushet. Men før man kommer til alt dette må man ha arbeidet grundig med å utvikle sin avsondrethet. At verden er intet og fullstendig uten betydning og påvirkning på ens indre menneske.

Med inndragne sanser vil man da få oppleve at man løftes opp over seg selv til den forunderlige gudsvisheten som overgår alt man kunne forestille seg og begripe. Og man vil få erfare evighetens fullendelse og bestandighet. For der er hverken tid eller rom. Intet før og intetetter. For alt er innesluttet i et nytt og grønnskende nu, der tusen år er som et øyeblikk. Tårnets topp, Unio Mystica, foreningen med guddommen.

«Nå får man del i den himmelske hærskares gleder. En slik glede er det kun tilfallt Himmeldronningen Maria å få oppleve» sier Eckhart. «Hver ånd gleder seg da over de andres glede og nyter den like meget som sin egen - etter det som er tilmålt den. Enhver i himmelriket har tilværelse, kunnskap og elskende medfølelse i Gud, i seg selv og i enhver annen ånd, det være seg en engel eller en sjel. Og av det særskilte man blir var: hvorledes det finnes èn Gud i de tre personene og hvorledes de tre personene er en Gud. Og med dette følger en slik uutsigelig og vidunderlig glede at alle deres lengsler blir oppfylt. Og nettopp dette som de blir oppfylte av, det begjærer de uten opphold. Og det som de begjærer, det eier de bestandig i ny grønskende og glederik lykksalighet. Og denne salighet får de med all sikkerhet nyte fra evighet til evighet.»

Mystikeren har forlatt sin menneskelige og jordiske kjærlighet, eros, og mottatt den guddommelige kjærlighet som er agape. Han elsker alle. «Slik som jeg har elsket eder.»

«På denne måten som her er beskrevet bør man trenge fremover mot sannheten: til den nakne sannhet som er Gud selv - uten derved å søke sitt eget, så kommer man frem til selve underet. Og her bør man bli stående, for mennesketanken er ikke istand til å trenge helt inn til dets grunn. Men den som alikevel vil utgrunne gudsunderet, han henter lettest sin kunnskap alene - i seg selv.»

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #601

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Trylleri.

Publisert nesten 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

Eksempelvis da Isak velsignet sin sønn Isak ved håndspåleggelse

Ville det ikke være enkelt om en sønn kunne lære sin fars profesjon bare ved et håndslag, sønnen kunne nyte kvinner vin og sang helt fram til den dagen det var tid for å overta bedriften, da kunne all kunnskap, erfaring og visdom til å lede buttikken videre overføres ved en berøring. Det ville jeg kalle tro på nivå med trylleri, el. sjelevandring kanskje :-)

Så langt jeg kjenner vår verden, og den usynlige, foregår all overføring ved bevisst mottak og utvikling av det mottatte, defor sies det; "arbeid på din sjels frelse" -alt tar sin tid.

Det er latskap Knut -og svermeri, å tro at håndspåleggelse er det du legger i det.

Se på Josva, han bodde ved teltene for å kunne motta, og absorbere, alt han bare kunne for å utdannes til å lede folket over.

Jacob gikk i lære hos sin mor, alle disipler må gå i lære sin mester, ellers lærer de intet, et ritual fyller ikke behovet for innsikt.

Svar
Kommentar #602

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Min veileder i skriften er ikke Google.

Publisert nesten 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

Jeg håper jo ikke det for det ville i så fall gi videre info. ved neste googling

:-)

Svar
Kommentar #603

Knut Nygaard

483 innlegg  6636 kommentarer

Svein

Publisert nesten 5 år siden

Jeg mener at den vei du har valgt umulig er den vi - troende - som tror på den levende Jesus Krisus - er det sm vi er kalt til og det som er Oppdraget.

Du baser, så langt jeg kan skjønne, det du tror på ut fra en kunnskapservervelse som jeg, slik jeg leser deg, må være i besittelse av for å bli.... Gud lik ... eller ... som Gud.  Denne kunnskapen har du ervervet deg, slik jeg leser deg, gjennom nettet og bøker som ikke finnes i en såkalt kristen bokhandel.

Slik jeg leser deg, så er jo ikke Jesus det han er for meg.  Og Den Hellige Ånd likeså.

Nå er jo nettet tilgjengelig for oss alle og litt googling gjør jo at jeg finner Svein Nyborg med sine kommentarer histen og pisten.  De er rimelig like - gjengangere - av det du kommer med på nettet.  En annen observasjon er at peren følger gjerne hakk i hel - han er og en gjenganger med sine tema - klagende på fordømmende toner og noe ismett av Jesus slik at det ikke fremstår som helt på vidotta.

Men det er ikke dette som er det jeg vil fram til.  Vi som tror er blitt kalt til å gå ut - til å være aktive - og gi fra oss det vi har fått av sannhet og åpenbaring til andre, slik at også de kan komme til tro - og Ordet skal være ledsaget av bl.a. tungetale og tegn/under - ikke for at vi skal rose oss selv og vår tro, men for å peke på Han - vise ikke-troende at Ord og virke følger hånd i hånd (nå er det jo mange som vil si at det gjør det jo ikke, men det er en annen diskusjon).

La oss kun holde oss til det som skaper tro gjennom Ordet.  Boktrykkerkunsten kom sånn ca. 1441(tar tallet etter ca. hukommelse fra et tankebilde av omslaget på gamle kladdebøker).  Før den tid, så ble Ord nedtegnet på håndskrevne papairruller.

Slik tenker jeg at det blir en logisk brist i at for å formidle Sannhet så må du ha studert hvert ord i bibelen i en kontekst der forståelse av hver tøddel og hvert komme er nødvendig for å komme til en erkjennelse om gir åpenbaringskunnskap og derved knytter deg i en opphøyet posisjon til å bli lik Gud - som Gud - her i dette vårt jordiske liv.

Mennesker verden rundt er ikke i behov av snu på hvert ord for å finne - la oss kalle det Rema 1000 utgaven av kjerneevangeliet - og ved å ta imot dåpen og Den Hellige Ånd - ved å fylle oss med Ordet - og ved å avstå å fylle på med såkalt annen grumsete åpenbaringskunnskap.

Det er ikke nødvendig med et fullt bibliotek for å komme til Sannhets erkjennelse - det skjer mens du går samhandlende og kommuniserende med Han ikledd Den Hellige Ånd og kraft.  Dette er ikke latskap, da det ikke er behov for ordvrenging slik du fremstiller det.  Vi får åpenbaringskunnskap mens vi går.

Svar
Kommentar #604

per strømme johnsen

10 innlegg  771 kommentarer

Om ikke

Publisert nesten 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

Men det er ikke dette som er det jeg vil fram til.

Om det ikke er dette jeg mener, hvorfor skriver jeg det da?

Hva ønsker vi å formidle, det vi "tror" eller det vi "er"?

Jeg, "jeg" er den jeg er. Hvem er "du"?

Så har jeg noe å "skryte av, er det alene dette. Men om så er ekte, er jeg jo i godt selskap?

Om du, eller andre synes jeg skriver tåkete, så er det fordi jeg skriver tåkete, det er såre enkelt. Ingen mystikk, bare den jeg er.

Selvsagt kommer jeg i situasjoner, der jeg må forklare hvorfor det jeg skriver, sier er uforståelig. Men så "finnes" de, som forstår meg. Ikke fordi de ikke ser tåken? Jeg tenker det er fordi de ser meg:)/ Ingen redsel for en galning, ingen nødvendighet av å stemple, sette i bås, han er jo bare gal.

Denne "galskap" dette annerledes, apelerer til den som søker det annerledes. Jesus var i så måte, absolut en av de "gale". Lite normalt i den karen. Han fylte på med vann, og beruset ble de alle, som drakk, vel og merke.

Er det ikke kjekt, at litt Jesus, hjelper på humøret?

En mystikker, bryr seg lite om hva du eller jeg sier, mener, han har sine egne "teser", og ikke minst sin ransakelse. Og dette er kjenbart, eller gjennkjenbart.

Så spørsmålet mitt blir da, hvem kjenner seg igjenn i beskrivelsene av en mystiker?

Hva hjelper det deg, om jeg ikke er perfekt, troende, salig, frelst ?

Er det ikke lukten, smaken, utseende, utsrålingen, frukten, som avslører om det er levende, friskt eller råttent?  Og jeg er enfoldig å anta, at tonen, er språkets sunnhetstest. Hva tenker du?

Siden jeg ikke møter deg personlig, bruker jeg de "toner"jeg hører, "ser" til å smake på dine ord.

Om du siterer "ordet" vasker ikke det bort din "tone", det forsterker forskjellen.

Svar
Kommentar #605

per strømme johnsen

10 innlegg  771 kommentarer

Papen

Publisert nesten 5 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Ville det ikke være enkelt om en sønn kunne lære sin fars profesjon

I Salhus, dar eg e frå, seie dei at "da ska bli andre bælla når paapen kjem heim,     te Jul".

Ei stund såg eg det som lite fristende å bli sammenlignet med papen. Men i dag ser jeg meg som en tro kopi, av papen og mammå. Denne kombinasjonen er det som gjer at da kan skimtast visse forskjellige andre trekk, en dei papen hadde. 

Sia noken ser at eg dilta etter deg, så får du ta æren for ein rævediltar frå Bærgen. For meg e da ei æra, om noken ser at eg har lært noke av deg. 

For det meste, er det du skriv "gresk" for meg, eller rettare sagt hebraisk.

Men eg har virkelig prøvd å følge etter deg. Og det gikk skeis. 

Først då eg såg, at "eg e" den Han har sagt eg e, meg,  blei de vei i vellingen, ka no det betyr. Då fekk andre glede av denne ustyrlige goklompen, meg.

Og den dagen, såg eg og at "du" var feilbarlig, og du fekk vera "deg".

Knuser du alt det du har, blir dei rundt deg skuffa, for dei og brukte huset, bilen, sykkelen, møblene. Knuser du deg, graver det ned, kan du håpe på en spire, som med vann, ånd, kan blomstre.

Litt klarer de siste ukenes skriblerier, takk.

Svar
Kommentar #606

per strømme johnsen

10 innlegg  771 kommentarer

Haloen

Publisert nesten 5 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.

men for meg kommer slike tanker fra det onde.

Er ikke slike erkjennelser bra? Når du får slike tanker om deg selv, å avsløre at de er fra det onde?

Det å se en annens åpenbaring, og være åpen, oppriktig undrende, slik du har vøri, for så å gjøre en konklusjon, dette er ondt, godt, må være vårt kall.

Den almenne oppion, mening, har en vesentlig styrke, i vårt valg av konklusjoner.

Som du sier, det Svein skriver, er ikke verbalt stuerent. Det kan jeg si meg hjertens enig i:)

Svar
Kommentar #607

per strømme johnsen

10 innlegg  771 kommentarer

Sikker grun

Publisert nesten 5 år siden

Jeg tenkte jeg var så grunn, at det var meg.

I møte med deg, ser jeg dybder, jeg ikke viste der var.

En mystikkers første eller siste erkjennelse.

Så om jeg er feil, må jeg være ett. 

Deri ligger der nok dybde.

Peren

Svar
Kommentar #608

Bjørn Erik Fjerdingen

98 innlegg  5619 kommentarer

Jeg er enig med deg

Publisert nesten 5 år siden
per strømme johnsen. Gå til den siterte teksten.

Er ikke slike erkjennelser bra? Når du får slike tanker om deg selv, å avsløre at de er fra det onde?

Men jeg må først rette opp noe jeg formulerte dårlig i kommentar 598.  Da jeg skrev: 

"Jeg liker ikke å si det, men for meg kommer slike tanker fra det onde.  Den som uroer og forsøker å lure oss vekk fra troen."  Troen på den ene - på den allmektige Gud."

Det var et svar til Svein og hans nedenfor nevnte kommentar:

"Hvorfor skrev Guds enbårne Sønn på sand når faren kunne kunsten å skrive i stein??
Hvorfor hevder Gud at vi skal bygge livet på fjellgrunn når han tillot David å kjøpe en tomt bestående av sand, og lot sønnen Salomo (som sies å ha vært verdens viseste) bygge Guds hus i dette grustaket?"

Jeg er enig med deg at det er en god og fin ting å kunne avsløre det onde.  Etter jeg ble troende og opplevelsene kjenner jeg det fysisk i hjertet når det onde angriper meg.  Det jeg skrev i kommentar 598 var at jeg kjente igjen meg selv i Sveins tanker fra perioden jeg var ateist.  Slike innviklede tanker gjør det umulig å tro.  Det var det jeg forsøkte å formidle i kommentaren.

Ha en fin kveld per og takk for kommentaren. 

Svar
Kommentar #609

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12019 kommentarer

Astarte/ Artemis /Diana

Publisert nesten 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

Gudinnen Astarte nevnes flere steder i

Hei Knut!

Du finner enda mer ut om du søker på Artemis;

Gudinnen Astarte
Sammendrag: gudinne, Astarte, dukket først opp i egyptisk mytologi. Men hennes popularitet spredte seg og hennes navn ble endret flere ganger i ulike varianter av sitt opprinnelige navn. Hun har kommet for å bli kjent også som Astarat, Astoreth, og kan være inspirasjonen bak senere berømte Gudinner, som Inanna, Ishtar, Demeter, Artemis og Afrodite.

http://www.bookrags.com/essay-2005/2/16/192937/186

Hun har også navnet Diana;

Artemis var en av de mest æret av de gamle greske gudene. Hennes Roman tilsvarer Diana.

Iden klassiske perioden av gresk mytologi, Artemis (gresk:(nominativ) Ἄρτεμις, (genitiv)Ἀρτέμιδος) ble ofte beskrevet som datter, og tvillingsøster av Apollo.

http://en.wikipedia.org/wiki/Artemis

Svar
Kommentar #610

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

jeg tenke å ikke kommentere mer i denne tråd, men her ser man tydelig hvem nyborgs kristus  er.. altså lucifer.

 til knut nygård, astare er ikke noe gresk ord det er iallefall ikke oversettbart..

ellers kan man lese i denne tråd at nyborg ikke behersker hebraisk, spesielt kommentar 146.

Svar
Kommentar #611

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12019 kommentarer

Tydeligheten fremkommer her

Publisert nesten 5 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

jeg tenke å ikke kommentere mer i denne tråd, men her ser man tydelig hvem nyborgs kristus

Svar
Kommentar #612

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Velkommen etter :-))

Publisert nesten 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

Jeg mener at den vei du har valgt umulig er den vi - troende - som tror på den levende Jesus Krisus - er det sm vi er kalt til og det som er Oppdraget.

Nå Knut ser det ut for at du har grepet en kappeflik av sannheten, det handler ikke om tro, om en tilstand hvor en tror sterkt på en oppfatning av virkeligheten (dvs. himmelen / den øvre verden), men å få åpenbart hva som skjuler seg i Det Skjulte, det handler om å lære å kjenne Den usynlige Skaperen av alt synlig -lære Livet å kjenne, ikke tro på det, men bli identisk Gud, lære å leve et liv av identisk kvalitet som Skaperens . Bli Gud lik, det vi tror vi ikke kan bli fordi vantroen på en slik oppnåelse står i veien. Fall nå ikke i fristelse for å tro at det umulige ikke er mulig ;-), det er snakk om spiritualitet, et liv over vårt fysiske tunge og døde, et liv vi kan utvikle om vi har et sterkt ønske om det.

Bibelen oppfordrer ikke til tro, men ved studier, etterfølgelse, graving og leting i Ordet til å bli likedannet det bilde som er preget inn i selvsamme Ord. «Å granske skriftene» med en intensjon om å dø bort fra troen på til kjennskap til.
Vi er født inn i en fysisk verden som er forgjengelig -den er en kortvarig illusjon, vi har ikke Lys, det «lyset» vi har er mørke, dvs. vi hverken oppfatter el. forstår det usynlige siden vi ikke har et sanseapparat som kan motta den virkeligheten som består av skaperkraft -Lys, det evige.

Adam var det første menneske som mottok (spiste) kunnskapen om Gud, han så sin nakenhet og ble etter hvert ikledd nye (!!) klær, han oppnådde det han spiste -bli Gud lik. Kristen lære hevder det motsatte, men Bibelen sier at han ble ikledd Lys når han erkjente sin mangel på det.
Abraham fikk gjennom ti generasjoners utvikling overført det Lyset Adam hadde gitt videre til sine sønner. Enok gjennomførte en himmelfart over 3000 år før kristendommens himmelfartsdag ble oppfunnet, Noa utviklet så høy bevissthet om Den Nye Verden at han kunne lede 8 sjeler inn i Himmelen. «Noas ark» -Teba, et Ord som beskriver en bevissthet, en våkenhet som er over og kan seile oppe på den ubevissthet (søvn) vi har i denne verden -i «mørket». De fleste av kristendommens troende, og andre, tror det er snakk om en fysisk båt bygd av jordisk gofer-tre -det er et utslag av vantro. «Gofer» betyr å «huse inne», dvs. samle i hus (bli bevisst) det våre sanser fra naturen av ikke evner å motta.

Det Abraham mottok var så ulikt den religionsutøvelsen han så i sin samtid at han «gikk ut», troen var ikke forenlig med det han erfarte Adam og senere generasjoner videreutviklet. Abraham, sammen med 1000 studenter, gransket Virkeligheten og fant Det Nye Livet, et liv som ligger høyere på evolusjonsstigen enn det vi hittil har erfart. Teorien om Guds rike ble studert ned til minste detalj (hver stjerne og hvert sandkorn), han utforsket den spirituelle verden, bygde opp vitenskapen om Skaperen, der den som ville følge etter kunne lese og oppnå det Abraham oppnådde -et liv over den verdslig religiøse tro. «Abraham barn» er de som i større grad enn han oppnår et liv av en annen kvalitet enn vi i denne verden erfarer.

Jacob kunne lede 70 sjeler inn i et slikt overnaturlig liv (inn i Gosen), men folket falt ut av denne bevisstheten, fokus ble på nytelsen, de som oss ble slaver under vårt ego. Vi vil ha, men ha for nytelsens skyld, ikke for å gi.

Moses var prins, velutdannet og på topp i verdslig visdom, men måtte gi 40 år av sitt liv for å avdekke og forstå, bli så våken at han bevisst forsto hvem han var, hvor han var og hvor (og hvordan!!) folket måtte gå for å oppnå et fritt liv, et nytt liv i kvalitet over det verdslige.

Salomo «bygde inn» (gofer) Herligheten (Lyset fra oven), han bygde ikke et hus av tre og stein, men en bevissthet om Gud, av den kunnskap som David hadde samlet. Den selvsamme Skaperen som Adam bevisst ble forent med flyttet inn i et helt folk -Israel. Isra-el=straight to- the Creator. Vi kan ikke være bevisst Guds eksistens uten å inneha hans bevissthet, enten en gnist av Lys, en stråle av Lys el. som Job i kap. 33: 28, ser litt mer av Lyset. Den som ikke ser, hører, smaker, lukter og føler Lyset, han blir avspist med å tro på uten å kjenne «I Am».
Den rettferdige kjenner Gud, en kjennskap av en slik kvalitet at han Er.

Ca år 70 evt, falt Tempelet (for tredje gang, 1 Tabernaklet, 2 Salomos tempel og 3 Nehemia og Serrubabels tempel). «Tempelets fall» er når mennesket falt ut av bevisstheten av den usynlige virkeligheten, Gud var slett ikke usynlig da Tempelet sto (fall nå ikke i fristelse for å tro at det er et hus av stein og tre det er snakk om ;-)), men ble det for snart 2000 år siden. Da folket mistet kontakten med sin Skaper, skapningen ble overlatt til mørket igjen, da Gud skjulte seg i det skjulte -altså skjult skjult- langt borte med andre ord.
Vi ble anti Krist, dvs. vi falt ned fra det høye stedet vi var løftet opp til, Messias var hos oss men vi valgte heller denne verdens nytelse. Messias er en tilstand, en egenskap som drar mennesket ut av egoismen og opp i altruisme -virkelighet, ”Messias” eller ”Mashiach” ordet ”Moshech” (moses), å dra opp.

Vi fikk vår utvikling, kulturell, filosofisk, industriell og teknologisk revolusjon, en kunnskapsutvikling som Både Abraham, Moses og andre trekker på skuldrene av, -«velkommen etter». Vår (?) «framgang» er vi utrolig stolt av og har lenge trodd vi skulle vokse inn i himmelen, at alt vi kunne ville holde liv i oss. Antikrist er ingen enkeltperson, et bestemt kirkesamfunn el. organisasjon, men jeg, du og alle vi til sammen. Menneskeheten vi, som har vårt fokus på verden og en tro på oss selv, der utenforstående frelser (som liksom skal være imponert over oss og godta tøyset vårt) som ved trylleri skal løfte oss ut av elendigheten vi selv er skyld i.

I Mat.21:19 (Matteus omhandler «Jøden», Ivrim, fra det hebraiske ordet ”Laavor”, -å krysse grensen) forbannes den religionen, jødedommen, som har tatt over for Abrahams lære, folket er falt ut av Enhet i Gud og gitt seg hen til teologi, bokstaver og selvkonstruerte oppfatninger og bilder -flisespikkeri (ingen av de han forbanner ser bjelken).

I Mar 11:13 (Markus omtaler «Oksen», den kraft som er virksom i vårt indre når vi pløyer dypt for å utvikle oss) forbannes bla. kristendommen, en religiøs aktivitet som har pløyd i egen verden for å oppnå guddommelig frukt, bare flisespikkeri (ingen av dem han forbanner ser bjelken).
I Mat. er «fikentreet» samtidig («nær ved») og fruktløst, i Mark. sees «treet» i en annen tid («langt borte»), selvsagt fram i tid siden tid ikke kan reverseres), dette er også uten frukt.
Både jødedom, kristendom og alle andre religioner, aktiviteter og vitenskaper i vår verden er å «pløye marken» for å oppnå mest mulig nytelse, vi vil frelses og ser ingen annen måte å gjøre det på enn de ulike handlinger vi deltar i, det er vår lodd i mørket.

Kristendommen har ingen feil, heller ikke ateisme el. alle de andre forsøk vi gjør for å skape en bedre verden, problemet ligger i at vår verden -og de handlinger vi gjør på det nivået, er gjort uten gangsyn, vi er utenfor og kan ikke påvirke vårt liv derfra. Livet er gitt oss fra den Øvre virkeligheten, om vi vil skape noe som er stabilt, altså varig må vi først dit, så kan vi som Noa, leve som eneherskere på en renvasket og ny jord med blå himmel over oss. Eller som folket som gikk inn i Landet, regjere i eget hus, plassere egoet nede ved døren og selv ta sete på anvist plass ved faderens høyre side.

Du har rett Knut, det er ikke snakk om tro, men bevisst utvikling, takk for din tid, bruk den godt, håper du ikke faller (!;-)) for fristelsen til å tro jeg skriver ord om vår verden, men ser at det er ord i vår utformet om den høye. 

Svar
Kommentar #613

Mons Henrik Slagsvold

153 innlegg  2340 kommentarer

Hvem er den kristne mystikeren?

Publisert nesten 5 år siden

I et svar til en kommentar jeg skrev understreker Toril Søland betydningen av å definere begrepene om misforståeler skulle unngås. Hun opplevde begrepene mystikk og mystikere som slike vanskelig definerbare begreper som skapte mye misforståelser. La meg gjøre et lite forsøk på en kanskje litt mer «operasjonell» definisjon.

Når en mann drar til skogs for å finne multer vet han hva han søker. Og han tror han skal finne. Han går alene for ikke å forstyrres og havne på villstrå. Han vet og at skal han finne multer kan han ikke ferdes på tørre furumoer og mosekledde bergnabber med hardtråkkede stier. Han må holde seg til de vasstrukne og slitsomme myrene, streve seg frem gjennom ugennomtrengelig kratt og snar i myrkantene. Hardt og slitsomt - - -  men så plutselig: Skogens gull!! Utefor stiene og allfarvei. En overflod av multer skinner gyllent i solens glans og han plukker og plukker. Målet er nådd og han gleder seg stort. Fyller alle kjøreler og kar mens han  eter det han orker. Hans sanser og nytelse forteller ham at det er virkelighet.

Slik er også mystikerens vei mot sitt mål som er å få skue og forene seg med Gud og hans rike som finnes i sjelens dyp hos oss alle. For: «Guds rike er inne i eder.» Arbeidet som må gjøres er et arbeide med ens indre menneske. De tunge og ofte lange myrkjølene som han må traske er avsondring, døde sitt ego. For å skape beredthet for Guds komme i hans sjel. Etter formelen «Vær på din post overfor deg selv, og der du finner deg: oppgi det.» Konsentrert, med det en øye på seg selv og det andre på en bibelsk betraktning oppgir han gradvis seg selv. Sin egenkjærlighet og sin egenvilje. Oppgir og river seg løs fra det hans natur og livet selv har gjordt ham til. 

Slik multesankeren lengter etter multesoll med sukker og fløte, slik lengter mystikeren på sin ensomme vandring etter å få se «Menneskesønnen komme i sitt rike.» Lengselen etter dette mål driver ham fremover. Og til slutt står han overfor og får skue og møte sine lengslers mål. Stige opp på Salomos trone og se menneskesønnen komme i sitt rike. En annen, annerledes og ubeskrivbar vikelighet møter ham, utenfor tid og rom. Men erfart og erkjent som virkelighet. For han kan sanse og nyte. Lik multesankeren på myra. Men utenfor videnskapelig erkjennelses rekkevidde.

De aller fleste som søker Gud langs mystikerens stier søker hjelp i form av perioder  med total tilbaketrekning fra alle mennesker. Mobiltelefonen er avslått eller gjenglemt hjemme for å si det slik. Slik kan han med sin bibel og annen relevant litteratur, med sine bønner, sine meditasjoner og sin kontemplasjon arbeide uforstyrret med sitt indre menneske. De periodiske tilbaketrekningenes lengde kan variere etter behov og mot fra to - tre dager til uker og måneder. Men i sitt ytre menneske går de fleste mystikere tilbake til sitt vanlige liv.

Jeg fikk i en kommentar spørmål om vi alle er kalt til å bli mystikere. Jeg svarte ja-og-nei. «Ja», for innfor døden og i vår døsprosess må vi alle slippe taket i oss selv og vi blir alle avsondret fra våre begjær og vår menneskenatur. I vår avsondrede og tømte sjel, med vårt ego dødet får vi se «Menneskesønnen komme i sitt rike.» Da blir vi alle mystikere.

«Nei» Fordi det kun er noen gitt å gjøre denne erfaringen allerede i dette liv.  For Jesus sier:  «Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike» Det er mystikeren håp og tro at han hører til disse «nogen» og han søker den mystiske erfaringen med mystikkens metoder slik vi kan lese om disse. Først og fremst søker han i Jesu fotspor og med sin trygghet forankret i Gud. Dette er hans fokus og det eneste av betydning utover å ikke å sulte eller fryse. Om han tapte sin jordiske formue ville det ikke berøre ham. Ingen hån og forakt berører ham. Når han kan «La de døde begrave sine døde» slik Jesus sier, da er han beredt til å «skue i Gudsspeilet.»

Alle de som søker Guds rike alene langs disse linjene er kristne mystikere etter min oppfatning. Uansett alder, kjønn, stilling eller kirketilhørighet.  Uavhengig av hvor langt de er kommet på sin vei mot målet: «Å få se menneskesønnen komme i sitt rike.»

Svar
Kommentar #614

Mons Henrik Slagsvold

153 innlegg  2340 kommentarer

De finnes.

Publisert nesten 5 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Alle de som søker Guds rike alene langs disse linjene er kristne mystikere etter min oppfatning. Uansett alder, kjønn, stilling eller kirketilhørighet.

De finnes på tråden har jeg lagt merke til.

Svar
Kommentar #615

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

At det går an!! ..

Publisert nesten 5 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

En overflod av multer skinner gyllent i solens glans og han plukker og plukker

å finne så mye multer ved en metode jeg ikke fikk til å fungere, og dèt  på tross av dette og dette.

Min stahet fikk en enda skarpere vinkel i knehasene, der jeg kjemper ute i blautmyra Mons Henrik, av å lese det gullet du finner ;-)

Svar
Kommentar #616

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Takk for klar og god tale

Publisert nesten 5 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Først og fremst søker han i Jesu fotspor og med sin trygghet forankret i Gud. Dette er hans fokus og det eneste av betydning utover å ikke å sulte eller fryse. Om han tapte sin jordiske formue ville det ikke berøre ham. Ingen hån og forakt berører ham. Når han kan «La de døde begrave sine døde» slik Jesus sier, da er han beredt til å «skue i Gudsspeilet.»

Jeg tenker nå på dem som stadig engster seg for at mystikken er i strid med Jesu lære.

Det er ofte slik at når man har lært en metode, metodos betyr "etter veien", så kjenner man seg trygg på den og er redd for å lære om en annen metode, en annen vei.

Vår Lutherske frelsesforkynnelse er den veien vår kirke har holdt fast på, og mange vil i nidkjærhet frykte "en annen vei".

De mange ulike kirkesamfunn vektlegger så forskjellig, men de holder alle fast på Jesu oppstandelse. Påsken er derfor kristenhetens felles vei.

Mystikken er ikke noe alene, den dyrkes ikke i seg selv, men den er en måte å forholde seg til det religiøse innholdet på.

Som bønn er en Gudgitt måte å kommunisere med Gud på.

Som troen er en Guds gave til å kunne "ta sin seng og gå".

Som forstanden er et Gudgitt redskap til å grunne på Ordet og det tankeinnhold det representerer.

Slik er mystikken et redskap i Gudhengiven kontemplasjon.

Jeg ville gjerne gjøre det tydelig at målet for vår samtale ikke er å ufarliggjøre en farlig, ny og ukristelig vei, men å tørke støvet av et redskap mange har hatt glede av.

Svar
Kommentar #617

Mons Henrik Slagsvold

153 innlegg  2340 kommentarer

En mystiker.

Publisert nesten 5 år siden

Henrikke Wilhelmsen henviste tidligere på tråden til Hl.Terese av Lisieux. Jeg har fulgt Henrikkes anmodning og finner bl.a. dette:

«Å min Jesus, min Gud og min husbond!Tillat ikke at jeg noensinne mister min dåps annen kjole. Ta meg hjem før jeg frivillig får begått den aller minste synd, og gi at jeg aldri søker annet enn deg alene. Vær du mitt alt, så menneskene blir som intet for meg, og jeg for dem. La intet jordisk uroe min sjel eller forstyrre min fred. Din fred ber jeg om, og om din uendelige og grenseløse kjærlighet - en kjærlighet som ikke lenger har meg, men deg alene om sitt mål. Skjenk meg en martyrs død, helst både et hjertets og et legemets martyrium. Unn meg helt og fullt å holde mine løfter, og lær meg hvorledes du vil at din brud skal være.»

En ung mystiker som  vidner om sin ydmykhet, kjærlighet, lydighet og avsondrethet. 

Svar
Kommentar #618

Mons Henrik Slagsvold

153 innlegg  2340 kommentarer

Multer og stahet.

Publisert nesten 5 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Min stahet fikk en enda skarpere vinkel i knehasene, der jeg kjemper ute i blautmyra

Du likte visst min metafor?  Hva med å komme hjem sliten og kje fra myra, ta en dusj, ta på rene og tørre klær, finne den største og dypeste tallerkenen i skapet, toppe den med nyplukkede glødende multer, helle på med sukker og fløte og lukke øynene og bare nyte? «Multsøll» kaller vi det på mine kanter. Velbekomme! Signe maten!

La meg ytdype dette med stahet. Stahet er en Guds gave til mennesket. Den har hjulpet mange over kneiker, i kriser og motbakker foruten i blautmyra. Undertegnede inklusive. Men den er et problem hvis den blir en fasttømret del av ens karakter. Da blir den et fengsel og en ufrihet som hindrer en i å bevege seg. Også i det åndelige landskap.

Svar
Kommentar #619

Ragnhild Kimo

7 innlegg  1785 kommentarer

:-)

Publisert nesten 5 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Når en mann drar til skogs for å finne multer vet han hva han søker. Og han tror han skal finne. Han går alene for ikke å forstyrres og havne på villstrå. Han vet og at skal han finne multer kan han ikke ferdes på tørre furumoer og mosekledde bergnabber med hardtråkkede stier. Han må holde seg til de vasstrukne og slitsomme myrene, streve seg frem gjennom ugennomtrengelig kratt og snar i myrkantene. Hardt og slitsomt - - -

Multer er godt! Men for en som ikke er kjent kan de være umulige å finne!

Som barn gikk jeg ofte i skogen på multetur sammen med min far. Han kjente veien, og unngikk de dypeste, tyngste myrhullene. Strake veien til herlighetene!

Jeg var som unger flest snar til å ta avstikkere for å se om kanskje det gule jeg så der borte....osv.. Og jeg plumpet av og til uti med begge beina og måtte ha hjelp av ei sterk hand for å komme på rett kjøl.

Ps.: Når en skal heimover med fylte kar kan det også være godt med ei hjelpende hand, selv om det er både styrkende og lettende å spise av godsakene på heimveien :-)

Mvh Ragnhild

 

Svar
Kommentar #620

Mons Henrik Slagsvold

153 innlegg  2340 kommentarer

Ukjent terreng.

Publisert nesten 5 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Men for en som ikke er kjent kan de være umulige å finne!

Sant som det er sagt! I ukjent terreng uten ferdigtråkkede stier kan det være vanskelig å finne frem og man kan begynne å gå i ring. Men vi har ihvertfall felles barndomsminner. Og børa var ofte verdt det når jeg tenker tilbake. 

Svar
Kommentar #621

Knut Nygaard

483 innlegg  6636 kommentarer

Vår bekjennelse former oss....

Publisert nesten 5 år siden

Dere som selvvalgt velger identitetsbrikken mystiker framfor troende kjenner sikkert historien fra bibelen om den fortapte sønn.  Jeg har tidligere lagt inn en tråd med tittel :  "Den løpende Gud" der en ex-muslim rørende forteller at det som gjorde at han valgt bort et uforutsigbart gudsbilde i Allah var denne historien der det bl. a. står:   Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.21 Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn.»22 Men faren sa til tjenerne: «Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. 23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og glede oss. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.» Og så begynte festen og gleden."

For denne ex-muslimen er Gud "den løpende Gud" - han elsker deg så mye at han løpende kommer deg i møte...

Legger inn en snutt der vi og møter en far og en sønn - her begge med etternavn Helser - vi skal bli med til et innspillingstudio der sønnen Jonathan David sammen med sin kone fremfører : "You're never giving up" med en innlevelse og liv som kommer fra hjertet som har funnet sin hjertets erkjennelse og bekjennelse..

http://www.youtube.com/watch?v=_D__FhynL7k

Denne må sees - og høres - det er en bekjennelse - en bekjennesle som former oss - skaper retning og mening med vår daglige vandring ... det er hvor vi legger vårt fokus for vår bekjennelse vi får svar på undringer som skaper noe i en ....og gjennom kommunikasjon med Ham - et liv ikledd Den Hellige Ånd og kraft skapes en enhet med det guddommelige som er til stede og former vår vandring i hverdagen....og vi igjenkjenner hva som er ekte og har samme kilde og henter gjerne kunnskap og sannheter fra denne/de....

Svar
Kommentar #622

Mons Henrik Slagsvold

153 innlegg  2340 kommentarer

Til en "ryddepike"

Publisert nesten 5 år siden
Toril Søland. Gå til den siterte teksten.

Jeg ville gjerne gjøre det tydelig at målet for vår samtale ikke er å ufarliggjøre en farlig, ny og ukristelig vei, men å tørke støvet av et redskap mange har hatt glede av.

Stort mer presist er det vanskelig å uttrykke det. Og jeg deler fullt ut din analyse av den noe fryktsomme trusselorienteringen. Egentlig stammer kanskje ikke dette fra Luther selv jfr. hans varme anbefaling av «Mesterboken.»

Deler gjerne din understrekning av «redskap». Debatten har ofte vært preget av forestillingen om mystikken som en egen lære eller teologi. Ser frem til å få tid til å fordype meg i tråden, dens innhold og prosess. Finne en tråd gjennom alle innfallene og avstikkerne. Har en fornemmelse av at det er mye å lære her. Og som jeg håpet: du har vært en kjærkommen «ryddepike

Svar
Kommentar #623

Ragnhild Kimo

7 innlegg  1785 kommentarer

:-)

Publisert nesten 5 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

I ukjent terreng uten ferdigtråkkede stier kan det være vanskelig å finne frem og man kan begynne å gå i ring.

Ja, men du vet vel også at selv ganske så ferdigtråkkede stier kan føre oss til feil mål?

Som 11 åring satte jeg min lit til ei venninne som skulle være lokalkjent i Bymarka utenfor Trondheim. Hun var skråsikker, og jeg diltet med på en flott sti...som gikk til Byneset i stedet for til Byåsen. Fint på Byneset, men det var jo ikke dit vi skulle!

Min mann lærte tidlig våre barn å bruke kart og kompass. Da går alt så mye greiere. Man slipper å vase i ukjent terreng....når det kvelder....og en er trøtt...

Har du forresten sett hvor vanskelig det er å plukke multer like før solnedgang?

Det er noe med dette å vite veien i tide. Før det er for sent, mener jeg. Vi ser jo stadig eksempler på at noen har rotet seg bort.

Mvh Ragnhild

 

Svar
Kommentar #624

Ragnhild Kimo

7 innlegg  1785 kommentarer

Men se hva jeg fant tidlig i tråden!

Publisert nesten 5 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Blir egentlig det vi tror er så mystisk mystisk,

Akkurat hva jeg mener! Kanskje litt mystisk, men med det rette lyset.....

Joh 1:1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Joh 1:9 Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.

Joh 1:14 Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Strake vegen til multestedet! Kom deg opp av blautmyra, gutt :-)

Med all mulig vennlig hilsen fra Ragnhild.

 


 

Svar
Kommentar #625

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

En trygg båt som ikke kan bevege seg i myr.

Publisert nesten 5 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Strake vegen til multestedet! Kom deg opp av blautmyra, gutt :-)

I riktig gamle dager, før mobil og økonomi til å kjøpe muter på butikken, alene og langt fra folk på leit etter multer, gikk jeg meg ned i ei myr, skikkelig gjørmete og blaut. Overflaten var fin og innbydende, en snarvei liksom, men utpå brast gressmatta og jeg sank til rett under armene. I starten rådde frykten og jeg bakset og plasket til ingen nytte, men ved å motstridende overlate meg til Naturkreftene flaut jeg opp og kunne "åle" meg i gresset inn på fast grunn.

Den kristendom jeg har lært å kjenne skapte en trygg ramme så lenge jeg satt stille i min lille båt og det var flatt hav, men blåste det aldri så lite hadde jeg ikke tillit til båten, små følelsesmessige bølger el. pirk borti min gudstro skapte frykt for å gå under, da var angrep det beste forsvar, med nederlag som resultat, alt var jo selvsagt andre sin skyld -aldri om jeg turde sette en tå over ripa.
Når kristne forsøker å advare, frelse el. kaste stein på meg så opplever jeg det slik at dere er redde for de evet. krusningene mine ord skaper slik at båten rugger på seg. Det føles trygt i båten, nye el. til og med litt annerledes tanker oppleves som angrep av menneskeetetende krokodiller, man har ikke lært hverken å gå på vann el. nøytralisere krokodillen, i vannet i båten føles det sikkert. Det å kunne gå på vann er utrolig spennende, selvsagt utfordrende for man har ikke treet mellom seg og dypet, men du verden så tilfredsstillende når en mestrer slik aktivitet, men en slik erfaring får man ikke uten å gå utpå.

Egentlig er det lett å komme seg ut av en blautmyr el. å gå på vann, slapp av og la oppdrifta gjøre jobben, kjemper man i mot vil man måtte svelge både gjørme, kameler og andre store dyr -og mye vann før en kommer i havn.

Så lenge jeg ikke har funnet alt fjellets gull som er å finne fortsetter jeg litt til på den skjøre overflaten :-), den virker utrolig solid når man blir ett med den.

Svar
Kommentar #626

Knut Nygaard

483 innlegg  6636 kommentarer

Abba og Sønnen

Publisert nesten 5 år siden

Hvis vi først skal tenke på ord - og innhold og åpenbaringskraft av ord - så er jo Jesus veien til ... Abba - legger inn en snutt som omhandler det - fortsatt av Jonathan David Helser ...

http://www.youtube.com/watch?v=-GeVf1XQOPg

og , Mons Ivar - den samme Helser har beveget seg ut i naturen og gitt oss "Endless ocean bottomless sea"

http://www.youtube.com/watch?v=T29Dg-540kc

avslutter med "Sing winter" med ekteparet Helser med ukulele som eneste instrument i duett på verandaen i frostrøyken

http://www.youtube.com/watch?v=nt7wnWrortA

Svar
Kommentar #627

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12019 kommentarer

Hva tror du

Publisert nesten 5 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Joh 1:1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Joh 1:9 Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.

Joh 1:14 Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

teksten i disse versene forteller?

       9 Det sanne lys,
          som lyser for hvert menneske,
          kom nå til verden.

I Bibelen.no er bibelvers som har en videre forklaring en klarere blåfarge, man klikker på versets tall og man får opp forskjellige henvisninger - som gjengitte bibelvers, og man får opp Joh 1,9 viser til Matt 4,16, 1 Joh 2,8 - og man leser disse versene også og finner ut at det sanne lys skulle gå opp for

det folket som bor i mørke,
har sett et stort lys,
over dem som bor i dødsskyggens land,
har lyset strålt fram.

17 Fra da av begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!»

Hvilket folk snakkes det om? Hvilket land? Det er først nå Jesus begynner sine gjerninger - Matt.4.11 ff.: Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.

Og man fortsetter og slår opp i Joh.2.8 og kan da konstantere at tiden har kommet: Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.

Svar
Kommentar #628

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

"Multekrem"

Publisert nesten 5 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

«Multsøll» kaller vi det på mine kanter.

.. er en trøndersk variant, masse multer røres inn i pisket krem og sukker, så stivt at det nesten må tygges -da er det jul!!

Har du forresten tenkt på at "å bøye kne" er en ens handling, men kan ha to resultat?
Vi er vant til å tenke at en skal bøye kne for den store, underordne seg i ydmykhet fordi en ikke har tro på å overvinne.
En annen utgang av knebøy kan være å bøye seg så lavt at en får et godt tak og så løfte bort den som ser så stor ut, med litt øvelse er det mulig å seire.

Josef valgte den siste varianten -bøyd på innsiden, men oppreist på utsiden ;-)

Svar
Kommentar #629

Ragnhild Kimo

7 innlegg  1785 kommentarer

Du vet vel hva jeg tror :-)

Publisert nesten 5 år siden

Men du kan jo få det skriftlig da. Jeg tror det som det står.

I begynnelsen var Ordet, og det var hos Gud. 

Da Jesus kom var Ordet plutselig levende kjøtt og blod. Og vi så og ser Hans herlighet! Guds sønn levende blandt oss. Død og oppstått!

Jeg tror at Jesus har levd på jorden, og at disiplenes vitnesbyrd er sanne.  

Joh 8:12 Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.

Når Han ved sitt ord og ved sin Ånd får lyse på oss blir vi avslørt, helbredet, men også ledet på rett vei! De som tar imot ham i tro får rett til å bli Guds barn. Deretter får de en ny glans. De skal selv lyse i denne verden.

Matt 5:14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.

Himlenes rike er ikke av "denne verden", men alle som tok i mot Ham og ble Guds barn er dette rikets statsborgere. Fil 3:20 Men vi har vårt hjemland i himmelen. :-)

Men du er nok like kjent i Bibelen som meg. Jeg synes det virker som du prøver å gjøre alt så vanskelig Kjell. Hvorfor ikke lese det og tro det som det står?

Som et barn!

Matt 18:3 Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike.

Mvh Ragnhild

 

 




 

 

 

Svar
Kommentar #630

Mons Henrik Slagsvold

153 innlegg  2340 kommentarer

De ferdigtråkkede stier,

Publisert nesten 5 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Ja, men du vet vel også at selv ganske så ferdigtråkkede stier kan føre oss til feil mål?

Der har du et utrolig godt poeng! Helt etter min smak. Slik jeg er sammeskrudd kan jeg ikke fordra de ferdig opptråkkede stier. De kjeder meg. Selv om de fleste forteller meg at det er det tryggeste og sikreste. Men i valget mellom det trygge og det frie velger jeg friheten og vaser meg ut på de stiløse myrkjølene. Det er der "gullet" er å finne. Plutselig er det bare der. Utrolig i denne søkkvåte uendeligheten av en myrkjøl. Og ingen har orket gå dit og plukke karten!

Men han er ikke dum den mannen din. Kart og kompass er ikke dumt. Det er bra å holde styr på himmelretningene for ikke å si retningen på hvor hvor himmelen er! Han skal du stelle godt med! Bruk kart og kompass! :-)

Svar
Kommentar #631

per strømme johnsen

10 innlegg  771 kommentarer

Berre Blåbær

Publisert nesten 5 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Og børa var ofte verdt det når jeg tenker tilbake.

Fristende å sammenligne. 

På mitt fjell, oppe i Miladalen, var det for mange turgåere, forbi myra vår.

Jeg som ikke like kart, fikk bare smake ett av de ti som var på myra vår.

Men blåbær var det møe av.

Og jeg som minstegut, fikk ansvar for min del av matauken, blåbærsyltetøy.

Og vill, kunne en ikkje gå seg. På hver en topp, fikk en utsikt, så Bergens naturen er ikke som deres oppvekst myrer.

Dog, det å gå alene og plukke, med orm og mus som eneste gjest, og hjemvei da solen gikk ned, er gode minner. Rensk av bærene etterpå, var ikke samme nytelse, men blåbærsaft, gjorde lykken til slutt.

Svar
Kommentar #632

Kjell G. Kristensen

64 innlegg  12019 kommentarer

Utviklingslæren på nytt?

Publisert nesten 5 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

I begynnelsen var Ordet, og det var hos Gud.

”Joh 8:12 Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.

Jeg tror at Jesus har levd på jorden, og at disiplenes vitnesbyrd er sanne. ”

___________________________________

Ja, det er det ingen tvil om. Det tror jeg også, ellers ville ikke Gud kunnet utviklet seg - for han har jo engang vært som oss andre, og runnet ut av Juda, for det er jo en kjent sak? (Heb.7.14.) Det er også sant at det som skal komme i fremtiden, har allerede hendt i tidligere tider som var til lenge før oss, for Gud lar den tiden som tidligere har gått, komme til oss på nytt igjen. (Pred.1.9-11, 3.15) Det er denne tiden som har gått som Bibelen forteller om, og det vi leser som har skjedd, er noe som skal skje på nytt igjen, det er helt sant. - Jesus sier at nå sier jeg det til dere før det skjer, slik at dere skal tro når det skjer, (ikke før det skjer, men når det skjer) Joh.3.19, 14.29. (For en overraskelse som det da skal bli!!)

Guds barn: Den som blir værende i ham, synder ikke. Den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham. (1.Joh.3.6)

Dette er fakta, alle som ikke har sett Gud kjenner ham jo ikke, og vi er like fullt syndere inntil hva som står i Bibelen har gjentatt seg.

Teksten lyder slik: I begynnelsen var Ordet, og Ordet VAR Gud. - Alt som vi leser om i Bibelen er ord om Guds tilblivelse, hans opprinnelse var jo fra Juda?Og disiplene hans vil nok også komme på nytt. Det er da heller ingen som har trengt seg inn i himmelen med makt i de siste 2000 årene som har gått hittil, slik det står at de gjorde fra Johannes dager til nå??? (Matt.11.12), så det er da mange ting som ikke passer inn slik du tror det?

Vi er ikke blitt bedt om å tro på Bibelen, den er en fortelling om Adams ætt (slektshistorie, 1.Mos.5.1), men det står at en skal ta vare på de profetiske ord i denne boken, for han kommer snart. (Åp.22.7) Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, 17 så det mennesket som tilhører Gud, (Jesus) kan være fullt utrustet til all god gjerning (2.Tim.3.16)

Boken er til for inspirasjon for Gud selv i mennesket Jesus Kristus selv når han kommer igjen for å sette seg inn i tempelet for å lære på nytt. - Og ordet var Gud på nytt igjen. Oppfyllelsen av skriften.

Svar
Kommentar #633

Mons Henrik Slagsvold

153 innlegg  2340 kommentarer

Kasser og blomster.

Publisert nesten 5 år siden

I debattens løp har jeg lagt merke til at mange har et svært kategoriserende menneskesyn. I tråd med dette synes man å stable mennesker i ulike kasser slik man på fruktgrosisten Bamas kjølelager oppbevarer ulik frukt i kasser som stables oppetter veggene påstemplet en etikett som forteller hva som er inne i kassen. Enkelte virker fryktsomme og bekymrer seg over om noen besmittes af folk fra andre kasser eller kategorier eller i verste fall roter seg inn i feil kasse eller kategori. Lik menighetsforstandere som er redd for å miste kontrollen over menighetens tankegang og engster og bekymrer seg over om noen i menigheten skal falle fra. Forstanderens frykt for tap av makt. En ting som slår meg i denne sammenheng er hvor liten tillit man har til Den Allmektige Gud og hans evne til selv å ta vare på og lede alle som søker ham.

Personlig deler jeg ikke det kategoriserende menneskesyn. Jeg liker heller å ligne Guds folk med en stor, mangfoldig og blomstrende blomstereng i alle regnbuens farver og former. Tilsammen danner de engas skjønnhet.  Alle  har sine røtter og vokser på hvert sitt sted. Av og til berører en mild sommerbris enga slik at de enkelte blomster bøyer seg og berører hverandre uten at deres egenart forsvinner.

I ulikt tempo og når den enkelte blomsts «time er inne» åpner  den sine kronblad og får besøk av en humle som sveiper trofast og søkende over enga. Den går inn til hver enkelt blomst og befrukter hver især. Slik er humlen et bilde på Guds allestedsnærværende kjærlighet som går inn til hvert enkelt menneske og befrukter det med sin kjærlighet når timen er inne, når mennesket åpner seg og er beredt. Enhver til sin tid. Enhver med røtter og tilhørighet på sitt sted.

Stabler man blomster i tette kasser visner de og dør. Ha tillit til Gud. Vær ikke lik «vokterne på murene.» 

Svar
Kommentar #634

Rune Staven

401 innlegg  12005 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

ulikt tempo og når den enkelte blomsts «time er inne» åpner

Hei Mons

 

 

 

Når vår søken går utover det sannheten Gud vil vi skal leve i, så må man bruke sin røst til å advare andre mennesker, som er troende og kristne som er i den mystiske søken. For hvis man leser med et slør så finner man ikke det man søker, for den søken som går utenfor Guds visdom finner man ikke fred i . for deres søken vil alltid vere deres stier, for alt ligger åpent  slik vi kan skue inn i det. og vårt håp er allerede forstått i Kristus. hva mer skal man trenge å vite,hvis man går seg vill på veien uten man selv legger merke til det, gradevis beveger man seg bort fra Guds ord. og dens søken kan bli en besetelse . Lytt heller til den hellige ånd når det gjelder skatter man finner i Guds ord. For skattene Gud har for vårt hjerte er til oss personeligt for vi er unike i hans øyne derfor møter Han oss som den vi er. For Han skapte oss slik forstår HAN OSS OG SLIK VET HA HVA VI TRENGER AV MAT.

 

Guds fred Mons

mvh

Rune

 

 

 

Svar
Kommentar #635

Randi TunIi

10 innlegg  3681 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Personlig deler jeg ikke det kategoriserende menneskesyn. Jeg liker heller å ligne Guds folk med en stor, mangfoldig og blomstrende blomstereng i alle regnbuens farver og former. Tilsammen danner de engas skjønnhet.

Kjære Mons Henrik

Din måte til å tenke på andre mennesker på får meg til å tenke på ord i fra Johannes av korset i fra boken "natten er mitt lys" hvor det står:

Johannes av Korset tenker også på Adam i paradiset når han fremholder at mennesket som har nådd foreningens tilstand, ikke lenger har noen kunnskap om det onde. "Det er da så uskyldig at det ikke forstår det onde, og heller ikke dømmer noe som ondt. Det kan høre dårlige ting og se dem med egne øyne, og det kommer ikke til å forstå at de er onde. Det finnes jo ikke lenger noe mottagelighet for det onde i mennesket, og derfor ikke noe grunnlag for å kunne dømme noe som ondt. " "Døm ikke" Matt. 7:1 er nå ikke lenger noe etisk regel som en anstrenger seg for å holde. Å dømme har nå blitt en umulighet. Det finnes helt enkelt ikke mer å dømme.

(...) Å gjenfinne paradiset er å si ja til Guds skapervilje. Du har sluttet å konkurrere med Gud. Du lar deg skapes, og er til fulle det som Gud skaper deg til. Det finnes ikke noe å klandre, intet å jamre over. Du ber med Therese av Lisieux: "Herre, du fyller meg med Glede gjennom alt du gjør." Du lever midt i virkeligheten og sier fullstendig ja til den. Det finnes ikke noe å legge til eller trekke fra. Du har lært deg å lytte til livet uten kommentar. Den sanne virkelighet har forenet deg med Gud. Å lytte til livet er nå din eneste sysselsetting dag og natt, og livet er uendelig og kan aldri ta slutt. Livet er et ord som taler om Gud. Det taler uten opphold, og ditt vesen lytter. Alt sier at han er kjærligheten.

Å være er din tilbedelse, din lovsang og din bønn. Det er livet selv du frembærer som en hyllest til Gud.

Sitat slutt.

Det er godt når man føler seg så i ett med Gud, så man føler at man er den Gud har skapt en til. Så man kommer helt i harmoni med skaplesen og bare kan hvile i Guds skaperverk. For det er i Gud vi rører oss og er til, og han har lagt være gjerninger framfor oss slik at vi bare kan gå inn i dem. Bare i takknemlighet til Han som er Kjærlighet og vil vi skal vandre slik Han leder oss. For Hans får hører Hans røst og følger Han. Det gir en inderlig varm glede å vandre i Guds vilje, og følge Han. Hvile i Hans enorme Kjærlighet som er for høy til å forstå for bred til å famne. Når Hans Kjærlighet fører ved hver en celle i kroppen så kjenner vi at vi får være ett med Han. Han er visdommen vi bare forstår biter av, hvor mystikere forstår litt mere av, for nærmere vi er i Hans nærvær jo mer kan vi glimte til av alle Hans mysterier. 

Svar
Kommentar #636

Mons Henrik Slagsvold

153 innlegg  2340 kommentarer

Blåbær er mer enn bare blåbær.

Publisert nesten 5 år siden
per strømme johnsen. Gå til den siterte teksten.

men blåbærsaft, gjorde lykken til slutt.

Fint å se du har gode minner fra din barndom Per. De skal man stelle pent med. De er en vei til barnet i vårt indre. Barnet som eier Guds rike i dypet av vår sjel.

Svar
Kommentar #637

Mons Henrik Slagsvold

153 innlegg  2340 kommentarer

Guds ord.

Publisert nesten 5 år siden

Jeg har merket meg dine ord Rune og de legger seg til ro i mitt indre arkiv sammen med mange andre. Der ligger de til Gud henter dem opp i min bevissthet hvis han trenger dem i sin ledelse av meg. "Når timen er inne"

Jeg er ikke i tvil om at du vil meg godt.

Svar
Kommentar #638

Mons Henrik Slagsvold

153 innlegg  2340 kommentarer

Gud forby meg.

Publisert nesten 5 år siden

Kjære Randi

Det var en befrielse å se og bruke den gamle måten. Det stemmer sinnet annerledes enn "Hei!" Takk.

Om din kommentar har jeg bare en ting å si: Vakkert! På gresk har man visstnok samme ord for det vakre og det gode. Gud forby meg å mene noe utover det.

Svar
Kommentar #639

Toril Søland

109 innlegg  1428 kommentarer

Herlig.

Publisert nesten 5 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

. En ting som slår meg i denne sammenheng er hvor liten tillit man har til Den Allmektige Gud og hans evne til selv å ta vare på og lede alle som søker ham.

Jeg er helt med i den blomsterenga!

Svar
Kommentar #640

Mons Henrik Slagsvold

153 innlegg  2340 kommentarer

For ordens skyld.

Publisert nesten 5 år siden

Jeg har gjennom lengre tid arbeidet med et større manuskript, forsøkt organisert  slik at det  ev. kan publiseres som en blogg med mulighet for kommentarer. Det aktuelle innlegget «Kristen mystikk» er en bit av dette. Når jeg publiserte dette på Vd. var det først og fremst som en slags privat «markedsundersøkelse» for å få et inntrykk av om det var interesse for et tema som dette. Det har jeg fått svar på

En eldre herre understreket i et radiokåseri at utover i aldringsprosessen var det viktig å være nøye på prioriteringene. Dette bet jeg meg merke i og har hatt stor nytte av det. Tråden ebber etterhvert ut og jeg har funnet at tiden er inne til å logge av, rive meg løs eller avsondre meg fra mitt engasjement i debatten eller «samtalen» som Toril Søland mer fruktbart velger å definere det som. («Debatt» inviterer til å søke det man er uenig i og kan protestere på. Ellers blir det ingen «debatt»! «Samtale» inviterer til å snakke sammen, noe som gir større åpning for både enighet og uenighet og åpner for en mer vennligsinnet atmosfære.) 

Ellers har jeg personlig lært mye underveis, men vet at det ved en avslappet og tilbakelent gjennomgang av trådens mange fasetter fortsatt er mye å hente. Derfor en takk til hver især for kommentarer. Uansett innhold og form. Hver eneste en representerer en blomst i «Herrens blomstereng». 

Du og jeg er begge unike individer som vil bli sett, hørt og møtt som det. Slik Gud ser oss og møter oss - - - - Du og jeg er ikke abstrakte kategorier påklistret «identitesbrikker» eller andre merkelapper i pannen. Slik er de kristne mystikernes grunnleggende menneskesyn. Utgangspuntet for hans eller hennes metode og veivalg. Uavhengig av kirke og menighetstilknytning eller mangel på slik tilknytning.

Her har ikke vært noen «avsporinger». Bare assosiasjoner  i ulike retninger som har gjordt det hele til en fruktbar og farverik - - samtale og debatt. Med stort mangfold. Slik Guds skaperverk er i sin almindelighet. Så får det være opp til den Gud jeg søker  hvor langt han vil strekke tråden og hva han vil fylle den med. For: «Skje din vilje som i himmelen så og på jorden.»

Svar
Kommentar #641

Randi TunIi

10 innlegg  3681 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Mons Henrik Slagsvold. Gå til den siterte teksten.

Jeg har gjennom lengre tid arbeidet med et større manuskript, forsøkt organisert

Om du har startet en blogg vil jeg gjerne lese den. Selv har jeg en blogg her: http://rudie-rudie.blogspot.no/ Jeg har ikke vært så mye på den, men har i tankene at jeg skal ta den mere seriøst.

Har du en adresse til bloggen din hadde det vært fint å få lese den.

Svar
Kommentar #642

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

De "hull" jeg ser.

Publisert nesten 5 år siden

Å se et hull er jo umulig siden "hullet" består av det som mangler, og det er enda verrre å beskrive hullet enn omstendigheten, der er jo ingenting der, men jeg skal gjøre enda et forsøk.

Toraen forteller oss ikke historien til en gammel nasjon, men om strukturen av de åndelige grader som vi må oppnå. For å kunne kjenne egenskapene til disse grader (hvis oppnåelse er karakterisert ved overtagelse av deres egenskaper), forklarer Bibelen oss (ved det kabbalistiske språket -arameisk) hvordan de opprinnelig ble skapt av en gradvis nedstigning (åndelig forgroving av spiritualitet, ved å gjøre usynligheten mindre fin -råere) fra Skaperen selv. Og for å gi oss en mulighet til å korrigere vår egoisme (grovhet), Skaperen blandet egoismen med altruismen ved skapelsen av de åndelige grader. Denne typen blanding av motsatte egenskaper er kun mulig gjennom en "eksplosjon", siden motsatte egenskaper ikke kan kombineres på annen måte (slik som to jernstykker ikke kan sammen sveises uten nedbrytning av begges struktur).

Vi er et Ego, vår eksistens er et Ønske om å motta. Skaperen Er, vi ønsker å være Er og mottar egoistisk, Ønsket ønsker for egen del å motta det som Er, vi mottar nok til å eksistere i fravær av Er. Vi er motsatt, et speilbilde uten lys, vi er egoister i mørke, på feil side siden vi er mottakere og ikke givere, vi nyter det vi mottar og fornekter det som ikke medfølger nytelse.

Så langt, hverken i kristendommen generelt el. i mystiker-tekster har jeg funnet egoet beskrevet som en nødvendighet for vår eksistens, avdekket dets motsatte egenskaper av Giveren og hvordan korrigere denne egenskapen ved å la den vokse seg så stor at den evner å motta Skaperens struktur -altruisme.

Kristendom med sine høyst ulike tradisjoner bunner i avsondringsmetoder, altså redusere egoismen ("Jeg skal avta Han skal vokse") til å om mulig bli helt borte, tilsidesette og underkjenne egoismen for om mulig oppnå kristusbevissthet.

Dette er en umulighet siden vårt egositiske Ønske er den mottakeren som suger underhold ut av Skaperen, uten ego vil vi motta hverken oksygen, vann, mat el andre livsnødvendigheter den fysiske kroppen trenger. Ser at mystikere anbefaler måtehold i askesen, men ser ikke beskrevet viktigheten av et ego så stort at det ønsker seg korrigert til likhet i form med Giveren. Giveren er gigantisk, over oss, usynlig og skjult "langt borte", skal skapningen bli likedannet må vårt Ønske bli stort og sterkt slik at det har sugekraft til å nære seg av Lyset, og det er umulig uten et gigantisk ego der vi bevisstgjøres vår intensjon om å gi Giveren rom.

Om hele verdens vinnes og samles i hus, må tomheten være større enn fylden slik at vi ønsker spiritualitet -å motta Lys.

En slik korrigering av egoismen er umulig slik jeg leser ordet "avsondring", men det er mulig jeg har oversett poenget, flere av kommentarenes ord vitner om spirituell oppnåelse, og selvsagt et sterkt ønske om oppnåelse (på en el. annen måte :-)).

Samme det, bare vi utvikler oss til Ett legeme -et Nytt Menneske

Svar

Siste innlegg

Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 7 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 11 timer siden / 370 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 11 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 14 timer siden / 185 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 15 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 17 timer siden / 119 visninger
0 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 18 timer siden / 459 visninger
4 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 7 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 11 timer siden / 370 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 11 timer siden / 54 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 14 timer siden / 185 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 15 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 17 timer siden / 119 visninger
0 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 18 timer siden / 459 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 5 timer siden / 805 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 7 timer siden / 805 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 7 timer siden / 78 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 8 timer siden / 805 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 8 timer siden / 4222 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 8 timer siden / 459 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 8 timer siden / 459 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 9 timer siden / 4222 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 9 timer siden / 459 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 9 timer siden / 834 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vondt fordi det virker
rundt 10 timer siden / 370 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Vad är, "den andra döden"?
rundt 13 timer siden / 130 visninger
Les flere